Jeg - et håpløst tilfelle?

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal skrive dette innlegget. Tenkte først på idrettsforumet, men det er primært psykiske problemer jeg har men med store fysiske "følger". 

Jeg går på veldig mye medisiner; lamictal, seroquel, seroquel depot, abilify, zoloft samt stoffskiftemedisinene levaxin og liothyronin. 

Jeg er veldig overvektig, ca 40 kg over min normalvekt (og bmi). Jeg går tur hver dag men må gå veldig rolig. Har muskulære smerter i korsryggen og er svak i kroppen. Har ikke trent styrketrening på åresvis. Jeg er fhv ganske ung ennå, 42 år. Har tidligere i livet trent en del, men la på meg mange kg pga medisinene. Uansett om jeg går tur hver dag så bedrer det ikke forma. Det er like tungt på tur hver dag. Jeg skjønner ikke dette. I det siste har jeg begynt å ta ryggøvelser hjemme.

Jeg har ofte mangel på d-vitamin og har tendenser til høyt kolestrol og blodsukker. Jeg sliter med at jeg er veldig kronisk deprimert og ofte tungpustet. Røyker mye. Er ufør og har vært det siden 2011. Har en god del utdannelse som jeg ikke får brukt. I januar var jeg innlagt og ble avruset på et medikament som jeg misbrukte. Det har jeg nå klart meg uten siden. Men jeg har mye angst og uro og mange vonde og depressive følelser gjør at det er vanskelig å ikke ha noe beroligende. Nå bruker jeg seroquel, som hjelper der og da, men får økt matlyst av den. Men det finnes visst ikke noe alternativ...

Jeg har samboer som også er ufør og sliter mye med depresjon. Vi kommer oss ikke så mye ut, vi isolerer oss. Men han er likevel den jeg vil være med, fantastisk på mange måter, om enn ikke så bra i form ofte. 

Jeg går til psykiatrisk sykepleier som er min behandler. Har en psykiater som har medisinansvaret for meg. Begge er på ferie. Jeg har gått i terapi i åresvis og riktig nok hatt fremgang, men det har nå stoppet opp. Har blitt utsatt for mye feilbehandling tidligere. Har også gått på hele felleskatalogen opp gjennom.

Jeg har fra gammelt av diagnosen borderline pf, unnvikende pf, gjentakende depresjoner. Jeg har også generalisert angstlidelse. Mistanke om bipolar nå.. jeg veksler mellom rastløshet, uro og oppgirethet og så noen dager med depresjon hvor jeg slutter helt å fungere..da virker alt meningsløst. Økte nylig dosen med zoloft og ble hyper i flere dager, sov nesten ikke. Da økte de dosen med seroquel depot og jeg gikk rett ned i en dyp depresjon.

Det ser ut som problemene mine har blitt kroniske. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å få et bedre liv. Har vært gjennom mye i mitt liv og flere langvarige traumer. Kroppen min er utslitt, psykisk så er jeg flat/tom og uten motivasjon. Jeg var helt omvendt som ung. Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne...og hva jeg trenger. Finnes det noen muligheter for meg eller er jeg et håpløst tilfelle?

Har fått plass på rehabiliteringsenter for fysisk opptrening i oktober, men tenker at jeg er i for dårlig form til det og..det er i tre uker. 

Beklager langt innlegg...håper likevel noen tar seg tid til å lese.

 

Anonymkode: b8373...107

[frosken]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal skrive dette innlegget. Tenkte først på idrettsforumet, men det er primært psykiske problemer jeg har men med store fysiske "følger". 

Jeg går på veldig mye medisiner; lamictal, seroquel, seroquel depot, abilify, zoloft samt stoffskiftemedisinene levaxin og liothyronin. 

Jeg er veldig overvektig, ca 40 kg over min normalvekt (og bmi). Jeg går tur hver dag men må gå veldig rolig. Har muskulære smerter i korsryggen og er svak i kroppen. Har ikke trent styrketrening på åresvis. Jeg er fhv ganske ung ennå, 42 år. Har tidligere i livet trent en del, men la på meg mange kg pga medisinene. Uansett om jeg går tur hver dag så bedrer det ikke forma. Det er like tungt på tur hver dag. Jeg skjønner ikke dette. I det siste har jeg begynt å ta ryggøvelser hjemme.

Jeg har ofte mangel på d-vitamin og har tendenser til høyt kolestrol og blodsukker. Jeg sliter med at jeg er veldig kronisk deprimert og ofte tungpustet. Røyker mye. Er ufør og har vært det siden 2011. Har en god del utdannelse som jeg ikke får brukt. I januar var jeg innlagt og ble avruset på et medikament som jeg misbrukte. Det har jeg nå klart meg uten siden. Men jeg har mye angst og uro og mange vonde og depressive følelser gjør at det er vanskelig å ikke ha noe beroligende. Nå bruker jeg seroquel, som hjelper der og da, men får økt matlyst av den. Men det finnes visst ikke noe alternativ...

Jeg har samboer som også er ufør og sliter mye med depresjon. Vi kommer oss ikke så mye ut, vi isolerer oss. Men han er likevel den jeg vil være med, fantastisk på mange måter, om enn ikke så bra i form ofte. 

Jeg går til psykiatrisk sykepleier som er min behandler. Har en psykiater som har medisinansvaret for meg. Begge er på ferie. Jeg har gått i terapi i åresvis og riktig nok hatt fremgang, men det har nå stoppet opp. Har blitt utsatt for mye feilbehandling tidligere. Har også gått på hele felleskatalogen opp gjennom.

Jeg har fra gammelt av diagnosen borderline pf, unnvikende pf, gjentakende depresjoner. Jeg har også generalisert angstlidelse. Mistanke om bipolar nå.. jeg veksler mellom rastløshet, uro og oppgirethet og så noen dager med depresjon hvor jeg slutter helt å fungere..da virker alt meningsløst. Økte nylig dosen med zoloft og ble hyper i flere dager, sov nesten ikke. Da økte de dosen med seroquel depot og jeg gikk rett ned i en dyp depresjon.

Det ser ut som problemene mine har blitt kroniske. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å få et bedre liv. Har vært gjennom mye i mitt liv og flere langvarige traumer. Kroppen min er utslitt, psykisk så er jeg flat/tom og uten motivasjon. Jeg var helt omvendt som ung. Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne...og hva jeg trenger. Finnes det noen muligheter for meg eller er jeg et håpløst tilfelle?

Har fått plass på rehabiliteringsenter for fysisk opptrening i oktober, men tenker at jeg er i for dårlig form til det og..det er i tre uker. 

Beklager langt innlegg...håper likevel noen tar seg tid til å lese.

 

Anonymkode: b8373...107

Ingen er i for dårlig fysisk form til et opphold på et opptreningssenter (hvis det var det du mente). Et slikt opphold vil kunne bli starten på en snuoperasjon for deg. Gjennom tre ukers regelmessig trening og livsstils-veiledning, vil du ha et mye bedre utgangspunkt til å få det bedre i fremtiden. Det er veldig leit om du ikke tar i mot tilbudet om rehabiliteringsopphold, det høres ut som om du så avgjort trenger det. Du skriver at du ikke vet hvor du skal begynne for å få et bedre liv. Økt fysisk aktivitet og kontroll over kosthold, kan faktisk være en slik start :-)

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Ingen er i for dårlig fysisk form til et opphold på et opptreningssenter (hvis det var det du mente). Et slikt opphold vil kunne bli starten på en snuoperasjon for deg. Gjennom tre ukers regelmessig trening og livsstils-veiledning, vil du ha et mye bedre utgangspunkt til å få det bedre i fremtiden. Det er veldig leit om du ikke tar i mot tilbudet om rehabiliteringsopphold, det høres ut som om du så avgjort trenger det. Du skriver at du ikke vet hvor du skal begynne for å få et bedre liv. Økt fysisk aktivitet og kontroll over kosthold, kan faktisk være en slik start :-)

Enig med deg, skal ta oppholdet☺gruegleder meg. Er redd jeg skal være i for dårlig form men det er en fin sjanse til å snu livet nå👍

Anonymkode: b8373...107

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg, skal ta oppholdet☺gruegleder meg. Er redd jeg skal være i for dårlig form men det er en fin sjanse til å snu livet nå👍

Anonymkode: b8373...107

Hvis du har lyst til å få mest mulig ut av oppholdet, så er det fornuftig at du fortsetter å gå mest mulig tur frem til du skal dit. For å få litt drahjelp mht kondisjonsforbedring, så er det en fordel om det er i det minste en bratt bakke i løpet av turen din. Det er også lurt om du prøver å kartlegge hva du spiser og tar med deg en oversikt over dette. I så fall bør du skrive ned absolutt alt du spiser og drikker i løpet av 3-5 dager. Stor vektnedgang er som regel et langsiktig og langvarig prosjekt, men hvis du klarer 1 kg i måneden, så kommer du nærmere og nærmere normalvekten din i løpet av noen år.

Lykke til med både forberedelsene og oppholdet:-) Slike treningsopphold pleier å være en ok opplevelse å få med seg.

 

[yellow ledbetter]

Gode råd fra frosken her. Prøv å få oversikt over hva du spiser og drikker før du reiser. Små endringer kan utgjøre ganske mange kalorier, faktisk.

[AnonymBruker]

22 timer siden, frosken skrev:

Hvis du har lyst til å få mest mulig ut av oppholdet, så er det fornuftig at du fortsetter å gå mest mulig tur frem til du skal dit. For å få litt drahjelp mht kondisjonsforbedring, så er det en fordel om det er i det minste en bratt bakke i løpet av turen din. Det er også lurt om du prøver å kartlegge hva du spiser og tar med deg en oversikt over dette. I så fall bør du skrive ned absolutt alt du spiser og drikker i løpet av 3-5 dager. Stor vektnedgang er som regel et langsiktig og langvarig prosjekt, men hvis du klarer 1 kg i måneden, så kommer du nærmere og nærmere normalvekten din i løpet av noen år.

Lykke til med både forberedelsene og oppholdet:-) Slike treningsopphold pleier å være en ok opplevelse å få med seg.

 

Takk for råd. Går tur hver dag og det er en litt lang oppoverbakke på ruta mi. Er litt overrasket for for første gang på veldig lenge opplever jeg formøkning de siste dagene. Trener rygg/mage hjemme flere dager i uka og ryggen har blitt mye bedre. Gir motivasjon og føler meg litt mer positiv nå. Skal skrive opp det jeg spiser. En kg i måneden er lite. Men tror ikke det er oppnåelig for meg med en kg i uka...får vel smøre med med tålmodighet..😀

Anonymkode: b8373...107

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd. Går tur hver dag og det er en litt lang oppoverbakke på ruta mi. Er litt overrasket for for første gang på veldig lenge opplever jeg formøkning de siste dagene. Trener rygg/mage hjemme flere dager i uka og ryggen har blitt mye bedre. Gir motivasjon og føler meg litt mer positiv nå. Skal skrive opp det jeg spiser. En kg i måneden er lite. Men tror ikke det er oppnåelig for meg med en kg i uka...får vel smøre med med tålmodighet..😀

Anonymkode: b8373...107

Poenget med en kg i måneden, er at det er mulig å få til uten å måtte avstå fra veldig mye. Dersom du klarer å holde fast ved noen gode rutiner, så vil du da om noen år være normalvektig. Du kan selvfølgelig også velge å gå noe raskere ned, men det viktige fra et helsemessig standpunkt er at du ikke fortsetter å øke i vekt og at du gradvis kommer deg nedover. 12 kg vektreduksjon på et år reduserer risiko for fedmerelaterte problemer betraktelig!

Å gjøre noe med betydelig overvekt, krever utholdenhet og tålmodighet. Men dersom du fortsetter med turgåing og etter hvert får justert kostholdet ditt noe, så vil du kunne oppnå betydelig vektreduksjon på lang sikt. Dette er en type situasjon hvor det er viktig å passe på at "det beste ikke blir det godes fiende".