Gå til innhold

Så lei, finnes ingen løsning?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

stjernestøv

I går var jeg på besøk hos mitt kjære barnebarn, vi koste oss og faktisk så blir jeg litt gira av å være med han. Så ren og uskyldig, så gode energier. Men det var andre folk der og,følte tankene deres og energiene deres blandet seg med mine. Ble sliten etter besøket, men det var verdt det. I dag har jeg hatt muskelsmerter og vondt i hele kroppen, føler energiene er mørke. Er det ingen måte å bli kvitt disse energiene på? Hodet føles tungt og det presser på, for mange tanker på en gang? Jeg begynner å bli lei nå...sliten og trøtt,tar jo ap men det hjelper ikke på energiene. Neste helg skal jeg i barnedåp, får vel svi i flere dager etterpå da også. Takler bare ikke mange folk på en gang. Tok vival og smertestillende før jeg gikk på besøk i går, da klarer jeg å holde ut mens jeg er der. Er det flere som har det sånn? Kan godt kalle det inntrykk og andres følelser,det føles ut som jeg har små hull i hodet igjen..det er velkjent. Kommer vel aldri til å få et normalt liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg hadde det sånn frem til noen dager siden 

men lurer på om wellbutrin min har økt abilifyen min kraftig og fjernet disse sympt som altfor tungt hode og hull i hjernen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
12 minutter siden, kovakova skrev:

Jeg hadde det sånn frem til noen dager siden 

men lurer på om wellbutrin min har økt abilifyen min kraftig og fjernet disse sympt som altfor tungt hode og hull i hjernen

Er bra medisinen hjelper da. Når jeg sier det til sykepleieren sier han bare "Medisinen tar ikke bort alt". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er bra medisinen hjelper da. Når jeg sier det til sykepleieren sier han bare "Medisinen tar ikke bort alt". 

Det pleide de si til meg da jeg var innlagt på dps og veldig deprimert 

 

så viste det seg de ga for lav dose

det så de lenge etterpå i blodprøve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er bra medisinen hjelper da. Når jeg sier det til sykepleieren sier han bare "Medisinen tar ikke bort alt". 

Har du spurt psykiateren om noe evt kan legges til som et forsøk på å redusere noe av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
4 minutter siden, kovakova skrev:

Det pleide de si til meg da jeg var innlagt på dps og veldig deprimert 

 

så viste det seg de ga for lav dose

det så de lenge etterpå i blodprøve

Ok. Tror jeg har tatt en ganske høy dose, men har gått ned litt nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
4 minutter siden, XbellaX skrev:

Har du spurt psykiateren om noe evt kan legges til som et forsøk på å redusere noe av dette?

Har ikke spurt om det, men har ofte klaget ang dette. Sist skrev han at medisinvurdering var gjort for ikke så lenge siden, og at jeg eventuelt måtte ta dette opp med psykiateren neste gang jeg snakket med han. Så har ikke snakket med psykiateren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Har ikke spurt om det, men har ofte klaget ang dette. Sist skrev han at medisinvurdering var gjort for ikke så lenge siden, og at jeg eventuelt måtte ta dette opp med psykiateren neste gang jeg snakket med han. Så har ikke snakket med psykiateren.

Da synes jeg du skal snakke med psykiateren om medisiner, om noe evt en liten dose av et eller annet kan legges til det du står på. 

Det kan være verdt et forsøk for slik du har det nå er ikke greit. Problemet i ditt tilfelle er at du reduserer og avbryter hele tiden, om du kunne ha stått på et medikament i 1 år kunne man hatt en langt bedre sjanse på å prøve tilleggsmedikamenter for å finne en god "cocktail" som er tilpasset akkurat deg med dine behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 minutt siden, XbellaX skrev:

Da synes jeg du skal snakke med psykiateren om medisiner, om noe evt en liten dose av et eller annet kan legges til det du står på. 

Det kan være verdt et forsøk for slik du har det nå er ikke greit. Problemet i ditt tilfelle er at du reduserer og avbryter hele tiden, om du kunne ha stått på et medikament i 1 år kunne man hatt en langt bedre sjanse på å prøve tilleggsmedikamenter for å finne en god "cocktail" som er tilpasset akkurat deg med dine behov.

Ja får vel det, men lurer på om de begynner å bli lei av meg nå. Vil spør om å få akineton iallefall, får sånne voldsomme kriblinger innimellom. 

Nei det er ikke greit,men sikkert godt nok for dem så lenge jeg ikke ser og hører ting. Jeg tok ap for å bli kvitt energiene jeg, men de er der fremdeles. Ja vet jeg surrer med medisiner, det er bare sånn jeg er tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
22 minutter siden, XbellaX skrev:

Har du spurt psykiateren om noe evt kan legges til som et forsøk på å redusere noe av dette?

Men er det mer ap du mener? Det er vel ikke bra å ta flere sorter ap? Tar jo seroquel og nå for søvn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja får vel det, men lurer på om de begynner å bli lei av meg nå. Vil spør om å få akineton iallefall, får sånne voldsomme kriblinger innimellom. 

Nei det er ikke greit,men sikkert godt nok for dem så lenge jeg ikke ser og hører ting. Jeg tok ap for å bli kvitt energiene jeg, men de er der fremdeles. Ja vet jeg surrer med medisiner, det er bare sånn jeg er tror jeg. 

Det er ikke DE som plages av at du ser og hører ting, det er du selv og din familie. Det er du som blir vettskremt og er overbevist om at du føder aliens og ikke tør gå utenfor døren i frykt for å bli bortført. Det er du som må gå vettskremt rundt i huset med lommelykt på natten for å sjekke om dine familiemedlemmer lever eller om de er døde.

 

"Ja vet jeg surrer med medisiner, det er bare sånn jeg er tror jeg." Ja du surrer noe hinsides, ambivalensen din er enorm, det vi og skal huske på er at dette er et symptom ved din lidelse og ikke noe du kan noe for sånn sett. Jeg tror ikke du ville hatt vondt av en tettere oppfølging og trygging i de verste periodene hvor du vingler frem og tilbake - jeg tror det kunne forebygget mye hos deg. Jeg skulle også ønske at du fikk hjelp til å orientere deg mot interesser, nye hobbyer, noe som kan skape litt trivsel i hverdagen din. Fordi tomrommet etter alt dette åndelige (og det er ikke det åndelige som er problemet, det er det at det blir en total besettelse og skader deg som er saken) er vanskelig for et menneske å fylle alene. Dagsenteret kunne kanskje hjelpe til litt der men jeg aner ikke hvor mye de kjenner deg. 

 

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Men er det mer ap du mener? Det er vel ikke bra å ta flere sorter ap? Tar jo seroquel og nå for søvn. 

Jeg tenker på om din psykiater har noen gode tips på hva man evt kan legge til for å få det litt bedre i din situasjon. Uavh om det er ap eller noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
3 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er ikke DE som plages av at du ser og hører ting, det er du selv og din familie. Det er du som blir vettskremt og er overbevist om at du føder aliens og ikke tør gå utenfor døren i frykt for å bli bortført. Det er du som må gå vettskremt rundt i huset med lommelykt på natten for å sjekke om dine familiemedlemmer lever eller om de er døde.

 

"Ja vet jeg surrer med medisiner, det er bare sånn jeg er tror jeg." Ja du surrer noe hinsides, ambivalensen din er enorm, det vi og skal huske på er at dette er et symptom ved din lidelse og ikke noe du kan noe for sånn sett. Jeg tror ikke du ville hatt vondt av en tettere oppfølging og trygging i de verste periodene hvor du vingler frem og tilbake - jeg tror det kunne forebygget mye hos deg. Jeg skulle også ønske at du fikk hjelp til å orientere deg mot interesser, nye hobbyer, noe som kan skape litt trivsel i hverdagen din. Fordi tomrommet etter alt dette åndelige (og det er ikke det åndelige som er problemet, det er det at det blir en total besettelse og skader deg som er saken) er vanskelig for et menneske å fylle alene. Dagsenteret kunne kanskje hjelpe til litt der men jeg aner ikke hvor mye de kjenner deg. 

 

Jeg tenker på om din psykiater har noen gode tips på hva man evt kan legge til for å få det litt bedre i din situasjon. Uavh om det er ap eller noe annet. 

Ja jeg blir vel sånn, redd og sånt...liker ikke å være sånn heller. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I siste uken har jeg vært så opptatt av antipsykiatri, har vært en besettelse...sa det til hun som satt sprøyta. Det er nesten som jeg har flere personligheter, noen ganger mener jeg det og andre ganger det. Svinger noe voldsomt. 

Hun på dagsenteret prøver jo å få meg ut, tirsdag skal vi på cafe. Det er da noe, men så er det de energiene igjen. De kjenner meg i grunn godt på dagsenteret, har hatt noen kontakter derfra. Men jeg husker ikke hva vi snakket om før...da ungene var små, men mulig det gikk i det samme som nå. Når jeg er med sykepleieren fra dagsenteret virker det som om hun vil vi skal snakke om dagligdagse ting, jordnære ting. Barn og barnebarn osv.

Ok. Vet ikke når jeg skal snakke med psykiater neste gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja jeg blir vel sånn, redd og sånt...liker ikke å være sånn heller. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I siste uken har jeg vært så opptatt av antipsykiatri, har vært en besettelse...sa det til hun som satt sprøyta. Det er nesten som jeg har flere personligheter, noen ganger mener jeg det og andre ganger det. Svinger noe voldsomt. 

Du har mange slike besettelser som kommer i perioder, jeg skjønner ikke helt hvordan du klarer å komme gjennom dem fordi slikt hadde slitt meg helt ut. 

Ja du svinger noe hinsides, men desto viktigere er det at du får god og tett oppfølging og ikke bare blir surrende i samme vonde tanke-gjørma for der får du ingen motstand, det blir som å helle bensin på bål. Jeg skulle ønske at du fikk pratet med noen oftere, noen som fattet deg og som kunne hjelpe med å holde deg på jorda. 

 

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Hun på dagsenteret prøver jo å få meg ut, tirsdag skal vi på cafe. Det er da noe, men så er det de energiene igjen. De kjenner meg i grunn godt på dagsenteret, har hatt noen kontakter derfra. Men jeg husker ikke hva vi snakket om før...da ungene var små, men mulig det gikk i det samme som nå. Når jeg er med sykepleieren fra dagsenteret virker det som om hun vil vi skal snakke om dagligdagse ting, jordnære ting. Barn og barnebarn osv.

Ok. Vet ikke når jeg skal snakke med psykiater neste gang. 

Ja det er absolutt noe, det er faktisk ganske suverent. Du fremstår mer aktiv(!) enn på lenge, problemet er at du strever ganske grusomt i etterkant. I stedet da for å seponere (som vi etter et tosifret antall år på dol vet hvor ender, enten i innleggelse eller at du blir et levende nervevrak) burde du kanskje hørt om hva mer kan vi legge på, hvilke alternativer finnes - om noe i det hele tatt, jeg aner ikke. Å snakke om "vanlige" ting er bra det, du trenger næring til den siden av deg også, men det å stå i ambivalens og herje med "frem- og tilbake" mellom det du kaller åndelighet og vår felles virkelighet er en så opprivende følelse at du trenger langt mer hjelp enn hva hun kan gi. Jeg er glad du har psykepleieren og psykiater, jeg skulle bare ønske de var der oftere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
3 minutter siden, XbellaX skrev:

Du har mange slike besettelser som kommer i perioder, jeg skjønner ikke helt hvordan du klarer å komme gjennom dem fordi slikt hadde slitt meg helt ut. 

Ja du svinger noe hinsides, men desto viktigere er det at du får god og tett oppfølging og ikke bare blir surrende i samme vonde tanke-gjørma for der får du ingen motstand, det blir som å helle bensin på bål. Jeg skulle ønske at du fikk pratet med noen oftere, noen som fattet deg og som kunne hjelpe med å holde deg på jorda. 

 

Ja det er absolutt noe, det er faktisk ganske suverent. Du fremstår mer aktiv(!) enn på lenge, problemet er at du strever ganske grusomt i etterkant. I stedet da for å seponere (som vi etter et tosifret antall år på dol vet hvor ender, enten i innleggelse eller at du blir et levende nervevrak) burde du kanskje hørt om hva mer kan vi legge på, hvilke alternativer finnes - om noe i det hele tatt, jeg aner ikke. Å snakke om "vanlige" ting er bra det, du trenger næring til den siden av deg også, men det å stå i ambivalens og herje med "frem- og tilbake" mellom det du kaller åndelighet og vår felles virkelighet er en så opprivende følelse at du trenger langt mer hjelp enn hva hun kan gi. Jeg er glad du har psykepleieren og psykiater, jeg skulle bare ønske de var der oftere.

Ja det er slitsomt med disse besettelsene, men min sønn ler av meg samtidig tror jeg han er litt oppgitt. Ga han en klem for noen dager siden og sa "Unnskyld for at jeg er så forvirra". Jeg henger ikke helt med i svingene selv heller. Syns sykepleieren kommer sjeldent nå, kommer oftere når jeg ser og hører ting. Så skriver jeg en melding om noe en dag, og noen dager senere mener jeg noe helt annet. Han svarer meg ikke. 

Ja jeg får høre om det er noe alternativ...noe å legge til. Men alle vet jo hva som skjer når jeg tar piller,bortsett fra seroquel om kvelden...den tar jeg. Psykiateren er her ikke så ofte,men jeg kan jo ringe han hvis jeg vil. Men har aldri gjort det da. Liker ikke å ringe folk, bedre med melding da. Så vet jeg ikke hva vi driver med i behandlingen, det er vel litt av hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det er slitsomt med disse besettelsene, men min sønn ler av meg samtidig tror jeg han er litt oppgitt. Ga han en klem for noen dager siden og sa "Unnskyld for at jeg er så forvirra". Jeg henger ikke helt med i svingene selv heller. Syns sykepleieren kommer sjeldent nå, kommer oftere når jeg ser og hører ting. Så skriver jeg en melding om noe en dag, og noen dager senere mener jeg noe helt annet. Han svarer meg ikke. 

Ja jeg får høre om det er noe alternativ...noe å legge til. Men alle vet jo hva som skjer når jeg tar piller,bortsett fra seroquel om kvelden...den tar jeg. Psykiateren er her ikke så ofte,men jeg kan jo ringe han hvis jeg vil. Men har aldri gjort det da. Liker ikke å ringe folk, bedre med melding da. Så vet jeg ikke hva vi driver med i behandlingen, det er vel litt av hvert.

Kunne du spurt ham om å komme oftere og begrunnet det med at du kaver og elter med medisiner? Hørt om det var en mulighet for det i det minste. Jeg synes det blir feil å prioritere mer tid når du hallusinerer fordi da er skaden alt skjedd, da har du seponert og du begynner å høre og se ting som ikke er der. Jeg mener ikke at du ikke skal ha hjelp når du har det slik(!) men like viktig er fasene i forkant. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
4 minutter siden, XbellaX skrev:

Kunne du spurt ham om å komme oftere og begrunnet det med at du kaver og elter med medisiner? Hørt om det var en mulighet for det i det minste. Jeg synes det blir feil å prioritere mer tid når du hallusinerer fordi da er skaden alt skjedd, da har du seponert og du begynner å høre og se ting som ikke er der. Jeg mener ikke at du ikke skal ha hjelp når du har det slik(!) men like viktig er fasene i forkant. 

 

Jeg vet ikke om det er en mulighet, føler på en måte han er lei av meg og alt surret mitt. Men han sier jeg kan ringe eller sende melding. Og jeg har jo dagsenteret, der er det folk døgnet rundt jeg kan ringe til. Men der sier de bare "Du må ta det opp med fact". Og i fasene i etterkant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Jeg vet ikke om det er en mulighet, føler på en måte han er lei av meg og alt surret mitt. Men han sier jeg kan ringe eller sende melding. Og jeg har jo dagsenteret, der er det folk døgnet rundt jeg kan ringe til. Men der sier de bare "Du må ta det opp med fact". Og i fasene i etterkant. 

Som helsearbeider er jeg helt sikker på at han vet at hadde du ikke hatt så mye surring (+ endel andre symptomer) så hadde du heller ikke hatt diagnosen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 minutt siden, XbellaX skrev:

Som helsearbeider er jeg helt sikker på at han vet at hadde du ikke hatt så mye surring (+ endel andre symptomer) så hadde du heller ikke hatt diagnosen din.

Nei kanskje. Men er det vanlig ved schizoaffektiv å svinge sånn fra uke til uke? Altså forandre mening hele tiden? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei kanskje. Men er det vanlig ved schizoaffektiv å svinge sånn fra uke til uke? Altså forandre mening hele tiden? 

Ambivalens er et symptom ved flere tilstander som har psykose i seg. Ambivalens til medisiner er helt vanlig og derfor mange blir rådet til å benytte seg av depot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 minutt siden, XbellaX skrev:

Ambivalens er et symptom ved flere tilstander som har psykose i seg. Ambivalens til medisiner er helt vanlig og derfor mange blir rådet til å benytte seg av depot.

Ok. Trodde det var noe annet enn ambivalens, men mulig det er det. Ja ambivalens til medisiner har jeg, og det er utrolig slitsomt. Men det føles som min samboer har flere samboere...altså meg som utspiller ulike meninger/personligheter. Han sier ofte jeg er helt forvirra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...