Mennesker man ikke har godt av å være sammen med.

[Gondor]

Jeg har nå mer og mer kuttet ut kontakten med en venninne som har hatt dårlig innvirkning på meg. Hun er veldig negativ og klager bestandig og jeg føler meg alltid nedfor når jeg går fra henne. Det siste halve året har jeg etterhvert lært meg til å ikke svare på meldinger så ofte og nå føler jeg ikke at jeg trenger å besøke henne lenger. Det har vært vanskelig men nødvendig. Jeg har ikke behov for negative venner i mitt liv! Klart man må få lov til å klage til en venninne men det får da være måte på.

Så gjelder det å være en god og positiv venninne selv. Jeg kan nok være negativ jeg også. Man må få kunne snakke om sine problemer men man må prøve å være støttende og ikke bruke den andre som søppelkasse.

Det er veldig frigjørende dette her. Kan anbefales!

[Andreaswell]

Så bra gjort! Absolutt viktig å være selektiv med hvem man omgås i det daglige. Får man lite eller intet positivt ut av et vennskap er det ikke et godt vennskap.

 

[Gjest]

Så bra, Gondor! Og jeg er helt enig med deg. En bør ikke omgås negative mennesker som drar en ned. 

Problemet mitt er at de negative menneskene som ofte drar meg ned er mine egne foreldre. Har prøvd å bryte et par ganger, men samvittigheten har plaget meg sånn at jeg har gitt etter for press om å gjenforenes. Har kommet til at dette er bare noe jeg må leve med.

[stjernestøv]

13 minutter siden, Rådvilla skrev:

Så bra, Gondor! Og jeg er helt enig med deg. En bør ikke omgås negative mennesker som drar en ned. 

Problemet mitt er at de negative menneskene som ofte drar meg ned er mine egne foreldre. Har prøvd å bryte et par ganger, men samvittigheten har plaget meg sånn at jeg har gitt etter for press om å gjenforenes. Har kommet til at dette er bare noe jeg må leve med.

Ja når de er i familie må man jo leve med det, men ha minst mulig kontakt. 

[emilie321]

Flott gjort. Er helt enig med deg. Når en blir dårlig av enkelte mennesker så er det ofte det beste å bryte.

Selv har jeg brutt med to venninner det siste året. Hun ene bare klaget og jeg ble så sliten av å ha kontakt mens hun andre var egentlig en helt ok venninne, men samboeren hennes kunne være svært så ufin mot meg. 

[yellow ledbetter]

Enig. Familie og folk en jobber sammen med må en jo forholde seg til så godt en kan. Ellers er det ingen vits i å slite seg ut på mennesker som ikke gir deg noe positivt.

[aa-k-j]

4 timer siden, Gondor skrev:

Jeg har nå mer og mer kuttet ut kontakten med en venninne som har hatt dårlig innvirkning på meg. Hun er veldig negativ og klager bestandig og jeg føler meg alltid nedfor når jeg går fra henne. Det siste halve året har jeg etterhvert lært meg til å ikke svare på meldinger så ofte og nå føler jeg ikke at jeg trenger å besøke henne lenger. Det har vært vanskelig men nødvendig. Jeg har ikke behov for negative venner i mitt liv! Klart man må få lov til å klage til en venninne men det får da være måte på.

Så gjelder det å være en god og positiv venninne selv. Jeg kan nok være negativ jeg også. Man må få kunne snakke om sine problemer men man må prøve å være støttende og ikke bruke den andre som søppelkasse.

Det er veldig frigjørende dette her. Kan anbefales!

Var selv i en slik situasjon og måtte også kutte mye av kontakten. Min venninne har en tendens til å baksnakke og lyge om både det ene og det andre. Man opplever ikke å få mye støtte når en blir brukt som klagemur nei. Blir for mye negativitet. Tidligere gikk løgnene hennes og baksnakkingen om meg inn på meg, men bryr meg i mye mindre grad nå. 

[Gondor]

3 timer siden, Rådvilla skrev:

Så bra, Gondor! Og jeg er helt enig med deg. En bør ikke omgås negative mennesker som drar en ned. 

Problemet mitt er at de negative menneskene som ofte drar meg ned er mine egne foreldre. Har prøvd å bryte et par ganger, men samvittigheten har plaget meg sånn at jeg har gitt etter for press om å gjenforenes. Har kommet til at dette er bare noe jeg må leve med.

Den er litt kjinkig. Når det gjelder egne foreldre innser man etterhvert at de aldri kommer til å forandre seg og at de alltid kommer til å ha det forholdet de har til deg. Selv har jeg ikke negative foreldre men de er veldig dominerende noe ikke jeg er. De har hatt suksess i livet og er vant til å få det som de vil. I noen sjeldne tilfeller sier jeg i fra men ellers lar jeg det passere i stillhet. De skjønner det rett og slett ikke når jeg prøver å gjøre det klart at de har tråkket på meg eller såret meg.

Ja, ja. I mitt tilfelle er det ikke så farlig. De begynner å bli gamle og jeg føler at jeg må prøve å tilgi så godt jeg kan. Og holde avstand så godt det lar seg gjøre. Det er fem mil mellom oss så det går bra. Heldigvis klarer jeg å avslutte telefonsamtaler på en høflig måte hvis det skulle utarte seg.

De er veldig glad i meg og jeg er veldig glad i dem og det kompliserer det hele. Når de sier "jammen vi mente det bare godt" er det vanskelig å forklare at dette faktisk var fornærmende eller et overtramp uten å tråkke dem på tærne. Så får man se på forholdet til egne barn og passe på at man ikke gjør det samme selv.

 

[Gjest Maggie55]

Jeg er helt enig i at dårlige miljøer bør man prøve å styre klar

Vi er dog ofte mye produkter av mye av de samme tingene ofte kjærlighet og mangel på kjærlighet ofte en evig runddans hvor noens liv bare er uendelig tragedie

Oftest er det som barn og som eldre vi rammes hardest i livet

Men jeg kutter ut dårlige miljøer langt tidligere enn før Er kanskje blitt forferdelig kynisk med årene

Håper i framtida vil folk tenke annerledes Da er det kanskje flere fellesarenaer for alle og ikke så mange særgrupperinger

Sist jeg var på kirkegården tenkte jeg akkurat det når jeg snakket med arbeiderne der om hvordan alt planlegges å bli fremover med minnelunder og felles gravmonument Kanskje blir det slik for den levende verden der ute engang med en flatere struktur på samfunnet og med færre ufrie mennesker Husker en kollega som sa " Vi fødes som orginaler og dør som kopier"( forsøk på humor)

Håper bare framtidas mennesker får det annerledes og lærer å tenke selv til slutt

[AnonymBruker]

Det er som jeg har tenkt. Jeg er bare til belastning. Jeg bør trekke meg bort fra venner. Klarer ikke å være positiv i tider jeg er deprimert. Dette er noe jeg har tenkt på mange ganger. Nhd har også alltid uttalt det. 

Anonymkode: 10628...b5c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er som jeg har tenkt. Jeg er bare til belastning. Jeg bør trekke meg bort fra venner. Klarer ikke å være positiv i tider jeg er deprimert. Dette er noe jeg har tenkt på mange ganger. Nhd har også alltid uttalt det. 

Anonymkode: 10628...b5c

Det er greit at en ikke klarer å være positiv, men en kan likevel ha en viss styring på hvor mye sutring en slipper ut gjennom munnen. Det siste betyr mest.

Anonymkode: f9f77...a75

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit at en ikke klarer å være positiv, men en kan likevel ha en viss styring på hvor mye sutring en slipper ut gjennom munnen. Det siste betyr mest.

Anonymkode: f9f77...a75

De fleste blir mer eller mindre påvirket av depressive mennesker de har omgang med. Selv om personen ikke klagerr

Anonymkode: 10628...b5c

[AnonymBruker]

Snakket med en som jobbet på et psykiatrisk sykehus. Han sa at jo mer en pasient hadde opplevd, seksuelle overgrep etc, etc, jo mindre satte de seg selv i offerrollen. Han mente at dette hadde noe med at det de hadde opplevd i sin barndom var så ekstremt at de ikke turde å kjenne på følelsene som var knyttet til opplevelsene. Mennesker som setter seg selv i en offerrolle er ikke redd for å kjenne på sine følelser, det de har opplevd er ikke så ekstremt at de unngår minnene rundt sine opplevelser. De liker tvert imot sympatien de får når folk synes synd på dem. Jeg kjente engang en kvinne som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i sin barndom, hvis jeg viste henne empati for opplevelsene hun hadde hatt, ble hun veldig sint, hun ville ikke ha den sympatien, den skrapte vel borti vonde følelser som hun ikke orket å kjenne på? Det siste er min tolkning.

Anonymkode: 3c1e2...d4a

[AnonymBruker]

Ja ja. "Gud elsker negative , kritiske og triste mennesker også" sa alltid min mor.. 

Anonymkode: 0de87...1eb