Kan man snakke for mye om følelser hos psykiateren ?

[AnonymBruker]

Nå blir jeg litt forvirret . Jeg snakker ikke om mine psykiske plager med noen. Vil ikke syte og klage eller dra andre ned i min elendighet . Hos psykiateren derimot forteller jeg hva jeg føler og tenker. I dag da jeg var hos  psykiateren antydet hun at jeg kanskje snakker litt mye om hvordan jeg har det og fokuserer på det ? . Har jeg missforstått ?. Hun spør meg hvordan det går og jeg prøver litt motvillige beskrive mitt følelsesliv . Trodde var det hun ville vite ?. Ofte avbryter hun meg og prater om vær og vind i stedet. Jeg spør om vi skal ha en plan eller snakke om noe spesielt i timene. Det mener hun  er unødvendig. At det er greit å snakke litt løst og fast om ting... Jeg er bare forvirret nå.. Sist gang klarte jeg nesten ikke å si noe ... 

Anonymkode: 981cf...f4c

[XbellaX]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg litt forvirret . Jeg snakker ikke om mine psykiske plager med noen. Vil ikke syte og klage eller dra andre ned i min elendighet . Hos psykiateren derimot forteller jeg hva jeg føler og tenker. I dag da jeg var hos  psykiateren antydet hun at jeg kanskje snakker litt mye om hvordan jeg har det og fokuserer på det ? . Har jeg missforstått ?. Hun spør meg hvordan det går og jeg prøver litt motvillige beskrive mitt følelsesliv . Trodde var det hun ville vite ?. Ofte avbryter hun meg og prater om vær og vind i stedet. Jeg spør om vi skal ha en plan eller snakke om noe spesielt i timene. Det mener hun  er unødvendig. At det er greit å snakke litt løst og fast om ting... Jeg er bare forvirret nå.. Sist gang klarte jeg nesten ikke å si noe ... 

Anonymkode: 981cf...f4c

Da synes jeg du skal spørre hva hun mener og hva hun ønsker at dere skal fokusere på i timene. Be om hjelp, helt enkelt. Det kan være ganske forvirrende å være pasient og i blant trenger man litt veiledning i rollen. 

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg litt forvirret . Jeg snakker ikke om mine psykiske plager med noen. Vil ikke syte og klage eller dra andre ned i min elendighet . Hos psykiateren derimot forteller jeg hva jeg føler og tenker. I dag da jeg var hos  psykiateren antydet hun at jeg kanskje snakker litt mye om hvordan jeg har det og fokuserer på det ? . Har jeg missforstått ?. Hun spør meg hvordan det går og jeg prøver litt motvillige beskrive mitt følelsesliv . Trodde var det hun ville vite ?. Ofte avbryter hun meg og prater om vær og vind i stedet. Jeg spør om vi skal ha en plan eller snakke om noe spesielt i timene. Det mener hun  er unødvendig. At det er greit å snakke litt løst og fast om ting... Jeg er bare forvirret nå.. Sist gang klarte jeg nesten ikke å si noe ... 

Anonymkode: 981cf...f4c

Prøv å få til en samtale om hvordan dere kan samarbeide i terapien. Fortell om din undring i forhold til hva hun har sagt til deg.

Det går så avgjort an å snakke "for mye om følelser", særlig hvis man heller vil kverne på alt som er vanskelig, samtidig som man har motstand mot å forsøke endring. Det er jo ikke slik at livet blir bedre jo mer man kun snakker om vanskelige følelser.

[Andreaswell]

For å få noe utbytte må dere skape en åpen og god relasjon hvor du kan være ærlig. Forstår du ikke hvor hun vil, spør. Det er ofte så enkelt  

[AnonymBruker]

18 minutter siden, frosken skrev:

Prøv å få til en samtale om hvordan dere kan samarbeide i terapien. Fortell om din undring i forhold til hva hun har sagt til deg.

Det går så avgjort an å snakke "for mye om følelser", særlig hvis man heller vil kverne på alt som er vanskelig, samtidig som man har motstand mot å forsøke endring. Det er jo ikke slik at livet blir bedre jo mer man kun snakker om vanskelige følelser.

Hvorfor er du ofte så streng i dine uttaleser ?. Nå føler  meg bare enda dummere for å ha snakket om følelser med psykiateren . Men hva skal jeg da svare når hun spør hvordan det går?. Får finne på noe annet å snakke med psykiateren om  da. Hun prøver hvert fall ikke å hjelpe meg til forandring. Jeg har flere ganger prøvd å snakke om incest, om noen alvorlige traumer ol men hun sier alltid at det skal vi snakke om senere ?? . Tror egentlig at det aldri vil bli snakket om. Det er en ting jeg har lært i terapi . At løsningen  er aktiv fortrenging og å ta medisiner som gjør at man blir likegyldig. 

Jeg får vell bare svelge unna og late som alt er greit . Har god trening i det. 

Anonymkode: 981cf...f4c

[frosken]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du ofte så streng i dine uttaleser ?. Nå føler  meg bare enda dummere for å ha snakket om følelser med psykiateren . Men hva skal jeg da svare når hun spør hvordan det går?. Får finne på noe annet å snakke med psykiateren om  da. Hun prøver hvert fall ikke å hjelpe meg til forandring. Jeg har flere ganger prøvd å snakke om incest, om noen alvorlige traumer ol men hun sier alltid at det skal vi snakke om senere ?? . Tror egentlig at det aldri vil bli snakket om. Det er en ting jeg har lært i terapi . At løsningen  er aktiv fortrenging og å ta medisiner som gjør at man blir likegyldig. 

Jeg får vell bare svelge unna og late som alt er greit . Har god trening i det. 

Anonymkode: 981cf...f4c

Jeg har uthevet den siste setningen i svaret ditt til meg. Merker at jeg misliker ekstremt dårlig å bli utsatt for slike passiv-aggressive utsagn. Jeg vet ikke om dette er bevisst eller ubevisst kommunikasjonsstrategi fra din side, men lurer litt på om du virkelig mener at du har rett til å forsøke å påføre andre mennesker skyld på denne måten fordi du ikke liker svaret du fikk?

Jeg forsøkte å svare helt konkret på spørsmålet du stilte i din overskrift, samt å oppfordre deg til å drøfte med psykiateren måten du blir møtt på i terapitimene. Dersom du ikke ønsker andres ærlige oppfatninger på spørsmålene du stiller, så kan du kanskje skrive i innleggene dine at du primært ønsker støtte på dine egne opplevelser og ikke motforestillinger.  

Det er for øvrig mer og mer vanlig at behandlere mener at bearbeidelse av konkrete traumer forutsetter at pasienten er tilstrekkelig stabilisert til at behandlingen vil bidra til bedring og ikke forverring.

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg har uthevet den siste setningen i svaret ditt til meg. Merker at jeg misliker ekstremt dårlig å bli utsatt for slike passiv-aggressive utsagn. Jeg vet ikke om dette er bevisst eller ubevisst kommunikasjonsstrategi fra din side, men lurer litt på om du virkelig mener at du har rett til å forsøke å påføre andre mennesker skyld på denne måten fordi du ikke liker svaret du fikk?

Jeg forsøkte å svare helt konkret på spørsmålet du stilte i din overskrift, samt å oppfordre deg til å drøfte med psykiateren måten du blir møtt på i terapitimene. Dersom du ikke ønsker andres ærlige oppfatninger på spørsmålene du stiller, så kan du kanskje skrive i innleggene dine at du primært ønsker støtte på dine egne opplevelser og ikke motforestillinger.  

Det er for øvrig mer og mer vanlig at behandlere mener at bearbeidelse av konkrete traumer forutsetter at pasienten er tilstrekkelig stabilisert til at behandlingen vil bidra til bedring og ikke forverring.

Du tar bare veldig, veldig , veldig feil av meg , svaret mitt og situasjonen min... 

Anonymkode: 981cf...f4c

[frosken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du tar bare veldig, veldig , veldig feil av meg , svaret mitt og situasjonen min... 

Anonymkode: 981cf...f4c

Det kan godt hende det virker for deg som om jeg tar feil av deg, men tilbakemeldingen min denne gangen handlet delvis om hvordan ditt svar virket på meg.

[AnonymBruker]

Jeg reagerte på samme måte, du fikk et ærlig og godt svar, men reagerte med å gå rett i offerrollen. Skjønner ikke hvorfor du reagerte på den måten? Svaret du fikk var jo ikke frekt eller slemt på noen som helst måte.

Anonymkode: cd7ab...59e

[AnonymBruker]

" Det finnes en tråd over her hvor det beskrives hvordan en psykoterapi skal være. Det er vanskelig/umulig å si noe om du snakker for mye om følelser når dere ikke har gjort noen avtaler om hvordan dere skal jobbe. Du kan godt skrive ut innlegget "Å gå i psykoterapi", vise det til behandler og be om at dere avklarer rammene. Det vil uansett være nyttig.

Når hun spør hvordan det går, er det også andre ting du kan svare på enn hva du føler. Det kan gå på funksjon. Hvordan går det i parforholdet, på jobben/skolen, sosialt, hvordan sover du om natta, hvordan går det med treningen osv osv.

Anonymkode: a428f...834

[AnonymBruker]

51 minutter siden, frosken skrev:

Det kan godt hende det virker for deg som om jeg tar feil av deg, men tilbakemeldingen min denne gangen handlet delvis om hvordan ditt svar virket på meg.

Så mye jeg kunne ha sagt i denne saken. Kunne ha prøvd å forklare hvorfor jeg svarte som jeg gjorde. Jeg har ikke problemer med å innrømme feil og har faktisk veldig god selvinnsikt men jeg ser at det ikke nytter å diskutere dette videre. Beklager at jeg reagerte slik på noe som fra din side var ment som konstruktivt og informativt. Var på ingen måte meningen å gi deg skyld for noe... 

Anonymkode: 981cf...f4c

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tar bare veldig, veldig , veldig feil av meg , svaret mitt og situasjonen min... 

Anonymkode: 981cf...f4c

Kjenner meg igjen. Frosken svarte meg på samme måte, og jeg oppfattet hennes svar som at hun ikke forsto situasjonen min og at hun var ute etter å kritisere meg osv. Jeg var ofte sur og sint på henne. I ettertid så jeg hvor rett hun hadde hatt hele tiden.. Det er bare så vanskelig å se det når man er midt oppi det, når man er så ekstremt sårbar, da er kritikkbrillene på hele tiden.. 

Jeg vet det ikke er lett, men prøv å se svaret hennes fra en annen vinkel, og vit at hun vil deg vel og prøver å hjelpe deg..

 

Å gå i terapi innebærer ofte å ikke "få viljen sin" eller føle seg kkke forstått fordi terapeuten ikke sier det man ønsker å høre og sier ting som høres helt feil ut for en. 

Du kan jo spørre terapeuten om det er slik frosken skriver om traumer osv. Det er noe med det i terapi; alt til sin tid liksom.. Det beste er å spørre konstruktivt om hvorfor terapeuten skyver det unna. 

Anonymkode: 70bf1...7b7