Trine Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 Dette livet her er bare fullstendig tull og totalt bortkastet. Håper jeg slipper bli veldig gammel. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette engang, følte bare for å få det ut, men man kan jo ikke si til folk man kjenner at man ikke orker den belastningen det er å leve. Da blir de bare redde og fortvila og det orker jeg ikke. Så her gjelder det å bare late som. Presse seg igjennom livet og håpe at man dør tidlig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cilie Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 3 minutter siden, Trine skrev: Dette livet her er bare fullstendig tull og totalt bortkastet. Håper jeg slipper bli veldig gammel. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette engang, følte bare for å få det ut, men man kan jo ikke si til folk man kjenner at man ikke orker den belastningen det er å leve. Da blir de bare redde og fortvila og det orker jeg ikke. Så her gjelder det å bare late som. Presse seg igjennom livet og håpe at man dør tidlig. Uff da. Bra du skriver her. Har det skjedd noe spesielt nå? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nicklusheletida Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 23 minutter siden, Trine skrev: Dette livet her er bare fullstendig tull og totalt bortkastet. Håper jeg slipper bli veldig gammel. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette engang, følte bare for å få det ut, men man kan jo ikke si til folk man kjenner at man ikke orker den belastningen det er å leve. Da blir de bare redde og fortvila og det orker jeg ikke. Så her gjelder det å bare late som. Presse seg igjennom livet og håpe at man dør tidlig. Har det skjedd noe spesielt i dag som du ønsker å lufte ? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 22 minutter siden, Trine skrev: Dette livet her er bare fullstendig tull og totalt bortkastet. Håper jeg slipper bli veldig gammel. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette engang, følte bare for å få det ut, men man kan jo ikke si til folk man kjenner at man ikke orker den belastningen det er å leve. Da blir de bare redde og fortvila og det orker jeg ikke. Så her gjelder det å bare late som. Presse seg igjennom livet og håpe at man dør tidlig. Nei man kan ikke si sånt til folk man kjenner, godt du sier det her for det er en tung bør å bære. Håper du forteller det til din behandler også,men er enig med deg i at livet er tungt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 1 minutt siden, Nicklusheletida skrev: Har det skjedd noe spesielt i dag som du ønsker å lufte ? For noen er livet sånn hele tiden... 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 19 minutter siden, cilie skrev: Uff da. Bra du skriver her. Har det skjedd noe spesielt nå? Nei, egentlig ikke. Det er vel kanskje det som er problemet. Det er liksom ikke noe håp om bedring. Ikke noe av det jeg sliter med kan behandles. Så da tenker jeg at resten av livet skal jeg være utslått i flere dager etter å ha tilbrakt en dag med familien. Resten av livet skal jeg spille et skuespill fordi den jeg er ikke passer inn i samfunnet. Resten av livet skal jeg sette meg selv nederst, kjenne at jeg gradvis blir mer og mer sliten, for å ikke skuffe familien. Hver dag, resten av livet, vil fortsette å være en kamp. Og nå føler jeg at jeg er helt tom for energi. Før kunne jeg i det minste gå langt langt inn på fjellet, bort fra alle, men nå kan jeg ikke gå langt nok fordi jeg her vræka beina mine. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 3 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Har det skjedd noe spesielt i dag som du ønsker å lufte ? Nei, ikke kjedd noe spesielt i dag. Jeg er bare helt utslitt! Og aldri får jeg fred, ikke engang fra mitt eget hode. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 3 minutter siden, stjernestøv skrev: Nei man kan ikke si sånt til folk man kjenner, godt du sier det her for det er en tung bør å bære. Håper du forteller det til din behandler også,men er enig med deg i at livet er tungt. Har fortalt det til behandleren min. Men har ikke gått til henne så lenge og jeg er nok uansett et sånt tilfelle som ikke kan reddes. Litt sånn som deg. Vi må bare leve med dritten. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 Man må bare lære seg å leve med slitenheten.. Lære seg å posjonere ut energien. Anonymkode: d3cf5...733 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 1 minutt siden, Trine skrev: Har fortalt det til behandleren min. Men har ikke gått til henne så lenge og jeg er nok uansett et sånt tilfelle som ikke kan reddes. Litt sånn som deg. Vi må bare leve med dritten. Ja enig, vi må nok leve med dritten. Jeg blir ikke bedre heller,og tenker på den sangen "The show must go on". Det er et spill for galleriet, etterpå lider jeg. Så ja...jeg føler med deg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cilie Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 1 minutt siden, Trine skrev: Nei, egentlig ikke. Det er vel kanskje det som er problemet. Det er liksom ikke noe håp om bedring. Ikke noe av det jeg sliter med kan behandles. Så da tenker jeg at resten av livet skal jeg være utslått i flere dager etter å ha tilbrakt en dag med familien. Resten av livet skal jeg spille et skuespill fordi den jeg er ikke passer inn i samfunnet. Resten av livet skal jeg sette meg selv nederst, kjenne at jeg gradvis blir mer og mer sliten, for å ikke skuffe familien. Hver dag, resten av livet, vil fortsette å være en kamp. Og nå føler jeg at jeg er helt tom for energi. Før kunne jeg i det minste gå langt langt inn på fjellet, bort fra alle, men nå kan jeg ikke gå langt nok fordi jeg her vræka beina mine. Å, det høres vondt ut. Jeg kan få litt sånne tanker selv tidvis når vekta øker, jobben er stess, og alle framtidsplaner er uklare. Da gjelder det å ha positive gjøremål som avveksling. Som deg, liker jeg natur og gå turer. Har du skadet beina dine? Skjønner ikke helt hva du mener avslutningsvis. Jeg merker jeg blir mye mer negativ når jeg ikke beveger meg. I tillegg kan ferietid og "happy familitid" være skikkelig slitsomt. Særlig om man er sliten fra før og kanskje må spille skuespill for å holde en fasade. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nicklusheletida Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 4 minutter siden, Trine skrev: Nei, ikke kjedd noe spesielt i dag. Jeg er bare helt utslitt! Og aldri får jeg fred, ikke engang fra mitt eget hode. Men har ikke familien som kjenner deg forståelse for at du trekker deg tilbake en stund mens du er på besøk ? Jeg har 3 barn og den ene er blir sliten av for mye folk rundt seg. Jeg hadde med alle på høyfjellshotell nå i ferien. Han minner meg om deg. Han vil gå på ski. Han er sporty, men trekker seg tilbake og vil være for seg selv ofte når vi skal være sosiale og når noe trivelig foregår. Jeg tenker at det er trist at han går glipp av så mye som jeg synes er trivelig, men jeg klarer å akseptere at han ikke synes det er like trivelig som jeg synes med alt det sosiale og at det beste for han er å få ro når han ønsker det. Det må jeg respektere. Er det det du føler at din familie ikke gjør ? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emilie321 Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 18 timer siden, Trine skrev: Nei, ikke kjedd noe spesielt i dag. Jeg er bare helt utslitt! Og aldri får jeg fred, ikke engang fra mitt eget hode. Det er slitsomt å kjempe hele tiden. Måtte tenke på hvordan en skal få dagen til å bli best mulig/bli minst mulig dårlig. Samtidig så føler en at en bør holde maska ovenfor familie/venner. Vet ikke helt hva jeg kan si, men håper du snart kan få det bedre. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nicklusheletida Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 23 minutter siden, stjernestøv skrev: For noen er livet sånn hele tiden... Jeg har fått inntrykk av at livet ikke er håpløst for Trine hele tiden, så lenge hun får leve slik hun ønsker. Tror nok det blir bedre igjen etter litt hvile. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man må bare lære seg å leve med slitenheten.. Lære seg å posjonere ut energien. Anonymkode: d3cf5...733 Ja, lettere sagt enn gjort det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 29 minutter siden, stjernestøv skrev: Ja enig, vi må nok leve med dritten. Jeg blir ikke bedre heller,og tenker på den sangen "The show must go on". Det er et spill for galleriet, etterpå lider jeg. Så ja...jeg føler med deg. Ja, sånn er det. Skulle ønske du slapp å føle med meg. Jeg unner ingen å ha det sånn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 Akkurat nå, Trine skrev: Ja, sånn er det. Skulle ønske du slapp å føle med meg. Jeg unner ingen å ha det sånn. Nei, ikke jeg heller, men det er få som forstår... 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 29 minutter siden, cilie skrev: Å, det høres vondt ut. Jeg kan få litt sånne tanker selv tidvis når vekta øker, jobben er stess, og alle framtidsplaner er uklare. Da gjelder det å ha positive gjøremål som avveksling. Som deg, liker jeg natur og gå turer. Har du skadet beina dine? Skjønner ikke helt hva du mener avslutningsvis. Jeg merker jeg blir mye mer negativ når jeg ikke beveger meg. I tillegg kan ferietid og "happy familitid" være skikkelig slitsomt. Særlig om man er sliten fra før og kanskje må spille skuespill for å holde en fasade. Men de positive gjøremålene er ikke positive når de medfører smerte og i tillegg så er hodet et jævla kaos som jeg aldri får fri fra. Så jeg føler meg bare enda mer ubrukelig. Og jeg blir forbanna over at jeg ikke engang kan få ha de tingene jeg liker å gjøre uten at det skal medføre en masse smerte. Jeg begynner å bli ganske dritt lei av å ha vondt. Også klarer jeg aldri slappe av, jeg mener aldri! Jeg kan sitte i sofaen og plutselig oppdage at jeg spenner alle musklene i hele kroppen, i hjernen surrer det konstant, jeg klarer ikke fokusere. Ja, jeg skadet bena for mange år siden. Har ikke demping i hælene så jeg må tape og bruke spesialsåler og det hjelper bare litt. Ingenting å gjøre med, må bare være sånn resten av livet. Gudene syns vel det var på sin plass å slenge det oppå adhd og asperger. Føler at jo eldre man blir jo mer er det man skal holde styr på også. Jeg klarer ikke holde styr på ting og føler at jeg ikke gar kontroll. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trine Skrevet 17. april 2017 Forfatter Del Skrevet 17. april 2017 36 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Men har ikke familien som kjenner deg forståelse for at du trekker deg tilbake en stund mens du er på besøk ? Jeg har 3 barn og den ene er blir sliten av for mye folk rundt seg. Jeg hadde med alle på høyfjellshotell nå i ferien. Han minner meg om deg. Han vil gå på ski. Han er sporty, men trekker seg tilbake og vil være for seg selv ofte når vi skal være sosiale og når noe trivelig foregår. Jeg tenker at det er trist at han går glipp av så mye som jeg synes er trivelig, men jeg klarer å akseptere at han ikke synes det er like trivelig som jeg synes med alt det sosiale og at det beste for han er å få ro når han ønsker det. Det må jeg respektere. Er det det du føler at din familie ikke gjør ? Jo, de har sikkert forståelse for det eller de respekterer det ihvertfall, men så er de jo som deg som syns det er trist og da får jeg dårlig samvittighet og da er det bedre å bare holde ut og ta smellen når man er alene og ingen ser. Hjelper ikke så mye å trekke seg litt tilbake uansett, for den tålegrensen min er altfor lav. Og jeg får ikke til å slappe av fordi hodet spinner som en tulling og og kroppen er i konstant bevegelse ellerså spenner jeg muskler uten å tenke over det. Så jeg får aldri hentet meg inn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cilie Skrevet 17. april 2017 Del Skrevet 17. april 2017 2 minutter siden, Trine skrev: Men de positive gjøremålene er ikke positive når de medfører smerte og i tillegg så er hodet et jævla kaos som jeg aldri får fri fra. Så jeg føler meg bare enda mer ubrukelig. Og jeg blir forbanna over at jeg ikke engang kan få ha de tingene jeg liker å gjøre uten at det skal medføre en masse smerte. Jeg begynner å bli ganske dritt lei av å ha vondt. Også klarer jeg aldri slappe av, jeg mener aldri! Jeg kan sitte i sofaen og plutselig oppdage at jeg spenner alle musklene i hele kroppen, i hjernen surrer det konstant, jeg klarer ikke fokusere. Ja, jeg skadet bena for mange år siden. Har ikke demping i hælene så jeg må tape og bruke spesialsåler og det hjelper bare litt. Ingenting å gjøre med, må bare være sånn resten av livet. Gudene syns vel det var på sin plass å slenge det oppå adhd og asperger. Føler at jo eldre man blir jo mer er det man skal holde styr på også. Jeg klarer ikke holde styr på ting og føler at jeg ikke gar kontroll. Det høres veldig plagsomt ut m de hælene. Liker du å lese? Hvis det er noe som virkelig fenger, så kan det kanskje gi litt fri fra tanker og roe kroppen? Svømme? Hvis du bor i nærheten av stort basseng? Det skal jeg gjøre med en gang utebadet åpner. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.