Å bereide seg selv for fortid

[AnonymBruker]

Jeg er ekspert til en sak. Det er å bereide meg selv for fortiden. 

Jeg var i et forhold som var veldig vanskelig for meg å forstå. For at forholdet skulle funke så måtte han møte sin eks som bodde veldig langt ifra iblant. Jeg slet med møtene deres. Og alt som ble skrevet mellom de. Så jeg klarte ikke å være meg selv. Klarte ikke å tro at han var seriøs. Forholdet var ikke erklært på facebook heller. Jeg vet ikke svaret på dette. Men følte det ødela mye. Er jeg rar som fikk dårlig magefølelse av slik kontakt med eks? 

Jeg har hatt problemer å komme over det. Mens han har sikkert glemt meg. Men jeg er sint på meg selv fordi jeg har slitt med det. Men hjelper det å være sint? Nei. Det gjør det bare verre. 

I kveld så kom jeg frem til at nok får være nok. Jeg må gjøre alt for å glemme han. Det er ikke verdt det. 

Men hva mener dere med min selvbereifelse? Tenker jeg helt feil? Er jeg helt på blindspor i tankene mine og overreagerer jeg anngående denne damen han traff? 

Jeg vet at jeg kan ha tatt feil om situasjonen. Men jeg må vel slutte å anklage meg selv for det og at jeg satt igjen med følelser for han når han sa at han ikke hadde? Man kan jo ikke styre at man får følelser for en man delte mye av sin tid med...

Anonymkode: df050...b82

[Gjest Gargamel]

Hei. Nei, du overreagerte ikke på at han ville møte X'en når hun skrev at hun savnet ham etc. 

Jeg støtter deg 100% i at det er på tide å glemme dette nå. Ingen ting å gjøre med at han oppførte seg sånn den gangen. Du kan heller finne deg en normal mann eller være singel om du foretrekker det.

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Gargamel skrev:

Hei. Nei, du overreagerte ikke på at han ville møte X'en når hun skrev at hun savnet ham etc. 

Jeg støtter deg 100% i at det er på tide å glemme dette nå. Ingen ting å gjøre med at han oppførte seg sånn den gangen. Du kan heller finne deg en normal mann eller være singel om du foretrekker det.

 

Hei, takk for forståelsen om det. Jeg har i ettertid vært redd for at jeg overreagerte at han møtte ekssamboeren sin. Jeg har et helt annet forhold til mine to andre ekser, i henhold til hva han hadde til sin eks. Jeg treffer ikke de to eksene. Det ville være galt ovenfor nye partnere og også meg selv. Jeg kan foreks: være med barnas far på foreldremøte... sitte på i bilen jhans.. Han var snill å hentet oss på flyplassen etter ferien og kjørte oss hjem. Men det var i lag med barna. Men ellers så har jeg ingen kontakt med eksen mine utover det. 

Han siste som jeg var i forhold med klandret meg mye for at jeg spurte han om han og eksen egentlig var helt ferdig. Var svært sjelden jeg kom innpå det. Men når han skulle til hjembygda hvor hun bodde, så hadde hun kjørt 4 timer til en flyplass for å hente han. Altså hun måtte kjøre 8 timer frem og tilbake tilsammen. De hadde ikke barn sammen. Så jeg spurte han om hvorfor han ikke tok toget eller kom seg frem på annen måte med tanke på at for meg virket det som om det lå mer i det når hun bruker så mye tid på å hente han. Han sa at de var bare som søster og bror. Jeg reagerte på en del hendelser rundt treffene deres. Han sa at han ikke var hjemme hos henne, men at hun kom hjem til hans mor og besøkte han der, når hans mor var der. Men på facebook skrev hun at han lå på sofaen hjemme hos henne sammen med hunden osv, og at det var et søtt syn osv osv. Hun avtalte å reise hit for å besøke han en del dager via facebook, og plutselig var jeg dumpet. Men ser at han har andre norske damer etter meg, itillegg til eksen i hjembygda men han står alltid som singel på facebook.  Så jeg tror ikke han var seriøs før han faktisk offentlig erklærer seg i forhold med en av de nye norske damene i livet hans. 

Jeg tror jeg skal tenke som du sier: ikke bereide meg selv for at jeg ble skeptisk av han. Jeg klarte ikke å tro at han var singel i kontakten vår. Jeg klarte ikke å la han hilse på familien min, fordi jeg følte det ble for dumt for han virket ikke singel.... Mulig jeg hadde feil, og mulig rett. Det vet jeg ikke svaret på. Men det jeg må gjøre er å forsøke å leve videre. Jeg må slutte å være redd for å møte på han med uhell. Reise til byen om jeg skal der. Jeg har unngått byen pga jeg føler en skamfølelse over situasjonen, men jeg må slutte med det, og stoppe å bereide meg selv. 

Da tenker jeg på svaret ditt når jeg begynner å tvile på om jeg overreagerte: Jeg hadde gode grunner til å reagere. Skal ikke klandre meg selv for det. 

Anonymkode: df050...b82