Hvordan arter deres depresjoner seg

[Villanda]

Mine er ganske forskjellige. Sist føltes det så fysisk. Som om jeg skulle fungere med kraftig influensa. Med mer.

Nå er jeg så sint og veldig irritabel. Litt selvmordstanker, men det et ingen fare. Bare tanker. Og får så enormt lyst å bokse hånden gjennom vinduet og slemme med dører. Jeg har ikke hatt noen selvskadingsproblematikk. Of jeg holder meg nok i selen av tanken på alt oppstyret m.m.

Det må være agitert depresjon eller en blandingstilstand. 

 

[kovakova]

Husker ikke , er så lenge siden jeg hadde dem takket være litium

men husker en intens smerte 

[Villanda]

1 time siden, kovakova skrev:

Husker ikke , er så lenge siden jeg hadde dem takket være litium

men husker en intens smerte 

Høres fint ut, å ikke huske det!

BP 1 eller 2 du har?

Tror ikke Lamictal fungerer på meg.  Dette, hvis det går den veien det ser ut som, er tredje depressive periode iløpet av ett år.  Flere små hypomanier, EN litt verre med funksjonstap. Den verste noen sinne. Også på Lamictal (men slutta pga noe jeg tolka som bivirkning, men som nok var tilfeldig) den gangen jeg fikk t.d. eupf. Heldigvis har jeg symptom på det bare i perioder. Før Lamictal denne gangen, var jeg stabil i over ett år. 

Endret 4. august 2017 av Villanda

[Melankolia]

Mine depresjoner arter seg som om noen skrur av lyset. Jeg har som regel vært sliten og sovet dårlig i forkant uten å ha lagt spesielt merke til det. Plutselig stopper alt opp. Jeg orker nesten ikke røre meg, spiser og drikker nesten ikke, og å bevege meg fra et rom til et annet tar timer med forberedelse. Det føles veldig fysisk, som om mørke krefter drar meg ned mot avgrunnen. Tankene er nattsvarte om synd og skyld. Det verste er at det gjør så intenst vondt, faktisk som en fysisk smerte. Da jeg hadde min første depresjon i slutten av tenårene, trodde jeg virkelig at jeg skulle dø, at det var Guds måte å straffe meg på siden jeg ikke klarte å ta mitt eget liv.  Nei, fy, jeg gjør alt jeg kan for å unngå å havne der. Heldigvis finnes det behandling! 

[Melankolia]

4 timer siden, Villanda skrev:

Høres fint ut, å ikke huske det!

BP 1 eller 2 du har?

Tror ikke Lamictal fungerer på meg.  Dette, hvis det går den veien det ser ut som, er tredje depressive periode iløpet av ett år.  Flere små hypomanier, EN litt verre med funksjonstap. Den verste noen sinne. Også på Lamictal (men slutta pga noe jeg tolka som bivirkning, men som nok var tilfeldig) den gangen jeg fikk t.d. eupf. Heldigvis har jeg symptom på det bare i perioder. Før Lamictal denne gangen, var jeg stabil i over ett år. 

Tre på et år - det høres fryktelig ut! Hvordan er serumkonsentrasjonen av lamictal? Og bruker du antidepressiva i tillegg? Har du prøvd andre stemningsstabilisatorer før? Håper du finner noe som fungerer for deg!

[AnonymBruker]

1 time siden, Melankolia skrev:

Tre på et år - det høres fryktelig ut! Hvordan er serumkonsentrasjonen av lamictal? Og bruker du antidepressiva i tillegg? Har du prøvd andre stemningsstabilisatorer før? Håper du finner noe som fungerer for deg!

Det spørs vel hvor lenge disse 3 episodene varte? Hvor lenge varte de?

Anonymkode: 13215...9d8

[AnonymBruker]

13 timer siden, Villanda skrev:

Mine er ganske forskjellige. Sist føltes det så fysisk. Som om jeg skulle fungere med kraftig influensa. Med mer.

Nå er jeg så sint og veldig irritabel. Litt selvmordstanker, men det et ingen fare. Bare tanker. Og får så enormt lyst å bokse hånden gjennom vinduet og slemme med dører. Jeg har ikke hatt noen selvskadingsproblematikk. Of jeg holder meg nok i selen av tanken på alt oppstyret m.m.

Det må være agitert depresjon eller en blandingstilstand. 

 

Litt forskjellig her også. Akkurat denne episoden som jeg har nå, startet med angst for noe. Så kom selvbebreidelsene og hatet mot meg selv fordi jeg ikke mestret. Mange stemmer inne i hodet som konstant forteller meg hvor miskykket og dum jeg er. Så kom veldig sosialangst, og jeg trakk/trekker meg vekk fra omverdenen. Vil bare sove. Er utmattet og sliten. Spiser nesten ikke. Nå flyktige selvmordstanker, men andre ganger direkte planer. Heldigvis er jeg ikke kommet dit enda i denne omgangen. Nå har jeg søkt hjelp hos fastlegen og skal trappe opp medisiner. 

Anonymkode: ed3a6...5a5

[Villanda]

10 timer siden, Melankolia skrev:

Mine depresjoner arter seg som om noen skrur av lyset. Jeg har som regel vært sliten og sovet dårlig i forkant uten å ha lagt spesielt merke til det. Plutselig stopper alt opp. Jeg orker nesten ikke røre meg, spiser og drikker nesten ikke, og å bevege meg fra et rom til et annet tar timer med forberedelse. Det føles veldig fysisk, som om mørke krefter drar meg ned mot avgrunnen. Tankene er nattsvarte om synd og skyld. Det verste er at det gjør så intenst vondt, faktisk som en fysisk smerte. Da jeg hadde min første depresjon i slutten av tenårene, trodde jeg virkelig at jeg skulle dø, at det var Guds måte å straffe meg på siden jeg ikke klarte å ta mitt eget liv.  Nei, fy, jeg gjør alt jeg kan for å unngå å havne der. Heldigvis finnes det behandling! 

Høres veldig fysisk ut. Som melankoli,  forstår nickvalget ditt. Har også hatt diagnosen depresjon med melankoli, men det har nok ikke føltes fullt så fysisk som det høres ut som du har hatt det. 

Starter også ofte med dårlig søvn hos meg. Eller.. før det, er det ofte flere små stressfaktorer. Og hvis jeg da også blir hindret i å sove, bærer det i utforbakke.

Hva gjør du får å holde deg stabil? Hjelper det?

Var det du som skrev nylig om problem med å følge kriseplan? Foreløbig ser jeg at jeg greier kjenne igjen tidligere tegn, men blir rådvill når jeg skal gjøre noe med det, ser ikke at punktene kan hjelpe. Når jeg er der

[Villanda]

11 timer siden, Melankolia skrev:

Tre på et år - det høres fryktelig ut! Hvordan er serumkonsentrasjonen av lamictal? Og bruker du antidepressiva i tillegg? Har du prøvd andre stemningsstabilisatorer før? Håper du finner noe som fungerer for deg!

Er i det siste da. Hadde det sånn en periode for 11 år siden. Av og på hele tiden. Da brukte jeg først ssri og Tolvon.  Deretter Efexor og Remeron og etterhvert Lamictal. 

Bruker Efexor.  Tolvon for søvn. Er kanskje ikke så heldig. Ikke prøvd andre ss enn Lamictal. 

Hva bruker du?

[Villanda]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs vel hvor lenge disse 3 episodene varte? Hvor lenge varte de?

Anonymkode: 13215...9d8

En på 2-3 uker. En på 2 måneder som gikk nesten rett over i min mest ødeleggende hypomani noensinne, så 3 mndr ute av spill.

Og nå. Vært noen uker nå med litt tendenser/noen av mine tidlige tegn, og noen senere symptomer, noen dager. Andre dager mer tidlige tegn på hypomani. Eskalerte i går med depresjonssymptom, men det snudde plutselig,  uten videre på kvelden. Så kanskje denne perioden ikke teller. Vet ikke helt hva dette er. Det føles som mer enn normale svingninger. 

[Villanda]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt forskjellig her også. Akkurat denne episoden som jeg har nå, startet med angst for noe. Så kom selvbebreidelsene og hatet mot meg selv fordi jeg ikke mestret. Mange stemmer inne i hodet som konstant forteller meg hvor miskykket og dum jeg er. Så kom veldig sosialangst, og jeg trakk/trekker meg vekk fra omverdenen. Vil bare sove. Er utmattet og sliten. Spiser nesten ikke. Nå flyktige selvmordstanker, men andre ganger direkte planer. Heldigvis er jeg ikke kommet dit enda i denne omgangen. Nå har jeg søkt hjelp hos fastlegen og skal trappe opp medisiner. 

Anonymkode: ed3a6...5a5

Så bra at du har søkt hjelp!

[kovakova]

16 timer siden, Melankolia skrev:

Tre på et år - det høres fryktelig ut! Hvordan er serumkonsentrasjonen av lamictal? Og bruker du antidepressiva i tillegg? Har du prøvd andre stemningsstabilisatorer før? Håper du finner noe som fungerer for deg!

Bp 1 og jeg hadde vært død forlengst uten litium

[Janus30]

På 4.8.2017 den 13.24, Villanda skrev:

Mine er ganske forskjellige. Sist føltes det så fysisk. Som om jeg skulle fungere med kraftig influensa. Med mer.

Nå er jeg så sint og veldig irritabel. Litt selvmordstanker, men det et ingen fare. Bare tanker. Og får så enormt lyst å bokse hånden gjennom vinduet og slemme med dører. Jeg har ikke hatt noen selvskadingsproblematikk. Of jeg holder meg nok i selen av tanken på alt oppstyret m.m.

Det må være agitert depresjon eller en blandingstilstand. 

 

Kroppslige plager er typisk for bipolar depresjon. Det samme er fatigue og økt søvnbehov. Dette lærte jeg av overlegen på bipolar-skolen. 

Jeg fikk veldig mye kroppslige plager under min første ordentlige depresjon. I starten trodde jeg at jeg var i ferd med å bli skikkelig syk, og oppsøkte legen på grunn av dette. Det tok ikke lang tid før legen fattet mistanke om at årsaken var psykisk, og han henviste meg til både DPS og et par somatiske undersøkelser.

Ingen av undersøkelsene ga noen indikasjoner på at jeg var kroppslig syk, selv om jeg hadde vondt i magen, fordøyelsesbesvær, omfattende søvnproblemer, hodepine, slapphet og muskelplager. Det hang sammen med depresjonen, og avtok da jeg gradvis ble bedre. 

Nå vet jeg at fatigue/slapphet, lyst til å sove hele tiden og mageproblemer kan være tegn på at en depresjon er i anmarsj. 

[AnonymBruker]

Jeg får også smerte i kroppen og økt søvnbehov. Våkner tidlig om morgenen og kjenner på en bunnløs og tung håpløshet. Opplever en likegyldighet til mine nærmeste og en intens indre rastløshet. Vil bare vekk men vet ikke hvor. Ingenting engasjerer eller gir mening. Klarer ikke å ta avgjørelser. Alt er et ork. Så kommer de dagene man bare vil dø. Man klarer ikke å se positivt på ting, det er svart. 

Anonymkode: c533c...de1

[Gjest Maggie55]

Det går bra så lenge jeg klarer å holde fast ved overbevisningen om at ting vil bli  bedre etter hvert.

Viktig å snakke med lege slik at man ikke faller dypt ned o et " sort hull" av en deperesjon spesielt hvis ingen i nærheten vil reagere. En lege kan kanskje tilby noe for deg. Du høres veldig ung ut( er selv nådd 62 år men leste akkurat en stor artikkel om psykisk syke som måtte påregne ca 20 års mindre levetid enn andre fordi de gjerne opparbeidet seg så mye hjerte og lungeproblematikk i tidens fylde på grunn av sin levemåte og livsførsel)

Før så hadde de noe som het " grønn resept" på studiestedene hvis det er hvor du er. Selv har jeg fine turmuligheter nå på utsiden av vinduet men lite tid og anledning som alt er nå. Mye er selvsagt også dørstokkmila.

Depresjoner svært så fysisk pluss konstant dårlig samvittighet for alt man ikke klarer. Støvsuge og vaske litt (hva man orker da )fungerer. Ellers er det å prøve å forklare min mor at det ikke er poteter til lasagne bare issalat og tomat. ( har pizza til i morgen men antar at hun da ikke skal ha noe)

Ting blir virkelig bedre etterhvert må vi bare håpe.

[Villanda]

7 minutter siden, Maggie55 skrev:

Det går bra så lenge jeg klarer å holde fast ved overbevisningen om at ting vil bli  bedre etter hvert.

Viktig å snakke med lege slik at man ikke faller dypt ned o et " sort hull" av en deperesjon spesielt hvis ingen i nærheten vil reagere. En lege kan kanskje tilby noe for deg. Du høres veldig ung ut( er selv nådd 62 år men leste akkurat en stor artikkel om psykisk syke som måtte påregne ca 20 års mindre levetid enn andre fordi de gjerne opparbeidet seg så mye hjerte og lungeproblematikk i tidens fylde på grunn av sin levemåte og livsførsel)

Før så hadde de noe som het " grønn resept" på studiestedene hvis det er hvor du er. Selv har jeg fine turmuligheter nå på utsiden av vinduet men lite tid og anledning som alt er nå. Mye er selvsagt også dørstokkmila.

Depresjoner svært så fysisk pluss konstant dårlig samvittighet for alt man ikke klarer. Støvsuge og vaske litt (hva man orker da )fungerer. Ellers er det å prøve å forklare min mor at det ikke er poteter til lasagne bare issalat og tomat. ( har pizza til i morgen men antar at hun da ikke skal ha noe)

Ting blir virkelig bedre etterhvert må vi bare håpe.

Hva innebar grønn resept på studiestedene?

Hvem høres ung ut? Jeg? Er et sted mellom 30 og 40. 

Det med din mor, lasagne, poteter og pizza forstod jeg ikke helt.

[Gjest Maggie55]

Hun ønsker poteter nesten til all annen mat.Jeg kan ikke etterkomme dette ønske hver dag. 

Grønn resept innebar mulighet til deltagelse på studentidrett og noen timer hos en av studentene i ernæringsfysiologi og informasjon om treningsapparater på idrettshallen. Jeg tror dette forutsetter i våre dager inngangskort og studentavgift men resepten fikk jeg ved Helstjesten på studiestedet hos legen ved et tilfelle for mange år siden . Hvis du er tilknyttet et studiested kan du jo spørre  kanskje i idrettshallen om de har sånn ordning der.Dette var Universitetet i Oslo på åttitall ellermittitall. Man kunne mot en beskjeden avgift delta i yoga eller forskjellige øvelser til musikk. Men bare i de kursene som var markert med grønt i kursoversikten for semesteret.( Det holder jo om man bare tar et enkeltemne.)

[Villanda]

2 timer siden, Maggie55 skrev:

Hun ønsker poteter nesten til all annen mat.Jeg kan ikke etterkomme dette ønske hver dag. 

Grønn resept innebar mulighet til deltagelse på studentidrett og noen timer hos en av studentene i ernæringsfysiologi og informasjon om treningsapparater på idrettshallen. Jeg tror dette forutsetter i våre dager inngangskort og studentavgift men resepten fikk jeg ved Helstjesten på studiestedet hos legen ved et tilfelle for mange år siden . Hvis du er tilknyttet et studiested kan du jo spørre  kanskje i idrettshallen om de har sånn ordning der.Dette var Universitetet i Oslo på åttitall ellermittitall. Man kunne mot en beskjeden avgift delta i yoga eller forskjellige øvelser til musikk. Men bare i de kursene som var markert med grønt i kursoversikten for semesteret.( Det holder jo om man bare tar et enkeltemne.)

Er enig i at mosjon og kosthold er viktig. Har trent i apparater tidligere. Nå foretrekker jeg å gå i skogen/fjellet.

[Melankolia]

10 timer siden, Villanda skrev:

Er i det siste da. Hadde det sånn en periode for 11 år siden. Av og på hele tiden. Da brukte jeg først ssri og Tolvon.  Deretter Efexor og Remeron og etterhvert Lamictal. 

Bruker Efexor.  Tolvon for søvn. Er kanskje ikke så heldig. Ikke prøvd andre ss enn Lamictal. 

Hva bruker du?

Jeg fungerer heldigvis godt i lengre perioder mellom depresjonene. Nok og regelmessig søvn, regelmessig matinntak, regelmessig trim, lystbetonte aktiviteter og sosial omgang er viktig for å holde meg stabil. Drikker nesten aldri alkohol og lever et veldig forutsigbart liv. Det fungerer for meg. 

Bruker Lamictal og SSRI. Har prøvd en hel masse medisiner oppigjennom, og dette er det som virker best med minst bivirkninger. og ECT når det virkelig er galt. 

[AnonymBruker]

Jeg tror mange  mennesker har lett for å føle ansvar for hele verden eller sette helt umulige krav til seg selv. Dermed lager en vanskeligere situasjon og press for seg selv. Ingen kan ta ansvaret for hele verden og ingen har ubegrenset ansvar i det meste.

Masse skyldfølelse hjelper ingen (da helst for ubrukte muligheter.)

Det er ikke så dumt å vite at noe kommer til alle i livet.

Jeg jobber mye mentalt med meg selv for å avgrense hva jeg kan og vil gjøre noe med og hva jeg vil i mitt liv og ikke bruke masse krefter på helt umulige ting i min situasjon nå.

"Tar en dag av gangen" metode med andre ord.

 

Anonymkode: f8e5a...1b9