Gå til innhold

Hva tenker du om det?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
49 minutter siden, stjernestøv skrev:

Javel, fungerer det annerledes her da enn i USA? Jo mulig det, men det er vel der medisinene stammer fra. Se filmen jeg la ut? Men det gidder vel ingen, den er for lang. Men der diagnostiserer de folk på skolen, vanlige skolebarn og ungdommer. Og ja tvinger i dem medisiner...

Jeg har sett en halv time inn og dette er scary shit. Og det er ikke tvil om at det som presenteres er sannheter. Nye diagnoser lages, psykiatere pusher medisin mot ulik form av betaling, medisinindustrien pusher uprøvd medisin raskere ut på markedet enn noen gang med hjelp av psykiatere som sitter i rådet for ett eller annet. Barn medisineres. Medisiner bytter navn og de finner nye bruksområder. Det er ingen tvil om at denne galskapen pågår og folk sluker det blindt. Vi må jo stole på leger, psykiatere, helsepersonell osv osv. Hvem skal vi ellers stole på?

De snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen som aldri er påvist, sykdommer som er normalvariasjoner hos mennesker som føler og fordi vi føler kan de hele tiden skape nye bruksområder og psykdommer. Du har depresjon om du bruker for lang tid på et samlivsbrudd, en sorg. Du behøver ikke lide under pms, ta ei pille. Du behøver ikke være sjenert eller ha en normal nervøsitet ovenfor nye ting, ta ei pille. Sliter du med tilpasning i barneår så har du ADHD, ADD, ta litt dop. Slutte å røyke, ta gamle Wellbutrin i ny forpakning og med nytt navn. Du skal ikke behøve lide eller føle. Du skal være lykkelig, perfekt. Ta ei pille. 

Og det er ikke hvilke som helst piller de pusher på deg. Hadde det vært ufarlige greier så OK. Bivirkningslistene er lange med alvorlige konsekvenser. Du får andre sykdommer og du må medisineres for dem. Flere tar selvmord på medisin som skal forhindre det enn de som er suicidale og ikke tar dem. Måtte disse menneskene som lager dette, tjener uhorvelig mye penger på dette, behandlere som skriver reseptene selv om de faktisk vet at de ikke kan kurere noen psykdom, de vet ikke en gang om medisinen vil ha effekt på deg eller hvilken effekt, måtte de brenne i h om det finnes.

Anonymkode: 182c2...d74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett en halv time inn og dette er scary shit. Og det er ikke tvil om at det som presenteres er sannheter. Nye diagnoser lages, psykiatere pusher medisin mot ulik form av betaling, medisinindustrien pusher uprøvd medisin raskere ut på markedet enn noen gang med hjelp av psykiatere som sitter i rådet for ett eller annet. Barn medisineres. Medisiner bytter navn og de finner nye bruksområder. Det er ingen tvil om at denne galskapen pågår og folk sluker det blindt. Vi må jo stole på leger, psykiatere, helsepersonell osv osv. Hvem skal vi ellers stole på?

De snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen som aldri er påvist, sykdommer som er normalvariasjoner hos mennesker som føler og fordi vi føler kan de hele tiden skape nye bruksområder og psykdommer. Du har depresjon om du bruker for lang tid på et samlivsbrudd, en sorg. Du behøver ikke lide under pms, ta ei pille. Du behøver ikke være sjenert eller ha en normal nervøsitet ovenfor nye ting, ta ei pille. Sliter du med tilpasning i barneår så har du ADHD, ADD, ta litt dop. Slutte å røyke, ta gamle Wellbutrin i ny forpakning og med nytt navn. Du skal ikke behøve lide eller føle. Du skal være lykkelig, perfekt. Ta ei pille. 

Og det er ikke hvilke som helst piller de pusher på deg. Hadde det vært ufarlige greier så OK. Bivirkningslistene er lange med alvorlige konsekvenser. Du får andre sykdommer og du må medisineres for dem. Flere tar selvmord på medisin som skal forhindre det enn de som er suicidale og ikke tar dem. Måtte disse menneskene som lager dette, tjener uhorvelig mye penger på dette, behandlere som skriver reseptene selv om de faktisk vet at de ikke kan kurere noen psykdom, de vet ikke en gang om medisinen vil ha effekt på deg eller hvilken effekt, måtte de brenne i h om det finnes.

Anonymkode: 182c2...d74

Ja, la oss alle slutte med enhver psykiatrisk medisin, så får vi se hvordan verden er om et par år... 

Anonymkode: 5cb1a...2d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Enkelte er veldig vanskelige typer men de behøver jo ikke være syke for det tenker jeg😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Jeg orker ikke å sette meg inn i dette, men jeg har i alle fall et klart inntrykk av at medisinene virker på deg, Stjernestøv. Du blir jo mindre åndelig når du tar dem, som du sier. Ingen kan designe en sånn medisin uten å vite noen ting.

Jeg leste at 17% av gutter i usa får adhd diagnose. Da syne jeg det har gått for vidt. Privat kjenner jeg noen barn som hadde store problemer, men som nå fhar det bedre bedre på alle måter med adhd medisin. Jeg kjenner også noen som blir forsøkt påprakket en adhd-diagnose de ikke trenger i følge min synsing. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen - heller ikke i psykiatrien - som mener at dette er enkelt og greit og at vi har oppnådd det perfekte. Lobotomi var ikke den endelige løsningen, og det er sikkert ikke dagens behandling og medisiner heller.  Men det er det beste vi har. 

Men så må dette brukes med fornuft, akkurat som annen behandling og andre medisiner. Vi gir ikke kreftmedisin mot lungebetennelse eller omvendt. Og det er et faktum at det er en tålmodighetsprøve å finne ut hva som er riktig type og dose for den enkelte.  Det kan være krevende både for pasient og behandler, og det virker som det syndes en god del her. 

Særlig når det gjelder barn bør man være veldig forsiktig med å medisinere uten å ha gjort en grundig utredning.  Det er opplagt at f.eks.  ADHD-medisin ikke virker på barn som ikke har ADHD - og at det ikke er sånn at det er noe feil i hjernen til alle urolige smågutter.

Når det gjelder holdningen at alle bør ta piller for å være perfekt eller for å unngå livets påkjenninger, så tror jeg ikke den kommer først og fremst fra helsevesenet.  Den kommer fra den generelle individualiseringen i samfunnet - folk (med god hjelp av media) hisser opp hverandre til å tro det er normalen å være ung, vakker, vellykket og lykkelig på alle fronter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

15 timer siden, stjernestøv skrev:

Alle kan få en psykiatrisk diagnose, kan de ikke? Alle passer inn under noe i DSM? Det er ikke vitenskapelig,men det gir grunnlag for å gi folk medisiner. Det er betenkelig. 

Nei, alle kvalifiserer ikke for en psykiatrisk sykdom. Dette er noe du tror nå, fordi du selv (igjen) er i ferd med å bli syk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, stjernestøv skrev:

Alle kan få en psykiatrisk diagnose, kan de ikke? Alle passer inn under noe i DSM? Det er ikke vitenskapelig,men det gir grunnlag for å gi folk medisiner. Det er betenkelig. 

Ikke alle mennesker har symptomer som gjør at de kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose, men i løpet av et liv så vil nok mange i perioder kunne oppfylle kriteriene til en eller annen diagnose.

Mange forskere er opptatt av fenomenet medikalisering, dvs. at stadig flere problemer sees som et medisinsk problem. Noe av det du har plukket opp fra nettet har med diskusjonen om medikalisering å gjøre. Mange ser det som viktig å diskutere for eksempel hvorvidt eksplosjonen i forhold til antall barn som kvalifiserer for ulike diagnoser innen psykiatri, har å gjøre med økt sykelighet blant barn eller et samfunn som i økende grad har et smalt begrep om normalitet og som sykeliggjør tilstander som bør anses som normalfenomener.

Påstanden om at psykiatri ikke er vitenskap, forfektes av enkelte som har et ganske spesielt begrep om hva vitenskap er. Hvis man skal ha et så smalt vitenskapsbegrep, så er det få forskere som driver med vitenskap for tiden. Jeg synes påstanden om manglende vitenskapelig status, er et avsporing. Derimot kan det være nyttig om folk flest hadde visst litt mer om diagnosesystemet i psykiatrien, da det fortsatt er stor forskjell på sikkerheten i diagnostisering av diabetes type 1 og en personlighetsforstyrrelse.

Når det så kommer til din situasjon, så er det litt leit at du leser disse diskusjonene som et argument i retning av at du selv ikke har en alvorlig psykisk lidelse eller at det skulle være helt tilfeldig hvem som gis alvorlige psykiatriske diagnoser og medisiner. Fordi du - og en del andre - fort leser det som i utgangspunktet er ment som nyanserte diskusjoner ganske unyansert, så blir det fristende for både behandlere og andre å holde en del informasjon unna pasienter. Det vanskeligste temaet er ofte dette med bivirkninger av medikamenter. Medikamentene har ofte bivirkninger, og av og til også alvorlige bivirkninger, men for mange - blant annet deg - så er alternativet enda dårligere. Derfor vil den beste løsningen for mange være å bruke medisiner men i tillegg be om god medisinsk oppfølgning av helsevesenet i forhold til å overvåke potensielle skadevirkninger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, laban skrev:

Særlig når det gjelder barn bør man være veldig forsiktig med å medisinere uten å ha gjort en grundig utredning.  Det er opplagt at f.eks.  ADHD-medisin ikke virker på barn som ikke har ADHD - og at det ikke er sånn at det er noe feil i hjernen til alle urolige smågutter.

Det har vel vært rapportert litt ulikt om dette opp gjennom årene, men det finnes mange studier som har vist at også friske barn og voksne har effekt av sentralstimulerende medisiner, så virkning av medikamentet er ikke i seg selv noe "bevis" for at barnet har ADHD. I praksis varierer det visstnok mye hvor grundige vurderingene og oppfølgningen av medisinering er.

Jeg husker da denne uttalelsen kom for noen år siden, - den viser vel både at de fleste anser det som helt uakseptabelt å bruke sentralstimulerende uten god grunn, men at noen tenker helt annerledes: https://www.nrk.no/livsstil/--ritalin-bor-kunne-gis-til-friske-1.6667727

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett en halv time inn og dette er scary shit. Og det er ikke tvil om at det som presenteres er sannheter. Nye diagnoser lages, psykiatere pusher medisin mot ulik form av betaling, medisinindustrien pusher uprøvd medisin raskere ut på markedet enn noen gang med hjelp av psykiatere som sitter i rådet for ett eller annet. Barn medisineres. Medisiner bytter navn og de finner nye bruksområder. Det er ingen tvil om at denne galskapen pågår og folk sluker det blindt. Vi må jo stole på leger, psykiatere, helsepersonell osv osv. Hvem skal vi ellers stole på?

De snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen som aldri er påvist, sykdommer som er normalvariasjoner hos mennesker som føler og fordi vi føler kan de hele tiden skape nye bruksområder og psykdommer. Du har depresjon om du bruker for lang tid på et samlivsbrudd, en sorg. Du behøver ikke lide under pms, ta ei pille. Du behøver ikke være sjenert eller ha en normal nervøsitet ovenfor nye ting, ta ei pille. Sliter du med tilpasning i barneår så har du ADHD, ADD, ta litt dop. Slutte å røyke, ta gamle Wellbutrin i ny forpakning og med nytt navn. Du skal ikke behøve lide eller føle. Du skal være lykkelig, perfekt. Ta ei pille. 

Og det er ikke hvilke som helst piller de pusher på deg. Hadde det vært ufarlige greier så OK. Bivirkningslistene er lange med alvorlige konsekvenser. Du får andre sykdommer og du må medisineres for dem. Flere tar selvmord på medisin som skal forhindre det enn de som er suicidale og ikke tar dem. Måtte disse menneskene som lager dette, tjener uhorvelig mye penger på dette, behandlere som skriver reseptene selv om de faktisk vet at de ikke kan kurere noen psykdom, de vet ikke en gang om medisinen vil ha effekt på deg eller hvilken effekt, måtte de brenne i h om det finnes.

Anonymkode: 182c2...d74

Ja, du har skjønt det, og ja det er sannhet. De ga jo piller til ei jente på to og et halvt åt fordi hun hadde ad/hd, hun døde da hun var fire. Skandaløst! Og de gir piller til mange barn uten å fortelle foreldre om risikoen, voksne får heller ikke vite om risikoen. Ja det dreier seg om penger, ikke mennesker og sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
4 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg orker ikke å sette meg inn i dette, men jeg har i alle fall et klart inntrykk av at medisinene virker på deg, Stjernestøv. Du blir jo mindre åndelig når du tar dem, som du sier. Ingen kan designe en sånn medisin uten å vite noen ting.

Jeg leste at 17% av gutter i usa får adhd diagnose. Da syne jeg det har gått for vidt. Privat kjenner jeg noen barn som hadde store problemer, men som nå fhar det bedre bedre på alle måter med adhd medisin. Jeg kjenner også noen som blir forsøkt påprakket en adhd-diagnose de ikke trenger i følge min synsing. 

De hjelper ikke, men de får meg til å tro at de hjelper. Det de gjør er å demper, stopper dopamin. Så om jeg slutter brått for jeg "overdose" av dopamin, og da blir man dårlig. 

Ja min sønn fikk ad/hd og fikk concerta, satt stille på rommet i to år...var stille på skolen. Der de ville ha han, det er det skolene ønsker. Barn som er stille og lette å ha med å gjøre,og da hjelper medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
3 timer siden, laban skrev:

Det er ingen - heller ikke i psykiatrien - som mener at dette er enkelt og greit og at vi har oppnådd det perfekte. Lobotomi var ikke den endelige løsningen, og det er sikkert ikke dagens behandling og medisiner heller.  Men det er det beste vi har. 

Men så må dette brukes med fornuft, akkurat som annen behandling og andre medisiner. Vi gir ikke kreftmedisin mot lungebetennelse eller omvendt. Og det er et faktum at det er en tålmodighetsprøve å finne ut hva som er riktig type og dose for den enkelte.  Det kan være krevende både for pasient og behandler, og det virker som det syndes en god del her. 

Særlig når det gjelder barn bør man være veldig forsiktig med å medisinere uten å ha gjort en grundig utredning.  Det er opplagt at f.eks.  ADHD-medisin ikke virker på barn som ikke har ADHD - og at det ikke er sånn at det er noe feil i hjernen til alle urolige smågutter.

Når det gjelder holdningen at alle bør ta piller for å være perfekt eller for å unngå livets påkjenninger, så tror jeg ikke den kommer først og fremst fra helsevesenet.  Den kommer fra den generelle individualiseringen i samfunnet - folk (med god hjelp av media) hisser opp hverandre til å tro det er normalen å være ung, vakker, vellykket og lykkelig på alle fronter. 

Jo barn som er urolige og får ad/hd medisin blir rolige, tro det eller ei. Det var noen eksempler på det, og sønnen min ble veldig medgjørlig, han hadde ikke ad/hd. Så mange barn lider under det, barn må oppføre seg på skolen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
56 minutter siden, Kayia skrev:

Nei, alle kvalifiserer ikke for en psykiatrisk sykdom. Dette er noe du tror nå, fordi du selv (igjen) er i ferd med å bli syk. 

Dette har ingenting med min sykdom å gjøre, det har med uttalelser fra fagfolk å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Dette har ingenting med min sykdom å gjøre, det har med uttalelser fra fagfolk å gjøre. 

Jeg tenker at det også har litt med din sykdom å gjøre, fordi du leser veldig selektivt og legger primært merke til det som stemmer med dine egne mistanker.

Det finnes fagfolk som mener det som du har lest, men de fleste er uenige. Men også de som er enige, vil mene at du primært må forholde deg til de som kjenner deg godt og jeg tror ingen mener at det å slutte med medisiner stadig vekk bedrer situasjonen din.

Jeg tror kanskje du må prøve å huske hvor mye redd du har vært, og hvor mye din tenkning i perioder har vært styrt av noen veldig rare forestillinger. Det forundrer meg om du tenker at dine vansker gjennom veldig mange år ikke har med sykdom å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
24 minutter siden, frosken skrev:

Ikke alle mennesker har symptomer som gjør at de kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose, men i løpet av et liv så vil nok mange i perioder kunne oppfylle kriteriene til en eller annen diagnose.

Mange forskere er opptatt av fenomenet medikalisering, dvs. at stadig flere problemer sees som et medisinsk problem. Noe av det du har plukket opp fra nettet har med diskusjonen om medikalisering å gjøre. Mange ser det som viktig å diskutere for eksempel hvorvidt eksplosjonen i forhold til antall barn som kvalifiserer for ulike diagnoser innen psykiatri, har å gjøre med økt sykelighet blant barn eller et samfunn som i økende grad har et smalt begrep om normalitet og som sykeliggjør tilstander som bør anses som normalfenomener.

Påstanden om at psykiatri ikke er vitenskap, forfektes av enkelte som har et ganske spesielt begrep om hva vitenskap er. Hvis man skal ha et så smalt vitenskapsbegrep, så er det få forskere som driver med vitenskap for tiden. Jeg synes påstanden om manglende vitenskapelig status, er et avsporing. Derimot kan det være nyttig om folk flest hadde visst litt mer om diagnosesystemet i psykiatrien, da det fortsatt er stor forskjell på sikkerheten i diagnostisering av diabetes type 1 og en personlighetsforstyrrelse.

Når det så kommer til din situasjon, så er det litt leit at du leser disse diskusjonene som et argument i retning av at du selv ikke har en alvorlig psykisk lidelse eller at det skulle være helt tilfeldig hvem som gis alvorlige psykiatriske diagnoser og medisiner. Fordi du - og en del andre - fort leser det som i utgangspunktet er ment som nyanserte diskusjoner ganske unyansert, så blir det fristende for både behandlere og andre å holde en del informasjon unna pasienter. Det vanskeligste temaet er ofte dette med bivirkninger av medikamenter. Medikamentene har ofte bivirkninger, og av og til også alvorlige bivirkninger, men for mange - blant annet deg - så er alternativet enda dårligere. Derfor vil den beste løsningen for mange være å bruke medisiner men i tillegg be om god medisinsk oppfølgning av helsevesenet i forhold til å overvåke potensielle skadevirkninger.

 

Ja de medisinerer til og med bort sorg! 

Det var en psykiater i Tyskland som først kalte det vitenskap, og det spredde seg til psykiatrien rundt om i verden. Men det er alstå bare tull, ingenting er vitenskapelig bevist i psykiatrien. Og en psykiater i Tyskland fant opp psykiatrien, mange var nazister der borte og stygg med folk. 

Min situasjon? Jeg har ikke en kjemisk ubalanse i hjernen...jo jeg har det nå pga medisiner. Jeg blir ikke bedre av medisinen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
11 minutter siden, Maggie55 skrev:

Lobotomi var ingen løsning Det tar jeg avstand fra til siste åndedrag😊

Hva med kjemisk lobotomi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja de medisinerer til og med bort sorg! 

Det var en psykiater i Tyskland som først kalte det vitenskap, og det spredde seg til psykiatrien rundt om i verden. Men det er alstå bare tull, ingenting er vitenskapelig bevist i psykiatrien. Og en psykiater i Tyskland fant opp psykiatrien, mange var nazister der borte og stygg med folk. 

Min situasjon? Jeg har ikke en kjemisk ubalanse i hjernen...jo jeg har det nå pga medisiner. Jeg blir ikke bedre av medisinen. 

Det er bare tull at ingenting er vitenskapelig dokumentert i psykiatrien. Nå leser du useriøse kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
7 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tenker at det også har litt med din sykdom å gjøre, fordi du leser veldig selektivt og legger primært merke til det som stemmer med dine egne mistanker.

Det finnes fagfolk som mener det som du har lest, men de fleste er uenige. Men også de som er enige, vil mene at du primært må forholde deg til de som kjenner deg godt og jeg tror ingen mener at det å slutte med medisiner stadig vekk bedrer situasjonen din.

Jeg tror kanskje du må prøve å huske hvor mye redd du har vært, og hvor mye din tenkning i perioder har vært styrt av noen veldig rare forestillinger. Det forundrer meg om du tenker at dine vansker gjennom veldig mange år ikke har med sykdom å gjøre?

Jeg hører jo på fagfolk her, mange fagfolk og pårørende. 

Og kjenner mine fagfolk meg godt? Vil ikke de si jeg har en kjemisk ubalanse?

Det har med livet mitt å gjøre og måten jeg har blitt behandlet på, det har en naturlig årsak og det finnes andre muligheter enn medisiner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja de medisinerer til og med bort sorg! 

 

Ja, kanskje er leger for raske til å tilby medisiner i vanskelige livssituasjoner. Men du vet jo selv hvor vanskelig det er å tåle vonde følelser? Du skriver ofte at du må ta vival fordi du ikke orker å ha det vondt. Det samme gjelder vel også en del med sorg eller som går gjennom ulike former for livskriser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...