umakenverdt

Relasjoner

17 innlegg i emnet

Jeg er litt usikker på om dette er riktig forum, om jeg skal legge ut om dette og eventuelt hvordan, men jeg prøver meg.

Jeg føler jeg jobber med å håndtere relasjoner bedre, jeg har mye igjen å jobbe med, men klarer i noe større grad å være i situasjoner med venner der jeg håndterer det. Jeg føler jeg har fått meg noen venner her, og er så takknemlig for at jeg kan slippe noe ut og ikke bare tenke på hvilken byrde jeg er for dem. Jeg tror det går riktig vei der, selv om det går svært sakte fremover.

Men så funderer jeg på dette med å bli forelsket, ville være sammen med noen i lengre perioder. At de skal være rundt meg i større grad enn de vennene jeg har nå. Jeg høres sikkert teit og barnslig ut, men jeg forstår ikke at det skal være mulig å komme i en slik situasjon. At man kan ønske å være så nære et annet menneske over lengre tid. Jeg har aldri tenkt det om noen. Vet ikke om det er galt av meg, eller om det bare er noen som ikke får den typen tanker. Jeg vil jo på en måte ønske det, men vet ikke hvordan. Jeg forstår ikke helt dette, men kanskje det bare ikke er meningen for min del. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kanskje få større forståelse for om det er mulig nå når jeg begynner å nærme meg 30 år...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 6.8.2017 den 12.51, umakenverdt skrev:

Jeg er litt usikker på om dette er riktig forum, om jeg skal legge ut om dette og eventuelt hvordan, men jeg prøver meg.

Jeg føler jeg jobber med å håndtere relasjoner bedre, jeg har mye igjen å jobbe med, men klarer i noe større grad å være i situasjoner med venner der jeg håndterer det. Jeg føler jeg har fått meg noen venner her, og er så takknemlig for at jeg kan slippe noe ut og ikke bare tenke på hvilken byrde jeg er for dem. Jeg tror det går riktig vei der, selv om det går svært sakte fremover.

Men så funderer jeg på dette med å bli forelsket, ville være sammen med noen i lengre perioder. At de skal være rundt meg i større grad enn de vennene jeg har nå. Jeg høres sikkert teit og barnslig ut, men jeg forstår ikke at det skal være mulig å komme i en slik situasjon. At man kan ønske å være så nære et annet menneske over lengre tid. Jeg har aldri tenkt det om noen. Vet ikke om det er galt av meg, eller om det bare er noen som ikke får den typen tanker. Jeg vil jo på en måte ønske det, men vet ikke hvordan. Jeg forstår ikke helt dette, men kanskje det bare ikke er meningen for min del. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kanskje få større forståelse for om det er mulig nå når jeg begynner å nærme meg 30 år...

Jeg synes ikke det er så vanskelig å skjønne at du har slike tanker. Du har tatt ganske mange steg fremover. At du begynner å fundere på, (og kanskje en liten del av deg håper på), en mer intim relasjon med et menneske ser jeg på som et sunnhetstegn. Husk hvor du var før lappen, du var på akkurat samme sted, du kunne ikke for ditt bare liv forstå at du skulle kunne overleve 5 min i bilen, (og aller minst at kjørelæreren skulle kunne klare overleve i samme bil...) :-)  Du utvider mao. sperrene dine gradvis, det tar tid men det er verdt det. 

 

 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, XbellaX skrev:

Jeg synes ikke det er så vanskelig å skjønne at du har slike tanker. Du har tatt ganske mange steg fremover. At du begynner å fundere på, (og kanskje en liten del av deg håper på), en mer intim relasjon med et menneske ser jeg på som et sunnhetstegn. Husk hvor du var før lappen, du var på akkurat samme sted, du kunne ikke for ditt bare liv forstå at du skulle kunne overleve 5 min i bilen, (og aller minst at kjørelæreren skulle kunne klare overleve i samme bil...) :-)  Du utvider mao. sperrene dine gradvis, det tar tid men det er verdt det. 

Takk for et fint og forståelsefullt svar. Det er litt vanskelig å forstå mine egne funderinger når det gjelder dette. Jeg klarer ikke helt se for meg at jeg skal være i stand til å føle et ønske om å være i en mer intim relasjon, men jeg tror jo kanskje en liten del av meg håper på at jeg er i stand til å føle et slikt ønske. At jeg ikke er helt ødelagt på dette området. 

Og du har jo helt rett i det med lappen. For et år siden var det helt utenkelig for meg at jeg skulle holde ut i førersetet på en bil, og nå et år senere sitter jeg her med både lappen og egen bil :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke alle som har et ønske om å være sammen med en annen person, men i ditt tilfelle er jeg usikker på om det er fordi du ikke har nok selvtillit eller om du faktisk syns det er såpass deilig å være alene at det å skulle bo sammen med en annen person hadde blitt for mye. Men du er jo bare 30 år så du har god til til å fundere på det før du ev. finner deg en kjæreste :)

Hvordan bil endte du opp med?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Trine skrev:

Det er ikke alle som har et ønske om å være sammen med en annen person, men i ditt tilfelle er jeg usikker på om det er fordi du ikke har nok selvtillit eller om du faktisk syns det er såpass deilig å være alene at det å skulle bo sammen med en annen person hadde blitt for mye. Men du er jo bare 30 år så du har god til til å fundere på det før du ev. finner deg en kjæreste :)

Hvordan bil endte du opp med?

Det er jeg også veldig usikker på. Jeg har trodd det er det sistnevnte, men har jo kjent på visse endringer som jeg aldri hadde trodd var mulig, slik at jeg er ikke lenger sikker.

Jeg tror jo at kombinasjonen introvert, stort behov for alenetid, dårlig selvtillit og en engstelig og unnvikende personlighet i seg selv kan gjøre at det kjennes uoverkommelig å skulle bo sammen med en annen person som jeg måtte forholde meg til. Likevel har jeg jo hørt om flere som mener de er introverte som bor sammen med andre og har familie. Jeg har fått høre at forelskelsen gjør at man synes det virker verdt det selv om det også koster mye hvis man er introvert og har behov for mye rom for seg selv. Men det har jeg aldri kjent på, så jeg forstår det liksom ikke helt. Jeg klarer ikke helt se at jeg skal kunne klare det.

Jeg endte opp med en Toyota Yaris. Den er liten og veldig fin til meg :) Jeg synes fremdeles den er litt skummel, men jeg jobber med saken ;) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 6.8.2017 den 12.51, umakenverdt skrev:

Jeg er litt usikker på om dette er riktig forum, om jeg skal legge ut om dette og eventuelt hvordan, men jeg prøver meg.

Jeg føler jeg jobber med å håndtere relasjoner bedre, jeg har mye igjen å jobbe med, men klarer i noe større grad å være i situasjoner med venner der jeg håndterer det. Jeg føler jeg har fått meg noen venner her, og er så takknemlig for at jeg kan slippe noe ut og ikke bare tenke på hvilken byrde jeg er for dem. Jeg tror det går riktig vei der, selv om det går svært sakte fremover.

Men så funderer jeg på dette med å bli forelsket, ville være sammen med noen i lengre perioder. At de skal være rundt meg i større grad enn de vennene jeg har nå. Jeg høres sikkert teit og barnslig ut, men jeg forstår ikke at det skal være mulig å komme i en slik situasjon. At man kan ønske å være så nære et annet menneske over lengre tid. Jeg har aldri tenkt det om noen. Vet ikke om det er galt av meg, eller om det bare er noen som ikke får den typen tanker. Jeg vil jo på en måte ønske det, men vet ikke hvordan. Jeg forstår ikke helt dette, men kanskje det bare ikke er meningen for min del. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kanskje få større forståelse for om det er mulig nå når jeg begynner å nærme meg 30 år...

Hender det at du er forelsket eller tiltrukket av noen? Savner du nærhet og romantikk? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

8 timer siden, Gargamel skrev:

Hender det at du er forelsket eller tiltrukket av noen? Savner du nærhet og romantikk? 

Forelsket har jeg nok ikke vært nei. Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke tør eller fordi jeg ikke er i stand til det.

Det er vanskelig å si om jeg savner noe jeg ikke har opplevd, om det gir mening. Men jeg har på en måte lyst til å oppleve nærhet og romantikk dersom det er mulig for meg å være i en slik situasjon. Men jeg er redd jeg ikke er i stand til å oppleve slike følelser og da er det vel kanskje dødfødt.. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, umakenverdt skrev:

Det er jeg også veldig usikker på. Jeg har trodd det er det sistnevnte, men har jo kjent på visse endringer som jeg aldri hadde trodd var mulig, slik at jeg er ikke lenger sikker.

Jeg tror jo at kombinasjonen introvert, stort behov for alenetid, dårlig selvtillit og en engstelig og unnvikende personlighet i seg selv kan gjøre at det kjennes uoverkommelig å skulle bo sammen med en annen person som jeg måtte forholde meg til. Likevel har jeg jo hørt om flere som mener de er introverte som bor sammen med andre og har familie. Jeg har fått høre at forelskelsen gjør at man synes det virker verdt det selv om det også koster mye hvis man er introvert og har behov for mye rom for seg selv. Men det har jeg aldri kjent på, så jeg forstår det liksom ikke helt. Jeg klarer ikke helt se at jeg skal kunne klare det.

Jeg endte opp med en Toyota Yaris. Den er liten og veldig fin til meg :) Jeg synes fremdeles den er litt skummel, men jeg jobber med saken ;) 

Jeg vet ihvertfall at kombinasjonen introvert og asperger gjør det uoverkommelig å skulle bo sammen med en annen person. Men her er det ikke bare det å trenge mye alenetid. Jeg må jo ha stålkontroll på alt også og da fikser jeg ikke om noen legger noe på "feil" sted f.eks. Eller sier at de er hjemme på et tidspunkt også kommer de mye senere eller mye tidligere. Men jeg syns det er litt rart at du aldri har vært forelsket, eller ihvertfall betatt. Har du ikke vært betatt heller? Altså, det er ikke merkelig i den forstand at det er noe rart med deg. Noen mennesker blir ikke forelsket. Men i mitt hode så er det logisk at du på et eller annet tidspunkt hadde vært forelsket (f.eks. på skolen) dersom det hadde vært noe du var i stand til å bli. Men kanskje har du hatt disse problemene så lenge at det er derfor du aldri har vært forelsket.
Normalt introverte mennesker syns nok sikkert det er verdt det. Da jeg ble sykemeldt var jeg alene 9-10 timer hver dag. Det var ikke nok. Jeg må gå dager uten folk i huset om jeg skal holde ut. Men jeg er ikke en normal introvert ;)

Jammen, Yaris er skummel den. Jeg fikk en heftig bot av Yarisen mamma hadde før :lol: Men det er jo en fin liten "konebil". Jeg hadde en annen "konebil" for noen år siden. Jeg så en sånn her om dagen, fatter ikke hvordan jeg klarte meg med så liten bil :D Du får si ifra om du skulle forville deg med bilen ned på østlandet, så kan vi ta en fjelltur sammen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Trine skrev:

Jeg vet ihvertfall at kombinasjonen introvert og asperger gjør det uoverkommelig å skulle bo sammen med en annen person. Men her er det ikke bare det å trenge mye alenetid. Jeg må jo ha stålkontroll på alt også og da fikser jeg ikke om noen legger noe på "feil" sted f.eks. Eller sier at de er hjemme på et tidspunkt også kommer de mye senere eller mye tidligere. Men jeg syns det er litt rart at du aldri har vært forelsket, eller ihvertfall betatt. Har du ikke vært betatt heller? Altså, det er ikke merkelig i den forstand at det er noe rart med deg. Noen mennesker blir ikke forelsket. Men i mitt hode så er det logisk at du på et eller annet tidspunkt hadde vært forelsket (f.eks. på skolen) dersom det hadde vært noe du var i stand til å bli. Men kanskje har du hatt disse problemene så lenge at det er derfor du aldri har vært forelsket.
Normalt introverte mennesker syns nok sikkert det er verdt det. Da jeg ble sykemeldt var jeg alene 9-10 timer hver dag. Det var ikke nok. Jeg må gå dager uten folk i huset om jeg skal holde ut. Men jeg er ikke en normal introvert ;)

Jammen, Yaris er skummel den. Jeg fikk en heftig bot av Yarisen mamma hadde før :lol: Men det er jo en fin liten "konebil". Jeg hadde en annen "konebil" for noen år siden. Jeg så en sånn her om dagen, fatter ikke hvordan jeg klarte meg med så liten bil :D Du får si ifra om du skulle forville deg med bilen ned på østlandet, så kan vi ta en fjelltur sammen.

Haha, da kunne du ikke bodd med meg, jeg legger ting på feil plass hele tiden, men siden det bare er meg kan jeg si det er riktig plass ;) 

Jeg tror ikke jeg har vært betatt av noen heller. Eller det kommer kanskje an på hva man mener med betatt. Jeg synes jo de fleste jeg snakker med er hyggelige, men det er jo enklere å snakke med noen. Så slik sett har jeg jo bedre kjemi med noen enn med andre, men det er vel vanlig for de fleste og kan vel ikke kalles å være betatt/forelsket? Og jeg synes jo noen personer er penere/ mer tiltrekkende enn andre, men det er ikke slik at jeg tenker noe mer over det, og husker ikke dem etter at jeg har sett dem. Jeg har jo generelt følt at jeg ikke fortjener å ha dem typen tanker om andre. Hvordan kan jeg våge å bedømme andre når jeg er slik jeg er. At siden jeg generelt har vært så redd folk fra jeg var liten har jeg ikke klart å ha slike følelser. Så er litt usikker på om det er fordi jeg ikke er i stand til å bli det, eller at jeg ikke har tillatt meg det/eller redselen min har gjort at det ikke har vært mulig. 

Haha, det er ikke Yarisen som er skummel, men bil generelt ;) Tror ikke det hadde hjulpet med en større, det hadde nok vært enda skumlere. Jeg kjører vel sikkert som en "kone" så da passer det seg med en slik bil ;) Det hadde vært kjempeartig, men tror jeg må bli litt mer vant til bil, før jeg tør forville meg altfor langt hjemmefra. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Introvert asperger og ekstrovert hva som helst er i alle fall ikke å anbefale. Eksen min er ekstrovert, og det gikk ikke bra, selv om vi holdt ut mye lenger enn vi burde gjort.

Jeg kunne hatt det helt fint som singel, og hadde ikke noe stort ønske om å finne en ny kjæreste etter at jeg ble skilt, men så snubla jeg over han jeg er gift med nå, så da ble det sånn. Å gå ut og date og lete aktivt hadde jeg garantert aldri gjort.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 9.8.2017 den 18.30, umakenverdt skrev:

Haha, da kunne du ikke bodd med meg, jeg legger ting på feil plass hele tiden, men siden det bare er meg kan jeg si det er riktig plass ;) 

Jeg tror ikke jeg har vært betatt av noen heller. Eller det kommer kanskje an på hva man mener med betatt. Jeg synes jo de fleste jeg snakker med er hyggelige, men det er jo enklere å snakke med noen. Så slik sett har jeg jo bedre kjemi med noen enn med andre, men det er vel vanlig for de fleste og kan vel ikke kalles å være betatt/forelsket? Og jeg synes jo noen personer er penere/ mer tiltrekkende enn andre, men det er ikke slik at jeg tenker noe mer over det, og husker ikke dem etter at jeg har sett dem. Jeg har jo generelt følt at jeg ikke fortjener å ha dem typen tanker om andre. Hvordan kan jeg våge å bedømme andre når jeg er slik jeg er. At siden jeg generelt har vært så redd folk fra jeg var liten har jeg ikke klart å ha slike følelser. Så er litt usikker på om det er fordi jeg ikke er i stand til å bli det, eller at jeg ikke har tillatt meg det/eller redselen min har gjort at det ikke har vært mulig. 

Haha, det er ikke Yarisen som er skummel, men bil generelt ;) Tror ikke det hadde hjulpet med en større, det hadde nok vært enda skumlere. Jeg kjører vel sikkert som en "kone" så da passer det seg med en slik bil ;) Det hadde vært kjempeartig, men tror jeg må bli litt mer vant til bil, før jeg tør forville meg altfor langt hjemmefra. 

Haha, nei, da hadde det klikka for meg :lol: Jeg legger fra meg ting på de merkeligste steder og det irriterer meg grenseløst. En av de tingene som gjør at adhd og asperger krasjer skikkelig sammen. Vimsete og distré samtidig som jeg har behov for stålkontroll, orden og system. Men jeg har liksom nok med å prøve å holde orden på mine egne saker om ikke andre skal komme og rote i sakene mine i tillegg, eller legge ting både her og der.

Det du beskriver vil jeg ikke kalle å være betatt ;) Men om det er fordi du, helt fra du var liten, har tenkt at du ikke får ha slike tanker vet jeg ikke. Det kan jo hende. Men du bedømmer jo ikke andre selv om det er noen du kunne tenkt deg å hatt et intimt forhold til. Og uansett så er det jo sånn at man har lov til å tenke hva enn man vil :) Kanskje du kunne jobbet litt med å tillate deg selv å se på andre og vurdere hvorvidt de kunne vært potensielle kjærester eller ikke, uten at du trenger å gjøre alvor ut av det? Jobbe med å tillate deg selv å ha følelser? 

Haha, nei, om man syns bil er skummelt så hjelper det sjeldent med en større bil. Husker mamma en gang var så imponert over at jeg bare kunne sette med inn i en HiAce (ganske stor varebil) og kjøre når jeg bare var vant med å kjøre små biler. Lastebil hadde jeg ikke turt for den er altfor bred, men altså, en bil er en bil. Så lenge jeg har lov til å kjøre den så er det jo bare å kjøre da. Prinsippet er jo det samme som i en liten bil ;)

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 11.8.2017 den 20.40, Trine skrev:

Haha, nei, da hadde det klikka for meg :lol: Jeg legger fra meg ting på de merkeligste steder og det irriterer meg grenseløst. En av de tingene som gjør at adhd og asperger krasjer skikkelig sammen. Vimsete og distré samtidig som jeg har behov for stålkontroll, orden og system. Men jeg har liksom nok med å prøve å holde orden på mine egne saker om ikke andre skal komme og rote i sakene mine i tillegg, eller legge ting både her og der.

Det du beskriver vil jeg ikke kalle å være betatt ;) Men om det er fordi du, helt fra du var liten, har tenkt at du ikke får ha slike tanker vet jeg ikke. Det kan jo hende. Men du bedømmer jo ikke andre selv om det er noen du kunne tenkt deg å hatt et intimt forhold til. Og uansett så er det jo sånn at man har lov til å tenke hva enn man vil :) Kanskje du kunne jobbet litt med å tillate deg selv å se på andre og vurdere hvorvidt de kunne vært potensielle kjærester eller ikke, uten at du trenger å gjøre alvor ut av det? Jobbe med å tillate deg selv å ha følelser? 

Haha, nei, om man syns bil er skummelt så hjelper det sjeldent med en større bil. Husker mamma en gang var så imponert over at jeg bare kunne sette med inn i en HiAce (ganske stor varebil) og kjøre når jeg bare var vant med å kjøre små biler. Lastebil hadde jeg ikke turt for den er altfor bred, men altså, en bil er en bil. Så lenge jeg har lov til å kjøre den så er det jo bare å kjøre da. Prinsippet er jo det samme som i en liten bil ;)

Skjønner at det er vanskelig å forene ja :) 

Jeg kan prøve meg på det, forsøke å utforske litt om det er mine "sperrer" som gjør at jeg ikke blir betatt av folk. Kjenner jeg blir nervøs bare av tanken på å skulle se slik på andre. At man har lov å tenke det man vil, er en tanke jeg må venne meg til ;) Jeg er blitt litt bedre på det, men det er uvant å tenke slik. Men det kan jo også bare være at jeg ikke er i stand til å føle forelskelse/betatthet også.

Haha, men jeg er kommet et stykke da. Fra å ikke tro det var mulig for meg bare å sitte i førersetet i en bil, til at jeg kan kjøre, men er litt redd bilen ;) Ting tar bare lenger tid med meg.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 12.8.2017 den 21.31, umakenverdt skrev:

Skjønner at det er vanskelig å forene ja :) 

Jeg kan prøve meg på det, forsøke å utforske litt om det er mine "sperrer" som gjør at jeg ikke blir betatt av folk. Kjenner jeg blir nervøs bare av tanken på å skulle se slik på andre. At man har lov å tenke det man vil, er en tanke jeg må venne meg til ;) Jeg er blitt litt bedre på det, men det er uvant å tenke slik. Men det kan jo også bare være at jeg ikke er i stand til å føle forelskelse/betatthet også.

Haha, men jeg er kommet et stykke da. Fra å ikke tro det var mulig for meg bare å sitte i førersetet i en bil, til at jeg kan kjøre, men er litt redd bilen ;) Ting tar bare lenger tid med meg.

Syns du har kommet kjempelangt jeg :) Får du fortsatt hehandling?

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, Trine skrev:

Syns du har kommet kjempelangt jeg :) Får du fortsatt hehandling?

Ja, går i behandling fortsatt. Har hatt pause i ferien, men skal fortsette i høst. Det går sakte med meg, men tror jeg gjør fremskritt på noen områder. Jeg er litt redd det bare er medisinene som fører til bedringen, men jeg håper det er reell endring. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
35 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, går i behandling fortsatt. Har hatt pause i ferien, men skal fortsette i høst. Det går sakte med meg, men tror jeg gjør fremskritt på noen områder. Jeg er litt redd det bare er medisinene som fører til bedringen, men jeg håper det er reell endring. 

Jeg tror det er bedre at det går sakte enn at man prøver skyndte seg å bli bra. Det tar tid å endre gamle tankemønstre. Det er nok medisinene kombinert med behandlingen som fører til bedring. Om du ikke haster med å slutte på medisiner den dagen du føler du ikke trenger dem mer så tror jeg du vil bli så vant med den nye deg at du fortsetter å være sånn når du omsider slutter på medisinene. Dette er jo tross alt noe som har fulgt deg hele livet, da er det ikke annet enn forventet at det tar tid å bli bedre.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Trine skrev:

Jeg tror det er bedre at det går sakte enn at man prøver skyndte seg å bli bra. Det tar tid å endre gamle tankemønstre. Det er nok medisinene kombinert med behandlingen som fører til bedring. Om du ikke haster med å slutte på medisiner den dagen du føler du ikke trenger dem mer så tror jeg du vil bli så vant med den nye deg at du fortsetter å være sånn når du omsider slutter på medisinene. Dette er jo tross alt noe som har fulgt deg hele livet, da er det ikke annet enn forventet at det tar tid å bli bedre.

Det er jo forsåvidt sant. Dette er jo trolig en integrert del av personligheten min, så da er det ikke bare bare å skulle endre det. For min del haster det jo ikke å slutte med medisinene, så jeg kan bare fortsette med dem så lenge jeg får lov. 

Jeg får prøve å tolerere at jeg bruker lang tid på det meste. Jeg går sakte så fort jeg kan, er vel en beskrivelse på hva jeg ønsker å gjøre ;) Hvis jeg får til bare en ørliten endring over tid, så er det jo verdt det for min del. Er bare redd jeg jobber for dårlig (som alltid... ;) )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, umakenverdt skrev:

Det er jo forsåvidt sant. Dette er jo trolig en integrert del av personligheten min, så da er det ikke bare bare å skulle endre det. For min del haster det jo ikke å slutte med medisinene, så jeg kan bare fortsette med dem så lenge jeg får lov. 

Jeg får prøve å tolerere at jeg bruker lang tid på det meste. Jeg går sakte så fort jeg kan, er vel en beskrivelse på hva jeg ønsker å gjøre ;) Hvis jeg får til bare en ørliten endring over tid, så er det jo verdt det for min del. Er bare redd jeg jobber for dårlig (som alltid... ;) )

Du jobber garantert ikke for dårlig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden