Behandlere og andre å "snakke med"

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det har med utdanningssystemet å gjøre. Enhetsskolen. Mange blir rastløse på pulten, og hadde hatt nytte av mer "hands on" løp.

Selv har jeg meget god allmennutdannelse. Men jeg er likevel trygdet/pensjonist. Hva er vitsen?

Anonymkode: 79738...999

Ja det skolesystemet er helt feil, folk får ikke utvikle det de har evner for og alle skal inn i en boks. Klarer de ikke det er det noe galt med dem som må medisineres. 

Du er trygdet ja, samme her men jeg var ikke flink på skolen. Passet ikke inn der. 

[AnonymBruker]

39 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg har absolutt ikke erfaring med at det har vært " koselig". Tvert imot. Men er enig i at det burde vært mer kvalitetssikring på behandling. Jeg fikk mest hjelp av en som hadde ekspertise på akkurat min lidelse og som hadde en klar plan. Den psykologen var også tilknyttet et team der de sammen diskuterte behandlingen. Har senere vært hos en behandler der det egentlig ikke er noen plan eller fremgang. Der det er langt mellom hver time og lite målrettet. Han slipper å stå til rette for noen og kan " glatt" skylde på meg hvis det ikke går bedre. 

Anonymkode: fe759...acb

Psykiatrien fyrer opp under en vrangforestilling om at samtaleterapi er noe meget smertefullt man presser seg gjennom med "egostyrken". Det stemmer ikke. Pasientene, med mindre de er der på tvangsvedtak, har lyst til å gå i terapi.

Anonymkode: 79738...999

[man]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

LOL, og da er samtaler veien å gå? Flere puter? Herregud hvor lett det er å arrestere Dem.

Anonymkode: 79738...999

Det er ulike tiltak som skal til for å 1.) Redusere antall nysyke og 2.) behandle de som allerede er syke. Dette gjelder også i somatikken.

[yellow ledbetter]

56 minutter siden, stjernestøv skrev:

Bare en tanke, hvorfor er det så mange barn som har ad/hd i dag og tar medisiner? Det begynte vel på 80 og 90 tallet? Det var ikke slike problemer før i gamle dager, må ha skjedd noe i samfunnet vårt. 

Dagens skole er for teoretisk for mange med ADHD. Jeg vet at det var mange som hadde kvalifisert for denne diagnosen i gamle dager også, og det var vel en del av dem som ikke taklet skolen så bra da heller, men da gikk det jo an å komme seg ut i et praktisk yrke mye tidligere. Og du ble verdsatt for å være flink til å jobbe, noe de fleste av oss med denne diagnosen faktisk er.

Dagens skole er også et helvete for mange med Asperger, fordi det er så lite forutsigbarhet, struktur og orden i forhold til tidligere. Det samme med arbeidslivet.

 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, man skrev:

Det kan være at det er økte belastninger på folk, men det kan også være at vi som gruppe blir mer pysete og tåler mindre. En oppvekst med puter under armene, curlingforeldre og et samfunn med fokus på hva en har rett til og ikke hva en har plikt til, fører ikke til generasjoner med personer som tåler en støyt.

Ser litt hva du mener. Men samtidig tenker jeg at denne beskrivelsen ikke først og fremt hører hjemme i forhold til psykiske lidelser. Jeg hører til en generasjon der man holdt slike problemer for seg selv og holdt ut. Jeg var sterk nok og levde med min psyke i ensomhet i mange år helt til det ble for mye og det raknet helt for meg. Det å snakke om psykiske plager har vært tabubelagt så lenge og endelig kan man snakke åpent om det. Så begynner noen å ytre at det er blitt for mye av det ?. Det viser seg feks at svært mange som er i konflikt med loven eller ruser seg sliter med psyken og man har også sett at mange med psykisk uh er utsatt for psykiske plager. Dette har ikke vært så mye fokus på før. Forebygging og åpenhet om psykiske problemer bør vi støtte opp under. At noen blir lite selvstendig og avhengig av systemet må ikke bli et motargument. Man må heller finne bedre måter å hindre akkurat det. 

 

Anonymkode: fe759...acb

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatrien fyrer opp under en vrangforestilling om at samtaleterapi er noe meget smertefullt man presser seg gjennom med "egostyrken". Det stemmer ikke. Pasientene, med mindre de er der på tvangsvedtak, har lyst til å gå i terapi.

Anonymkode: 79738...999

Jeg kan ikke svare for alle andre men skriver om MIN erfaring. Jeg var veldig psykisk syk og ble møtt med kognitiv terapi og lite empatisk trøsteholdning. Jeg gikk gjennom eksponeringsterapi som uten tvil er tøfft. 

jeg hadde egentlig mest lyst til å ha fred og måtte ha lengre pauser i behandlingen fordi den var så belastende. Men er man i NAV- systemet blir ikke behandlingsvegring så godt mottatt. Det forventes av både lege og andre at man oppsøker hjelp når man er psyk. 

Anonymkode: fe759...acb

[AnonymBruker]

55 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Dagens skole er for teoretisk for mange med ADHD. Jeg vet at det var mange som hadde kvalifisert for denne diagnosen i gamle dager også, og det var vel en del av dem som ikke taklet skolen så bra da heller, men da gikk det jo an å komme seg ut i et praktisk yrke mye tidligere. Og du ble verdsatt for å være flink til å jobbe, noe de fleste av oss med denne diagnosen faktisk er.

Dagens skole er også et helvete for mange med Asperger, fordi det er så lite forutsigbarhet, struktur og orden i forhold til tidligere. Det samme med arbeidslivet.

 

Er noe i det du sier der. Var nylig en som uttalte seg på nyhetene om skolesystemet og blant annet dette  med manglende struktur. At mange elever får problemer slik det er lagt opp. 

Anonymkode: fe759...acb

[stjernestøv]

1 time siden, yellow ledbetter skrev:

Dagens skole er for teoretisk for mange med ADHD. Jeg vet at det var mange som hadde kvalifisert for denne diagnosen i gamle dager også, og det var vel en del av dem som ikke taklet skolen så bra da heller, men da gikk det jo an å komme seg ut i et praktisk yrke mye tidligere. Og du ble verdsatt for å være flink til å jobbe, noe de fleste av oss med denne diagnosen faktisk er.

Dagens skole er også et helvete for mange med Asperger, fordi det er så lite forutsigbarhet, struktur og orden i forhold til tidligere. Det samme med arbeidslivet.

 

Ja de burde gjøre noe med dagens skole, monte sorri skolen eller hva den heter har jeg mer tro på. Skolen passet ikke for meg som var en dagdrømmer, falt bare inn i andre virkeligheter på barneskolen så jeg fikk ikke med meg hva som foregikk. Og på ungdomsskolen ble jeg en opprører. 

[yellow ledbetter]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja de burde gjøre noe med dagens skole, monte sorri skolen eller hva den heter har jeg mer tro på. Skolen passet ikke for meg som var en dagdrømmer, falt bare inn i andre virkeligheter på barneskolen så jeg fikk ikke med meg hva som foregikk. Og på ungdomsskolen ble jeg en opprører. 

Mitt største problem med skolen var nok det sosiale, og at jeg kunne for mye da jeg begynte i første klasse. Jeg kjeda livet av meg og fant på masse bøll sammen med de som ikke klarte å lære noe (dyslektikere, åpenbart). Og læreren avskydde oss så til de grader. Vi var mer på gangen enn i klasserommet enkelte dager, og måtte sitte igjen også. Herregud for et år. Det gikk seg bedre til etter det, men i niende var jeg totalt venneløs og utenfor alt da de to eneste venninnene mine ikke ville ha noe med meg å gjøre. Toppkarakterer og enormt fravær, og etter det gikk det flere år før jeg begynte på videregående. Har aldri passa inn noe sted, i grunnen.

[stjernestøv]

1 minutt siden, yellow ledbetter skrev:

Mitt største problem med skolen var nok det sosiale, og at jeg kunne for mye da jeg begynte i første klasse. Jeg kjeda livet av meg og fant på masse bøll sammen med de som ikke klarte å lære noe (dyslektikere, åpenbart). Og læreren avskydde oss så til de grader. Vi var mer på gangen enn i klasserommet enkelte dager, og måtte sitte igjen også. Herregud for et år. Det gikk seg bedre til etter det, men i niende var jeg totalt venneløs og utenfor alt da de to eneste venninnene mine ikke ville ha noe med meg å gjøre. Toppkarakterer og enormt fravær, og etter det gikk det flere år før jeg begynte på videregående. Har aldri passa inn noe sted, i grunnen.

Kjenner til det å ikke passe inn, prøvde meg på helse og sosial men det gikk heller ikke. Mine karakterer var bunn! Skulket mye på US,det var ikke noen vits å være der heller. 

[yellow ledbetter]

45 minutter siden, stjernestøv skrev:

Kjenner til det å ikke passe inn, prøvde meg på helse og sosial men det gikk heller ikke. Mine karakterer var bunn! Skulket mye på US,det var ikke noen vits å være der heller. 

Uff. Skoletida kan være fæl for veldig mange. Grunnen til at jeg slapp fra det med så mye skulk var nok at karakterene mine var langt over gjennomsnittet. Og på ungdomsskolen var jeg slutta med å finne på så mange sprell også. Venneløs og sær som jeg var. Timene var greie nok (bortsett fra gymmen), lærerene også. Det var alt det andre som var fælt. Friminutt og turer og sånt.

[stjernestøv]

1 minutt siden, yellow ledbetter skrev:

Uff. Skoletida kan være fæl for veldig mange. Grunnen til at jeg slapp fra det med så mye skulk var nok at karakterene mine var langt over gjennomsnittet. Og på ungdomsskolen var jeg slutta med å finne på så mange sprell også. Venneløs og sær som jeg var. Timene var greie nok (bortsett fra gymmen), lærerene også. Det var alt det andre som var fælt. Friminutt og turer og sånt.

Ja den kan være fæl for mange. Men det var jo bra du fikk så gode karakterer da  Vi var to, meg og en venninne...vi kom til rektor og han sa "Dere er de verste som noen gang har gått på skole her". Det var jo hyggelig, de truet stadig med å sende oss vekk. Det var jo det vi ville. 

[XbellaX]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor er folk mer psykisk syke enn noen gang. Går samfunnet i gal retning?

Anonymkode: 8517a...73f

Vi lever i et samfunn hvor det er et ekstremt fokus på individet, vi har aldri før hatt like mange valgmuligheter - og med valg kommer ansvar og risiko. Å feile blir et nederlag, du blir din egen lykkes smed. Vi lever i en selvtilstrekkelig-tid, - vi blir foret med selvhjelpsbøker fra ungdomsskolen. Men vi mennesker er slettes ikke selvtilstrekkelige, vi lever i relasjoner og vi trenger hverandre. 

Kravene til jobb er også blitt helt forandret. Før kunne man enkelt droppe ut fra VGS, noe mange av de skoletrøtte også gjorde, for så å reise til sjøs eller jobbe hos nærmeste kjøpmann. Den muligheten finnes ikke lenger i dag fordi vi lever i et kunnskapssamfunn - man kommer ingen sted uten utdanning. 40% av de som ikke fullfører VGS ender på sosialen.

I tillegg er det blitt mer åpenhet rundt psykiske lidelser enn det noensinne har vært, dette kan medføre at statistikken på antall psykisk syke øker. 

Studier viser at en god slump av unge som sliter/ har fått innvilget uføre har opplevd omsorgssvikt i barndommen. Det finnes også en god del unge som regelrett blir sosialisert inn i rollen som nav-klient av sine pårørende som er stønadsmottakere.

 

[AnonymBruker]

6 hours ago, man said:

Det er ulike tiltak som skal til for å 1.) Redusere antall nysyke og 2.) behandle de som allerede er syke. Dette gjelder også i somatikken.

Men i somatikken er det mange som remitterer og får tilbake funksjonsevnen. Det er en grunn til at psykiatri øker i andel av uføresaker.

Anonymkode: 79738...999

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan ikke svare for alle andre men skriver om MIN erfaring. Jeg var veldig psykisk syk og ble møtt med kognitiv terapi og lite empatisk trøsteholdning. Jeg gikk gjennom eksponeringsterapi som uten tvil er tøfft. 

jeg hadde egentlig mest lyst til å ha fred og måtte ha lengre pauser i behandlingen fordi den var så belastende. Men er man i NAV- systemet blir ikke behandlingsvegring så godt mottatt. Det forventes av både lege og andre at man oppsøker hjelp når man er psyk. 

Anonymkode: fe759...acb

Det at NAV presset deg gjennom en behandling som gjorde deg verre har ikke noe med denne saken å gjøre...

Anonymkode: 79738...999

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at NAV presset deg gjennom en behandling som gjorde deg verre har ikke noe med denne saken å gjøre...

Anonymkode: 79738...999

Jeg prøver nå bare å henge med i diskusjonen og fortelle min erfaring jeg. Så beklager at jeg ikke har forstått hva du vil med denne tråen . 

Anonymkode: fe759...acb

[AnonymBruker]

56 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg prøver nå bare å henge med i diskusjonen og fortelle min erfaring jeg. Så beklager at jeg ikke har forstått hva du vil med denne tråen . 

Anonymkode: fe759...acb

At skravlingen er en hoax.

Anonymkode: 79738...999

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At skravlingen er en hoax.

Anonymkode: 79738...999

Jeg forstår virkelig ikke?

Anonymkode: fe759...acb

[gråstein]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår virkelig ikke?

Anonymkode: fe759...acb

Hva hjelper det å sitte hos "behandler" å skravle? Det er bare tull.

[AnonymBruker]

Aldri før i historien har de unge blitt tatt så godt vare på som nå .De blir løftet fram av sine foreldre som følger sine barn opp i ett og alt .

Aldri før har skolen vært bedre for barna enn nå, da jeg var barn satt vi stiller ved pulten hele skoledagen med gammeldags opplæring. Nå er det mye mer bevegelse iløpet av skoledagen, barna jobber i grupper og på baser .Og lærerene er langt mer barnevennlige enn før ,det var ikke uvanlig med lærere som sa nedsettende ting til elevene før.

Selvfølgelig finnes det fortsatt barn som har det vondt hjemme, vold ,incest, nød og død eksisterer fortsatt. MEN barn og unge i dag tåler mindre enn før ,de har vokst opp i et samfunn der de har blitt overbeskyttet, de blir kjørt til og fra aktiviteter og mor og far er med på alt for å heie poden frem og trøste og fortelle at det ikke er hans feil når ting ikke går veien.

Alt barna i dag gjør er organisert av vaktsome voksne som har det som misjon å se til at barnet lykkes og aldri opplever noe som er vondt. 

Det er nødvendig å dette og slå seg for å lære å takle smerte . Det er nødvendig å oppleve å ikke alltid bli likt av alle for å lære å oppføre seg. 

Barn i dag lærer ikke av å prøve og feile ,da har de heller ingen erfaring når livet butter i mot og det vil det før eller siden. 

Det siste er Internett, er du litt nedfor er det så lett å lese om depresjon og grave seg enda lenger ned og ikke minst er det lett å finne andre som har det på samme måten og så tilsammen grave seg ned.Og smitte effekten når det gjelder psykiske problemer er nok stor tror jeg..

 

 

 

Anonymkode: d3b0a...2b4