Hvordan holde ut siste tiden på jobb

[AnonymBruker]

Jeg vantrives sterkt på jobben. Jobben jeg i flere elsket og levde for har blitt jobben jeg avskyr. Har gradvis over tid gått fra å glede meg til å gå på jobb til å grue meg.

Det er fryktelig tungt å være på jobb. Føles som en kollaps er like rundt hjørnet. Heldigvis skal jeg slutte om en mnd.

Har en stund gått på reservetanken på jobb. Fokuset mitt er å bite sammen og holde ut siste tiden. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for kroppen sier fra. Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å holde ut den siste mnd, er redd jeg krasjer. 

Er dette grunnlag for sykemelding? Skal til legen etter helga, for kroppen sier stopp. Jeg har prøvd så godt jeg kan og tenke "riktig" en god stund, og jeg går som sagt på reservetanken og på ren skjær vilje.  Hvordan få kroppen til å samarbeide med hjernen den siste tiden?

Takker for evt råd. 

Anonymkode: b9846...712

[Nicklusheletida]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vantrives sterkt på jobben. Jobben jeg i flere elsket og levde for har blitt jobben jeg avskyr. Har gradvis over tid gått fra å glede meg til å gå på jobb til å grue meg.

Det er fryktelig tungt å være på jobb. Føles som en kollaps er like rundt hjørnet. Heldigvis skal jeg slutte om en mnd.

Har en stund gått på reservetanken på jobb. Fokuset mitt er å bite sammen og holde ut siste tiden. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for kroppen sier fra. Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å holde ut den siste mnd, er redd jeg krasjer. 

Er dette grunnlag for sykemelding? Skal til legen etter helga, for kroppen sier stopp. Jeg har prøvd så godt jeg kan og tenke "riktig" en god stund, og jeg går som sagt på reservetanken og på ren skjær vilje.  Hvordan få kroppen til å samarbeide med hjernen den siste tiden?

Takker for evt råd. 

Anonymkode: b9846...712

Hva med jobben er det du misliker da ?

Jeg begynner å kjenne det på samme måte. Jeg jobbet 6 dagers uke de to siste ukene før påske og 6 dagers uke de 2 første ukene etter påske og ellers flere ganger gjennom vinteren. Dette på grunn av 5 andre som er sykmeldte. Kjæresten som jeg bare ser i helgene får jeg nesten ikke sett lenger. Har en stillesittende og travel jobb og hodet mitt klarer jeg nesten ikke å vri til sidene lenger. Er stokk stiv.

Det verste er at jeg muligens ikke får ta ut i avspasering lenger heller fordi det er så få folk.

Blir påtvunget en stillingsprosent som er godt over 100 %. 

Beklager at jeg ikke kan gi deg råd og at jeg tok ut min frustrasjon i ditt innlegg. Håper du får råd og de skal jeg lese i morgen. Nå skal jeg sove, da det er arbeidsdag i morgen også zzzzzz 

Endret 28. april 2017 av Nicklusheletida
.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Hva med jobben er det du misliker da ?

Jeg begynner å kjenne det på samme måte. Jeg jobbet 6 dagers uke de to siste ukene før påske og 6 dagers uke de 2 første ukene etter påske og ellers flere ganger gjennom vinteren. Dette på grunn av 5 andre som er sykmeldte. Kjæresten som jeg bare ser i helgene får jeg nesten ikke sett lenger. Har en stillesittende og travel jobb og hodet mitt klarer jeg nesten ikke å vri til sidene lenger. Er stokk stiv.

Det verste er at jeg muligens ikke får ta ut i avspasering lenger heller fordi det er så få folk.

Blir påtvunget en stillingsprosent som er godt over 100 %. 

Beklager at jeg ikke kan gi deg råd og at jeg tok ut min frustrasjon i ditt innlegg. Håper du får råd og de skal jeg lese i morgen. Nå skal jeg sove, da det er arbeidsdag i morgen også zzzzzz 

Men blir mye overtidsbetaling?

Anonymkode: 71ff7...843

[Nicklusheletida]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men blir mye overtidsbetaling?

Anonymkode: 71ff7...843

Jeg vil helst ikke ha det. Jeg vil heller ha avspasering. Iom at jeg har en stillesittende jobb er jeg helt avhengig av å få komme meg ut og bevege på kroppen min. 

Om jeg får avspasering vil dette gå bra,  men hvis det blir slutt på det, vil jeg ikke klare dette livet i lengden. Jeg er ingen ungdom lenger og kroppen min har ikke godt av å sitte så mye i ro.

Nakken var litt bedre etter påsken, men nå begynner jeg å stivne igjen. 

Men nok klaging. God natt

[cilie]

7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg vil helst ikke ha det. Jeg vil heller ha avspasering. Iom at jeg har en stillesittende jobb er jeg helt avhengig av å få komme meg ut og bevege på kroppen min. 

Om jeg får avspasering vil dette gå bra,  men hvis det blir slutt på det, vil jeg ikke klare dette livet i lengden. Jeg er ingen ungdom lenger og kroppen min har ikke godt av å sitte så mye i ro.

Nakken var litt bedre etter påsken, men nå begynner jeg å stivne igjen. 

Men nok klaging. God natt

God natt! 

Tenker du bør tydelig informere arbeidsgiver om hvordan ståen er. 

[Nicklusheletida]

7 minutter siden, cilie skrev:

God natt! 

Tenker du bør tydelig informere arbeidsgiver om hvordan ståen er. 

Er overtrøtt så umulig å sove også.

Hun skjønner og går rundt meg og duller og fikser på arbeidstillingen min hele tiden. Nesten litt irriterende  Hun er vel livredd for at jeg også skal bli syk.

Jeg har ikke tenkt å bli det, men for å unngå det har jeg tenkt å si tydelig i fra om dette med avspasering en dag jeg bare får tid. Tenker det må være en fordel  for arbeidsgiver å tenke forebyggende.

Arbeidsgiver er mye syk forressten 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Hva med jobben er det du misliker da ?

Jeg begynner å kjenne det på samme måte. Jeg jobbet 6 dagers uke de to siste ukene før påske og 6 dagers uke de 2 første ukene etter påske og ellers flere ganger gjennom vinteren. Dette på grunn av 5 andre som er sykmeldte. Kjæresten som jeg bare ser i helgene får jeg nesten ikke sett lenger. Har en stillesittende og travel jobb og hodet mitt klarer jeg nesten ikke å vri til sidene lenger. Er stokk stiv.

Det verste er at jeg muligens ikke får ta ut i avspasering lenger heller fordi det er så få folk.

Blir påtvunget en stillingsprosent som er godt over 100 %. 

Beklager at jeg ikke kan gi deg råd og at jeg tok ut min frustrasjon i ditt innlegg. Håper du får råd og de skal jeg lese i morgen. Nå skal jeg sove, da det er arbeidsdag i morgen også zzzzzz 

Det er så mye som er årsaken.. Orker ikke å gå detaljert inn i det. 

Trodde aldri jeg skulle bli "utbrent" og at det skulle ende sånn i denne jobben. Tror det begynte med en syk og ustabil sjef, og så falt mye på meg fordi jeg var den som tok ansvar. Året etter fikk vi ny sjef som gjorde alt bare enda verre, og etter det gikk det bare nedover. Det toppet seg da jeg mistet vakter, jeg sa fra om at jeg måtte fortsette å ha full stilling, og så fikk jeg 60 %... Da følte jeg meg ikke verdsatt i hele tatt, til tross for alt jeg hadde gjort for å holde hjulene til bedriften i gang. Da søkte jeg nye jobber. 

Anonymkode: b9846...712

[Nicklusheletida]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mye som er årsaken.. Orker ikke å gå detaljert inn i det. 

Trodde aldri jeg skulle bli "utbrent" og at det skulle ende sånn i denne jobben. Tror det begynte med en syk og ustabil sjef, og så falt mye på meg fordi jeg var den som tok ansvar. Året etter fikk vi ny sjef som gjorde alt bare enda verre, og etter det gikk det bare nedover. Det toppet seg da jeg mistet vakter, jeg sa fra om at jeg måtte fortsette å ha full stilling, og så fikk jeg 60 %... Da følte jeg meg ikke verdsatt i hele tatt, til tross for alt jeg hadde gjort for å holde hjulene til bedriften i gang. Da søkte jeg nye jobber. 

Anonymkode: b9846...712

Godt du har fått ny jobb. Gratulerer og beklager at jeg kuppet tråden din. Var visst litt sur i går, ser jeg 

Ser på arbeidslista at det blir bedre tider fremover og jeg trives tross alt .

Men over til deg. Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Jeg ser ikke at det er så mye annet å gjøre enn å holde ut siste måneden. Nå er det en del fridager i mai som kanskje vil gjøre det lettere ?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Godt du har fått ny jobb. Gratulerer og beklager at jeg kuppet tråden din. Var visst litt sur i går, ser jeg 

Ser på arbeidslista at det blir bedre tider fremover og jeg trives tross alt .

Men over til deg. Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Jeg ser ikke at det er så mye annet å gjøre enn å holde ut siste måneden. Nå er det en del fridager i mai som kanskje vil gjøre det lettere ?

Det går bra  godt det ordner seg for deg. 

Ja, får bare fortsette å bite sammen og kjempe seg gjennom vaktene. 

Anonymkode: b9846...712

[cilie]

Er du helt utbrent og klarer ikke mer, så må du gå til lege og ev. bli sykmeldt. Har du noe mer å gå på, kan du kanskje føle mestring ved at du klarer å holde ut den siste mnd? Lag deg et skjema m antall dager og kryss ut dag etter dag etter hvert som du kommer deg gjennom. Det er som noen sier mange fridager framover, og tiden går gjerne fort på denne tiden av året. Så må du glede deg hver dag over at du faktisk skal slutte og at du har fått deg en ny jobb. Du tok tak i situasjonen og kommer deg snart videre!

[AnonymBruker]

1 time siden, cilie skrev:

Er du helt utbrent og klarer ikke mer, så må du gå til lege og ev. bli sykmeldt. Har du noe mer å gå på, kan du kanskje føle mestring ved at du klarer å holde ut den siste mnd? Lag deg et skjema m antall dager og kryss ut dag etter dag etter hvert som du kommer deg gjennom. Det er som noen sier mange fridager framover, og tiden går gjerne fort på denne tiden av året. Så må du glede deg hver dag over at du faktisk skal slutte og at du har fått deg en ny jobb. Du tok tak i situasjonen og kommer deg snart videre!

Å fokusere på mestring var et godt råd. Takk!

Anonymkode: b9846...712

[Nicklusheletida]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å fokusere på mestring var et godt råd. Takk!

Anonymkode: b9846...712

En måned går fort Sykemelding på tampen av oppsigelsestiden gir et dårlig inntrykk og er ingen god ide.

Tenk på attesten og du sikkert skal bruke sjefen som referanse en gang.

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Nicklusheletida skrev:

En måned går fort Sykemelding på tampen av oppsigelsestiden gir et dårlig inntrykk og er ingen god ide.

Tenk på attesten og du sikkert skal bruke sjefen som referanse en gang.

 

Skal fokusere på det og, at det er til min fordel. Må bare holde ut. 

Anonymkode: b9846...712

[AnonymBruker]

Å bli sykemeldt kan gi deg et bedre rettsvern og det kan man jo trenge når man på tampen av et arbeidsforhold kanskje må prøve å få et nytt Kan være helt nødvendig hvis man føler på seg selv at man er " der" og kanskje ikke har mange nære man kan belaste i situasjonen for hjelp

Alt er bare blitt et spill virker det som og man må tenke på helsa Noe annet er galematias

Men alt er alltid så lett for alle andre

Anonymkode: 25378...b4a

[Gjest Kanuttius]

Du har jo allerede fått ny jobb så da trenger du ikke tenke så mye på referansen fra den gamle. Ta vare på kropp og sinn. Tenk at du skal være våken og klar til ny jobb også. Trenger du en sykemelding så gjør du det. Du har tross alt en ny jobb.

[Gjest Gargamel]

Jeg stemmer for å holde ut, hvis det går, men går det ikke så går det ikke.

[Nicklusheletida]

11 timer siden, BamseLiten skrev:

Du har jo allerede fått ny jobb så da trenger du ikke tenke så mye på referansen fra den gamle. Ta vare på kropp og sinn. Tenk at du skal være våken og klar til ny jobb også. Trenger du en sykemelding så gjør du det. Du har tross alt en ny jobb.

Litt kortsiktig tenkning det, synes jeg da. Det er ikke sikkert hun blir i den nye jobben frem til pensjonsalder.

[Nicklusheletida]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å bli sykemeldt kan gi deg et bedre rettsvern og det kan man jo trenge når man på tampen av et arbeidsforhold kanskje må prøve å få et nytt Kan være helt nødvendig hvis man føler på seg selv at man er " der" og kanskje ikke har mange nære man kan belaste i situasjonen for hjelp

Alt er bare blitt et spill virker det som og man må tenke på helsa Noe annet er galematias

Men alt er alltid så lett for alle andre

Anonymkode: 25378...b4a

Slik jeg tolker innlegget er diagnosen « irritert på sjefen » og man kommer lengst ved å avslutte arbeidsforholdet på skikkelig vis. 

[frosken]

På ‎29‎.‎04‎.‎2017 den 0.01, AnonymBruker skrev:

Jeg vantrives sterkt på jobben. Jobben jeg i flere elsket og levde for har blitt jobben jeg avskyr. Har gradvis over tid gått fra å glede meg til å gå på jobb til å grue meg.

Det er fryktelig tungt å være på jobb. Føles som en kollaps er like rundt hjørnet. Heldigvis skal jeg slutte om en mnd.

Har en stund gått på reservetanken på jobb. Fokuset mitt er å bite sammen og holde ut siste tiden. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for kroppen sier fra. Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å holde ut den siste mnd, er redd jeg krasjer. 

Er dette grunnlag for sykemelding? Skal til legen etter helga, for kroppen sier stopp. Jeg har prøvd så godt jeg kan og tenke "riktig" en god stund, og jeg går som sagt på reservetanken og på ren skjær vilje.  Hvordan få kroppen til å samarbeide med hjernen den siste tiden?

Takker for evt råd. 

Anonymkode: b9846...712

Du får sikkert sykemelding om det er det du vil. Forestillingen om at kroppen sier "stopp" og angst for "krasj" fungerer kanskje mest som en måte å legitimere for deg selv at du ikke ønsker å være på jobben disse siste ukene, så jeg tror du vinner mest på å stå tiden ut.

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Du får sikkert sykemelding om det er det du vil. Forestillingen om at kroppen sier "stopp" og angst for "krasj" fungerer kanskje mest som en måte å legitimere for deg selv at du ikke ønsker å være på jobben disse siste ukene, så jeg tror du vinner mest på å stå tiden ut.

Hva mener du?

Anonymkode: b9846...712