Gå til innhold

De dårlige dagene


Gondor

Anbefalte innlegg

De kommer de! Like overraskende og uventet hver gang. Deppa, sliten og vil bare sove. Handle og lage middag? Glem det! Det gjør barna. Orker ikke sette på en vask engang. Og sånn går det en stund før det like plutselig er over. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Jeg tar mine medisiner og lever normalt sunt. Allikvel faller jeg totalt sammen med jevne mellomrom. Men nå føler jeg at det nesten er over for denne gang. Jeg skal hvile meg litt og så skal jeg begynne og ta igjen det tapte. Når jeg er oppe ser jeg etter deltidsjobber, men sjansen er liten for en i min alder og med en lite imponerende cv. Jeg har dog muligheten til å begynne med frivillig arbeid til høsten men da må jeg være ærlig. Jeg klarer ikke å jobbe i mine dårlige perioder. Det er ikke mulig å ta seg sammen. Det er sannheten.

Kjenner du deg igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja

men håper jeg blir stabil nå på wellbutrin abilify og litium og kommer meg ut i jobb, men først er det skole 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Gondor skrev:

De kommer de! Like overraskende og uventet hver gang. Deppa, sliten og vil bare sove. Handle og lage middag? Glem det! Det gjør barna. Orker ikke sette på en vask engang. Og sånn går det en stund før det like plutselig er over. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Jeg tar mine medisiner og lever normalt sunt. Allikvel faller jeg totalt sammen med jevne mellomrom. Men nå føler jeg at det nesten er over for denne gang. Jeg skal hvile meg litt og så skal jeg begynne og ta igjen det tapte. Når jeg er oppe ser jeg etter deltidsjobber, men sjansen er liten for en i min alder og med en lite imponerende cv. Jeg har dog muligheten til å begynne med frivillig arbeid til høsten men da må jeg være ærlig. Jeg klarer ikke å jobbe i mine dårlige perioder. Det er ikke mulig å ta seg sammen. Det er sannheten.

Kjenner du deg igjen?

Delvis.

De dårlige og de overaktive periodene kommer.

Jeg greier lage middag i dårlige perioder. I overaktive perioder derimot svir jeg maten og glemmer ingredienser fordi jeg gjør for mange andre ting andre steder i huset samtidig.

 Noen ganger i dårligere  petioder greier jeg ikke handle eller hente på skole/barnehage fordi jeg ikke kan stoppe å grine. På det verste greier jeg ikke ta meg sammen nok til å være på jobb, til å ikke grine, smile, gjøre ting i normalt tempo eller gjøre aktiviteter med barna. Noen ganger heller ikke til å over lengre tid holde kroppen  og hodet oppe uten noe å lene meg til.

Jeg er heldig å ha en ordiner jobb, som jeg trives i når jeg er frisk, men som jeg i perioder er sykmeldt fra. Noen ganger ønsker jeg meg tilrettelegging og mindre ansvar, men selvfølgelig ikke lønnen til dem på jobb med mindre ansvar 😅. Sykmeldinger står jo ikke på CVen,  så den ser nok ok ut.

Ser det noen ganger blir konflikter ang. dette med jobb, som om de som har jobb og "har et liv" (ikke mine ord) ser ned på dem som ikke greier jobbe. Det vil jeg ikke ha på meg. Jeg kunne lett hamna utenfor arbeidslivet selv. Hadde jeg hatt en annen arbeidsgiver i min verste periode, hadde jeg kanskje ikke vært i vanlig lønna arbeid i dag. Er takknemlig for å ha en jobb, sier ikke at de som ikke har det, ikke har et liv, men for meg betyr det mye både økonomisk og sosialt.

Med frivillig arbeid får du i alle fall den sosiale biten, hvis du jobber med eller for andre?

Godt det begynner å gå over for denne gang. Nyt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, kovakova skrev:

Ja

men håper jeg blir stabil nå på wellbutrin abilify og litium og kommer meg ut i jobb, men først er det skole 

Planlegger også skole til høsten. Ser at det ikke harmonerer helt at jeg noen ganger ønsker mindre ansvar og samtidig ta mer utdanning. Kanskje jeg blir bedre rusta til ansvaret med mer utdanning,  men det kan også gjøre at det blir større forventninger. 

 

Endret av Villanda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Gondor skrev:

De kommer de! Like overraskende og uventet hver gang. Deppa, sliten og vil bare sove. Handle og lage middag? Glem det! Det gjør barna. Orker ikke sette på en vask engang. Og sånn går det en stund før det like plutselig er over. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Jeg tar mine medisiner og lever normalt sunt. Allikvel faller jeg totalt sammen med jevne mellomrom. Men nå føler jeg at det nesten er over for denne gang. Jeg skal hvile meg litt og så skal jeg begynne og ta igjen det tapte. Når jeg er oppe ser jeg etter deltidsjobber, men sjansen er liten for en i min alder og med en lite imponerende cv. Jeg har dog muligheten til å begynne med frivillig arbeid til høsten men da må jeg være ærlig. Jeg klarer ikke å jobbe i mine dårlige perioder. Det er ikke mulig å ta seg sammen. Det er sannheten.

Kjenner du deg igjen?

Har forresten positiv erfaring med å være ærlig. Valgte sist jeg var sykmeldt å være åpen om hvorfor på arbeidsplassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj kjenner hjernen kniper seg sammen

 

men jeg synes det er kjedelig å sitte hjemme og se tv

så vil ut i skole/praksis uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
3 timer siden, Gondor skrev:

De kommer de! Like overraskende og uventet hver gang. Deppa, sliten og vil bare sove. Handle og lage middag? Glem det! Det gjør barna. Orker ikke sette på en vask engang. Og sånn går det en stund før det like plutselig er over. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Jeg tar mine medisiner og lever normalt sunt. Allikvel faller jeg totalt sammen med jevne mellomrom. Men nå føler jeg at det nesten er over for denne gang. Jeg skal hvile meg litt og så skal jeg begynne og ta igjen det tapte. Når jeg er oppe ser jeg etter deltidsjobber, men sjansen er liten for en i min alder og med en lite imponerende cv. Jeg har dog muligheten til å begynne med frivillig arbeid til høsten men da må jeg være ærlig. Jeg klarer ikke å jobbe i mine dårlige perioder. Det er ikke mulig å ta seg sammen. Det er sannheten.

Kjenner du deg igjen?

JAA....! . Får nesten lyst til å grine når jeg leser dette ... 

Anonymkode: 71b31...a74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Har en dårlig dag i dag :( Begynte med at sykepleieren fra dagsenteret ringte og vekket meg, så jeg stod opp og kjente at i dag skulle jeg skifte gardiner i spisestua. Gjorde det, og etter det datt alt sammen i meg. Slit og verker i kroppen, det virker som jeg trenger vival hver dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Villanda skrev:

Har forresten positiv erfaring med å være ærlig. Valgte sist jeg var sykmeldt å være åpen om hvorfor på arbeidsplassen.

Hvor lenge er du vanligvis sykmeldt for depresjon? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag kom utmattelsen/depresjonen kastet på meg atter en gang

trodde liksom wellbutrin funket men nei, ikke ennå

er ennå håp da , bare tatt den noen uker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Janus30 skrev:

Hvor lenge er du vanligvis sykmeldt for depresjon? 

Veldig variabelt.

Noen ganger holder det med et par uker.

Sist ble det vel rundt tre mndr inkl. den overaktive, urolige perioden som kom etter depresjonen (en ny vri). På slutten bare gradert. Men fikk komme på jobb og være på topp noen timer når jeg orka i perioden jeg var fullt sykemeldt.

Gjør samme tabben hver gang da. Jeg prøver og prøver å greie jobben for lenge. Møter på jobb som om jeg kan gjøre nytte for meg når jeg knapt orker snakke eller holde meg selv oppreist. 

Hva med deg, hvis du er i jobb (men har inntrykk av at dette med jobb er et følsomt tema her inne)?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, kovakova skrev:

Idag kom utmattelsen/depresjonen kastet på meg atter en gang

trodde liksom wellbutrin funket men nei, ikke ennå

er ennå håp da , bare tatt den noen uker

Hold fast i håpet! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, kovakova skrev:

Æsj kjenner hjernen kniper seg sammen

 

men jeg synes det er kjedelig å sitte hjemme og se tv

så vil ut i skole/praksis uansett

Hva tenker du å studere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjenner meg veldig igjen, og jeg lurer på hva som er vitsen med livet når depresjonene kommer gang på gang. De er så jævla langvarige og dype også :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beundrer de som går på jobb selv om de er helt utkjørte. Hadde jeg klart det jeg også hvis jeg hadde måttet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg beundrer de som går på jobb selv om de er helt utkjørte. Hadde jeg klart det jeg også hvis jeg hadde måttet?

Jeg tror de fleste av oss hadde klart mer om alternativet var å sulte. Heldigvis har vi en velferdsstat som gjør at vi ikke er nødt til å presse oss like hardt for å overleve som folk måtte for hundre år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror de fleste av oss hadde klart mer om alternativet var å sulte. Heldigvis har vi en velferdsstat som gjør at vi ikke er nødt til å presse oss like hardt for å overleve som folk måtte for hundre år siden.

Tror du har rett i det. Men det var de som falt utenfor da også. De ble kalt dagdrivere. Med litt flaks nå får jeg frivillig arbeid fra høsten av. Det vil hjelpe på selvfølelsen om ikke økonomien. Men plaget av dårlige perioder vil jeg fremdeles være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
22 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror de fleste av oss hadde klart mer om alternativet var å sulte. Heldigvis har vi en velferdsstat som gjør at vi ikke er nødt til å presse oss like hardt for å overleve som folk måtte for hundre år siden.

Dette har jeg tenkt mye på og det plager meg litt... Tenker på folk i andre kulturer også i dag som ikke har dette sikkerhetsnettet... 

Tror at jeg som uføretrygdet alltid vil ha dette i bakhodet ... Alltid være litt på vakt for hva andre mener om dette. Jeg tar det ikke som en selvfølge å få disse pengene men jeg var virkelig dårlig de siste årene i arbeidslivet.... 

Anonymkode: 71b31...a74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kanuttius

Ser ut til at vi er flere på nedtur nå. Jeg faller dypere og dypere for hver dag. Våkner totalt utslitt på morgenen. Prøver å gjøre ulike ting for å finne gleden men jeg punktere med ett brak så fort aktiviteten er over. Det blir dypere og dypere. Må si opp jobben nå, har mer eller mindre fått beskjed om å slutte via en "husk å søke aap" sms fra sjefen. Hjemme trives jeg ikke. Lusker meg ut og inn pga jeg ikke orker den alkoholiserte naboen som alltid skal klage og alltid klarer å presse inn ekle kommentarer. Ute, har angst for alt i byen. Så, hvor skal jeg gå for å finne ro og mening....

Er så lei av å være i mørket 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...