Jævlig irritert... hypomani og sobril

[Gjest franklyscarlet]

Ahh.. har "alltid" brukt 25 mg Sobril for å få litt ro/sove når jeg er hypoman. Den nye legekjærringa nektet å gi meg 25 mg fordi "25 mg er en veldig høy dose", sa hun. Det er vel ikke det? Jeg har prøvd lavere doser uten effekt. 25 mg er første dose som har effekt. Jeg kan ta 75 mg uten at noen merker noe på meg (ja, har spurt). Fikk 10 mg tabletter da. Legen mente at det selvfølgelig ville ha effekt, og at jeg måtte passes på så jeg ikke blir avhengig. WTF. Bruker Sobril nå og da. Ikke daglig, ukentlig eller månedlig. Bare noen perioder pr. år på 3-14 dager. Aldri vært avhengig hverken psykisk eller fysisk. Men tenkte jeg skulle gi kjærringa the benefit of the doubt, så tok 10 mg på tom mage for en time siden. NULL effekt. Ble så jævlig forbanna at jeg kasta resten av pillene i søppelkonteineren ute. Faen heller. Hvis det er sånn det skal være så driter jeg i de pillene. Irriterende når legen ikke stoler på meg! Psykologen og psykiateren har sagt til meg at jeg har brukt Sobril riktig, og at det er for sånt bruk de er perfekte for. Jævla helsevesen. Ingen er enige, og alle er faen meg ute etter å ta meg :s 

[Gondor]

Jeg vet ikke om 25 mg er en høy dose. Får alltid 10 mg av psykiateren min når jeg ber om det. Fastlegen min er livredd for å skrive ut sobril til meg. Jeg vet ikke hvordan leger tenker.  Når man bare bruker det periodevis skjønner jeg ikke problemet. Men det er vel  det de ikke stoler på.

 

[ISW]

Du kunne ikke tatt 2,5 tablett a 10 mg fremfor å kaste dem?

Prøv å være litt rasjonell da..

[cilie]

Jeg synes også unge, kvinnelige leger virker overdrevent redde for b-preparater. 

[Gjest franklyscarlet]

issomethingwrong: Jo, seff kunne jeg det. -Men jeg orker ikke gå rund å tenke på at legen ikke stoler på meg, så da dreit jeg bare i hele greia. 

Endret 28. april 2017 av franklyscarlet

[ISW]

1 minutt siden, franklyscarlet skrev:

issomethingwrong: Jo, seff kunne jeg det. -Men jeg orker ikke gå rund å tenke på at legen ikke stoler på meg, så da dreit jeg bare i hele greia. 

Var jeg deg ville jeg hentet opp medisinene. Det kan redde deg fra at dette utvikler seg videre.

Er noe bekymret for deg..

[Gjest franklyscarlet]

1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

Var jeg deg ville jeg hentet opp medisinene. Det kan redde deg fra at dette utvikler seg videre.

Er noe bekymret for deg..

Takk...
Jeg tenkte på at jeg kunne da 2,5 pille, men det dumme er at da går jeg tom ila. 12 dager, i steder for 24. Det er ikke mulig å hente de ut ... låst konteiner. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, franklyscarlet skrev:

issomethingwrong: Jo, seff kunne jeg det. -Men jeg orker ikke gå rund å tenke på at legen ikke stoler på meg, så da dreit jeg bare i hele greia. 

Det var voksent gjort.

Anonymkode: 42fa5...7c4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, cilie skrev:

Jeg synes også unge, kvinnelige leger virker overdrevent redde for b-preparater. 

Jeg har aldri hatt problemer med å få det jeg ber om.

Anonymkode: 42fa5...7c4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var voksent gjort.

Anonymkode: 42fa5...7c4

Husk på at du viser lite forståelse for en person i en hypomani. Mange av valgene og mye av oppførselen kan kanskje virke barnslig, men husk på at det er en person i en sykdomsfase du skriver til. Hvis du leser mellom linjene her, så kanskje du ser tegn på desperasjon, smerte, irritabilitet, raseri og paranoia. No offence, men ikke døm. 

Anonymkode: da41c...443

[Villanda]

7 timer siden, franklyscarlet skrev:

Ahh.. har "alltid" brukt 25 mg Sobril for å få litt ro/sove når jeg er hypoman. Den nye legekjærringa nektet å gi meg 25 mg fordi "25 mg er en veldig høy dose", sa hun. Det er vel ikke det? Jeg har prøvd lavere doser uten effekt. 25 mg er første dose som har effekt. Jeg kan ta 75 mg uten at noen merker noe på meg (ja, har spurt). Fikk 10 mg tabletter da. Legen mente at det selvfølgelig ville ha effekt, og at jeg måtte passes på så jeg ikke blir avhengig. WTF. Bruker Sobril nå og da. Ikke daglig, ukentlig eller månedlig. Bare noen perioder pr. år på 3-14 dager. Aldri vært avhengig hverken psykisk eller fysisk. Men tenkte jeg skulle gi kjærringa the benefit of the doubt, så tok 10 mg på tom mage for en time siden. NULL effekt. Ble så jævlig forbanna at jeg kasta resten av pillene i søppelkonteineren ute. Faen heller. Hvis det er sånn det skal være så driter jeg i de pillene. Irriterende når legen ikke stoler på meg! Psykologen og psykiateren har sagt til meg at jeg har brukt Sobril riktig, og at det er for sånt bruk de er perfekte for. Jævla helsevesen. Ingen er enige, og alle er faen meg ute etter å ta meg :s 

Har du oppfølging av psykiater som du kan kontakte?

Kunne denne skrive resept og informere fastlege om medisinanbefaling?

[cilie]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hatt problemer med å få det jeg ber om.

Anonymkode: 42fa5...7c4

Det er bra! Og jeg mener ikke at man nødvendigvis skal bruke b-prep, men i noen settinger gjør de jo sitt. Legen min sa selv at gjerne yngre leger var skeptiske til b-prep. 

[frosken]

12 timer siden, franklyscarlet skrev:

Ahh.. har "alltid" brukt 25 mg Sobril for å få litt ro/sove når jeg er hypoman. Den nye legekjærringa nektet å gi meg 25 mg fordi "25 mg er en veldig høy dose", sa hun. Det er vel ikke det? Jeg har prøvd lavere doser uten effekt. 25 mg er første dose som har effekt. Jeg kan ta 75 mg uten at noen merker noe på meg (ja, har spurt). Fikk 10 mg tabletter da. Legen mente at det selvfølgelig ville ha effekt, og at jeg måtte passes på så jeg ikke blir avhengig. WTF. Bruker Sobril nå og da. Ikke daglig, ukentlig eller månedlig. Bare noen perioder pr. år på 3-14 dager. Aldri vært avhengig hverken psykisk eller fysisk. Men tenkte jeg skulle gi kjærringa the benefit of the doubt, så tok 10 mg på tom mage for en time siden. NULL effekt. Ble så jævlig forbanna at jeg kasta resten av pillene i søppelkonteineren ute. Faen heller. Hvis det er sånn det skal være så driter jeg i de pillene. Irriterende når legen ikke stoler på meg! Psykologen og psykiateren har sagt til meg at jeg har brukt Sobril riktig, og at det er for sånt bruk de er perfekte for. Jævla helsevesen. Ingen er enige, og alle er faen meg ute etter å ta meg :s 

Hvis du nå har kastet dem, så må du vel bare vente til det blir hverdag igjen og så ta kontakt med legen på nytt. Hvis du fortsatt har medisinene, så kan du vel prøve å ta 20 mg de neste dagene, og så be om en samtale med legen snarest hvor du forklarer at du prøvde med 10 mg uten å få noen effekt.

[ISW]

5 timer siden, cilie skrev:

Det er bra! Og jeg mener ikke at man nødvendigvis skal bruke b-prep, men i noen settinger gjør de jo sitt. Legen min sa selv at gjerne yngre leger var skeptiske til b-prep. 

Problemet er at yngre leger er langt mer forskningsorienterte. Forskning ser verden på gruppenivå, og svært lite på individnivå. 

På gruppenivå er konklusjonen ganske klar. Ved kroniske tilstander (angst, søvnvansker, etc) 1) så hjelper B-preparater nøyaktig så lenge som serumkonsentrasjonen er over et gitt nivå, og 2) denne grensen stiger kontinuerlig ved fast eller hyppig bruk av medisinen (tilvenning). Derfor er konklusjonen at slike medisiner er en dårlig løsning ved kroniske tilstander, fordi man gjerne vil søke å redusere angsten en periode ved å ta medisin. 

At en medisin ikke er vanedannende kjennetegnes ved at du ikke stadig trenger å øke dosen for å få effekt, selv ved daglig bruk. C-preparater er gjerne slik. Selv om også disse (f.eks lav dose AP) kan føre til sterkt ubehag ved seponering, eller ha mye bivirkninger. 

Du, slik jeg kjenner deg, er veldig bevisst at du ikke skal øke dosene, og kun bruke medisin når det er ekstra ille. Så flinke er det fåtallet som er. Du er flink på individnivå, og en erfaren lege som kjenner deg godt og kan ta individuelle hensyn, kan se dette og skrive ut innen visse rammer. En ung lege som er flink teoretisk, vil ikke greie å ta individuelle hensyn, men forholder seg til forskning på gruppenivå. 

[Gjest franklyscarlet]

ISW: Takk for at du gidder å skrive gode og utfyllende svar/kommentarer. Setter pris på det. 

Skulle gjerne snakket med en psykiater fremfor fastlegens vikar, men ****kommune har av en eller annen grunn ikke råd til nok psykiatere. Synes det er litt på trynet at psykologen mener jeg har en alvorlig psykisk sykdom, men også at psykiateren på DPS dessverre ikke har tid til en time med meg. Jeg mener... er det veldig mange som er mer alvorlig syke? Hvis ikke en pasient med bipolar 1 får muligheten til en time med psykiater - EN time - hvem er det som får det, da? Hvem blir prioritert før meg? Mener ikke å si "stakkars meg, jeg er så alvorlig syk, buhu", bare lurer på hvorfor det er slik.

[FjellOgDalar]

Sånne medisiner lar jeg psykiateren mn skrive ut. Xanor funker på meg, og jeg har ikke bevov for så mye at det skaper noe problem. Jeg tar nok i høyden 10-15 1mg tab i løpet av et år. Dps oppbevarer for meg siden det kommer i store pakker og de vil være safe, mens jeg synes det er en ryddig måte å ha det på. Da har jeg også selv langt bedre oversikt over faktisk forbruk, samt ikke så mye angst for avhengighet.

Noen leger er rett og slett litt vel benzofobe... Jeg kan skjønne at man kan være skeptisk til hvilke valg en hypoman person kan ta, men en person med god sykdomsinnsikt vil ofte se at nå brygger det opp til storm - jeg må handle før det skjer. Man tåler mer av det meste når man er eller er på god vei til å bli hypoman. Noen tåler generelt mer enn andre fordi man "bare er slik fra naturens side." Jeg vil ikke si at 25mg sobril er en så veldig høy dose (med et slikt forbruk ts nevner), men det tilsvarer nok mer enn 5mg Vival/Valium. Det finnes tabeller  (google) over hvor mye tilsvarer av hvor mye av de ulike benzoene rundt på nettet. Sobril er det minst potente benzo vi har i Norge. Derfor er det gjerne det legene foretrekker å skrive ut. I alle fall om de ikke kjenner pasienten så godt. Som noen nevner over: Jeg vil si at de beste legene er de som klarer å se pasienter på et individnivå og bruke skjønn deretter.

[Gjest franklyscarlet]

5 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Sånne medisiner lar jeg psykiateren mn skrive ut. Xanor funker på meg, og jeg har ikke bevov for så mye at det skaper noe problem. Jeg tar nok i høyden 10-15 1mg tab i løpet av et år. Dps oppbevarer for meg siden det kommer i store pakker og de vil være safe, mens jeg synes det er en ryddig måte å ha det på. Da har jeg også selv langt bedre oversikt over faktisk forbruk, samt ikke så mye angst for avhengighet.

Noen leger er rett og slett litt vel benzofobe... Jeg kan skjønne at man kan være skeptisk til hvilke valg en hypoman person kan ta, men en person med god sykdomsinnsikt vil ofte se at nå brygger det opp til storm - jeg må handle før det skjer. Man tåler mer av det meste når man er eller er på god vei til å bli hypoman. Noen tåler generelt mer enn andre fordi man "bare er slik fra naturens side." Jeg vil ikke si at 25mg sobril er en så veldig høy dose (med et slikt forbruk ts nevner), men det tilsvarer nok mer enn 5mg Vival/Valium. Det finnes tabeller  (google) over hvor mye tilsvarer av hvor mye av de ulike benzoene rundt på nettet. Sobril er det minst potente benzo vi har i Norge. Derfor er det gjerne det legene foretrekker å skrive ut. I alle fall om de ikke kjenner pasienten så godt. Som noen nevner over: Jeg vil si at de beste legene er de som klarer å se pasienter på et individnivå og bruke skjønn deretter.

Takk. Setter pris på svaret ditt  

[ISW]

24 minutter siden, franklyscarlet skrev:

ISW: Takk for at du gidder å skrive gode og utfyllende svar/kommentarer. Setter pris på det. 

Skulle gjerne snakket med en psykiater fremfor fastlegens vikar, men ****kommune har av en eller annen grunn ikke råd til nok psykiatere. Synes det er litt på trynet at psykologen mener jeg har en alvorlig psykisk sykdom, men også at psykiateren på DPS dessverre ikke har tid til en time med meg. Jeg mener... er det veldig mange som er mer alvorlig syke? Hvis ikke en pasient med bipolar 1 får muligheten til en time med psykiater - EN time - hvem er det som får det, da? Hvem blir prioritert før meg? Mener ikke å si "stakkars meg, jeg er så alvorlig syk, buhu", bare lurer på hvorfor det er slik.

Bipolar lidelse har rett til spesialistvurdering. Om du ikke får det, så er det mislighold av forpliktelser ovenfor deg.

Hvis du er hypoman nå, og opplever sterk irritasjon, så synes jeg du skal få en hastetime hos lege/legevakt. Du trenger sannsynligvis Sobril, samt muligens et AP. Søvn er viktig. Du må ikke la dette utvikle seg noe videre. 

[Gjest franklyscarlet]

2 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Bipolar lidelse har rett til spesialistvurdering. Om du ikke får det, så er det mislighold av forpliktelser ovenfor deg.

Hvis du er hypoman nå, og opplever sterk irritasjon, så synes jeg du skal få en hastetime hos lege/legevakt. Du trenger sannsynligvis Sobril, samt muligens et AP. Søvn er viktig. Du må ikke la dette utvikle seg noe videre. 

Jeg går til psykolog ukentlig, og det er veldig verdifullt for meg. Det er bare psykiaterne på DPS som ikke har tid, har jeg fått beskjed om. Derfor har fastlegen fått ansvaret for medisineringen min. -Men nå som h*n er permittert, så "sliter" jeg med at vikaren ikke har samme forståelse for situasjonen min. Jeg skjønner at det ikke er så merkverdig, men det er jo synd for meg. 

Definitivt hypoman, ja. Kjempeirritert hele tiden. Sover ikke. Fyker rundt hele tiden. Brukt opp alle pengene mine, osv. Alt jeg pleier å gjøre. Må bare vente på at psykologen kommer tilbake siden h*n er syk. Ikke vært der på flere uker pga det. Har vært greit stabil på litium, men måtte på en kortisonkur pga. fysisk sykdom, og da kom jeg ut av balanse, gitt.

[Janus30]

37 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Bipolar lidelse har rett til spesialistvurdering. Om du ikke får det, så er det mislighold av forpliktelser ovenfor deg.

Hvis du er hypoman nå, og opplever sterk irritasjon, så synes jeg du skal få en hastetime hos lege/legevakt. Du trenger sannsynligvis Sobril, samt muligens et AP. Søvn er viktig. Du må ikke la dette utvikle seg noe videre. 

Enig. De fleste fastleger er ubrukelige når det gjelder bipolar lidelse i aktiv fase.

Jeg har sittet på kontoret til fastlegen et par små hakk unna full mani uten å få de medisinene som må til for å ende galskapen. Det kostet meg både økonomisk og sosialt.