Gå til innhold

Du som er mor


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hadde du klart å flytte 40-50 mil unna barna dine, selv om de ikke bor hjemme lenger og sier at jeg ikke må tenke på dem men på meg selv. En viktig årsak til flytting er jobb og forbedret økonomi. De er 18 og 20 år. 

Anonymkode: 19009...0cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du klart å flytte 40-50 mil unna barna dine, selv om de ikke bor hjemme lenger og sier at jeg ikke må tenke på dem men på meg selv. En viktig årsak til flytting er jobb og forbedret økonomi. De er 18 og 20 år. 

Anonymkode: 19009...0cd

Kommer vel an på hvor knyttet en er, og hvor selvstendige barna er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du klart å flytte 40-50 mil unna barna dine, selv om de ikke bor hjemme lenger og sier at jeg ikke må tenke på dem men på meg selv. En viktig årsak til flytting er jobb og forbedret økonomi. De er 18 og 20 år. 

Anonymkode: 19009...0cd

Hadde ikke flyttet før begge var ferdig med vgs.

Anonymkode: 279c4...8a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Akkurat nå, Villanda skrev:

Kommer vel an på hvor knyttet en er, og hvor selvstendige barna er..

De klarer seg fint økonomisk, begge har jobb og går skole. Det er "bare" sårt for dem på samme måte som det er sårt for meg. Men jeg vet jo ikke hvordan det vil gå. 

Anonymkode: 19009...0cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du klart å flytte 40-50 mil unna barna dine, selv om de ikke bor hjemme lenger og sier at jeg ikke må tenke på dem men på meg selv. En viktig årsak til flytting er jobb og forbedret økonomi. De er 18 og 20 år. 

Anonymkode: 19009...0cd

Jeg hadde ikke gjort det. Når de velger å flytte selv er det helt greit for meg. Det har jeg null problemer med, men jeg tenker at det ikke er jeg som skal flytte fra dem. 

Men nå vet ikke jeg hvordan din økonomi er og hvordan jobbmulighetene er der du bor og da blir det kanskje litt for enkelt å uttale seg. Penger må man ha for å leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg hadde ikke gjort det. Når de velger å flytte selv er det helt greit for meg. Det har jeg null problemer med, men jeg tenker at det ikke er jeg som skal flytte fra dem. 

Men nå vet ikke jeg hvordan din økonomi er og hvordan jobbmulighetene er der du bor og da blir det kanskje litt for enkelt å uttale seg. Penger må man ha for å leve.

Jeg søkte på jobber både her og der. Etter råd fra både NAV og fastlege. I nåværende jobb ville jeg møtt veggen pga bl.a betydelig stress og gått over på 100 % aap innen kort tid. Det er bare så vidt jeg holder ut oppsigelsestiden pga arbeidsforholdene. Jeg har fått en 100 % stilling i en langt lettere og sikker jobb. Jobben har over flere år gjort meg syk. 

Jeg har tenkt som deg: at de flytter fra meg er helt ok, men jeg takler dårlig at det er jeg som flytter fra dem. Jeg føler jeg svikter dem, og vi er jo også godt knyttet til hverandre. Ikke minst: når evt barnebarn kommer vil jeg ikke få ta del i dem på samme måte, noe som også gjør meg vondt. Men det er jobb, økonomi og egen for trivsel for samboer og meg som avgjorde. 

Anonymkode: 19009...0cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De klarer seg fint økonomisk, begge har jobb og går skole. Det er "bare" sårt for dem på samme måte som det er sårt for meg. Men jeg vet jo ikke hvordan det vil gå. 

Anonymkode: 19009...0cd

Ok. med selvstendig tenkte jeg mer mentalt.. eller..hvor mye de trenger støtte/samvær. 

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Vanskelig å sette seg inn i. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
5 timer siden, Villanda skrev:

Ok. med selvstendig tenkte jeg mer mentalt.. eller..hvor mye de trenger støtte/samvær. 

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Vanskelig å sette seg inn i. 

 

 

De klarer seg fint, uten meg. 

Takk for svarene 

Anonymkode: 19009...0cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du klart å flytte 40-50 mil unna barna dine, selv om de ikke bor hjemme lenger og sier at jeg ikke må tenke på dem men på meg selv. En viktig årsak til flytting er jobb og forbedret økonomi. De er 18 og 20 år. 

Anonymkode: 19009...0cd

Hei!

Nei det hadde jeg ikke greid og ikke kunnet gjøre.

Jeg må nok vente på at barna flytter:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det hadde vært mulig, hadde jeg ventet til den yngste var rundt 20. Føler at ungdommene mine trenger meg selv om de nå begynner å bli myndige, men nå går de fortsatt på skole da.

Men - dersom du ikke får jobb der du bor, så er de jo strengt tatt myndige nå og står på egne bein, og du må jo slev ta ansvar for inntekt og trivsel for deg og samboer. Du kan jo følge dem opp via telefon og sosiale medier, selv om dere ikke bor nærme hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Min sønn flyttet for seg selv når han var atten år, og han har jo asperger. Klarte seg veldig bra, vi bodde fire timer unna. Men han snakket mye med meg på telefonen i begynnelsen, opp til flere ganger daglig. Det gikk fint og vi holdt kontakten,han har også bodd seks timer unna med en kjæreste. Det gikk ikke bra, men det var jo et dårlig forhold. Han var ikke selvstendig i det hele tatt men det gikk bra, nå etter noen kjærester har han lært mye om sosiale ting. Hvordan ting fungerer, nå bor han på hjemplassen igjen og har både kjæreste og barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke likt det om det hadde skjedd meg i så ung alder... Hadde ikke likt det nå heller jeg🤔

Har barna dine øvrig familie de er knyttet til rundt seg da? 

Jeg skjønner problemstillingen med jobb... men det må jo være veldig tøft for deg som mor å være så langt unna permanent? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Jeg skjønner at det er litt tungt, men det må være lov. Jeg flyttet 50 mil fra mine foreldre da jeg var 20, og det samme gjorde begge mine søsken. Man trenger ikke å møte foreldrene hver uke. Det holder med ferier og en helg i ny og ne. Vi har et godt forhold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

49 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg skjønner at det er litt tungt, men det må være lov. Jeg flyttet 50 mil fra mine foreldre da jeg var 20, og det samme gjorde begge mine søsken. Man trenger ikke å møte foreldrene hver uke. Det holder med ferier og en helg i ny og ne. Vi har et godt forhold. 

Jeg synes det er annerledes når det er  barna som flytter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du klart å flytte 40-50 mil unna barna dine, selv om de ikke bor hjemme lenger og sier at jeg ikke må tenke på dem men på meg selv. En viktig årsak til flytting er jobb og forbedret økonomi. De er 18 og 20 år. 

 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

De klarer seg fint økonomisk, begge har jobb og går skole. Det er "bare" sårt for dem på samme måte som det er sårt for meg. Men jeg vet jo ikke hvordan det vil gå. 

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg søkte på jobber både her og der. Etter råd fra både NAV og fastlege. I nåværende jobb ville jeg møtt veggen pga bl.a betydelig stress og gått over på 100 % aap innen kort tid. Det er bare så vidt jeg holder ut oppsigelsestiden pga arbeidsforholdene. Jeg har fått en 100 % stilling i en langt lettere og sikker jobb. Jobben har over flere år gjort meg syk. 

Som flere av de andre som har svart deg hadde jeg forsøkt alt jeg kunne på å unngå å flytte, men av og til krever livet at man gjør noe man ikke hadde trodd man i utgangspunktet kunne gjennomføre. Det ser ut som du står midt i en slik situasjon, og dersom det er tilfelle kan det kanskje hjelpe deg å sette det negative opp mot det positive? 

Og hva er positivt? Jo, det vil være et gode for både deg, samboeren din og ungene at du er i jobb, tjener egne penger, og ikke blir utslitt/psyk av jobben, ikke sant. Det å være selvstendig og uavhengig av hjelpeapparatet vil kanskje også kunne gjøre deg bedre rustet til å være en psykisk tilstedeværende og støttende mor, selv om du geografisk bor lenger unna? Dere kan jo ha masse kontakt via SoMe, telefon eller Skype, og det å tjene penger gir deg også mulighet til å besøke dem ofte i helgene.

Dersom du beholder en bopel der du bor i dag (har ikke skjønt om kun du flytter, eller om samboer også flytter?) vil du kunne ha pendlerstatus, og dette gir deg noe rettigheter mht fradrag for hjemmebesøk etc, undersøk dette med NAV/Skattekontoret. 

Sist men ikke minst, jeg er sikker på at ungene dine vil nyte godt av å ha en sterk, selvstendig mamma, og at ditt tøffe, modne valg gir dem noe å være stolt av. Det står respekt av å tørre å ta valg som er gode på sikt, selv om de krever mye her og nå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg skjønner at det er litt tungt, men det må være lov. Jeg flyttet 50 mil fra mine foreldre da jeg var 20, og det samme gjorde begge mine søsken. Man trenger ikke å møte foreldrene hver uke. Det holder med ferier og en helg i ny og ne. Vi har et godt forhold. 

For min del holder det med 2-3 bursdager i året + et besøk før jul og et før sommerferien. :P Og min far bor nærmere deg enn det jeg gjør og du vet jo hvor jeg bor... :D Skulle jeg brukt deler av ferien min sammen med ham hadde jeg blitt gal... Hadde overhodet ikke vært aktuelt,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel
3 timer siden, cilie skrev:

Jeg synes det er annerledes når det er  barna som flytter. 

Ja, det stikker nok litt i morsinstinktet å flytte fra barna,  men rent praktisk er det ingen forskjell.

Voksne barn er som regel ikke avhengige av å ha foreldrene rett i nærheten. Det er nok mest mor og far selv som føler at det er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
AnonymBruker

Nå er det like før, og jeg kjenner mye på hvor tøft dette blir.. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det. Jeg trenger mye støtte nå, men jeg har ingen. 

Anonymkode: 19009...0cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det like før, og jeg kjenner mye på hvor tøft dette blir.. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det. Jeg trenger mye støtte nå, men jeg har ingen. 

Anonymkode: 19009...0cd

Synes du er tøff som prøver. Har du noen kjente/familie dit du skal flytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...