Overvektig datter

[miomio1365380748]

Jeg har en datter på 19 år som de siste årene bare har økt i vekt. Jeg vet ikke hva hun veier, men i journalen hennes etter et besøk på sykehuset stod det notert: "overvektg" og BMI 33. Vi har vanlig kosthold hjemme, men hun er ekstremt glad i søtsaker, dipper, sauser, rømme, kaker, lyst brød osv. Nå når hun har egne penger, kan hun kjøpe det hun vil. Hun er svært inaktiv, og beveger seg bare når hun skal til venner. Hun er i svært dårlig form. De to brødrene hennes og vi foreldre er normalt aktive. Brødrene trener fotball flere ganger i uken, og faren hennes og jeg trener på middels nivå. Jeg har prøvd å snakke med henne om trening i mer generelle ordelag, og jeg har prøvd å få henne med på tur, og jeg har foreslått ulike treningsformer. Vi har både tredemølle og trimsykkel samt vekter hjemme, men det synes hun er kjedelig. Jeg synes det er vanskelig å snakke med henne om kropp og vekt, men jeg er alvorlig bekymret for henne og helsen hennes. Hun har mye vondter og er mye småsyk. Fordøyelsen er dårlig. Jeg trenger hjelp til hvordan jeg kan "angripe" dette uten å såre henne. Jeg ser jo at det plager henne også. Nå skal hun ta et friår før hun søker på videre studier, og jeg er livredd for at hun bare blir liggende hjemme og øke i vekt. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? 

[Gjest Gargamel]

Jeg har en mening, men jeg vet at den er kontroversiell: Jeg synes en mor kan si til en datter at hun bør passe vekten.

Jeg vet at sånne direkte meldinger stikker nok der og da, men jeg tror mange vil tåle det fra en mor som hun vet ønsker henne alt vel. Det er ikke det samme som å bli mobbet og få slengbemerkninger fra andre ungdommer. Jeg er vokst opp med direkte, men velmente beskjeder, og tror bare det har gjort meg mer robust.

Men som sagt: Jeg tipper de fleste er uenige med meg, og spesielt de som vet hva de snakker om. Du får tenke deg godt om før du følger rådet mitt.

[Lillemus]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg har en mening, men jeg vet at den er kontroversiell: Jeg synes en mor kan si til en datter at hun bør passe vekten.

Jeg vet at sånne direkte meldinger stikker nok der og da, men jeg tror mange vil tåle det fra en mor som hun vet ønsker henne alt vel. Det er ikke det samme som å bli mobbet og få slengbemerkninger fra andre ungdommer. Jeg er vokst opp med direkte, men velmente beskjeder, og tror bare det har gjort meg mer robust.

Men som sagt: Jeg tipper de fleste er uenige med meg, og spesielt de som vet hva de snakker om. Du får tenke deg godt om før du følger rådet mitt.

Jeg er helt enig med deg. ☺ Men jenta vet jo godt at hun er overvektig, problemet er hvordan de skal gripe det an.

Min første tanke er at et friår på sofaen ikke på noen måte hadde vært aktuellt! Studier, folkehøgskole eller en jobb må hun ha. Hun får jo penger fra et sted allerede så kanskje hun har en jobb? 

[frosken]

 

2 timer siden, miomio1365380748 skrev:

Jeg har en datter på 19 år som de siste årene bare har økt i vekt. Jeg vet ikke hva hun veier, men i journalen hennes etter et besøk på sykehuset stod det notert: "overvektg" og BMI 33. Vi har vanlig kosthold hjemme, men hun er ekstremt glad i søtsaker, dipper, sauser, rømme, kaker, lyst brød osv. Nå når hun har egne penger, kan hun kjøpe det hun vil. Hun er svært inaktiv, og beveger seg bare når hun skal til venner. Hun er i svært dårlig form. De to brødrene hennes og vi foreldre er normalt aktive. Brødrene trener fotball flere ganger i uken, og faren hennes og jeg trener på middels nivå. Jeg har prøvd å snakke med henne om trening i mer generelle ordelag, og jeg har prøvd å få henne med på tur, og jeg har foreslått ulike treningsformer. Vi har både tredemølle og trimsykkel samt vekter hjemme, men det synes hun er kjedelig. Jeg synes det er vanskelig å snakke med henne om kropp og vekt, men jeg er alvorlig bekymret for henne og helsen hennes. Hun har mye vondter og er mye småsyk. Fordøyelsen er dårlig. Jeg trenger hjelp til hvordan jeg kan "angripe" dette uten å såre henne. Jeg ser jo at det plager henne også. Nå skal hun ta et friår før hun søker på videre studier, og jeg er livredd for at hun bare blir liggende hjemme og øke i vekt. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? 

Hva skal hun holde på med i friåret sitt?

Hvis du er bekymret for at hun bare skal "bli liggende hjemme", så synes jeg det er nærliggende å være vel så bekymret for hennes psykiske som fysiske helse.

Hvis ikke hun selv ber om hjelp til vektregulering, så tror jeg ikke du som mor kan gjøre noe annet enn å sørge for mulighet til sunn mat i hverdagen.

[Celine98]

Huff, dette minner meg om min mor, og min familie... Både mor, far og storesøster har alltid vært slanke, og opptatt av å trene. Mens jeg alltid har vært familiens "sorte får" når det kommer til vekt og trening. Jeg har alltid vært kraftig, glad i mat og snop, og ikke funnet noe glede i sport og idrett! Det har ikke vært lett å bli hakket på hele tiden, for hva man spiser eller hvordan man går kledd! Heldigvis for meg er jeg utstyrt med god selvtillit, som de ikke har klart å knekke, til tross for gode forsøk! 

Jeg syns det er trist at du mener at du er i en posisjon til å bedømme hva som er greit og ikke når det kommer til andres livsstil og kropp! Selvom du liker å drive med fysisk aktivitet og å holde deg slank, er det ikke sånn at det nødvendigvis er lykken for alle andre!

Hun er helt sikkert klar over at hun veier litt for mye, og forstår nok også sammenhengen mellom livsstil og vekten. Nå vil jeg ikke si at en BMI på 33 er så voldsomt mye heller da! Om hun er på min høyde (173cm), veier hun ikke mer enn 98-99 kg! Så lite har ikke jeg veid siden før konfirmasjon. 

Har du tenkt på at det ikke er sikkert at hun ser på vekten som et problem, slik som du gjør! For alt du vet, kan det hende at hun trives med sin livsstil og vekt!

Jeg er selv 19 år og overvektig. Nå veier jeg 135kg og det gir en BMI på 45... jeg har alltid hatt noen kilo ekstra, og det har ikke blitt mindre med åra, men det har aldri plaget meg! Jeg er glad i mat, hater trening, og vet at jeg er stor, men jeg trives med meg selv! Jeg er stor, flott og stolt!

Hvorfor skal du og ditt syn på kropp være det riktige for datteren din? Du bør nå la jenta leve som hun vil, og heller bygge henne opp, framfor å trykke henne ned!

 

[Celine98]

 Jeg har også hatt friår nå, hvor jeg har flyttet for meg selv, og jobbet! Det, kombinert med lappen og bil, har økt vekta med ca. 20 kg siden jeg fylte 18... Selvom det ikke har vært latskap på sofaen!

Hva legger du forresten i at hun er i svært dårlig form? Er hun i dårlig form i forhold til seg selv og sitt aktivitetsnivå, eller sammenligner du da med dere som trener?

Og hvordan vet du at vekten plager ho? Har hun tatt det opp med deg, eller er det bare noe du tror, siden det plager deg?

[Gjest Gargamel]

7 timer siden, Celine98 skrev:

Huff, dette minner meg om min mor, og min familie... Både mor, far og storesøster har alltid vært slanke, og opptatt av å trene. Mens jeg alltid har vært familiens "sorte får" når det kommer til vekt og trening. Jeg har alltid vært kraftig, glad i mat og snop, og ikke funnet noe glede i sport og idrett! Det har ikke vært lett å bli hakket på hele tiden, for hva man spiser eller hvordan man går kledd! Heldigvis for meg er jeg utstyrt med god selvtillit, som de ikke har klart å knekke, til tross for gode forsøk! 

Jeg syns det er trist at du mener at du er i en posisjon til å bedømme hva som er greit og ikke når det kommer til andres livsstil og kropp! Selvom du liker å drive med fysisk aktivitet og å holde deg slank, er det ikke sånn at det nødvendigvis er lykken for alle andre!

Hun er helt sikkert klar over at hun veier litt for mye, og forstår nok også sammenhengen mellom livsstil og vekten. Nå vil jeg ikke si at en BMI på 33 er så voldsomt mye heller da! Om hun er på min høyde (173cm), veier hun ikke mer enn 98-99 kg! Så lite har ikke jeg veid siden før konfirmasjon. 

Har du tenkt på at det ikke er sikkert at hun ser på vekten som et problem, slik som du gjør! For alt du vet, kan det hende at hun trives med sin livsstil og vekt!

Jeg er selv 19 år og overvektig. Nå veier jeg 135kg og det gir en BMI på 45... jeg har alltid hatt noen kilo ekstra, og det har ikke blitt mindre med åra, men det har aldri plaget meg! Jeg er glad i mat, hater trening, og vet at jeg er stor, men jeg trives med meg selv! Jeg er stor, flott og stolt!

Hvorfor skal du og ditt syn på kropp være det riktige for datteren din? Du bør nå la jenta leve som hun vil, og heller bygge henne opp, framfor å trykke henne ned!

 

Du har rett siden hun er over 18 år.

Når det gjelder barn har foreldre en soleklart plikt til å blande seg inn i deres helse, hvordan de lever, om de er fysisk aktive og hva de røyker, spiser og drikker.