Helpme999 Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 Hei Håper NHD har tid å svare på dette innlegget. Setter pris på alle andre som kan ha opplevd det samme og hvordan bli frisk. Min historie: Frisk hele mitt liv, god utdannelse, jobb, venner, alt på stell. Litt sosial angst, men ikke mer enn normalt (tale i store forsamlinger som jeg anser som vanlig) klarte meg utmerket i livet og ikke noe jeg følte behov for å få hjelp mot. Hadde et tungt samlivsbrudd for ti år siden, gikk til legen for å få sykemelding et par dager, fikk ciplarex, hun sa jeg var deprimert (noe jeg klart var, men av knust hjerte) tok i mot mot min bedre viten. Etter et år ville jeg slutte på denne pillen, da begynte mareritt, var full i angst, panikkanfall og gren av ingenting, gikk tilbake til legen og ble satt på medisinen igjen, med økt dose til 20 mg. Legen sluttet og jeg gikk på denne i åtte år, frykten for det som skjedde når jeg sluttet hadde skremt vannet av meg. Fikk ny lege og i 2014 fikk jeg en psykiater som skulle hjelpe meg med denne antidepressivaen. Under nedtrappingen fikk jeg lyrica mot seponeringsproblemer, brukte lyrica i åtte mnd, hev den i do i 2015, da begynte mitt helvete på jord! Jeg var ikke meg selv, full i angst, masse rare tanker, etter et halvt år la jeg meg inn på dps, fikk lyrica igjen og fluaxnol og ble litt meg selv igjen, ble bråseponert på alt og ble alvolig syk, men kastet ut pga kø! Havnet på polinkilikken og har levd i et mareritt i to og et halvt år nå. Lyrica ble gitt igjen (av og på av forskjellige behandlere) og har ca fått ca femten forskjellige antidepressiva, samt quetiapine, fluaxnol og truxal og nye behandlere hele tiden. Ble bråseponert på lyrica høy dose ( 300 mg til 450 mg) og antidepressiva januar dette året av en psykiater som da også sluttet. Er alvorlig syk, har hatt en behandler som er under utdanning, ingen kunnskap om medisin siden januar. Har lest lom lyrica og hvor syk man kan bli, spesielt ved bråkutt, folk kan være syk i et til to år. Mest informasjon på engelsk forum og artikler. Får ingen hjelp av dps, skal liksom bare leve sånn. Har siden januar vært alvolig syk, full i angst, konstant i kropp, dyp depresjon, føler meg fanget i en annen hjerne, har ufrivillig muskeltrekkninger i tunge, lepper, fingre, går helt av seg selv. Smerte i hele kroppen, alvolig diaré, oppkast til tider, feber og feberfølelse og mister følelser i arm og fingre, skyhøyt blodtrykk. Jeg sitter nå og er psykisk alvorlig syk Pga medsiner, tror hovedsynderen er lyrica. Og jeg aner ikke mine arme råd. Behandler på dps, tror ikke på at man kan bli syk etter medisinslutt! Noen andre som har opplevd dette? Kan man bli frisk? Trenger jeg å starte på antidepressiva igjen eller noen medsiner? Finnes det en motkur? Jeg makter ikke dette marerittet lengre 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillie83 Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 Jeg syntes det hørtes ut som et virvar av medisiner. Du skulle kanskje aldri hatt denne Lyrica i første omgang? Jeg kjenner lite/ingenting til den. Men det jeg vet, er at bråseponering aldri er bra. Jeg vet ikke hvordan du sluttet første gang du sluttet på Cipralex, men du ble skremt, fordi du fikk voldsom angst osv. Jeg mistenker at du kan ha sluttet for brått. Jeg opplevde nemlig det samme. Jeg fikk smått angst, men verst var depresjonen. Jeg er redd jeg sluttet litt for brått. Jeg trappet ned alt for fort.. Jeg begynte på den igjen, og har ikke stoppet. Jeg tør ikke, og vil ikke. Jeg er ikke klar for det, rett og slett. Hvis jeg leser korrekt, så har du da i ettertid, i tiden på dps, ETTER disse 8 årene du gikk på cipralex, forsøkt på ny med masse andre antidep, fordi du fikk tilbakefall på nye ved seponering av cipralexen...?? Det henger ikke helt på greip for meg. Jeg tenker som så.. Hadde du det greit disse 8 årene på cipralex, så ville jeg kanskje vurdert å starte igjen. Mange kan bruke år bare nedtrapping! Hvorfor haste så med seponeringen? Det viktigste er at du har det stabilt og levbart. Det tenker jeg, men dette er jo kun basert på hva du skriver.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 6 timer siden, Lillie83 skrev: Jeg syntes det hørtes ut som et virvar av medisiner. Du skulle kanskje aldri hatt denne Lyrica i første omgang? Jeg kjenner lite/ingenting til den. Men det jeg vet, er at bråseponering aldri er bra. Jeg vet ikke hvordan du sluttet første gang du sluttet på Cipralex, men du ble skremt, fordi du fikk voldsom angst osv. Jeg mistenker at du kan ha sluttet for brått. Jeg opplevde nemlig det samme. Jeg fikk smått angst, men verst var depresjonen. Jeg er redd jeg sluttet litt for brått. Jeg trappet ned alt for fort.. Jeg begynte på den igjen, og har ikke stoppet. Jeg tør ikke, og vil ikke. Jeg er ikke klar for det, rett og slett. Hvis jeg leser korrekt, så har du da i ettertid, i tiden på dps, ETTER disse 8 årene du gikk på cipralex, forsøkt på ny med masse andre antidep, fordi du fikk tilbakefall på nye ved seponering av cipralexen...?? Det henger ikke helt på greip for meg. Jeg tenker som så.. Hadde du det greit disse 8 årene på cipralex, så ville jeg kanskje vurdert å starte igjen. Mange kan bruke år bare nedtrapping! Hvorfor haste så med seponeringen? Det viktigste er at du har det stabilt og levbart. Det tenker jeg, men dette er jo kun basert på hva du skriver.. Ja det har vært et virvar, ikke av fri vilje! Nei de trodde ciplarexen ikke virket lengre, men ut fra det jeg nå har lest om medsiner så skjønner jeg at det må ha vært lyricaen som gav meg problemer. Problemet er at jeg ikke får noe gehør hos denne nye behandleren for å evt starte på antidep igjen, jeg får ikke si min mening. Blir ikke hørt...han må velge, han er veldig opptatt av å vise at han har makt, sånn ovenfra og ned holdning. Så kan han ikke noe om medisin, så jeg stoler ikke på han og tør ikke begynne på enda en ny antidep. aner ikke mine arme råd og hvor jeg skal få hjelp.. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 9 timer siden, Helpme999 skrev: Håper NHD har tid å svare på dette innlegget. NHD er vel fremdeles ikke tilbake etter lang tids sykemelding. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 Kom deg til fastlegen, bytt ut den om nødvendig og be om henvisning til privat psykiater med avtale😊 Anonymkode: 94dac...c79 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 Jeg forstår deg... Jeg føler personlig at jeg trengte hjelp da jeg var i en vanskelig livssituasjon . Men den veien og historien jeg har hatt i systemet har ført meg til en plass jeg bare ikke finnet veien ut av... Jeg tror det er mye prøving og feiling og tilfeldig behandling med mennesker som sliter psykisk... Til slutt vet man ikke hva som er hva. Hva er naturlig svinginger i humøret , hva er bivirkninger av medisiner og hva er psykisk. Så blir man gjerne ikke trodd i tillegg for nå har man kommet i gruppen psykisk syk. Det blir som om eleven stiller spørsmål ved lærerens kompetanse ... Jeg føler ingenting bortsett fra angst og depresjon .... Ingen begeistring og kreativitet , ingen drømmer for fremtiden , ingen engagement for noe ... Angsten og depresjonen er jo bedre av medisiner men hvis det er på bekostning av alle andre følelser er det virkelig grunn til å stille spørsmål ... For når de andre følelsene blir forstyrret så kan man bli deprimert av det og . Når medisinen gjør meg fremmed for meg selv er det jo enda vanskeligere å skulle jobbe terspautisk med ting. Anonymkode: 0faad...d3f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 Herregud, for en historie. Viser dessverre hvor sykt helsevesenet er. Mest intetesert i å dytte i folk medisiner uten mål og mening. Man setter virkelig ikke folk på antidepressiva pga et samlivsbrudd! http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Sorg-blir-depresjon-Maur-i-rompa-blir-ADHD-Sjenanse-blir-sosial-angst-Moderne-psykiatri-er-i-krise--Gisle-Roksund-26006b.html http://www.aftenposten.no/amagasinet/Overlege-Marianne-Mjaaland-om-norsk-psykiatri--Vi-trenger-hjelp-utenfra-614053b.html Anonymkode: 06ff8...eb2 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 Når man tar medisiner får man kjemisk ubalanse i hjernen, man hadde ikke det da man begynte med medisinen. Så ikke rart det blir surr og at du føler deg dårlig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 3 timer siden, Lillemus skrev: NHD er vel fremdeles ikke tilbake etter lang tids sykemelding. Håper innderlig jeg og! Er det ingen andre eksperter som kan svare her inne? sett psykia har svart før 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Kom deg til fastlegen, bytt ut den om nødvendig og be om henvisning til privat psykiater med avtale😊 Anonymkode: 94dac...c79 Har prøvd hos fastlegen, må krangle får å få sendt henvisning til avtalespesialist. aner ikke mine arme råd 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår deg... Jeg føler personlig at jeg trengte hjelp da jeg var i en vanskelig livssituasjon . Men den veien og historien jeg har hatt i systemet har ført meg til en plass jeg bare ikke finnet veien ut av... Jeg tror det er mye prøving og feiling og tilfeldig behandling med mennesker som sliter psykisk... Til slutt vet man ikke hva som er hva. Hva er naturlig svinginger i humøret , hva er bivirkninger av medisiner og hva er psykisk. Så blir man gjerne ikke trodd i tillegg for nå har man kommet i gruppen psykisk syk. Det blir som om eleven stiller spørsmål ved lærerens kompetanse ... Jeg føler ingenting bortsett fra angst og depresjon .... Ingen begeistring og kreativitet , ingen drømmer for fremtiden , ingen engagement for noe ... Angsten og depresjonen er jo bedre av medisiner men hvis det er på bekostning av alle andre følelser er det virkelig grunn til å stille spørsmål ... For når de andre følelsene blir forstyrret så kan man bli deprimert av det og . Når medisinen gjør meg fremmed for meg selv er det jo enda vanskeligere å skulle jobbe terspautisk med ting. Anonymkode: 0faad...d3f Ja sånn føler jeg det også, blir ikke trodd noen plass, for nå er jeg i det psykiske systemet! har heller ingen andre følelser enn depresjon og angst og jeg makter ikke mer. på dps får du liksom bare beskjed at sånn skal du leve! Stå i det! stått i det i to og et halvt år! Det får være nok, man begynner da å tenke mye tanker om død. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Herregud, for en historie. Viser dessverre hvor sykt helsevesenet er. Mest intetesert i å dytte i folk medisiner uten mål og mening. Man setter virkelig ikke folk på antidepressiva pga et samlivsbrudd! http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Sorg-blir-depresjon-Maur-i-rompa-blir-ADHD-Sjenanse-blir-sosial-angst-Moderne-psykiatri-er-i-krise--Gisle-Roksund-26006b.html http://www.aftenposten.no/amagasinet/Overlege-Marianne-Mjaaland-om-norsk-psykiatri--Vi-trenger-hjelp-utenfra-614053b.html Anonymkode: 06ff8...eb2 Ja det er helt tragisk. Er ødelagt av medsiner jeg har fått! Og ingen vil da hjelpe til. Ingen tror på at man kan bli så syk etter medsiner! Blir så oppgitt og makter ikke mer. Kunne ønske det fantes noen psykiatere som hadde god medisin kunnskap og kunne hjelpe meg. Finner ingen på dps jeg går. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 Jeg føler meg mye i samme situasjon og med mye bitterhet og sinne for alt fra starten som 24 åring kjempet jeg mot medisinene men mine nærmeste lot seg imponere av hvite frakker og høy status Nå føler jeg at jeg har slitt meg ut på det psykiske og kampen mot systemet og at kroppen rent somatisk ikke takler mer Jeg kan nesten ikke gå et skritt lenger og orker snart ingenting Er igrunnen begynt å forberede slutten Prøver å ta vare på de nærmeste så godt som mulig og skjerme dem Jeg ser at hverken helsesystem eller politikere heller har det nok så lett spesielt i dag med uro overalt og også helsearbeidere har sitt å ta hånd om på hjemmebane spesielt i dag Så det er vanskelig å slå ned på hva som gikk galt Man kan bare prøve å anskaffe ny lege og nytt råd og ta det derfra Man er jo voksen Tenker ofte på de som er mindreårige i disse systemene Noe bedre blir det visst aldri Uansett hvor mye skriverier som skjer i aviser og media og tematiseringen i bøker og litteratur Merkelig hva som er skjedd MHP medisiner og bilkjøring Men det er sikkert en villet utvikling av de som til enhver tid bestemmer Alt er nok ikke så lett spesielt i dag Se bare på alt politiet må stå i for å slå ned på kriminaliteten i samfunnet og politikerne står i for å redde verden Nei man må gripe dagen og leve mens man ennå gjør det Man kan aldri anskaffe seg et nytt liv Iallefall ikke så langt Personlig tror jeg vi bare har en mengde tid i utgangspunktet Jeg strever bare videre mens tiden renner ut som alltid videre Anonymkode: ec4e4...5f1 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 Hvorfor har du ikke startet med SSRI/Cipralex igjen? Du er kanskje en av dem som trenger dette livslangt. Anonymkode: a8885...413 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor har du ikke startet med SSRI/Cipralex igjen? Du er kanskje en av dem som trenger dette livslangt. Anonymkode: a8885...413 Vært hos lege i dag og fått resept på ciplarex. er livredd piller nå, så redd det ikke vil virke. fikk 10 mg, gikk tidligere på 20, men han mente det var nok. Jeg tenker at kroppen er vant til en viss mengde! men det som nok har forutsaket dette helvete er den lyricaen. Lest mye om den. skulle så gjerne ønske at jeg kunne bli den jeg var..... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 28 minutter siden, Helpme999 skrev: Vært hos lege i dag og fått resept på ciplarex. er livredd piller nå, så redd det ikke vil virke. fikk 10 mg, gikk tidligere på 20, men han mente det var nok. Jeg tenker at kroppen er vant til en viss mengde! men det som nok har forutsaket dette helvete er den lyricaen. Lest mye om den. skulle så gjerne ønske at jeg kunne bli den jeg var..... Jeg går også på lyrica og er helt klar over at jeg på nåværende tidspunkt er avhengig av den. Lyrica må trappes forsiktig ned, da går seponeringen bra. Det fikk jeg klar beskjed om fra psykiater på rusbehandling, så at de bråseponerer deg er uvitenhet og ikke bra. Kan jeg først spørre hva slags dose du stod på når du bråseponerte. Før når jeg har trappet ned lyrica i samråd med eksperter på rusbehandling har jeg trappet ned med ca 150 mg i uka. Ikke raskere i hvert fall. På slutten saktere. Med 75 mg helt på slutten. Da fikk jeg lite abstinenser. Det tar noen uker, men er vel verdt det. Anonymkode: 708b3...007 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andreaswell Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 18 timer siden, Helpme999 skrev: Hei Håper NHD har tid å svare på dette innlegget. Setter pris på alle andre som kan ha opplevd det samme og hvordan bli frisk. Min historie: Frisk hele mitt liv, god utdannelse, jobb, venner, alt på stell. Litt sosial angst, men ikke mer enn normalt (tale i store forsamlinger som jeg anser som vanlig) klarte meg utmerket i livet og ikke noe jeg følte behov for å få hjelp mot. Hadde et tungt samlivsbrudd for ti år siden, gikk til legen for å få sykemelding et par dager, fikk ciplarex, hun sa jeg var deprimert (noe jeg klart var, men av knust hjerte) tok i mot mot min bedre viten. Etter et år ville jeg slutte på denne pillen, da begynte mareritt, var full i angst, panikkanfall og gren av ingenting, gikk tilbake til legen og ble satt på medisinen igjen, med økt dose til 20 mg. Legen sluttet og jeg gikk på denne i åtte år, frykten for det som skjedde når jeg sluttet hadde skremt vannet av meg. Fikk ny lege og i 2014 fikk jeg en psykiater som skulle hjelpe meg med denne antidepressivaen. Under nedtrappingen fikk jeg lyrica mot seponeringsproblemer, brukte lyrica i åtte mnd, hev den i do i 2015, da begynte mitt helvete på jord! Jeg var ikke meg selv, full i angst, masse rare tanker, etter et halvt år la jeg meg inn på dps, fikk lyrica igjen og fluaxnol og ble litt meg selv igjen, ble bråseponert på alt og ble alvolig syk, men kastet ut pga kø! Havnet på polinkilikken og har levd i et mareritt i to og et halvt år nå. Lyrica ble gitt igjen (av og på av forskjellige behandlere) og har ca fått ca femten forskjellige antidepressiva, samt quetiapine, fluaxnol og truxal og nye behandlere hele tiden. Ble bråseponert på lyrica høy dose ( 300 mg til 450 mg) og antidepressiva januar dette året av en psykiater som da også sluttet. Er alvorlig syk, har hatt en behandler som er under utdanning, ingen kunnskap om medisin siden januar. Har lest lom lyrica og hvor syk man kan bli, spesielt ved bråkutt, folk kan være syk i et til to år. Mest informasjon på engelsk forum og artikler. Får ingen hjelp av dps, skal liksom bare leve sånn. Har siden januar vært alvolig syk, full i angst, konstant i kropp, dyp depresjon, føler meg fanget i en annen hjerne, har ufrivillig muskeltrekkninger i tunge, lepper, fingre, går helt av seg selv. Smerte i hele kroppen, alvolig diaré, oppkast til tider, feber og feberfølelse og mister følelser i arm og fingre, skyhøyt blodtrykk. Jeg sitter nå og er psykisk alvorlig syk Pga medsiner, tror hovedsynderen er lyrica. Og jeg aner ikke mine arme råd. Behandler på dps, tror ikke på at man kan bli syk etter medisinslutt! Noen andre som har opplevd dette? Kan man bli frisk? Trenger jeg å starte på antidepressiva igjen eller noen medsiner? Finnes det en motkur? Jeg makter ikke dette marerittet lengre Jeg går på Lyrica, men med langt høyere doser enn deg. Opptil 900mg daglig, kommer helt ann på smertene. Det er en tøff medisin som ikke alle tåler. Bråseponering skal absolutt ikke gjøres med denne. I og med at denne også er angstdempende er det ikke rart du har angst etter at du sluttet med den. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg går også på lyrica og er helt klar over at jeg på nåværende tidspunkt er avhengig av den. Lyrica må trappes forsiktig ned, da går seponeringen bra. Det fikk jeg klar beskjed om fra psykiater på rusbehandling, så at de bråseponerer deg er uvitenhet og ikke bra. Kan jeg først spørre hva slags dose du stod på når du bråseponerte. Før når jeg har trappet ned lyrica i samråd med eksperter på rusbehandling har jeg trappet ned med ca 150 mg i uka. Ikke raskere i hvert fall. På slutten saktere. Med 75 mg helt på slutten. Da fikk jeg lite abstinenser. Det tar noen uker, men er vel verdt det. Anonymkode: 708b3...007 Ja de benekter at det har seponeringsproblemer! ble bråkuttet på 300-415! vært igjen hos lege i dag og de benekter det hele! Prøver å si at det utløste det og at det ikke er en vanlig angstlidelse, men det går ikke inn! legen som gjorde der sluttet rett etter. alt jeg får tilbud om nå er antidepressiva!!!! blir gal, og aner ikke hva jeg skal gjøre, takler ikke dette lengre! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Helpme999 Skrevet 29. mai 2017 Forfatter Del Skrevet 29. mai 2017 11 minutter siden, Andreaswell skrev: Jeg går på Lyrica, men med langt høyere doser enn deg. Opptil 900mg daglig, kommer helt ann på smertene. Det er en tøff medisin som ikke alle tåler. Bråseponering skal absolutt ikke gjøres med denne. I og med at denne også er angstdempende er det ikke rart du har angst etter at du sluttet med den. Jeg vet! Men legene benekter! hva gjør man når man ikke blir trodd og ikke får hjelp! verken kroppen min eller psyken min klarer dette lengre! får kun tilbud om antidepressiva! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andreaswell Skrevet 29. mai 2017 Del Skrevet 29. mai 2017 22 minutter siden, Helpme999 skrev: Jeg vet! Men legene benekter! hva gjør man når man ikke blir trodd og ikke får hjelp! verken kroppen min eller psyken min klarer dette lengre! får kun tilbud om antidepressiva! Først og fremst ville jeg klaget inn saken til norsk pasientskadeerstatning www.npe.no. Videre ville jeg forlangt hjelp, evt be om en second opinion fra en annen lege. Worst case så bytter du lege. Du bør fortsette på Lyrica til du får annen hjelp i hvertfall. Kjenner til flere som har fått skikkelig backfire når det gjelder angst og lyrica. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.