Antrekk hos psykologen haster!!

[FjellOgDalar]

Jeg tror nok de fleste psykologer har sett mange antrekk. Personlig tenker jeg at jeg kommer som den jeg er. Selvsagt med det jeg kaller ordentlige klær. Personlig liker jeg ikke å bruke kjole utover formelle anledninger, men det betyr ikke at jeg synes det er uanstendig. Jeg har hatt både psykologer og psykiatere som har hatt både skjørt/kjole, til og med band-skjorte. Jeg tenker det er helt ok, så lenge man ser velstelt ut og oppfører seg skikkelig.

Selv bruker jeg sixpence selv om jeg er dame, men jeg er opptatt av at helhetsinntrykket skal være mest mulig feminint. F.eks bruke smykker og ha klær som passer til.

[Villanda]

På 6/26/2017 den 14.51, AnonymBruker skrev:

Hei! Har psykologtime i morgen. Kan jeg gå med kjole eller shorts i samtalen? Eller er det forstyrrende for pasient- og behandlerforholdet? Det er meldt fint vær og sol, så det er absolutt vær til det!

Anonymkode: f3a4d...e21

Generelt mener jeg man bør kunne kle seg som man ellers ville gjort. Selv ville jeg nok gått for knebukse ellet hva det nå heter. Og normalt sett ikke joggebukse, men har møtt i turbukse et par ganger da jeg kom rett fra fjelltur.

Har reagert på bekledning til behandlet, men da i andre retningen.  Syntes det var så pussig at han satt med ytterjakka på. Syntes det var pussig. Frøs sikkert da, men fikk liksom en følelse av at han var "på farten". Nå var det flere ting jeg reagerte på, så kanskje hadde jeg ikke tenkt over det om det var jakka alene. 

[morsan]

På ‎27‎.‎06‎.‎2017 den 9.02, Xtra skrev:

Det var svært så denne antrekkdiskusjonen, og særlig shorts-diskusjonen, tok av!

 

Noen som husker city-shorts, som gjerne kommer på moten hvert tiende år eller så? En stund siden nå, så bare vent. Det er snakk om knelange vide shorts av "dresstypen", som en gjerne bruker nylonstrømper og høye hæler til. Det er en grunn til at denne moten bestandig går fort over, for å si det slik.

Jepp! Det finnes sikkert bilder av meg sent åttitalls/tidlig nittitalls med cityshort, strømpebukse og pumps!

[morsan]

På ‎27‎.‎06‎.‎2017 den 1.57, Gondor skrev:

Jeg har kjent psykiateren min og psykologen min (begge menn) i årevis og kunne overhode ikke tenke meg og troppe opp i noen typer shorts. Er det sommer og varmt kan jeg derimot gjerne ta på meg en pen sommerkjole. Det viktigste for meg er å være velstelt, rent hår, nydusjet, diskret sminket og ha rent, helt tøy på meg. Er jeg i dårlig form er det først og fremst den personlige hygienen som går fløyet. Jeg gidder ikke å bry meg om hvordan jeg ser ut. Det har hendt at jeg har dukket opp hos psykiateren med fett hår og skikkelig ustelt og det har han merket seg med en gang. Det er et klart tegn på at jeg ikke har det bra. Og han har hver gang spurt: "hvordan går det med den persolige hygienen?" "Jeg gir fullstendig faen" har jeg svart. Da vanker det ekstra omsorg, lengere konsultasjon, time om en uke og beskjed om å kontakte ham hvis jeg får det verre. Og han sier: "Det er vondt å se deg lide. Hvordan skal vi løse dette?" Det at jeg stiller opp skitten og ustelt blir sett på som et faresignal og ikke som en upassende måte og komme til time på. Men han kjenner meg svært godt og vet hvordan jeg fremtrer når jeg har det bra.

Uansett hva man måtte velge å ha på seg er det viktig å huske på at det er ens ansikt utad og at det blir tolket i en eller annen retning avhengig av hvem det er man har med å gjøre. Det er menneskelig å tolke og gjøre seg opp en mening ut i fra det man ser. Man får kle seg som man vil men samtidig være klar over at man blir plassert i en eller annen bås uansett. Jeg ville som sagt aldri troppe opp i shorts selv, men det ser jeg kun på som en personlig preferanse jeg har, ikke noe mer.

 

Gode kommentarer.

[Nicklusheletida]

På 26.6.2017 den 16.06, Kayia skrev:

Hva er en dress-skorts? Aldri hørt om.

En penere shorts. Jeg har en hvit, en sort og mørkeblå. Mine går ned til midt på låret. Trenger ikke å være uformelt med shorts slik enkelte skriver. Kommer an på antrekket ellers. Jeg går i shorts og pumps

[Kayia]

På 27.6.2017 den 1.57, Gondor skrev:

Jeg har kjent psykiateren min og psykologen min (begge menn) i årevis og kunne overhode ikke tenke meg og troppe opp i noen typer shorts. Er det sommer og varmt kan jeg derimot gjerne ta på meg en pen sommerkjole. Det viktigste for meg er å være velstelt, rent hår, nydusjet, diskret sminket og ha rent, helt tøy på meg. Er jeg i dårlig form er det først og fremst den personlige hygienen som går fløyet. Jeg gidder ikke å bry meg om hvordan jeg ser ut. Det har hendt at jeg har dukket opp hos psykiateren med fett hår og skikkelig ustelt og det har han merket seg med en gang. Det er et klart tegn på at jeg ikke har det bra. Og han har hver gang spurt: "hvordan går det med den persolige hygienen?" "Jeg gir fullstendig faen" har jeg svart. Da vanker det ekstra omsorg, lengere konsultasjon, time om en uke og beskjed om å kontakte ham hvis jeg får det verre. Og han sier: "Det er vondt å se deg lide. Hvordan skal vi løse dette?" Det at jeg stiller opp skitten og ustelt blir sett på som et faresignal og ikke som en upassende måte og komme til time på. Men han kjenner meg svært godt og vet hvordan jeg fremtrer når jeg har det bra.

Uansett hva man måtte velge å ha på seg er det viktig å huske på at det er ens ansikt utad og at det blir tolket i en eller annen retning avhengig av hvem det er man har med å gjøre. Det er menneskelig å tolke og gjøre seg opp en mening ut i fra det man ser. Man får kle seg som man vil men samtidig være klar over at man blir plassert i en eller annen bås uansett. Jeg ville som sagt aldri troppe opp i shorts selv, men det ser jeg kun på som en personlig preferanse jeg har, ikke noe mer.

 

Gode refleksjoner! 

[Trine]

Jeg har vært hos legen nå. Det var endel folk på venterommet og jeg kom til å tenke på denne tråden. På en sommerdag med 26 grader i skyggen så hadde de fleste bukse eller piratbukse (er det det det (3 det'er etter hverandre faktisk) heter sånne som går ned på leggen?). Men det var også noen med vedlig kort skjørt, ei hadde en trøyesak som så mest ut som en sånn sykehuskjortel, den rakk litt nedenfor rumpa, uvisst hva hun hadde under den. En kom i håndtverker-klær (det har jeg selv gjort mange ganger). Min konklusjon er at hos legen kan man gå i hva faen man vil, men smoking eller ballkjole vil nok tiltrekke seg endel oppmerksomhet.

[ISW]

Greit råd:

Kle deg slik at antrekket ikke blir et tema. Det ser dumt ut å møte i dress om du skal bygge hus, det ser dumt ut å møte i hettegenser på et jobbintervju. Gå i normalt pene og nøytrale klær.

Om man ikke ønsker en EUPF-diagnose uberettiget mistenkt, trenger man ikke kle seg maksimalt emo hos psykologen. Om man ikke ønsker å framstå hyperseksuell trenger man ikke kle seg maksimalt utfordrende. En vanlig bukse og skjorte eller topp eller genser funker fint. 

[Kayia]

24 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Greit råd:

Kle deg slik at antrekket ikke blir et tema. Det ser dumt ut å møte i dress om du skal bygge hus, det ser dumt ut å møte i hettegenser på et jobbintervju. Gå i normalt pene og nøytrale klær.

Om man ikke ønsker en EUPF-diagnose uberettiget mistenkt, trenger man ikke kle seg maksimalt emo hos psykologen. Om man ikke ønsker å framstå hyperseksuell trenger man ikke kle seg maksimalt utfordrende. En vanlig bukse og skjorte eller topp eller genser funker fint. 

Helt enig i alt du sier her  

[AnonymBruker]

Er man uanstendig kledd dersom man møter opp i joggebukse?

Anonymkode: f3a4d...e21

[ISW]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man uanstendig kledd dersom man møter opp i joggebukse?

Anonymkode: f3a4d...e21

Det kommer litt an på joggebuksen (sliten og hullete vs trendy treningsbukse) og hva du har til den. Og om du er gutt eller jente. Og hvor gammel du er. Generelt ville ikke jeg gått med joggebukse til psykolog i alle fall. 

[Nicklusheletida]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man uanstendig kledd dersom man møter opp i joggebukse?

Anonymkode: f3a4d...e21

Ja, det er uanstendig over alt utenfor husets 4 vegger

[frosken]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man uanstendig kledd dersom man møter opp i joggebukse?

Anonymkode: f3a4d...e21

Jeg kan ikke se at det er uanstendig, men det varierer hvorvidt man virker ok kledd eller ikke med en joggebukse. Jeg kjenner flere ungdommer som svært gjerne går i sine joggedresser, og jeg kan ikke se noe uanstendig ved det. Derimot virker det litt påfallende om en kvinne på 60 møter opp i en slitt joggebukse.

For øvrig synes jeg det i denne tråden har fremkommet en del litt sære synspunkter mht hvor viktig det er å være velkledd i behandling. Slik jeg ser det, så er det vel alltid en fordel å ha på seg rene klær og at man selv føler seg komfortabel med de klærne man har på seg. Jeg synes ikke man trenger å vektlegge å være velkledd, men derimot følge de "reglene" som vel de fleste har fått med seg fra oppveksten om å ikke vise alt for mye bar  hud når man ikke er på badestranden.  En t-skjorte og en shorts med litt lengde oppfyller minimumskravene til anstendighet i mine øyne.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det er uanstendig over alt utenfor husets 4 vegger

Nå får du gi deg a!

Anonymkode: a4465...4dd

[yellow ledbetter]

Haha. Joggebukse er ikke uanstendig. Men upassende kan det være.

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at hvis pasienten møtte uflidd til time at pasienten var veldig syk. 

Anonymkode: e4c7f...dc2

[ColaZero]

Jeg må bare si at jeg tenker mye på denne tråden. Om hvordan folk som går i terapi her inne kler seg opp i kjole (til TS, som jeg i utgangspunktet synes er bra ), møter velstelt, kommer i tur tøy fordi man har vært, ja nettopp, på tur. Joggebukse er upassende. Og det ER jo bra at man tar vare på seg selv! Det er slik det er å være frisk. Eller ihvertfall friskere enn det jeg er nå.

Jeg går konstant i joggebukse og t-skjorte. Pynter meg aldri. Bruker aldri sminke. Dusjer ikke før timen, vasker meg med klut og tar på deo. Men tar på ren t-skjorte etterpå da. Har innimellom fett hår, om jeg absolutt ikke klarer å vaske det bruker jeg tørrsjampo.

Jeg bruker svært mye av tiden min til å tenke over terapien. Kvelden i forveien tenker jeg over hva jeg vil snakke om. Terapidagen gjør jeg meg i stand så godt jeg kan, det er svært energikrevende og jeg kan ha høyt angstnivå. Tar gjerne ekstra dose betablokker om morgenen før jeg drar. Jeg er svett og klam. Inn og ut av panikkangst og disossiasjon i taxien. Jeg har sertifikat nå, men får dekket taxi av pasientreiser. Fordi det er så tungt for meg å komme meg avgårde og jeg er ikke i stand til å kjøre bil når jeg har panikkangst etc.

Og da sitter jeg her og undrer...hvordan kan folk flest som går i terapi være opptatt av hva slags type klesstil de skal stille i når de møter opp? For meg er det som å løpe et maraton å gå i terapi og å komme seg avgårde. Er stolt over at jeg aldri har "skulket". Skal jeg i tillegg problematisere at jeg går i joggebukse og ikke kommer nydusjet? Er jeg psykere enn gjennomsnittet? 

[Villanda]

10 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg må bare si at jeg tenker mye på denne tråden. Om hvordan folk som går i terapi her inne kler seg opp i kjole (til TS, som jeg i utgangspunktet synes er bra ), møter velstelt, kommer i tur tøy fordi man har vært, ja nettopp, på tur. Joggebukse er upassende. Og det ER jo bra at man tar vare på seg selv! Det er slik det er å være frisk. Eller ihvertfall friskere enn det jeg er nå.

Jeg går konstant i joggebukse og t-skjorte. Pynter meg aldri. Bruker aldri sminke. Dusjer ikke før timen, vasker meg med klut og tar på deo. Men tar på ren t-skjorte etterpå da. Har innimellom fett hår, om jeg absolutt ikke klarer å vaske det bruker jeg tørrsjampo.

Jeg bruker svært mye av tiden min til å tenke over terapien. Kvelden i forveien tenker jeg over hva jeg vil snakke om. Terapidagen gjør jeg meg i stand så godt jeg kan, det er svært energikrevende og jeg kan ha høyt angstnivå. Tar gjerne ekstra dose betablokker om morgenen før jeg drar. Jeg er svett og klam. Inn og ut av panikkangst og disossiasjon i taxien. Jeg har sertifikat nå, men får dekket taxi av pasientreiser. Fordi det er så tungt for meg å komme meg avgårde og jeg er ikke i stand til å kjøre bil når jeg har panikkangst etc.

Og da sitter jeg her og undrer...hvordan kan folk flest som går i terapi være opptatt av hva slags type klesstil de skal stille i når de møter opp? For meg er det som å løpe et maraton å gå i terapi og å komme seg avgårde. Er stolt over at jeg aldri har "skulket". Skal jeg i tillegg problematisere at jeg går i joggebukse og ikke kommer nydusjet? Er jeg psykere enn gjennomsnittet? 

Er enig i at det er vigtigst at man møter.

Da jeg kom i turbukse og sekk (med byttetøy i tilfelle jeg skulle bli veldig skitten på tur), tenkte jeg en del på forhånd. Likte ikke å komme med den sekken. Det kunne jo se ut som jeg hadde tenkt å flytte/legges inn.

En annen gang tok jeg turen i dongeribukse fordi turbukse var på vask, og jeg syntes det ble for slaskete i joggebukse . Av og på med klær på forhånd.  Egentlig tenker jeg at jeg burde gått i den joggebuksen. Øve litt på gi blaffen i hva folk måtte tenke. Går ellers aldri tur til fjells i dongeri. 

Det er fine turområder i nærheten av psykiateren, som jeg ikke drar til ellers. 

[frosken]

20 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg må bare si at jeg tenker mye på denne tråden. Om hvordan folk som går i terapi her inne kler seg opp i kjole (til TS, som jeg i utgangspunktet synes er bra ), møter velstelt, kommer i tur tøy fordi man har vært, ja nettopp, på tur. Joggebukse er upassende. Og det ER jo bra at man tar vare på seg selv! Det er slik det er å være frisk. Eller ihvertfall friskere enn det jeg er nå.

Jeg går konstant i joggebukse og t-skjorte. Pynter meg aldri. Bruker aldri sminke. Dusjer ikke før timen, vasker meg med klut og tar på deo. Men tar på ren t-skjorte etterpå da. Har innimellom fett hår, om jeg absolutt ikke klarer å vaske det bruker jeg tørrsjampo.

Jeg bruker svært mye av tiden min til å tenke over terapien. Kvelden i forveien tenker jeg over hva jeg vil snakke om. Terapidagen gjør jeg meg i stand så godt jeg kan, det er svært energikrevende og jeg kan ha høyt angstnivå. Tar gjerne ekstra dose betablokker om morgenen før jeg drar. Jeg er svett og klam. Inn og ut av panikkangst og disossiasjon i taxien. Jeg har sertifikat nå, men får dekket taxi av pasientreiser. Fordi det er så tungt for meg å komme meg avgårde og jeg er ikke i stand til å kjøre bil når jeg har panikkangst etc.

Og da sitter jeg her og undrer...hvordan kan folk flest som går i terapi være opptatt av hva slags type klesstil de skal stille i når de møter opp? For meg er det som å løpe et maraton å gå i terapi og å komme seg avgårde. Er stolt over at jeg aldri har "skulket". Skal jeg i tillegg problematisere at jeg går i joggebukse og ikke kommer nydusjet? Er jeg psykere enn gjennomsnittet? 

Nei, du skal så avgjort ikke problematisere påkledningen din, - du skal rose deg selv for at du alltid møter opp og gjør som best du kan.

Jeg tror ikke du er psykere enn "gjennomsnittet" (hvem nå det skulle være), du bare velger løsninger som er gode for deg og du lar være å henge deg opp i bagateller.

Det er forskjell på jobbintervju og terapi;-) På jobbintervju er det jo et poeng å vise sine aller beste sider, mens terapi litt enkelt sagt handler om å jobbe med sine svakheter. Jeg ser ikke noe poeng i å kle seg opp for en terapitime, men dersom det å opprettholde vanlig hygiene eller forstå kleskoder er noe som er vanskelig, så kan det være et poeng å tematisere dette i terapi.

 

[ColaZero]

1 minutt siden, frosken skrev:

Nei, du skal så avgjort ikke problematisere påkledningen din, - du skal rose deg selv for at du alltid møter opp og gjør som best du kan.

Jeg tror ikke du er psykere enn "gjennomsnittet" (hvem nå det skulle være), du bare velger løsninger som er gode for deg og du lar være å henge deg opp i bagateller.

Det er forskjell på jobbintervju og terapi;-) På jobbintervju er det jo et poeng å vise sine aller beste sider, mens terapi litt enkelt sagt handler om å jobbe med sine svakheter. Jeg ser ikke noe poeng i å kle seg opp for en terapitime, men dersom det å opprettholde vanlig hygiene eller forstå kleskoder er noe som er vanskelig, så kan det være et poeng å tematisere dette i terapi.

 

Takk  Det var en liten periode, før jeg fikk innvilget pasientreise, at min far kjørte meg til timen. Det gikk ikke en gang uten at han kommenterte joggebuksa mi og at jeg så ustelt ut. Så psykiateren min ordnet transport siden jeg ikke klarer å ta buss/tog. Hygiene har vært et tema, jeg har selv tatt det opp. Siden det kan gå lang tid mellom hver gang jeg dusjer. Vasker meg mest med klut og skifter til rent tøy. Psykiateren min sier at det er greit på dette tidspunkt og at det er viktigere ting å jobbe med. Han sier at etterhvert som jeg blir bedre vil hygienen automatisk bli bedre også. Han sier at vi må jobbe i riktig ende av problemene. Jeg lukter ikke.

Jeg tar med meg det du sier om at jeg velger løsninger som er bra for meg og at jeg ikke henger meg opp i bagateller. Skulle jeg gjort det så hadde det ikke vært mulig for meg å komme meg til behandling. Takk igjen