Frivillighetsarbeid

[AnonymBruker]

Jeg gikk på nettet for å se litt på frivillighetsarbeid i går kveld. Det skapte så mye angst og vonde minner fra jobberfaringer at jeg ikke fikk sove i natt ... 
Er det noen som vet litt om frivillighetsarbeid ... ?
Jeg har alltid jobbet med mennesker. Både på sykehus, psykiatri, rehabilitering og barnehage. Men slik jeg er nå er det vanskelig å jobbe med dette. 
Jeg er usikker på om jeg skal fokusere på å bli frisk først ?. Men samtidig er jeg redd for at det vil bli mye vanskeligere å komme seg ut i aktivitet jo lengre jeg er hjemme...? .
Jeg har nettopp fått uføretrygd og stresser enda veldig med dette med jobb.... Har enda angst for å måtte jobbe likevel.., klarer ikke å tro at jeg er fri... Angsten for jobben sitter enda i hele kroppen. Jeg vil heller dø enn å gå tilbake til det livet jeg hadde.... 

Anonymkode: bacf8...b71

[AnonymBruker]

Hva slags frivillighetsarbeid kunne du tenke deg? Det må jo ikke være relatert til ditt tidligere yrke.

Anonymkode: f5dbe...46f

[laban]

Hvis det er frivillighetssentral der du bor, kan du kontakte den.  Kanskje har de behov som ikke er så relatert til de områdene du vil unngå.

[frosken]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk på nettet for å se litt på frivillighetsarbeid i går kveld. Det skapte så mye angst og vonde minner fra jobberfaringer at jeg ikke fikk sove i natt ... 
Er det noen som vet litt om frivillighetsarbeid ... ?
Jeg har alltid jobbet med mennesker. Både på sykehus, psykiatri, rehabilitering og barnehage. Men slik jeg er nå er det vanskelig å jobbe med dette. 
Jeg er usikker på om jeg skal fokusere på å bli frisk først ?. Men samtidig er jeg redd for at det vil bli mye vanskeligere å komme seg ut i aktivitet jo lengre jeg er hjemme...? .
Jeg har nettopp fått uføretrygd og stresser enda veldig med dette med jobb.... Har enda angst for å måtte jobbe likevel.., klarer ikke å tro at jeg er fri... Angsten for jobben sitter enda i hele kroppen. Jeg vil heller dø enn å gå tilbake til det livet jeg hadde.... 

Anonymkode: bacf8...b71

Det er sjelden slik at tilbaketrekning eller isolasjon gjør det lettere å håndtere livets utfordringer. Hvis du ønsker å bli "friskere" i forhold til det å tåle livsbelastninger, så må du eksponere deg noe for dette. Frivillighetsarbeid kan være et godt utgangspunkt, hvis det er en frivillighetssentral der du bor, så kan det være et godt sted å begynne. Et annet alternativ vil være å komme i gang med noe strukturert aktivitet på dagtid, som for eksempel deltakelse i kommunens tilbud til folk med psykiske lidelser om slikt finnes der du bor.

Jeg synes ikke det er så viktig nøyaktig hva du forplikter deg til å delta på, men jeg tror forestillingen om "først bli frisk" ikke fungerer når det er snakk om langvarige vansker.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags frivillighetsarbeid kunne du tenke deg? Det må jo ikke være relatert til ditt tidligere yrke.

Anonymkode: f5dbe...46f

Vet ikke helt hva som finnes av tilbud. Ser det er mye åpne barnehager, kirkens bymisjon ,pasientvenn ol.  

Kunne kanskje klart noen timer i en åpen  barnehage. Måtte kanskje hatt kontakt med OCDteamet i begynnelsen... 

Anonymkode: bacf8...b71

[Andreaswell]

Hør med hjelp oss å hjelpe i ditt fylke, finner dem på facebook  

[AnonymBruker]

11 minutter siden, frosken skrev:

Det er sjelden slik at tilbaketrekning eller isolasjon gjør det lettere å håndtere livets utfordringer. Hvis du ønsker å bli "friskere" i forhold til det å tåle livsbelastninger, så må du eksponere deg noe for dette. Frivillighetsarbeid kan være et godt utgangspunkt, hvis det er en frivillighetssentral der du bor, så kan det være et godt sted å begynne. Et annet alternativ vil være å komme i gang med noe strukturert aktivitet på dagtid, som for eksempel deltakelse i kommunens tilbud til folk med psykiske lidelser om slikt finnes der du bor.

Jeg synes ikke det er så viktig nøyaktig hva du forplikter deg til å delta på, men jeg tror forestillingen om "først bli frisk" ikke fungerer når det er snakk om langvarige vansker.

Har jo familie og er mor til mange barn så er ikke helt fri for utfordringer..... 

Min psykiater er opptatt av at jeg trenger ro. Har levd i konstant angst og likevel jobbet i over 20 år. Jeg vil gjøre noe for min egen del men kanskje bli stabilisert på medisiner først ?. Tror også det å ta kontakt med venner igjen og begynne med fritidsaktiviteter og det å trene er en begynnelse ... 

Jeg pleide å være solist i kor, jeg malte  bilder for salg ol Det har blitt noen år siden ... 

Jeg har ingen livslyst , det er det som er vanskelig .. Tenkte kanskje det å komme ut å fokusere på noe annet kunne hjelpe... 

Anonymkode: bacf8...b71

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Andreaswell skrev:

Hør med hjelp oss å hjelpe i ditt fylke, finner dem på facebook  

Takk for tips .... 

Anonymkode: bacf8...b71

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hva som finnes av tilbud. Ser det er mye åpne barnehager, kirkens bymisjon ,pasientvenn ol.  

Kunne kanskje klart noen timer i en åpen  barnehage. Måtte kanskje hatt kontakt med OCDteamet i begynnelsen... 

Anonymkode: bacf8...b71

Det gjøres mye viktig frivillighetsarbeid som ikke er omsorgsarbeid til andre mennesker.

Anonymkode: f5dbe...46f

[frosken]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jo familie og er mor til mange barn så er ikke helt fri for utfordringer..... 

Min psykiater er opptatt av at jeg trenger ro. Har levd i konstant angst og likevel jobbet i over 20 år. Jeg vil gjøre noe for min egen del men kanskje bli stabilisert på medisiner først ?. Tror også det å ta kontakt med venner igjen og begynne med fritidsaktiviteter og det å trene er en begynnelse ... 

Jeg pleide å være solist i kor, jeg malte  bilder for salg ol Det har blitt noen år siden ... 

Jeg har ingen livslyst , det er det som er vanskelig .. Tenkte kanskje det å komme ut å fokusere på noe annet kunne hjelpe... 

Anonymkode: bacf8...b71

Det å ta kontakt med venner og begynne med fritidsaktiviteter kan godt være en fin begynnelse. Mitt poeng er egentlig at jeg tror du må utenfor ditt eget hus og din egen familie, - du må kort og godt litt ut i verden igjen. Ikke fordi du skal produsere noe eller oppfylle plikter, men fordi det å trekke seg tilbake fra den ytre verden fort kan bli en ganske kronisk tilstand.

Jeg skeptisk mot utsagn av typen "du trenger ro" når det ikke lenger er snakk om en akutt fase. Derimot har jeg stor tro på selvomsorg, bruke tid på finne ut av hvordan en god hverdag skal se ut fremover osv.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, frosken skrev:

Det å ta kontakt med venner og begynne med fritidsaktiviteter kan godt være en fin begynnelse. Mitt poeng er egentlig at jeg tror du må utenfor ditt eget hus og din egen familie, - du må kort og godt litt ut i verden igjen. Ikke fordi du skal produsere noe eller oppfylle plikter, men fordi det å trekke seg tilbake fra den ytre verden fort kan bli en ganske kronisk tilstand.

Jeg skeptisk mot utsagn av typen "du trenger ro" når det ikke lenger er snakk om en akutt fase. Derimot har jeg stor tro på selvomsorg, bruke tid på finne ut av hvordan en god hverdag skal se ut fremover osv.

Takk for svar...😊. Fordi jeg har barn med spesielle behov har jeg jo mye hjemme . Det et som å være på jobb uten pause , kollegaer og ferie... Jeg trenger å få livslysten tilbake..... 

jeg er ikke så god på selvomsorg...Takk for at du sier det er greit ... 

Anonymkode: bacf8...b71

[påskelilje]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar...😊. Fordi jeg har barn med spesielle behov har jeg jo mye hjemme . Det et som å være på jobb uten pause , kollegaer og ferie... Jeg trenger å få livslysten tilbake..... 

jeg er ikke så god på selvomsorg...Takk for at du sier det er greit ... 

Anonymkode: bacf8...b71

Jeg synger i kor, og har veldig tro på sang og det fellesskapet som er i et kor, som noe positivt i hverdagen, både for oss som jobber og for de som ikke jobber. I koret mitt har vi folk i ulike livsfaser - alt fra unge småbarneforeldre, til oss midt i livet som både jobber og er uføre og til pensjonister. Det å bli regnet med og skape noe vakkert for hverandre og for andre, er veldig givende for meg i alle fall

Ellers er det jo i mange kommune norskopplæring for flyktninger, og de trenger som regel flere hjelpere. Kanskje kunne det være en fast aktivitet en gang per uke være noe for deg? Da ville du komme deg ut av huset, gjøre noe viktig og nyttig for andre, og gjøre deg kjent med andre mennesker?

[AnonymBruker]

22 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg synger i kor, og har veldig tro på sang og det fellesskapet som er i et kor, som noe positivt i hverdagen, både for oss som jobber og for de som ikke jobber. I koret mitt har vi folk i ulike livsfaser - alt fra unge småbarneforeldre, til oss midt i livet som både jobber og er uføre og til pensjonister. Det å bli regnet med og skape noe vakkert for hverandre og for andre, er veldig givende for meg i alle fall

Ellers er det jo i mange kommune norskopplæring for flyktninger, og de trenger som regel flere hjelpere. Kanskje kunne det være en fast aktivitet en gang per uke være noe for deg? Da ville du komme deg ut av huset, gjøre noe viktig og nyttig for andre, og gjøre deg kjent med andre mennesker?

Det var også et godt råd... Faktisk noe jeg kunne ha klart.... 

jeg hadde et veldig stort sosialt nettverk tidligere men har siste året holdt meg til nærmeste familie. ( som også er ganske mange). 

Problemet mitt er å møte de som en litt annen person enn jeg var.. Jeg var en giver , en som folk kom til for samtale for følelsesmessige problemer ol. Stått tett på mange som har gått gjennom kriser . Nå er ting snudd litt på hodet og jeg må finne min plass i dette ... Har sagt ja til en bursdagsfest der mange av mine venner kommer. Da må jeg møte alle på en gang....  Håper jeg klarer å gjennomføre det .... 

 

Anonymkode: bacf8...b71