Gå til innhold

Antrekk hos psykologen haster!!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

21 minutter siden, Villanda skrev:

Er enig i at det er vigtigst at man møter.

Da jeg kom i turbukse og sekk (med byttetøy i tilfelle jeg skulle bli veldig skitten på tur), tenkte jeg en del på forhånd. Likte ikke å komme med den sekken. Det kunne jo se ut som jeg hadde tenkt å flytte/legges inn.

En annen gang tok jeg turen i dongeribukse fordi turbukse var på vask, og jeg syntes det ble for slaskete i joggebukse . Av og på med klær på forhånd.  Egentlig tenker jeg at jeg burde gått i den joggebuksen. Øve litt på gi blaffen i hva folk måtte tenke. Går ellers aldri tur til fjells i dongeri. 

Det er fine turområder i nærheten av psykiateren, som jeg ikke drar til ellers. 

Jeg fikk et fint svar fra Frosken. Les det.

Ja,  kanskje du "burde" ha gått i den joggebuksa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

12 timer siden, ColaZero skrev:

Jeg må bare si at jeg tenker mye på denne tråden. Om hvordan folk som går i terapi her inne kler seg opp i kjole (til TS, som jeg i utgangspunktet synes er bra :)), møter velstelt, kommer i tur tøy fordi man har vært, ja nettopp, på tur. Joggebukse er upassende. Og det ER jo bra at man tar vare på seg selv! Det er slik det er å være frisk. Eller ihvertfall friskere enn det jeg er nå.

Jeg går konstant i joggebukse og t-skjorte. Pynter meg aldri. Bruker aldri sminke. Dusjer ikke før timen, vasker meg med klut og tar på deo. Men tar på ren t-skjorte etterpå da. Har innimellom fett hår, om jeg absolutt ikke klarer å vaske det bruker jeg tørrsjampo.

Jeg bruker svært mye av tiden min til å tenke over terapien. Kvelden i forveien tenker jeg over hva jeg vil snakke om. Terapidagen gjør jeg meg i stand så godt jeg kan, det er svært energikrevende og jeg kan ha høyt angstnivå. Tar gjerne ekstra dose betablokker om morgenen før jeg drar. Jeg er svett og klam. Inn og ut av panikkangst og disossiasjon i taxien. Jeg har sertifikat nå, men får dekket taxi av pasientreiser. Fordi det er så tungt for meg å komme meg avgårde og jeg er ikke i stand til å kjøre bil når jeg har panikkangst etc.

Og da sitter jeg her og undrer...hvordan kan folk flest som går i terapi være opptatt av hva slags type klesstil de skal stille i når de møter opp? For meg er det som å løpe et maraton å gå i terapi og å komme seg avgårde. Er stolt over at jeg aldri har "skulket". Skal jeg i tillegg problematisere at jeg går i joggebukse og ikke kommer nydusjet? Er jeg psykere enn gjennomsnittet? 

Jeg er usikker på om folk flest er opptatt av hvordan klesstil de har hos psykologen, selv om det virker som endel dolere har sterke meninger om hva som er akseptert og ikke. Jeg forsøker å ha på meg rene klær fordi jeg ikke vil gjøre noe som kan få psykologen til å vurdere min personlige hygiene. Jeg dusjer også kvelden før jeg har time. Sminker meg aldri. Stiller opp i turklær fordi det er det jeg alltid går med. Jeg pleier også å gå en tur etter å ha vært der fordi det for meg er strevsomt å sitte stille i 45 min og jeg trenger både å få beveget meg og lettet trykket i hodet. Nå på sommeren er det ikke så lett å få lettet trykket for alle er jo ute og går på denne tiden av året, så jeg får aldri ordentlig fred.
Jeg tror ikke du nødvendigvis er sykere enn gjennomsnittet. Eller jeg håper jo du er sykere enn gjenomsnittet generelt siden du faktisk går til behandling. Men du er nok ikke sykere enn en gjennomsnittlig DPSer. Men sykdom slår ut på ulike måter. Du har panikkangst, jeg har asperger og adhd, noen er shizofrene, noen har personlighetsforstyrrelser o.s.v.
Jeg mener at man skal være mest mulig seg selv når man er hos psykologen, for deg betyr det å gå i joggebukse og t-skjorte, og da er det akkurat det du skal gjøre ;) Jeg klarer forresten heller ikke forstå at folk kan være så opptatt av hva de skal ha på seg hos psykologen, men det er mye med mennesket som jeg ikke forstår :) Og du, ikke problematiser joggebuksa di, være heller glad det ikke er miniskjørt du føler behov for å ha på deg :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

En joggebukse kan være så mangt. Har joggebukser som ser meget pene ut og som er dyrere enn hva folk tjener i løpet av to arbeidsdager, så ser i hvertfall ikke på det som uanstendig.

Anonymkode: a4465...4dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Trine skrev:

Jeg er usikker på om folk flest er opptatt av hvordan klesstil de har hos psykologen, selv om det virker som endel dolere har sterke meninger om hva som er akseptert og ikke. Jeg forsøker å ha på meg rene klær fordi jeg ikke vil gjøre noe som kan få psykologen til å vurdere min personlige hygiene. Jeg dusjer også kvelden før jeg har time. Sminker meg aldri. Stiller opp i turklær fordi det er det jeg alltid går med. Jeg pleier også å gå en tur etter å ha vært der fordi det for meg er strevsomt å sitte stille i 45 min og jeg trenger både å få beveget meg og lettet trykket i hodet. Nå på sommeren er det ikke så lett å få lettet trykket for alle er jo ute og går på denne tiden av året, så jeg får aldri ordentlig fred.
Jeg tror ikke du nødvendigvis er sykere enn gjennomsnittet. Eller jeg håper jo du er sykere enn gjenomsnittet generelt siden du faktisk går til behandling. Men du er nok ikke sykere enn en gjennomsnittlig DPSer. Men sykdom slår ut på ulike måter. Du har panikkangst, jeg har asperger og adhd, noen er shizofrene, noen har personlighetsforstyrrelser o.s.v.
Jeg mener at man skal være mest mulig seg selv når man er hos psykologen, for deg betyr det å gå i joggebukse og t-skjorte, og da er det akkurat det du skal gjøre ;) Jeg klarer forresten heller ikke forstå at folk kan være så opptatt av hva de skal ha på seg hos psykologen, men det er mye med mennesket som jeg ikke forstår :) Og du, ikke problematiser joggebuksa di, være heller glad det ikke er miniskjørt du føler behov for å ha på deg :D

 

Nei, jeg skal droppe å gjøre joggebuksa til et problem nå :) Selv om jeg har følt på det tidligere så surret det litt i hodet mitt etter denne tråden. Jeg ser mye rart på venterommet på DPS. Jeg synes de fleste "avslører" sykdom. Det var derfor jeg stusset over at det virket som om de fleste her var så bevisst på hvordan de tok seg ut når de gikk i terapi. Innimellom ser jeg personer som ser helt "vanlige" ut, velstelt, smykker,sitter rolig, stirrer ikke ut i luften og slike ting og jeg registrerer da at de som regel er følgepersoner til en pasient. Noen ganger kommer det pasienter i håndjern fulgt av fengselspersonell i full uniform. Da forstår jeg ihvertfall at det da er noe veldig galt! De pasientene er som regel svært ustelt.

Psykiateren min sa sist at han likte godt å jobbe med meg (jeg ble glad et lite øyeblikk) fordi han følte det som en utfordring å hjelpe de tunge og krevende pasientene med store traumer. Da ble jeg litt svimmel. Følte meg med ett svært psyk. Men glad nå i ettertid. Føler at det faktisk er en gyldig grunn til at jeg føler meg så dårlig. Har liksom hatt en følelse i hodet om at jeg ikke er psyk, bare lat og at jeg "gjør meg til". Som jeg leser her at kan være vanlig.

Nei, gudbedre, godt jeg ikke har hangup på miniskjørt!! :D

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/2/2017 den 11.46, Nicklusheletida skrev:

Ja, det er uanstendig over alt utenfor husets 4 vegger :)

Mye kan sies om joggebukser, men akkurat uanstendig er det vel ikke.

Endret av Xtra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble litt av en tråd, det er tydelig at folk er opptatt av hvordan klær påvirker inntrykket av golk ;) 

Jeg syns imidlertid mange leser tråden litt som fanden leser bibelen, og - uten å snakke for andre enn meg selv - tror jeg ikke utsagnene skal problematiseres eller tolkes så veldig bokstavelig. Trådstarter lurte på om det var pari å stille i shorts eller kjole hos psykologen på en varm dag, og jeg tror de fleste prøvde å si at rene, hverdagslige, komfortable og passe tekkelige klær var helt innafor. Når flere sa kjole framfor shorts handlet det vel om at man så for seg en "typisk" kort shorts, og folk tenkte neppe at de som bruker shorts og pumps på jobb ikke kunne gå til psykologen ikledd dette ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida
2 timer siden, Xtra skrev:

Mye kan sies om joggebukser, men akkurat uanstendig er det vel ikke.

Kanskje ikke helt det rette ordet, men jeg sammenligner det litt med en pyjamas. Passer besser best til hjemmebruk i sofakroken. Er klar over at _veldig_ mange ikke er enig, men det er hva jeg synes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ColaZero skrev:

Nei, jeg skal droppe å gjøre joggebuksa til et problem nå :) Selv om jeg har følt på det tidligere så surret det litt i hodet mitt etter denne tråden. Jeg ser mye rart på venterommet på DPS. Jeg synes de fleste "avslører" sykdom. Det var derfor jeg stusset over at det virket som om de fleste her var så bevisst på hvordan de tok seg ut når de gikk i terapi. Innimellom ser jeg personer som ser helt "vanlige" ut, velstelt, smykker,sitter rolig, stirrer ikke ut i luften og slike ting og jeg registrerer da at de som regel er følgepersoner til en pasient. Noen ganger kommer det pasienter i håndjern fulgt av fengselspersonell i full uniform. Da forstår jeg ihvertfall at det da er noe veldig galt! De pasientene er som regel svært ustelt.

Psykiateren min sa sist at han likte godt å jobbe med meg (jeg ble glad et lite øyeblikk) fordi han følte det som en utfordring å hjelpe de tunge og krevende pasientene med store traumer. Da ble jeg litt svimmel. Følte meg med ett svært psyk. Men glad nå i ettertid. Føler at det faktisk er en gyldig grunn til at jeg føler meg så dårlig. Har liksom hatt en følelse i hodet om at jeg ikke er psyk, bare lat og at jeg "gjør meg til". Som jeg leser her at kan være vanlig.

Nei, gudbedre, godt jeg ikke har hangup på miniskjørt!! :D

 

 

 

 

 

 

Denne tråden fikk det nok til å surre i flere huer. Men jeg tror jeg bare skal akseptere at jeg feiler litt i klesveien uansett hva jeg tar meg til, bortsett fra på tur da. Da er jeg flink til å kle meg riktig. Ikke moteriktig, men praktisk riktig. Er ikke så opptatt av hvordan klærne ser ut bare de er praktiske.

Det kan høres ut som de er hakket sykere på dps hos deg enn hos meg. Her ser de aller fleste ganske normale ut. Kan ikke se at de sliter med noe. Bare jeg det, som sitter og rister med foten og fikler med genseren og gynger litt rastløst frem og tilbake. Er ikke så ofte det er så mange på venterommet, heldigvis. De gangene det er flere der så er det alltid en eller annen som klarer å lage irriterende lyder.

Det er jo godt at psykologen liker å jobbe med deg. Jeg er egentlig forundret over at de ikke har gitt opp meg for lenge siden. Det er jo ikke noe terapi som hjelper på asperger. Det er litt merkelig det der med behovet for å ha en gyldig grunn til å føle seg dårlig. Jeg er sånn selv også. Før trodde jeg at jeg bare var sær, sta og vanskelig. Jeg klarte ikke helt akseptere at jeg skulle bli så sliten av folk og ikke takle ting som andre takler uten problemer. Men det er litt lettere når jeg vet at det er fordi hjernen min er satt sammen anderledes enn andres. Og når du har store traumer så er det jo klart at du føler deg dårlig. Jeg syns jo ikke man skal trenge en gyldig grunn for å føle seg som man gjør, men samtidig så vet jeg jo at jeg trenger det selv. Følelsen av å være lat og å gjøre seg til har nok mange med psykiske problemer hatt. Jeg er stadig ikke helt overbevist selv, selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke gjør meg til.

Haha....hangup på miniskjørt :D Nei, det er jeg glad ikke jeg har heller.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Trine skrev:

Denne tråden fikk det nok til å surre i flere huer. Men jeg tror jeg bare skal akseptere at jeg feiler litt i klesveien uansett hva jeg tar meg til, bortsett fra på tur da. Da er jeg flink til å kle meg riktig. Ikke moteriktig, men praktisk riktig. Er ikke så opptatt av hvordan klærne ser ut bare de er praktiske.

Det kan høres ut som de er hakket sykere på dps hos deg enn hos meg. Her ser de aller fleste ganske normale ut. Kan ikke se at de sliter med noe. Bare jeg det, som sitter og rister med foten og fikler med genseren og gynger litt rastløst frem og tilbake. Er ikke så ofte det er så mange på venterommet, heldigvis. De gangene det er flere der så er det alltid en eller annen som klarer å lage irriterende lyder.

Det er jo godt at psykologen liker å jobbe med deg. Jeg er egentlig forundret over at de ikke har gitt opp meg for lenge siden. Det er jo ikke noe terapi som hjelper på asperger.

 

Men "hjelper" det noe å sitte der og prate?? Jeg fikk ikke noe tilbud. Og det var egentlig likegreit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, slabbedask skrev:

Men "hjelper" det noe å sitte der og prate?? Jeg fikk ikke noe tilbud. Og det var egentlig likegreit.

Det hjelper dersom jeg har opplevd ett eller annet med andre mennesker som jeg ikke skjønner en dritt av. Da kan jeg spørre psykologen også forklarer hun. Men utover det så hjelper det vel ikke. Er litt betryggende å ha en person man kan henvende seg til. Jeg tror ikke jeg får fortsette på dps så lenge siden jeg ikke kan behandles. Hun ville ha meg på en adhd-gruppe til høsten, men det syns både legen min og jeg at hørtes ut som en dårlig idé. Nå er jeg ferdig med arbeidsutprøving også, så jeg ser for meg at jeg snart ikke får mer oppfølging. Hun snakket om at kommunen hadde ulike tilbud, men jeg vet ikke hva det var snakk om. Hun er litt opptatt av at jeg skal få hjelp til å få litt struktur hjemme. Men jeg aner ikke hvordan det skal foregå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tenker nok vi er litt forskjellig når det gjelder klær. For noen er det å se bra ut en så sterk driv at de ikke vil gå til postkassen en gang uten sminke. Andre igjen er ikke så nøye. Så fine fasader gir ikke alltid et riktig inntrykk. Syns både kjole og shorts er greit jeg. Det dreier seg helst om hvor mye hud man viser. Det skal ikke være en situasjon hvor man trigger seksuelle følelser. Spesiellt hvis terapeuten er av det motsatte kjønn og man snakker om intime ting. 

Anonymkode: c326b...345

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter

Ja, folk er ulike når det gjelder klær. Jeg er opptatt av å ikke se sjuskete og ustelt ut. Jeg må liksom ha maskara for å se våken ut, og sovesveis eller fett hår er helt uaktuelt. Eller skitne klær, selvsagt. Men ellers kler jeg meg som jeg alltid har gjort og bryr meg fint lite om hva andre synes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Trine skrev:

Denne tråden fikk det nok til å surre i flere huer. Men jeg tror jeg bare skal akseptere at jeg feiler litt i klesveien uansett hva jeg tar meg til, bortsett fra på tur da. Da er jeg flink til å kle meg riktig. Ikke moteriktig, men praktisk riktig. Er ikke så opptatt av hvordan klærne ser ut bare de er praktiske.

Det kan høres ut som de er hakket sykere på dps hos deg enn hos meg. Her ser de aller fleste ganske normale ut. Kan ikke se at de sliter med noe. Bare jeg det, som sitter og rister med foten og fikler med genseren og gynger litt rastløst frem og tilbake. Er ikke så ofte det er så mange på venterommet, heldigvis. De gangene det er flere der så er det alltid en eller annen som klarer å lage irriterende lyder.

Det er jo godt at psykologen liker å jobbe med deg. Jeg er egentlig forundret over at de ikke har gitt opp meg for lenge siden. Det er jo ikke noe terapi som hjelper på asperger. Det er litt merkelig det der med behovet for å ha en gyldig grunn til å føle seg dårlig. Jeg er sånn selv også. Før trodde jeg at jeg bare var sær, sta og vanskelig. Jeg klarte ikke helt akseptere at jeg skulle bli så sliten av folk og ikke takle ting som andre takler uten problemer. Men det er litt lettere når jeg vet at det er fordi hjernen min er satt sammen anderledes enn andres. Og når du har store traumer så er det jo klart at du føler deg dårlig. Jeg syns jo ikke man skal trenge en gyldig grunn for å føle seg som man gjør, men samtidig så vet jeg jo at jeg trenger det selv. Følelsen av å være lat og å gjøre seg til har nok mange med psykiske problemer hatt. Jeg er stadig ikke helt overbevist selv, selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke gjør meg til.

Haha....hangup på miniskjørt :D Nei, det er jeg glad ikke jeg har heller.

 

Det er så rart, og litt godt å høre, at flere tenker det samme. Altså at man har et behov for å få konkret beskjed om at man faktisk ER psyk. At du også, og flere her inne, tenker at man kanskje egentlig bare er lat og at man "gjør seg selv syk". Det er merkelige greier! Det skal jeg spørre psykiateren min om neste gang.

Og at du tenker at det er rart at de ikke har gitt deg opp...det synes jeg er trist at du tenker. Jeg skjønner hva du mener, altså at man ikke kan behandle vekk asperger, men terapeuten din kan hjelpe deg å leve med det. Psykiateren min har sagt til meg at PTSD kan behandles, men at det er krevende. Han har forsøkt å forklare at det på en måte er blitt laget arr i hjernen. Det høres helt teit ut, men når han forklarer det så er det forståelig. Så det blir litt som med deg, jeg kan ikke forvente å bli totalt frisk, men han skal hjelpe meg å leve med det. Gosh, dette ble helt Bjørn Eidsvåg :P Den låta, Eg ser...klarer nesten ikke tenke på den engang. Den er så tragisk trist. Og det ble jaggu dette litt og, hehe!

Jeg har funnet ut at jeg muligens skal bytte ut joggebuksa med onepiece+pumps. Da får jeg sikkert et par ekstra år på DPS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Trine skrev:

Det hjelper dersom jeg har opplevd ett eller annet med andre mennesker som jeg ikke skjønner en dritt av. Da kan jeg spørre psykologen også forklarer hun. Men utover det så hjelper det vel ikke. Er litt betryggende å ha en person man kan henvende seg til. Jeg tror ikke jeg får fortsette på dps så lenge siden jeg ikke kan behandles. Hun ville ha meg på en adhd-gruppe til høsten, men det syns både legen min og jeg at hørtes ut som en dårlig idé. Nå er jeg ferdig med arbeidsutprøving også, så jeg ser for meg at jeg snart ikke får mer oppfølging. Hun snakket om at kommunen hadde ulike tilbud, men jeg vet ikke hva det var snakk om. Hun er litt opptatt av at jeg skal få hjelp til å få litt struktur hjemme. Men jeg aner ikke hvordan det skal foregå.

Ta i mot alle tilbud du får! Det gjør jeg. Står med åpne armer og er evig takknemlig for alle som vil hjelpe. 

Men det med adhd gruppe høres litt rart ut da, enig i det. Kan du spørre henne hvorfor hun tenker at det kan være en god ide? Kanskje de jobber med en del ting, som struktur, som du kan dra nytte av? Hun har sikkert noen tanker om hvorfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, ColaZero skrev:

Det er så rart, og litt godt å høre, at flere tenker det samme. Altså at man har et behov for å få konkret beskjed om at man faktisk ER psyk. At du også, og flere her inne, tenker at man kanskje egentlig bare er lat og at man "gjør seg selv syk". Det er merkelige greier! Det skal jeg spørre psykiateren min om neste gang.

Og at du tenker at det er rart at de ikke har gitt deg opp...det synes jeg er trist at du tenker. Jeg skjønner hva du mener, altså at man ikke kan behandle vekk asperger, men terapeuten din kan hjelpe deg å leve med det. Psykiateren min har sagt til meg at PTSD kan behandles, men at det er krevende. Han har forsøkt å forklare at det på en måte er blitt laget arr i hjernen. Det høres helt teit ut, men når han forklarer det så er det forståelig. Så det blir litt som med deg, jeg kan ikke forvente å bli totalt frisk, men han skal hjelpe meg å leve med det. Gosh, dette ble helt Bjørn Eidsvåg :P Den låta, Eg ser...klarer nesten ikke tenke på den engang. Den er så tragisk trist. Og det ble jaggu dette litt og, hehe!

Jeg har funnet ut at jeg muligens skal bytte ut joggebuksa med onepiece+pumps. Da får jeg sikkert et par ekstra år på DPS.

 

Ja, det som "redder" meg litt er at jeg har tatt en haug med nevropsykologiske tester og at jeg vet at jeg prøvde så godt som overhode mulig for meg. Og alikevel viste resultatene at hjernen min ikke er innenfor normalen. Så jeg prøver å tenke at det da er naturlig at hjernen ikke er innenfor normalen på andre områder heller, de områdene som ikke kan testes. Men det er litt vanskelig å stole på seg selv og ofte kan jeg jo også ha lyst til å få til noe og få meg selv til å tro at jeg skal klare det, men så går jeg jo på samme smellen hver gang. Jeg begynner nok å få litt mer realistiske tanker om hva jeg kan forente av meg selv, nå som jeg er klar over diagnosene. Du må gjerne fortelle hva psykiateren svarer på det :)

Det jeg tenker er at dps har pasienter som kan behandles og kan man ikke behandles så blir man sendt videre til kommunepsykiatrien. Det er nok det som vil skje i mitt tilfelle også, men jeg er litt overrasket over oppfølgingen. Nå ville psykologen ha et samarbeidsmøte med NAV og legen. Legen mente det ikke var vanlig at psykologen ba om det. Ja, de kan nok hjelpe meg å leve med det, men de er mest vant med traumer der jeg går og kan ikke så mye om asperger. Syns ikke det høres teit ut med at traumer lager arr i hjernen. Det blir jo som dype sår. 

"Eg ser" er fin da, selv om den er tragisk trist. Og "skyfri himmel", fin og trist.

Jeg får si som søsteren min pleier "Gjør det, gjør det, gjennomfør det" :lol: Stiller du opp på DPS med onepiece og pumps så forventer jeg bilde :D

Var meningen at jeg skulle svare deg i går, skrev nesten alt, men så slo hodet seg av og bena startet å krible, så jeg lå i sofaen og sparket med bena mens jeg hadde laptopen på fanget og forsøkte å svare deg sånn passe nok seriøst. Men så takket hjernen for seg og da gikk jeg like så godt og la meg. Mon tro om to stk Quetiapin funker på søvnen :P Bare man overlever den intense kriblinga i bena. Ca 1,5 time etter inntak var det natta ;) 

 

3 timer siden, ColaZero skrev:

Ta i mot alle tilbud du får! Det gjør jeg. Står med åpne armer og er evig takknemlig for alle som vil hjelpe. 

Men det med adhd gruppe høres litt rart ut da, enig i det. Kan du spørre henne hvorfor hun tenker at det kan være en god ide? Kanskje de jobber med en del ting, som struktur, som du kan dra nytte av? Hun har sikkert noen tanker om hvorfor. 

 

Ja, det var jo det jeg tenkte. Men jeg var jo i arbeidsutprøving også. Har vært på det 2 timer, en gang i uka, og det har vært nok til at det bare blir mer og mer kaos rundt meg. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte prøve 2 ganger i uka fra høsten. Men en gang var jo allerede for mye, så skulle jeg klare en dag til, i tillegg til denne adhd-gruppa. Men legen min redda meg. Det med den adhd-gruppa var for å kunne lære om adhd og kanskje få tips til hjelpemidler og hvordan få struktur o.s.v. Det var ikke gruppeterapi, sa hun. Men det er jo andre mennesker der og fram til nå så er det bare legen min som har forstått hvor ekstremt slitsomt det er for meg. Men etter at hun der jeg hadde arbeidsutprøving ble bekymret for meg og ringte både legen og psykologen, og legen snakket med psykologen, så virker det som psykologen forstår bedre. Noe av problemet er at jeg har hatt for mange behandlere og de bruker minst 6 mnd på å forstå meg. Så når en endelig har forstått og vi er på god vei med noe konstruktivt så skal behandleren begynne å jobbe et annet sted, så er det på a'n igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 4.7.2017 den 10.03, Trine skrev:

 

Ja, det som "redder" meg litt er at jeg har tatt en haug med nevropsykologiske tester og at jeg vet at jeg prøvde så godt som overhode mulig for meg. Og alikevel viste resultatene at hjernen min ikke er innenfor normalen. Så jeg prøver å tenke at det da er naturlig at hjernen ikke er innenfor normalen på andre områder heller, de områdene som ikke kan testes. Men det er litt vanskelig å stole på seg selv og ofte kan jeg jo også ha lyst til å få til noe og få meg selv til å tro at jeg skal klare det, men så går jeg jo på samme smellen hver gang. Jeg begynner nok å få litt mer realistiske tanker om hva jeg kan forente av meg selv, nå som jeg er klar over diagnosene. Du må gjerne fortelle hva psykiateren svarer på det :)

Det jeg tenker er at dps har pasienter som kan behandles og kan man ikke behandles så blir man sendt videre til kommunepsykiatrien. Det er nok det som vil skje i mitt tilfelle også, men jeg er litt overrasket over oppfølgingen. Nå ville psykologen ha et samarbeidsmøte med NAV og legen. Legen mente det ikke var vanlig at psykologen ba om det. Ja, de kan nok hjelpe meg å leve med det, men de er mest vant med traumer der jeg går og kan ikke så mye om asperger. Syns ikke det høres teit ut med at traumer lager arr i hjernen. Det blir jo som dype sår. 

"Eg ser" er fin da, selv om den er tragisk trist. Og "skyfri himmel", fin og trist.

Jeg får si som søsteren min pleier "Gjør det, gjør det, gjennomfør det" :lol: Stiller du opp på DPS med onepiece og pumps så forventer jeg bilde :D

Var meningen at jeg skulle svare deg i går, skrev nesten alt, men så slo hodet seg av og bena startet å krible, så jeg lå i sofaen og sparket med bena mens jeg hadde laptopen på fanget og forsøkte å svare deg sånn passe nok seriøst. Men så takket hjernen for seg og da gikk jeg like så godt og la meg. Mon tro om to stk Quetiapin funker på søvnen :P Bare man overlever den intense kriblinga i bena. Ca 1,5 time etter inntak var det natta ;) 

 

 

Ja, det var jo det jeg tenkte. Men jeg var jo i arbeidsutprøving også. Har vært på det 2 timer, en gang i uka, og det har vært nok til at det bare blir mer og mer kaos rundt meg. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte prøve 2 ganger i uka fra høsten. Men en gang var jo allerede for mye, så skulle jeg klare en dag til, i tillegg til denne adhd-gruppa. Men legen min redda meg. Det med den adhd-gruppa var for å kunne lære om adhd og kanskje få tips til hjelpemidler og hvordan få struktur o.s.v. Det var ikke gruppeterapi, sa hun. Men det er jo andre mennesker der og fram til nå så er det bare legen min som har forstått hvor ekstremt slitsomt det er for meg. Men etter at hun der jeg hadde arbeidsutprøving ble bekymret for meg og ringte både legen og psykologen, og legen snakket med psykologen, så virker det som psykologen forstår bedre. Noe av problemet er at jeg har hatt for mange behandlere og de bruker minst 6 mnd på å forstå meg. Så når en endelig har forstått og vi er på god vei med noe konstruktivt så skal behandleren begynne å jobbe et annet sted, så er det på a'n igjen ;)

Beklager sent svar, har vært litt...utenfor. Har vært innom her og svart på enkle spørsmål, men ventet til jeg hadde overskudd til å skrive ordentlig til deg.

Har du akkurat gått over på AAP og holder på med et opplegg med arbeidsutprøving? Samtidig går du til psykolog. Det har jeg forstått. Men jeg skjønte ikke helt med hva du mente med at de nevropsykologiske testene redder deg? Har de problemer med å finne rett diagnose? Jeg fikk ikke spurt behandler (psykiater har ferie, så i dag fikk jeg psykolog) hvorfor såpass mange tviler på diagnosene de har fått (noen har jo faktisk fått feil diagnose, så jeg kan forstå at de tviler) og hvorfor så mange tviler på at de egentlig er psyke, men kanskje bare late og "gjør seg til", kanskje for å få trygd (jeg tror ikke det er mulig å lure "systemet" og hvorfor noen ønsker å være utenfor arbeidslivet, men nok om det) skal prøve å huske det til neste gang, men noen ganger er det så mye å prate om at det ikke er tid igjen. Skulle ønske Psykia kunne sagt noen ord om det.

Synd at de ikke kan nok om asperger i ditt tilfelle. Helt merkelig. Hadde vært fint om Frosken kunne sagt noe om hvilken vei du kan ta videre. Kommunepsykiatrien ja. Hva består det egentlig av? Har gått til psykiatrisk psykepleier en stund, men hun ville ikke snakke om annet enn angst, ingenting annet, fordi hun ikke ville blande kortene som hun sa. Siden jeg gikk på DPS, Jeg sluttet hos henne selv om jeg var glad for tilbudet. det er liksom måte på hvor mye man kan prate om det og mye gikk jo i det samme, pusteøvelser etc. Psykologen og jeg snakken litt om angst i dag og jeg lærte mer av henne på 15 min enn psyk spl i løpet av 6 mnd. Psykologen forklarte hva som egentlig skjer i hjernen.

Men jeg synes, hvis det er meningen at du skal overføres til kommunepsykiatrien at du virkelig prøver å sette deg inn i hvilke tiltak og opplegg som finnes. Kanskje du skal ha med deg noen? Det synes jeg alltid er nyttig på slike møter.

Ok, da var det som vi tenkte da, at ADHD gruppa var ment for deg ifh struktur etc. Bra at du har legen på lag! Og tips til hjelpemidler bør du få med deg!

Det er bra at arbeidslederen er såpass til stede at hun oppfatter og registrerer at det ble mye for deg og ringte til rette personer. Flott at det virker som om psykologen nå forstår mer og at denne ikke skal skiftes på en stund. Men nå får vi se etter møtet da :)

Skyfri himmel er fin den og ja. Sjelden jeg hører på musikk, jeg blir så ofte dårlig av det. Kan begynne å grine og det liker jeg dårlig. Og hører jeg på litt "livligere" musikk blir jeg bare overmannet av tanker og følelser over at jeg har kastet bort livet mitt. Hvis jeg i perioder er mer konsentrert og klarer å lese bøker så liker jeg det svært godt. Da blir jeg ikke lei meg. Bare oppslukt, jeg merker ikke at jeg ser ordene, merker ikke at jeg blar om sidene. Det blir bare som å se en film.

Når er møtet med NAV etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ColaZero skrev:

Beklager sent svar, har vært litt...utenfor. Har vært innom her og svart på enkle spørsmål, men ventet til jeg hadde overskudd til å skrive ordentlig til deg.

Har du akkurat gått over på AAP og holder på med et opplegg med arbeidsutprøving? Samtidig går du til psykolog. Det har jeg forstått. Men jeg skjønte ikke helt med hva du mente med at de nevropsykologiske testene redder deg? Har de problemer med å finne rett diagnose? Jeg fikk ikke spurt behandler (psykiater har ferie, så i dag fikk jeg psykolog) hvorfor såpass mange tviler på diagnosene de har fått (noen har jo faktisk fått feil diagnose, så jeg kan forstå at de tviler) og hvorfor så mange tviler på at de egentlig er psyke, men kanskje bare late og "gjør seg til", kanskje for å få trygd (jeg tror ikke det er mulig å lure "systemet" og hvorfor noen ønsker å være utenfor arbeidslivet, men nok om det) skal prøve å huske det til neste gang, men noen ganger er det så mye å prate om at det ikke er tid igjen. Skulle ønske Psykia kunne sagt noen ord om det.

Synd at de ikke kan nok om asperger i ditt tilfelle. Helt merkelig. Hadde vært fint om Frosken kunne sagt noe om hvilken vei du kan ta videre. Kommunepsykiatrien ja. Hva består det egentlig av? Har gått til psykiatrisk psykepleier en stund, men hun ville ikke snakke om annet enn angst, ingenting annet, fordi hun ikke ville blande kortene som hun sa. Siden jeg gikk på DPS, Jeg sluttet hos henne selv om jeg var glad for tilbudet. det er liksom måte på hvor mye man kan prate om det og mye gikk jo i det samme, pusteøvelser etc. Psykologen og jeg snakken litt om angst i dag og jeg lærte mer av henne på 15 min enn psyk spl i løpet av 6 mnd. Psykologen forklarte hva som egentlig skjer i hjernen.

Men jeg synes, hvis det er meningen at du skal overføres til kommunepsykiatrien at du virkelig prøver å sette deg inn i hvilke tiltak og opplegg som finnes. Kanskje du skal ha med deg noen? Det synes jeg alltid er nyttig på slike møter.

Ok, da var det som vi tenkte da, at ADHD gruppa var ment for deg ifh struktur etc. Bra at du har legen på lag! Og tips til hjelpemidler bør du få med deg!

Det er bra at arbeidslederen er såpass til stede at hun oppfatter og registrerer at det ble mye for deg og ringte til rette personer. Flott at det virker som om psykologen nå forstår mer og at denne ikke skal skiftes på en stund. Men nå får vi se etter møtet da :)

Skyfri himmel er fin den og ja. Sjelden jeg hører på musikk, jeg blir så ofte dårlig av det. Kan begynne å grine og det liker jeg dårlig. Og hører jeg på litt "livligere" musikk blir jeg bare overmannet av tanker og følelser over at jeg har kastet bort livet mitt. Hvis jeg i perioder er mer konsentrert og klarer å lese bøker så liker jeg det svært godt. Da blir jeg ikke lei meg. Bare oppslukt, jeg merker ikke at jeg ser ordene, merker ikke at jeg blar om sidene. Det blir bare som å se en film.

Når er møtet med NAV etc?

Ikke noe å beklage :) Håper det går litt bedre med deg nå!

Jeg begynte på AAP for 3 år siden. Så tok utredningen veldig lang tid, jeg er visst litt komplisert. Men i nov. i fjor var jeg ferdig utredet. Så var jeg i arbeidsutprøving fra mars til juni og det endte med å ikke gå noe bra så nå skal legen sende inn uføresøknad. Ettersom jeg forsto så mente både hun og saksbehandleren min i NAV at det var godt nok grunnlag for det nå.

Det jeg mente med at de nevropsykologiske testene "reddet" meg er at jeg ofte kan tvile på meg selv og tenke at jeg bare er lat eller ikke gidder, slik som vi snakket om at mange med psykiske lidelser kan tenke. Men så kan jeg tenke på at jeg faktisk har papirer på at hjernen min jobber anderledes enn en normal hjerne. Man kan jo aldri være sikker, men jeg har ihvertfall litt dokumentasjon på at alt ikke er som det skal være oppi hodet. Hadde f.eks angst vært problemet så hadde jeg jo ikke kunne tatt en slik test for å bekrefte det. Men testene beviser at jeg har en elendig prossesseringshastighet, store problemer med konsentrasjon, rigid tankesett o.s.v. Jeg hadde funksjonsforstyrrelse i større eller mindre grad på alle testområdene. Det blir litt som rtg. av et brukket ben, ihvertfall så lenge jeg vet jeg gjorde testene så godt jeg kunne.

De er ikke noe gode på asperger der jeg går. Det er jo på Modum bad og der er det angst og traumer de er spesialister på. Noe av problemet mitt er jo at jeg ikke klarer å sette meg inn i hva f.eks kommunen kan tilby. Jeg trenger at noen andre informerer meg, men det må være tydelig og konkret informasjon. Det har jeg ikke fått enda. Bare litt raskt hva kommunen kan tilby.

Det er virkelig stor forskjell på behandlere. Jeg gikk jo først til en psyk. sykepleier og etterhvert som hun fant ut at det ikke var angst som var problemet så hjalp det endel å gå til henne. Hun kunne forklare hvordan vanlige folk tenker og er. Jeg havner jo fra tid til annen i situasjoner jeg overhode ikke forstår og da var det godt å kunne få det forklart av noen. Hun hjalp meg også mye til å akseptere at jeg er den jeg er og at det er helt greit. Men det gikk jo over da jeg sluttet hos henne. Og hele tiden får jeg påminnelser om at jeg ikke kan være sånn som jeg er, at jeg gjør feil, tenker feil, er feil. Så jeg kunne vel trenge en motvekt til det kanskje.

Den mest fornuftige for meg å ha med i møter er fastlegen min, så så lenge møtet er med henne, NAV og psykologen, så trenger jeg ikke ha med noen andre. Det er liksom hun som "rydder opp" for meg når jeg har sagt for mye ja. Men nå tror jeg altså bare psykologen vil diskutere videre behandling og hjelp, med fastlegen og NAV. Møtet med NAV blir nok 30. aug. dersom det passer for saksbehandleren.

Ja, jeg var ganske tydelig i det jeg skrev til arbeidslederen, men jeg hadde ikke trodd hun skulle bli så bekymret, jeg skrev jo at det ikke ville ta livet av meg selv om det fristet. Jeg har jo to hunder jeg må passe på så jeg må jo bare holde meg i live.

Men nå skal vi komme oss ut på tur. Jeg er litt spent for unghunden spiste opp den ene innleggsåla mi, sånn som man får hos ortopeden, og jeg har enda ikke fått nye. De sa det skulle ta 4 uker, men det har gått mer enn det nå. Så jeg håper ikke jeg får altfor vondt i hælene mine på tur.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Jøsses trodde man dro får og få hjelp jeg,  og psykologer har nok sett folk i både korte micro skjørt, micro shorts, joggebukse og onepiece før.

Bare vær deg selv og du kan oppsøke den hjelpen du skal ha hos psykologen samme hvordan tøy man har på seg...

 

 jeg har hørt om folk som pynter seg for legen også... noe jeg aldri tenker på.... kommer som jeg er jeg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
36 minutter siden, Støtter truseløse damer skrev:

jeg har hørt om folk som pynter seg for legen også... noe jeg aldri tenker på.... kommer som jeg er jeg....

Men truseløs er du vel alltid?

Anonymkode: 29498...755

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men truseløs er du vel alltid?

Anonymkode: 29498...755

Synes det er behagelig jeg da, så hva skal jeg med truse når har vaskemaskin ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...