Sliten

[florista]

Det begynner å bli tungt. Tøft. Sliten. Så veldig sliten. Så veldig sårbar. 

Behandler heier. Jobber så godt, sier hun. Men det rister i hele meg. Jeg vakler. Ramler. Reiser meg. Skjelver. 

Kvalme. Men holder på kostlisten. Den behandleren satte bremsene på. For tøft for meg sa hun. Hun har rett. Være her litt. Ikke ta steg jeg ikke er klar for. Nok med å holde nåværende kostliste. 

Tenker mye. Meningen med livet. Alt. Deprimert sier de. Realist, svarer jeg. 

Akkurat her og nå kunne hun ønske at det fantes et sted for pause. Hvile. Trygghet. Noen som kunne holde den røde tråden for henne. Hvile. Søvn. Det å få ferdig mat. Slippe ta alle de valg hele dagen. Hvile. Trygghet. Pause. En liten stund. Dps er et mulig sted. Men er det trygt nok? Det går mot sommer. Ferie. Vikarer. Blir så fort utrygg. 

Hun holder pusten. Ubevisst. Redd. 

Så mye nå. Fysiske undersøkelser gjennomført. Også det rister i henne. Vaklende grunn. Skjelvende ben... 

Hvor skal hun dra? 

[Andreaswell]

Finnes da flere behandlingssteder du kan henvises tll og få et avbrekk frs hverdagen og videre hjelp.

[frosken]

3 timer siden, florista skrev:

Det begynner å bli tungt. Tøft. Sliten. Så veldig sliten. Så veldig sårbar. 

Behandler heier. Jobber så godt, sier hun. Men det rister i hele meg. Jeg vakler. Ramler. Reiser meg. Skjelver. 

Kvalme. Men holder på kostlisten. Den behandleren satte bremsene på. For tøft for meg sa hun. Hun har rett. Være her litt. Ikke ta steg jeg ikke er klar for. Nok med å holde nåværende kostliste. 

Tenker mye. Meningen med livet. Alt. Deprimert sier de. Realist, svarer jeg. 

Akkurat her og nå kunne hun ønske at det fantes et sted for pause. Hvile. Trygghet. Noen som kunne holde den røde tråden for henne. Hvile. Søvn. Det å få ferdig mat. Slippe ta alle de valg hele dagen. Hvile. Trygghet. Pause. En liten stund. Dps er et mulig sted. Men er det trygt nok? Det går mot sommer. Ferie. Vikarer. Blir så fort utrygg. 

Hun holder pusten. Ubevisst. Redd. 

Så mye nå. Fysiske undersøkelser gjennomført. Også det rister i henne. Vaklende grunn. Skjelvende ben... 

Hvor skal hun dra? 

Hei florista:-)

Jeg skulle ønske at du valgte å skrive innleggene dine fullt ut i "jeg-form", fordi jeg tenker at du trenger å øve på å uttrykke det du føler og ønsker, og at det å skrive i jeg-form kanskje kan virke samlende for deg.

Hvis du ønsker et opphold på dps, så bør du sannsynligvis forhøre deg om det er mulig så snart som mulig. I  juli vil det jo som du sier, sannsynligvis være mange vikarer, og du vil oppleve det mindre trygt enn om du får et opphold før ferien. Og hvis det ikke er mulig før ferien, så kunne du kanskje få plass rett etter at det meste av ferieavviklingen er over.

Det valget du nesten må ta selv, er å bestemme om du vil be om plass på dps eller ikke. For meg høres det ut som om det kan være en ok ide. Har du forresten et opplegg med planlagte innleggelser for tiden, eller må du søke separat hver gang det er aktuelt?

[florista]

Tusen takk for svar. 

Det å skrive i hun-form skjer nesten ubevisst. Kanskje litt enklere å forholde seg til det? 

Egentlig hadde jeg en planlagt innleggelse nå snart men takket nei til den, fordi jeg da mister mine timer hos poliklinisk behandler. Jeg vet ikke om det var rett av meg, men å miste timene hos traumebehandler når vi er midt oppi veldig vanskelige ting og hvor hun går ut i ferie etterhvert, trenger jeg hjelp til å "lande" litt før den tid. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre:(

[florista]

Jeg kunne ønske det var mulighet og lov til å kollapse. Men jeg kan ikke tillate meg det. For hvis jeg kollapser så mister jeg arbeidet jeg har lagt ned med maten og mine forpliktelser overfor familie og venner. Føler jeg innser mer og mer at jeg er voksen og bør ta meg sammen. Glemme og komme meg videre. 

Men herlighet som jeg kunne ønske jeg kunne tillate meg å bare kollapse litt. La andre ha kontroll og veilede enda mer - for å hente meg inn litt... 

[frosken]

3 minutter siden, florista skrev:

Tusen takk for svar. 

Det å skrive i hun-form skjer nesten ubevisst. Kanskje litt enklere å forholde seg til det? 

Egentlig hadde jeg en planlagt innleggelse nå snart men takket nei til den, fordi jeg da mister mine timer hos poliklinisk behandler. Jeg vet ikke om det var rett av meg, men å miste timene hos traumebehandler når vi er midt oppi veldig vanskelige ting og hvor hun går ut i ferie etterhvert, trenger jeg hjelp til å "lande" litt før den tid. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre:(

Diskuterte du med traumebehandleren hvorvidt du skulle avlyse innleggelsen eller ikke? Og ville det ha vært et alternativ med en kortere innleggelse slik at du gikk glipp av færre timer?

Bra at du holder fast ved kostlisten, men jeg tenker også at du må sørge for å være stabil nok til å ha utbytte av traumebehandlingen. Synes du skal diskutere dette med dine behandlere neste gang du har en mulighet.

[frosken]

1 minutt siden, florista skrev:

Jeg kunne ønske det var mulighet og lov til å kollapse. Men jeg kan ikke tillate meg det. For hvis jeg kollapser så mister jeg arbeidet jeg har lagt ned med maten og mine forpliktelser overfor familie og venner. Føler jeg innser mer og mer at jeg er voksen og bør ta meg sammen. Glemme og komme meg videre. 

Men herlighet som jeg kunne ønske jeg kunne tillate meg å bare kollapse litt. La andre ha kontroll og veilede enda mer - for å hente meg inn litt... 

Kollapsing er en enten-eller strategi, og det tror jeg egentlig du har vokst litt i fra nå? Jeg synes ikke du skal verken kollapse eller "ta deg sammen" i noe større omfang, men at du må diskutere med dine behandlere hva du kan gjøre for å holde deg innenfor toleransevinduet ditt i størst mulig grad. Kan hende det ville vært bra med en kort pause nå - ikke for å kollapse, men for å konsolidere det du har fått til så langt:-)

[florista]

Jeg diskuterte det så vidt med henne. Hun foreslo å utsette innleggelsen en ukes tid siden hun allerede hadde satt opp timer under innleggelsen og vi er midt i mye relevant. Viktige ting, som hun sier. 

Ang kostlisten er jeg nå innafor selv om jeg har noen få kilo igjen så er det greit nok. Selv om de sier det er enda mer å hente på de siste få kiloene står jeg mye sterkere enn jeg gjorde før og sf-behandler vil vente med å pushe meg siste steget. Da jeg faller utenfor tokeransevinduet. 

Er det feil å føle at en trenger (og ønsker) å få lov til å kollapse litt? Slippe forholde seg til alt? En pause? En hvile? 

[frosken]

1 minutt siden, florista skrev:

Jeg diskuterte det så vidt med henne. Hun foreslo å utsette innleggelsen en ukes tid siden hun allerede hadde satt opp timer under innleggelsen og vi er midt i mye relevant. Viktige ting, som hun sier. 

Ang kostlisten er jeg nå innafor selv om jeg har noen få kilo igjen så er det greit nok. Selv om de sier det er enda mer å hente på de siste få kiloene står jeg mye sterkere enn jeg gjorde før og sf-behandler vil vente med å pushe meg siste steget. Da jeg faller utenfor tokeransevinduet. 

Er det feil å føle at en trenger (og ønsker) å få lov til å kollapse litt? Slippe forholde seg til alt? En pause? En hvile? 

Nei, det er vel ingen følelser som er feil? Hvorvidt det er konstruktivt å "kollapse" avhenger jo av hva du legger i dette. Hvis det kun er det å være noen dager på dps, så anser jeg ikke det som noen form for kollaps. Dersom det derimot er å gi opp helt å ta ansvar for deg selv under en slik innleggelse, så tror jeg ikke helt at det er konstruktivt.

Jeg synes du skal be om å få en planlagt innleggelse på dps før sommerferien hvis det er det du ønsker mest. Du trenger ikke være den "flinkeste pasienten", men det er fint om du unngår kollapsing (synes du ikke det har blitt et fint verb?)

[florista]

Kollapsing. Nydelig verb:-)

Helt ærlig så er det flere grunner til at jeg takket nei til den planlagte innleggelsen. Både det å gå glipp av timer men også det at jeg føler jeg må tenke. Finne løsninger. Ta et endelig valg, på en måte. 

Jeg kjenner og på følelsen av å være til bry. "Der kommer hun igjen". Har noen jeg følger på Instagram som jeg kanskje blir litt "skremt" av. Sinne og frustrasjon, pga ikke får innleggelse. Selvmordsforsøk og selvskading for å vise behandlerapparatet at de er dritt. Jeg er livredd for å bli oppfattet sånn. Kanskje ikke så lurt av meg å følge sånne instagramkontoer. Men kanskje har det hjulpet meg til å bli mer voksen? Eller? 

Jeg er mer enn takknemlig overfor behandlerapparatet. Er så redd for å bli oppfattet som noe annet... 

[frosken]

9 minutter siden, florista skrev:

Kollapsing. Nydelig verb:-)

Helt ærlig så er det flere grunner til at jeg takket nei til den planlagte innleggelsen. Både det å gå glipp av timer men også det at jeg føler jeg må tenke. Finne løsninger. Ta et endelig valg, på en måte. 

Jeg kjenner og på følelsen av å være til bry. "Der kommer hun igjen". Har noen jeg følger på Instagram som jeg kanskje blir litt "skremt" av. Sinne og frustrasjon, pga ikke får innleggelse. Selvmordsforsøk og selvskading for å vise behandlerapparatet at de er dritt. Jeg er livredd for å bli oppfattet sånn. Kanskje ikke så lurt av meg å følge sånne instagramkontoer. Men kanskje har det hjulpet meg til å bli mer voksen? Eller? 

Jeg er mer enn takknemlig overfor behandlerapparatet. Er så redd for å bli oppfattet som noe annet... 

Jeg har tro på å ta endelig og firkantet valg mht konkrete selvdestruktive handlinger. Det går an å stenge døren helt mot selvskading. Men jeg tror du fortsatt trenger støtte, og jeg tror heller ikke at du ville fått tilbud på dps fortsatt om det ikke var fordi du nyttiggjorde deg innleggelsene. Jeg tror det vil være bra om du uten for mye om og men ber om en planlagt innleggelse når du kjenner at du trenger det, og at du unngår så langt som mulig at det blir krisepregede løsninger.

Jeg hadde holdt meg unna de instagramkontoene om jeg var deg. Ut i fra det du har skrevet på dol det siste året, så forstår jeg det som om du er inne i en svært konstruktiv utvikling. Kanskje du skal skjerme deg mot å forholde deg for mye til de som ikke har klart det.

[florista]

Tusen takk for tanker, råd og refleksjoner. 

Jeg skal ta det til meg og tenke på det. Og prøve samtidig å ikke bruke for mye tid på tanker og grublerier angående valg. 

[Himmelogfred]

Sliten her å....