Har arbeidslivet blitt for tøft?

[AnonymBruker]

Registerer at mange mener at arbeidslivet har blitt betydelig tøffere de siste 10 årene.

Kan dette ha noe med at stadig flere blir sykmeldt, går på AAP lenge og til slutt blir uføretrygdet?

Anonymkode: 04e6a...51e

[Andreaswell]

Hvor har du dette fra? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Andreaswell skrev:

Hvor har du dette fra? 

Det er noe "folk" sier.

Anonymkode: 04e6a...51e

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Andreaswell skrev:

Hvor har du dette fra? 

Leste det senest her i dag:

Nei, det er ikke "bare å ta en bedre utdannelse og få en bedre jobb" eller jobbe mer. Mange av oss jobber det remmer og tøy holder, og det er heller ikke lett å klatre i dagens arbeidsliv, det er heller ikke bare å skaffe ny jobb. I min bransje sier nå en del tidligere kolleger (som var svært dyktige med god CV, høy utdannelse, gode skussmål osv.) at de har brukt 1-2 år på å få en ny jobb. Det er det ikke alle som kan gjøre sånn uten videre. Min opplevelse er at det er folk som ikke har vært i arbeidslivet på en god stund (type 10 år eller mer, enten på grunn av trygd eller arbeidsløshet) som kommer med slike floskler. Arbeidslivet har for veldig mange blitt betydelig tøffere de siste 10 årene. 

http://forum.kvinneguiden.no/topic/1122764-er-trygda-for-lav/?do=findComment&comment=20117102 

Anonymkode: 04e6a...51e

[XbellaX]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste det senest her i dag:

Nei, det er ikke "bare å ta en bedre utdannelse og få en bedre jobb" eller jobbe mer. Mange av oss jobber det remmer og tøy holder, og det er heller ikke lett å klatre i dagens arbeidsliv, det er heller ikke bare å skaffe ny jobb. I min bransje sier nå en del tidligere kolleger (som var svært dyktige med god CV, høy utdannelse, gode skussmål osv.) at de har brukt 1-2 år på å få en ny jobb. Det er det ikke alle som kan gjøre sånn uten videre. Min opplevelse er at det er folk som ikke har vært i arbeidslivet på en god stund (type 10 år eller mer, enten på grunn av trygd eller arbeidsløshet) som kommer med slike floskler. Arbeidslivet har for veldig mange blitt betydelig tøffere de siste 10 årene. 

http://forum.kvinneguiden.no/topic/1122764-er-trygda-for-lav/?do=findComment&comment=20117102 

Anonymkode: 04e6a...51e

Det er absolutt blitt hardt å klare seg. Mistet man jobben tidligere kunne man alltids klare seg, dra til sjøs, jobbe på nærbutikken, eller ta turen til nærmeste byggmester for å få noe å gjøre. De mulighetene er betydelig redusert i dag. På samme tid, mange av jobbene på gulvet før var i seg selv relativt beinharde, ..men det er muligens et sidespor.

Omstillingene i arbeidslivet gjør at vi ikke er like "sikret" lenger. Selv gode og relevante utdanninger gir ikke automatisk arbeid.

 

[Gjest Maggie55]

Det basale er ikke i orden på så mange arbeidsplasser også i Norge tror jeg. Hvorfor? Alt henger sammen med alt. 

[XbellaX]

11 minutter siden, Maggie55 skrev:

Det basale er ikke i orden på så mange arbeidsplasser også i Norge tror jeg. Hvorfor? Alt henger sammen med alt. 

Hva mener du med det basale? 

[Gjest Maggie55]

Jeg mener sånt som grunnleggende  kompetanse ( snakker helt generelt) og nødvendig og tilstrekkelig utstyr. 

Hvis det er sykehus dere tenker spesielt på så bygges ofte sånne bygg for små i utgangspunktet slik at det er plassmangel allerede før ferdig utbygd. Husker de sa det om det nye Rikshospitalet.

Det er jo noe å tenke på at man får masse mer for kronene hvis man bygget i distriktene. men da falt vel boligpriser sterkt i de store byene. Man må selvsagt vite hva man vil.

God plass og godt utstyr er noe som reduserer stressfaktor betydelig har jeg observert når jeg har sittet å ventet på forskjellige plasser.

Bedriftens personal policy både innad og utad er veldig viktig også på områder som aktiv ruspolitikk og god personalpolitikk.

Årsaken er at alt er kommet til å handle om penger i vår verden og menneskene slites istykker i det mange gjennom mange foregående år varslet om som det " grenseløse arbeidsliv og samfunnsliv"

Spesielt innen helsesektoren har jeg inntrykk av at man er veldig opptatt av ytre og målbar suksess og er veldig lite sammensveiset.

Tror ikke alt erBare bra nei dessverre.

 

[XbellaX]

19 minutter siden, Maggie55 skrev:

Jeg mener sånt som grunnleggende  kompetanse ( snakker helt generelt) og nødvendig og tilstrekkelig utstyr. 

Du mener at det svikter i den grunnleggende kompetansen, helt generelt. Det kan godt være men jeg er usikker på om jeg forstår deg riktig. Tenker du feks at selv om utdanning kreves for flere og flere jobber så skorter det likevel på slikt som lærlingtid, altså mer det praktiske. At det blir for mye teoretisk i enkelte yrker?

 

19 minutter siden, Maggie55 skrev:

Spesielt innen helsesektoren har jeg inntrykk av at man er veldig opptatt av ytre og målbar suksess og er veldig lite sammensveiset.

Synes du helsesektorener for lite sammensveiset? Jeg synes det til tider er for sammensveiset. Enkelte instutisjoner, takket være deres måte å organisere virksomheten på, oser av full lojalitet innad og oppover, ...-men ingen utad mot deres klienter.

 

[Gjest Maggie55]

Jeg tror at det svikter på noe grunnleggende innen utdanning ofte ja.

Ofte tror jeg det er noen gamle tullinger av noen ledere som er skyld i vanskeligheter på  mange arbeidsplasser. De sitter ofte i helt uavsettelige posisjoner og holder fast på sin skammel.

Deres klamme hånd sitter i veggene på mange arbeidsplasser tror jeg.

Den store kampen står kanskje i de store utdanningsinstitusjonene og forskningsbasene. Der den såkalte " sikre basiskunnskapen "fra nå kalt fakta klekkes ut. 

Kunnskap og utdanning og arbeid blir mer og mer for de utvalgte og det stresser og øker konflikter og nører opp under misunnelse og sjalusi. Grenser flyttes. Alle tenker bare på hva som er innbringende i kroner og øre.

Målet helliggjør midlene på mange arbeidsplasser tror jeg. Og det er jo et eksempel på grunnleggende og basal kunnskap synes jeg

Jeg er ikke av dem som tror noen verken gamle eller unge kan lære nye ting vil jeg bare understreke

Jeg synes heller ikke det er lurt å si opp noen vil jeg også legge til. 

Men de fleste bedrifter må  jo forholde seg til sin økonomi sånn er det jo bare.

[Gjest Maggie55]

Alle kan selvsagt lære nye ting

Jeg tror det er for mye" kongen på haugen" personalpolitikk"

[Gjest Maggie55]

Jeg tror arbeidslivet er blitt nærmest umenneskelig og at det så dessverre til syvende og sist går værst utover de som er brukere av de forskjellige tjenestene og som kanskje har enda mindre valg.

Noen vil kanskje hevde at det er resultat av en villet politikk som de mener har vært umulig å unngå på grunn av ressurskriser  og annet.

Men alt trenger man ikke man må bare klare seg med mindre.

[laban]

3 timer siden, Maggie55 skrev:

Jeg tror arbeidslivet er blitt nærmest umenneskelig 

Nei, nå må du gi deg  Spør en tysker eller amerikaner som har jobbet her noen år, så vil h*n antakelig le seg ihjel. Nå mener ikke jeg at disse landene er idealet, men vårt arbeidsliv er virkelig ikke umenneskelig i betydningen beinharde forhold for de som jobber.

Det har blitt vanskeligere for unge å komme inn, og utdannelse er nødvendig. Men vi har en masse skrevne og uskrevne regler som f.eks, gjør det mulig å kombinere jobb og familie, så umenneskelig er det ikke.

(Og nei, jeg er ikke ung, nyutdannet og ambisiøs, bare noen få år yngre enn deg, og har jobbet fulltid siden 1983.)

[Gjest Maggie55]

Alt handler om store og raske penger i samfunnet som det har gjort til alle tider og det virker uvergelig inn på arbeidslivet synes jeg bare det virker som.

Man kan selvsagt alltid håpe på bedring😊

[denfinekatten]

Jeg synes arbeidslivet er hardt. Jeg sliter med å stå opp i tide, jeg sliter med å holde tempo på jobben. Og jeg har jobbet steder hvor de legger vekt på effektivitet. Til slutt klarte jeg ikke mer, ble innlagt på sykehus og legen min sier at jeg trenger ro, selv om det første jeg gjorde på sykehuset når det nærmet seg utskrivelse var å søke jobb. Savnet stresset. Dessverre har situasjonen blitt endret og jeg takler ikke stress. Blir syk av det. Det var gode tider det hvor jeg sleit meg ut på jobb og kunne slappe av når jeg hadde fri og følte at jeg tok del i samfunnet og fikk hjula til å gå rundt. I september er det møte hvor legene skal avgjøre om jeg får trygd eller ikke. Tenk å gå fra å jobbe og være oppegående til å ligge hjemme på sofaen mens vekta stiger. Livet går jammen opp og ned. Tid er penger.