Andreaswell Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du har kone, barn og mange venner, og er generelt en del av det gode selskap. Det er nok forklaringen. Anonymkode: c3fad...7af Jeg var gift for flere år siden ja, men satt uten venner og barn. Jeg trakk meg unna alt av sosiale aktiviteter og familie. Så nei, det er nok ikke forklaringen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 5 minutter siden, Andreaswell skrev: Fordi de kanskje ikke kan jobbe over en periode, og da vil det bli enklere å komme seg ut i jobb senere, når livet er mer på stell? Ikke alle som kan sjonglere flere baller på en gang. Jeg har nesten blitt kvitt angsten min pga studier. Fordi jeg måtte møte opp, fordi jeg måtte jobbe i grupper, jeg måtte si noe og prestere. Studiene sammen med psykiateren har pushet meg til tusen, noe jeg selvklart er glad for i dag! Det har tatt mange år, det har vært vondt, ja til og med jævlig! Men ved angst så er det kun eksponering som fungerer over tid, så lett er svarer, men så vanskelig er det å gjøre noe med det. Kunne gitt opp jeg, gjorde det ikke, da jeg er utrolig prinsippfast og sta av natur også. Så det har nok hjulpet på. Og ja, jeg har studielån som alle andre...... Sikkert bare jeg som er en mislykket lat taper som ikke gidder da. Sånn er det nok. Anonymkode: 27579...114 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andreaswell Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Sikkert bare jeg som er en mislykket lat taper som ikke gidder da. Sånn er det nok. Anonymkode: 27579...114 Det var dine ord. Jeg vil ikke si meg enig i det, for mye handler om rett hjelp, timing og ork. Jo lenger en går slik, jo vanskeligere er det å komme ut. Og jeg sier ikke at alle kommer ut av angsten eller andre lidelser, absolutt ikke. Men mange gir opp (og det forstår jeg), som igjen går utover synet på seg selv om igjen øker depresjon/angsten. Det hele er en ond sirkel. I dag kan jeg snakke med kompiser om depresjon og angst, og jeg får stadig høre om at en kompis har vært deprimert, vært hos psykolog osv. Og det er så fint, at det kan snakkes om. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 Det er noen som bare har et miljø rundt seg som trekker en ned. Som ler av en og mobber, fordi man er en bortskjemt dritunge, eller evneveik, eller trygdemisbruker. Ingen hjelp eller støtte fra noen. Er det rart man gir opp? Anonymkode: c3fad...7af 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 1 minutt siden, Andreaswell skrev: Det var dine ord. Jeg vil ikke si meg enig i det, for mye handler om rett hjelp, timing og ork. Jo lenger en går slik, jo vanskeligere er det å komme ut. Og jeg sier ikke at alle kommer ut av angsten eller andre lidelser, absolutt ikke. Men mange gir opp (og det forstår jeg), som igjen går utover synet på seg selv om igjen øker depresjon/angsten. Det hele er en ond sirkel. I dag kan jeg snakke med kompiser om depresjon og angst, og jeg får stadig høre om at en kompis har vært deprimert, vært hos psykolog osv. Og det er så fint, at det kan snakkes om. Ikke alle som har "kompiser". Anonymkode: 27579...114 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andreaswell Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ikke alle som har "kompiser". Anonymkode: 27579...114 Og som sagt, jeg hadde ikke det selv. Over en periode på rundt 5 år. Men når jeg stilte spørsmålet "er du fornøyd med dette livet" til meg selv, så kunne jeg ikke svare ja ærlig. Så da oppsøkte jeg hjelp, søkte skole, kom inn, dukket opp svett som en gris første dagen, 5-7 panikkanfall men jeg fullførte dagen. Og det ble litt lettere for hver dag jeg fullførte. Men som jeg skrev, det var faen ikke lett. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andreaswell Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er noen som bare har et miljø rundt seg som trekker en ned. Som ler av en og mobber, fordi man er en bortskjemt dritunge, eller evneveik, eller trygdemisbruker. Ingen hjelp eller støtte fra noen. Er det rart man gir opp? Anonymkode: c3fad...7af Men hvorfor beholder man et slikt miljø, som ikke gir en noe positivt? Nei, det er ikke rart folk gir opp, har full forståelse for det jeg! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2017 Del Skrevet 9. mai 2017 20 minutes ago, Andreaswell said: Men hvorfor beholder man et slikt miljø, som ikke gir en noe positivt? Nei, det er ikke rart folk gir opp, har full forståelse for det jeg! Miljø og miljø. Er vel bare familie, slekt og deres bekjentskaper. Kanskje jeg skal flytte til Island. Får vel ta med seg trygda. Anonymkode: c3fad...7af 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.