Trøst

[AnonymBruker]

 

Jeg hadde et stort lidelsestrykk og gråt hos psykologen.... Hun spurte meg rolig :" hva trenger du?". Så var det som om noe veldig  sårt og dypt kom frem og jeg sa " : jeg trenger trøst".
Hun svarte litt hardt at det måtte jeg gå en annen plass å få .... 
Jeg forstår at mange er frustrert over " trøste og bære " holdning men samtidig blir jeg litt spørrende ?. Er det å få trøst alltid  feil i terapeutisk sammenheng ?. 

Jeg er oppdratt til å ikke klage og syte. Være litt tøff og møte realitetene slik de er... Hvis jeg var urolig eller gråt så ble det gjerne oversett eller man fikk vite at dette var da ikke noe å bry seg med ....

Jeg trenger trøst noen ganger .... Bare bli tatt imot av et annet menneske, bli sett og hørt uten å føle skam.... 

Anonymkode: 98eba...c0d

[AnonymBruker]

Trøst passer best  i plutselig oppståtte situasjoner som ved dødsfall eller beskjed om alvorlig sykdom. 

Tror din behandler reagerte som hun gjorde fordi hun tenker at trøst ikke hjelper deg til å bli bedre ,det er det evnen til å håndtere problemene dine som gjør.Det er psykologen din sin jobb å hjelpe deg med. Trøst kan også i noen tilfeller føre til regresjon hos pasienter og det ville være å føre pasienten i feil retning ,kan hende psykologen din er obs på dette og dermed er en flink psykolog.

Kanskje psykologen burde ha sagt det han sa i et annet tonefall men det var sikkert ikke vondt ment.

Kanskje du har noen andre i livet ditt  som du kan snakke med, og som kan gi deg den trøsten du savner?

 

Anonymkode: bc9a2...d57

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg hadde et stort lidelsestrykk og gråt hos psykologen.... Hun spurte meg rolig :" hva trenger du?". Så var det som om noe veldig  sårt og dypt kom frem og jeg sa " : jeg trenger trøst".
Hun svarte litt hardt at det måtte jeg gå en annen plass å få .... 
Jeg forstår at mange er frustrert over " trøste og bære " holdning men samtidig blir jeg litt spørrende ?. Er det å få trøst alltid  feil i terapeutisk sammenheng ?. 

Jeg er oppdratt til å ikke klage og syte. Være litt tøff og møte realitetene slik de er... Hvis jeg var urolig eller gråt så ble det gjerne oversett eller man fikk vite at dette var da ikke noe å bry seg med ....

Jeg trenger trøst noen ganger .... Bare bli tatt imot av et annet menneske, bli sett og hørt uten å føle skam.... 

Anonymkode: 98eba...c0d

Jeg synes det er sært at psykologen først stiller spørsmålet "Hva trenger du", for så kontant å avvise ditt svar. En helt annen tilnærming fra psykologens side kunne ha vært å fokusere på hvordan du selv kan forholde deg til deg selv, hvordan du selv kan vise deg selv empati og gi deg selv den omsorgen du trenger i en vanskelig situasjon.

Generelt så tror jeg ikke det er konstruktivt om terapitimer primært handler om å gi og få trøst, men det er stor forskjell på det å uttrykke forståelse for en pasients såre følelser og det å bruke resten av timen på "trøst" (et ord som for øvrig kan bety mye ulikt). Jeg tror det kan være vanskelig som pasient å skille mellom det som oppleves godt i øyeblikket og det som på sikt kan medføre endring. Det er fullt mulig å snakke om hvordan man har det ukentlig gjennom mange år - uten at noen endring oppstår. Jeg tror det foreligger en litt overdreven optimisme knyttet til hvor mye endring som vil kunne fremkomme som følge av å snakke lenge og grundig om fortiden. Etter min oppfatning har terapeuter et særlig ansvar for å unngå at terapi utvikler seg til en ren avlastning - dersom målet er endring.

[cathlin]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg hadde et stort lidelsestrykk og gråt hos psykologen.... Hun spurte meg rolig :" hva trenger du?". Så var det som om noe veldig  sårt og dypt kom frem og jeg sa " : jeg trenger trøst".
Hun svarte litt hardt at det måtte jeg gå en annen plass å få .... 
Jeg forstår at mange er frustrert over " trøste og bære " holdning men samtidig blir jeg litt spørrende ?. Er det å få trøst alltid  feil i terapeutisk sammenheng ?. 

Jeg er oppdratt til å ikke klage og syte. Være litt tøff og møte realitetene slik de er... Hvis jeg var urolig eller gråt så ble det gjerne oversett eller man fikk vite at dette var da ikke noe å bry seg med ....

Jeg trenger trøst noen ganger .... Bare bli tatt imot av et annet menneske, bli sett og hørt uten å føle skam.... 

Anonymkode: 98eba...c0d

Jøss. Kvinner på sitt verste. Av og til bør de lære å holde kjeft.