Gå til innhold

Hvordan forholde seg til en som har Asberger


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har en en i familien som vi alltid har oppfattet som litt sta og påståelig. Hatt sterke meninger og snakket mye og overbevisende om spesielle tema. Fungert dårlig i jobb og rotet seg vekk økonomisk. Egentlig en veldig intelligent og hyggelig mann . Slitt ltt med angst og depressive perioder. Tåler lite stress. I godt voksen alder får han plutselig en asberrgersdiagnose. Han har plutselig blitt mer utpreget i sin oppførsel og skylder gjerne på diagnosen. Hvordan skal vi forholde oss til han nå ? 

Anonymkode: f8a80...4dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en en i familien som vi alltid har oppfattet som litt sta og påståelig. Hatt sterke meninger og snakket mye og overbevisende om spesielle tema. Fungert dårlig i jobb og rotet seg vekk økonomisk. Egentlig en veldig intelligent og hyggelig mann . Slitt ltt med angst og depressive perioder. Tåler lite stress. I godt voksen alder får han plutselig en asberrgersdiagnose. Han har plutselig blitt mer utpreget i sin oppførsel og skylder gjerne på diagnosen. Hvordan skal vi forholde oss til han nå ? 

Anonymkode: f8a80...4dd

Hvorfor ikke forholde dere til ham som tidligere? Eller hvordan har dere forholdt dere til ham tidligere og hvorfor tenker du at dette skal endres nå?

Anonymkode: be29a...24f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter

Hvis han bruker diagnosen sin som unnskyldning og ikke som forklaring er det jo litt problematisk. Men jeg regner med at det er litt som må bearbeides med en såpass ny diagnose, så det kan kanskje bli litt mye for folk som er rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke forholde dere til ham som tidligere? Eller hvordan har dere forholdt dere til ham tidligere og hvorfor tenker du at dette skal endres nå?

Anonymkode: be29a...24f

Det er akkurat det. Vi ønsker å behandle han som før for han er jo den samme for oss. Men det virker som om han mener at vi må godta  alt han sier og gjør. Når han kommer innpå et spor og prater uten stans i detalj uten å slippe andre til lar vi han bare snakke. Han dominerer gjerne et familuebesøk. Hvis man sier imot blir det enda verre. Hvordan forstå han og hva kan man forvente av en med en slik diagnose ? Jeg kan så lite om det . 

Anonymkode: f8a80...4dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det. Vi ønsker å behandle han som før for han er jo den samme for oss. Men det virker som om han mener at vi må godta  alt han sier og gjør. Når han kommer innpå et spor og prater uten stans i detalj uten å slippe andre til lar vi han bare snakke. Han dominerer gjerne et familuebesøk. Hvis man sier imot blir det enda verre. Hvordan forstå han og hva kan man forvente av en med en slik diagnose ? Jeg kan så lite om det . 

Anonymkode: f8a80...4dd

Jeg tror dere bør ta det opp med ham på forhånd, uten at det for mange til stede. Vise forståelse for at det er lett å "ta av" og ikke slippe andre til, men at det er noe han må prøve å jobbe med og forberede seg på, sånn at alle kan ha det hyggelig. Alle må jo vise hensyn og gjøre så godt de kan utfra de forutsetningene de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig at mange oppfattes som værre etter at de har fått diagnosen fordi de da slutter å prøve så iherdig på å være noe de ikke er. Det er egentlig bare en fordel for det er ekstremt slitsom å late som hele tiden. Men om vi liker det eller ei så er det endel sosiale regler som vi med asperger må forholde oss til. Det dere bør gjøre er å fortelle denne personen at dere forstår at han henger seg opp i et tema og kan snakke ustanselig om akkurat det, men at dere vil si ifra når dere mener han har snakket nok. Det er greit å bruke diagnosen som en forklaring og det er greit at det er vanskelig å forstå når man har snakket for mye om en ting, men man må også tåle å bli veiledet og fortalt når man har snakket nok. Jeg velger som regel å si minst mulig fordi jeg ikke har den villeste idé om hvor detaljert jeg kan være når jeg snakker om et tema før folk blir lei.
Det jeg syns man kan forvente er ekstrem sosial klønethet, men vilje til å la seg rettlede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
22 minutter siden, Trine skrev:

Det er vanlig at mange oppfattes som værre etter at de har fått diagnosen fordi de da slutter å prøve så iherdig på å være noe de ikke er. Det er egentlig bare en fordel for det er ekstremt slitsom å late som hele tiden. Men om vi liker det eller ei så er det endel sosiale regler som vi med asperger må forholde oss til. Det dere bør gjøre er å fortelle denne personen at dere forstår at han henger seg opp i et tema og kan snakke ustanselig om akkurat det, men at dere vil si ifra når dere mener han har snakket nok. Det er greit å bruke diagnosen som en forklaring og det er greit at det er vanskelig å forstå når man har snakket for mye om en ting, men man må også tåle å bli veiledet og fortalt når man har snakket nok. Jeg velger som regel å si minst mulig fordi jeg ikke har den villeste idé om hvor detaljert jeg kan være når jeg snakker om et tema før folk blir lei.
Det jeg syns man kan forvente er ekstrem sosial klønethet, men vilje til å la seg rettlede.

Tusen takk. Dette var nyttig. Vi er jo glad i denne personen og ønsker ikke at han skal oppleve at folk bare trekker seg unna. Han har jo utrolig mye bra å bidra med. 

Anonymkode: f8a80...4dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
45 minutter siden, Trine skrev:

Det er vanlig at mange oppfattes som værre etter at de har fått diagnosen fordi de da slutter å prøve så iherdig på å være noe de ikke er. Det er egentlig bare en fordel for det er ekstremt slitsom å late som hele tiden. Men om vi liker det eller ei så er det endel sosiale regler som vi med asperger må forholde oss til. Det dere bør gjøre er å fortelle denne personen at dere forstår at han henger seg opp i et tema og kan snakke ustanselig om akkurat det, men at dere vil si ifra når dere mener han har snakket nok. Det er greit å bruke diagnosen som en forklaring og det er greit at det er vanskelig å forstå når man har snakket for mye om en ting, men man må også tåle å bli veiledet og fortalt når man har snakket nok. Jeg velger som regel å si minst mulig fordi jeg ikke har den villeste idé om hvor detaljert jeg kan være når jeg snakker om et tema før folk blir lei.
Det jeg syns man kan forvente er ekstrem sosial klønethet, men vilje til å la seg rettlede.

Ja. Du sa det veldig godt. Og det er bra å være forberedt, for begge parter. Når guttungen min med autisme låser seg i en situasjon er det håpløst å gå videre der og da, men vi snakker om det etterpå, så er han bedre forberedt neste gang det skjer. Og jeg fikk mer selvinnsikt av å få diagnose. Jeg har blitt flinkere til å roe ned og blir mindre frustrert og lei meg når jeg glemmer meg. At jeg har fått medisin mot ADHD gjør jo også at jeg tenker litt mer før jeg snakker enn før, men med Asperger har en jo ikke de samme antennene som andre, så lett er det uansett ikke. Ofte er det best å si minst mulig, som du sier. Og det er lettere nå når impulskontrollen er bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Dette var nyttig. Vi er jo glad i denne personen og ønsker ikke at han skal oppleve at folk bare trekker seg unna. Han har jo utrolig mye bra å bidra med. 

Anonymkode: f8a80...4dd

Det du skrev her ville jeg kanskje fortalt han, det er jo viktig at ikke bare det håpløse kommer fram. Men på lik linje som at folk uten asperger må akseptere et og annet uforståelig fra oss med asperger, så må også vi med asperger akseptere et og annet uforståelig fra resten av befolkningen. Det er klart at det er mer slitsomt å ha asperger og det er det fint om folk tar litt hensyn til. Vi går jo hele tiden og forsøker å forstå verden. Men diagnosen gir oss ikke rett til å snakke ustoppelig og da er det fint om noen kan si ifra når det er nok. Kanskje han i familien din kunne hatt en "støttekontakt" som hadde dunket litt borti han når det tok av i pratingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
20 minutter siden, Trine skrev:

Det du skrev her ville jeg kanskje fortalt han, det er jo viktig at ikke bare det håpløse kommer fram. Men på lik linje som at folk uten asperger må akseptere et og annet uforståelig fra oss med asperger, så må også vi med asperger akseptere et og annet uforståelig fra resten av befolkningen. Det er klart at det er mer slitsomt å ha asperger og det er det fint om folk tar litt hensyn til. Vi går jo hele tiden og forsøker å forstå verden. Men diagnosen gir oss ikke rett til å snakke ustoppelig og da er det fint om noen kan si ifra når det er nok. Kanskje han i familien din kunne hatt en "støttekontakt" som hadde dunket litt borti han når det tok av i pratingen.

Ingen dum ide. :)

Anonymkode: f8a80...4dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...