Gå til innhold
Villanda

Vennerollen og offerrollen

Anbefalte innlegg

Villanda   821 43
Villanda

Hva kan bringe en fra offer til aktør i eget liv? 

Hvilken rolle har venner i forhold til de som spiller offerrollen?

Er det ok som venn å "jatte" med og hele tiden vise forståelse, bare innimellom stille forsiktige spørsmål? Om ikke, kommer en vel inn i rekken av alle som ikke forstår, og vennskapet blir fortid? 

Hva er mest til nytte for offeret? 

Vil gjerne være hjelpsom, men vet ikke om å alltid forstå blir å la den andre grave seg lenger ned i teorien om at hadde bare omstendighetene og menneska rundt en vært annerledes.. På en annen side, det hører kanskje ikke til vennerollen å stimulere til selvrefleksjon?  Eller? Det er vel behandlers rolle, men behandler forstår selvfølgelig ingenting og har kanskje ingen tillitt. Jobber de ikke med å oppnå tillit før de begynner å pirke i forsvarsmekanismene? Kanskje man som venn med tillit kan pirke litt? Men hva om en pirker litt for dypt. Da blir det ikke bare et lite hull. Da blir det hele ødelagt, ser jeg for meg.

Og offeret har enda en erfaring med å føle seg avvist,  ikke kunne stole på og ikke bli forstått.

Må være vanskelig å ha det sånn. Ikke kunne stole på noen. Ikke kunne gjøre noe for bedring selv. At det eneste som hjelper, er uoppnåelig på grunn av andre, i ens egne øyne.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker   84 483 3 056
AnonymBruker

Jeg har stor sans for Ingvar Wilhelmsen og hvordan han møter disse "ofrene".  Han spør dem på en vennlig og støttende måte etter at de har lagt ut om alt det andre og alle de andre som er forferdelige, dumme, slemme etc: "Hvordan har du tenkt å forholde deg til det?" Med dette får han dreid tankene over på at det uansett er opp til personen selv hvordan en har et valg der en kan velge å forholde seg på ulike måter til det som er vondt og vanskelig.

Etter hvert kan en spørre vedkommende: "Når du velger å forholde deg slik til dette, hvilke konsekvenser har det for deg?"

Anonymkode: debcd...7fe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maggie55   1 229 60
Maggie55

Begge roller greit så lenge man ikke blir tvunget inn i noen av dem synes jeg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 483 3 056
AnonymBruker

Mennesker i offerrollen holder jeg meg mest mulig unna, orker ikke å late som jeg er enig med dem i ett og alt, når jeg innerst inne synes det er en plage å høre på all klagingen, og hvor synd det er i dem. Jeg synes jo ikke synd på dem, så for meg blir det falskt å klappe dem på ryggen, når jeg har mest lyst å brøle, " skjerp deg din j..sytepave! ;) .

Anonymkode: def58...aed

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×