Deres erfaringer med DPS?

[AnonymBruker]

Hvordan er deres erfaringer med det polikliniske tilbudet ved DPS? Var ventetiden lang, fra henvisning til første time? Og hvor lenge fikk dere hjelp der? Er det slik at de "kaster" deg ut etter en stund? Er det liksom en begrensning på hvor lenge man kan gå?

 

Anonymkode: c702d...a0e

[stjernestøv]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er deres erfaringer med det polikliniske tilbudet ved DPS? Var ventetiden lang, fra henvisning til første time? Og hvor lenge fikk dere hjelp der? Er det slik at de "kaster" deg ut etter en stund? Er det liksom en begrensning på hvor lenge man kan gå?

 

Anonymkode: c702d...a0e

Jeg syns jeg kom til raskt hver gang, og har valgt å avslutte det selv noen ganger. Men får alltid komme inn der på nytt, har hatt noen behandlere. De kaster deg ikke deg ikke ut,tror man får hjelp så lenge man trenger det. Men det har skjedd at jeg ikke får gå der fordi jeg ikke vil samarbeide, dvs ta medisin. 

[frosken]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er deres erfaringer med det polikliniske tilbudet ved DPS? Var ventetiden lang, fra henvisning til første time? Og hvor lenge fikk dere hjelp der? Er det slik at de "kaster" deg ut etter en stund? Er det liksom en begrensning på hvor lenge man kan gå?

 

Anonymkode: c702d...a0e

Jeg tror det er en fordel om du stiller disse spørsmålene til ditt lokale dps, da praksis varierer ekstremt mye fra sted til sted.

[Kanonføde]

Her kommer mine erfaringer. Jeg vet det ikke er politisk korrekt, og at det sikkert blir slettet, men jeg har ikke noe bedre å foreta meg så da skriver jeg bare min ærlige mening og ærlige opplevelser uavhengig av om jeg ikke har noen form for garanti for at at ikke "noen" sletter det.

Man får lett tilbud, og så settes man på medisiner, og skravler i 10 år. Så blir man trygdet, og så litt senere spør man om utredning for PF, og så går utreder gjennom et skjema, dette tar 1-2 timer, og så får man 3 PF-diagnoser, og så må man skrive seg ut fordi behandlingen "ikke har hatt effekt". Dette er nesten ordrett: "du har fått disse diagnosene, hva vil du gjøre med det? Vil du skrive deg ut?"

Men lykke til med "behandlingen", håper du ender opp med et fullverdig liv til slutt.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Kanonføde skrev:

Her kommer mine erfaringer. Jeg vet det ikke er politisk korrekt, og at det sikkert blir slettet, men jeg har ikke noe bedre å foreta meg så da skriver jeg bare min ærlige mening og ærlige opplevelser uavhengig av om jeg ikke har noen form for garanti for at at ikke "noen" sletter det.

Man får lett tilbud, og så settes man på medisiner, og skravler i 10 år. Så blir man trygdet, og så litt senere spør man om utredning for PF, og så går utreder gjennom et skjema, dette tar 1-2 timer, og så får man 3 PF-diagnoser, og så må man skrive seg ut fordi behandlingen "ikke har hatt effekt". Dette er nesten ordrett: "du har fått disse diagnosene, hva vil du gjøre med det? Vil du skrive deg ut?"

Men lykke til med "behandlingen", håper du ender opp med et fullverdig liv til slutt.

Hvorfor skulle dette bli slettet? Du skriver jo om dine erfaringer, som trådstarter etterspurte.

 

Anonymkode: 865c9...a1e

[AnonymBruker]

2 timer siden, frosken skrev:

Jeg tror det er en fordel om du stiller disse spørsmålene til ditt lokale dps, da praksis varierer ekstremt mye fra sted til sted.

Hvorfor kan hn ikke spørre om dette på generell basis? Greit nok at det praktiseres ulikt over det ganske land, men jeg synes nå at det er interessant å få lese hvordan folk opplever sine møter med DPS. 

Hvis en skal følge det du mener, så kan jo forumet bare legges ned. For da kan man heller ikke spørre hvilke erfaringer folk har f.eks fra psykiatriske sykehus/avdelinger, hvilke erfaringer folk har i terapitimene, med behandlere, eller spørre hvordan det er å leve med psykiske lidelser, osv. Fordi det er så ulikt og varierende fra person til person og fra sted til sted. Skjønner? 

Anonymkode: 865c9...a1e

[AnonymBruker]

En mellomting kanskje? Hvis en oppgir hvilken region en tilhører og storby vs distrikt, vil en få bedre svar for seg selv. Det er enorme forskjeller mellom en stor DPS i Oslo som kanskje dekker 250.000 innbyggere og en liten DPS i Nord-Norge som har 30.000 i opptaksområdet. Dessuten er det en stor forskjell mellom på den ene side Oslo (og kanskje noen større byer i tillegg) der privatpraktiserende tar storparten av de "lette" tilfellene og DPS i hovedsak psykoser, og resten av landet der DPSene med sine poliklinikker har et totalansvar og dekker all psykiatri.

Anonymkode: ae9f4...18f

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan hn ikke spørre om dette på generell basis? Greit nok at det praktiseres ulikt over det ganske land, men jeg synes nå at det er interessant å få lese hvordan folk opplever sine møter med DPS. 

Hvis en skal følge det du mener, så kan jo forumet bare legges ned. For da kan man heller ikke spørre hvilke erfaringer folk har f.eks fra psykiatriske sykehus/avdelinger, hvilke erfaringer folk har i terapitimene, med behandlere, eller spørre hvordan det er å leve med psykiske lidelser, osv. Fordi det er så ulikt og varierende fra person til person og fra sted til sted. Skjønner? 

Anonymkode: 865c9...a1e

Jeg har ikke nektet noen å spørre om noe som helst, mitt hovedpoeng er at praksis varierer enormt.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, frosken skrev:

Jeg har ikke nektet noen å spørre om noe som helst, mitt hovedpoeng er at praksis varierer enormt.

Men etter å ha "bodd" inne her i årevis oppfører du deg som en minisjef som skal bestemme hva folk skal få mene og skrive her inne. 

Anonymkode: 7066f...86e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men etter å ha "bodd" inne her i årevis oppfører du deg som en minisjef som skal bestemme hva folk skal få mene og skrive her inne. 

Anonymkode: 7066f...86e

Jeg synes frosken med sitt svar ga en veiledning som var nyttig. Og jeg prøvde å følge opp i mitt forrige svar.

Om du tilhører DSP Kolvereid, har det ingen relevans med erfaringene fra Grorud DPS.

Anonymkode: ae9f4...18f

[AnonymBruker]

Jeg syns det er lurt av deg å få litt informasjon på forhånd. Tenker nok at erfaringer og DPSer er ulike. Min erfaring var desverre ikke så god men tror kanskje det var fordi jeg overhode ikke visste hva jeg gikk til. 

Her inne på DOL virker det som det fleste vet mye om diagnoser , behandling , NAV osv. Jeg ble akutt psykisk syk og har hatt en lang prossess i et vanskelig system før jeg  endte opp som uføretrygdet på andre siden. Først da oppdaget jeg DOL begynte jeg å forstå hva jeg hadde vært igjennom og hvordan systemet fungerer.

Det tok noen mnd før jeg kom til på DPSen. Kommer litt an på hvor tydlig man er med fastlegen. Jeg sa minst mulig til fastlegen. Derfor oppfattet han ikke alvoret og jobbet ikke så hardt med å purre på DPSen. Vær dønn ærlig med legen med en gang .... Psykologen brukte de første ukene på kartlegging og spørreskjema for å stille diagnose. Personlig syns jeg det var vanskelig fordi jeg hadde så stort lidelsestrykk og var desperat etter hjelp. Da diagnosen ble stillt visste jeg ingenting om denne diagnosen. Psykologen forklarte meg ikke heller men jeg skulle jo ha spurt mer. Jeg visste ikke at psykologer snakker lite om medisiner og at det måtte jeg ta opp med lege. Spør gjerne etter å få snakke med en psykiater på DPSen hvis du lurer på medisiner... 

Jeg kjennte noen av de som jobbet ved DPSen og var usikker på om min behandler snakket om meg med kollegaer . Dette gjorde meg litt utrygg. Jeg var også usikker hva hun skrev til legen. Jeg visste ikke at det jeg sa om barna mine ikke var taushetsbelagt. Har jo sett senere at jeg ikke hadde noe å være redd for og at man er "trygg". Snakk med psykologen om disse tingene .  

Min psykolog informerte om veldig lite. Jeg visste ikke noe om hvor lenge behandlingen skulle vare. Jeg var der i ett år før jeg ble henvist videre til noen som var eksperter på min lidelse. Jeg ble etter ett år henvist tilbake til psykologen på DPSen. Jeg hadde da blitt anbefalt av flere om å bytte behandler på DPSen. Dette ble ikke godt mottatt da de allerede hadde liten kapasitet og behandlingen ble brått avslutte selv om jeg enda var behandlingstrengende. Dette var en veldig vanskelig erfaring.... Så anbefaler deg å ta til takke med den behandleren du får så langt som mulig. 

 Spør behandleren om alt du lurer på . Les gjerne hva NHD har skrevet om det å gå i terapi øverst på siden her. 

Jeg fikk i etterkant avtalespesialist og går til en psykiater nå... 

Lykke til.!!

Anonymkode: edc33...5c1

[AnonymBruker]

Har veldig god erfaring, fått hjelp kjempefort og lært masse om hva som er psykose og hva som er virkelig!!

Anonymkode: 5d9df...bb9

[AnonymBruker]

Min erfaring er ikke god. Meningsløs og lite fremtidsrettet terapi, feildiagnostisert med borderline og feilmedisinert. Nå går jeg til privat psykolog der jeg får en meningsfull traumeterapi for PTSD og DID. Ifølge psykologen er det mange som får borderline som egentlig har DID.

Anonymkode: bf841...ae2

[Underbar]

Jeg har erfaringer med to ulike Dps. For meg er det behandlerne som jobber der som avgjør om opplevelsen er god eller ikke.

dps 1, poliklinisk: mye surr. To ulike behandlere på ett år. ingen konkret plan for behandlingen. Mye pjatt. En del sykemeldinger som gjorde at timer ofte ble avlyst. Behandlerne var lite forberedt og virka uinteressert.

Dps1, døgnpost: innlagt i en uke, akutt. Positiv opplevelse. Kjempeflotte pleiere og psykologer. Følte meg ivaretatt.

dps2, poliklinisk: her går jeg til behandling nå. En utrolig dyktig psykolog, masse kunnskap og medmenneskelighet. Han har en fantastisk hukommelse, og han er veldig godt forberedt til timene. Gir meg utfordringer. Ringer meg om jeg av ulike grunner må avlyse en time. Har konkrete mål med behandlingen, og evaluerer underveis. Holder seg til tema, og hanker meg inn igjen om jeg "faller ut". Stiller krav til meg, noe jeg trenger. Veldig fornøyd!

[yellow ledbetter]

På 6.6.2017 den 7.58, frosken skrev:

Jeg har ikke nektet noen å spørre om noe som helst, mitt hovedpoeng er at praksis varierer enormt.

Nettopp. Her tar de kun imot folk som er til fare for seg selv eller andre, har jeg inntrykk av.