Vil fortelle sannheten, men det koster for mye

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva andre ting kvalifiserer til opplysningsplikt ( for en ev. Partner / vennskap, hvis man utelukker diagnoser? 

Anonymkode: 776ca...bf8

Veldig få ting kvalifiserer til opplysningsplikt for en partner eller for et vennskap. Har du ingen diagnoser på sykdommer så behøver du ikke å oppgi så mye til noen. Har du foreks blitt dømt for noe, eller fått en bot, eller vært oppi en sak eller noe.. da har du heller ikke opplysningsplikt for noen tror jeg. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, Mina1 skrev:

Veldig få ting kvalifiserer til opplysningsplikt for en partner eller for et vennskap. Har du ingen diagnoser på sykdommer så behøver du ikke å oppgi så mye til noen. Har du foreks blitt dømt for noe, eller fått en bot, eller vært oppi en sak eller noe.. da har du heller ikke opplysningsplikt for noen tror jeg. 

Men ett godt forhold er jo basert på tillit og åpenhet. Gjennom denne tiden har jeg vert åpen og forklart så godt jeg har kunnet. Diagnoser har blitt nevnt både hit og dit og jeg er gift med en mann som gjør så godt han kan for å hjelpe. Men her så det stopp. Diagnosene som har vert aktuelle er tatt bort og erstattet av denne grusomme. Jeg synker lengre og lengre ned i mørket. Prøver å holde maska når han er hjemme, det er jo ikke hans skyld dette. Helst vil jeg bare forlate jordens overflate, diagnosen har tatt fra meg livets rett. Alt er svart og skamfullt. 

Så, da står han der og lurer på hvorfor jeg nå blir dårligere igjen men jeg kan ikke si noe. 

Anonymkode: dfe4d...524

[Gjest Mina1]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ett godt forhold er jo basert på tillit og åpenhet. Gjennom denne tiden har jeg vert åpen og forklart så godt jeg har kunnet. Diagnoser har blitt nevnt både hit og dit og jeg er gift med en mann som gjør så godt han kan for å hjelpe. Men her så det stopp. Diagnosene som har vert aktuelle er tatt bort og erstattet av denne grusomme. Jeg synker lengre og lengre ned i mørket. Prøver å holde maska når han er hjemme, det er jo ikke hans skyld dette. Helst vil jeg bare forlate jordens overflate, diagnosen har tatt fra meg livets rett. Alt er svart og skamfullt. 

Så, da står han der og lurer på hvorfor jeg nå blir dårligere igjen men jeg kan ikke si noe. 

Anonymkode: dfe4d...524

Ikke skam deg. Du er bare et menneske. Husk det. Ingen mennesker er perfekte uansett hvilke hemmelighet du sitter med. Du er ikke en robotmaskin, men kun et menneske. Husk den. 

Lov meg å ikke vær stygg mot deg selv. Ikke skam deg. Jeg kan fortelle deg at jeg har mye som jeg ikke kan si her som jeg kunne gå rundt å skamme meg over. Hadde jeg lagt det ut her så ville mulig folk sagt til meg at jeg burde skamme meg, og svartmalt meg selv. Foreks en eks gikk til politiet mot meg. Anmeldte meg. Han fikk politiet til å kjøre på døren min. Hva skulle jeg tenke om meg selv da? Ja det var pinlig ovenfor naboer og de som fikk det med seg. Anmeldelsen ble henlagt. Men det var helt forferdelig å oppleve det. Men jeg må bare leve med det. Jeg har forklart noen av dem som spurte hva det gikk i. Men det føles veldig kjipt. Men jeg må bare leve med den ekle følelsen. Det er jo en skam om noen sender politiet etter seg.. Det er skambelagt. Og ganske kjip følelse... Selv om jeg vet at det var to sider i den saken, så er det ikke noe jeg kan gå rundt å si til enhver uten at jeg risikerer at de ser på meg som den kriminelle siden han anmeldte meg, og ikke jeg han. Noen tror jo at det er alltid den som anmelder som har rett. Så der fortalte jeg en historie som jeg føler er en historie som heter "skam". 

Endret 15. august 2017 av Mina1

[frosken]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men ett godt forhold er jo basert på tillit og åpenhet. Gjennom denne tiden har jeg vert åpen og forklart så godt jeg har kunnet. Diagnoser har blitt nevnt både hit og dit og jeg er gift med en mann som gjør så godt han kan for å hjelpe. Men her så det stopp. Diagnosene som har vert aktuelle er tatt bort og erstattet av denne grusomme. Jeg synker lengre og lengre ned i mørket. Prøver å holde maska når han er hjemme, det er jo ikke hans skyld dette. Helst vil jeg bare forlate jordens overflate, diagnosen har tatt fra meg livets rett. Alt er svart og skamfullt. 

Så, da står han der og lurer på hvorfor jeg nå blir dårligere igjen men jeg kan ikke si noe. 

Anonymkode: dfe4d...524

Har du fått drøftet dette temaet ordentlig med den som satte diagnosen nå?

[AnonymBruker]

unnskyld meg men dette er LUKSUSPROBELMER.

om du har fått en rar diagnose så er det noe du kan ta opp med mindre du har narsistisk oppheng og syns du er overmåte spenende og interessant.

du hauser opp noe teit!

om det er en virkelig grufull hemmelighet som at du er medskydlig til tortur eller drap etc, den type hemmeligheter som kan spise deg innvendig og gjøre at folk utvikler skidzodreni og avspaltning hvis de ikke betror seg eller renser sin samvittighet. det er noe annet. da kan din syke og ditt liv være i fare. svart samvittighet er virkelig farlig.

Anonymkode: 4fdcb...055

[AnonymBruker]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Ikke skam deg. Du er bare et menneske. Husk det. Ingen mennesker er perfekte uansett hvilke hemmelighet du sitter med. Du er ikke en robotmaskin, men kun et menneske. Husk den. 

Lov meg å ikke vær stygg mot deg selv. Ikke skam deg. Jeg kan fortelle deg at jeg har mye som jeg ikke kan si her som jeg kunne gå rundt å skamme meg over. Hadde jeg lagt det ut her så ville mulig folk sagt til meg at jeg burde skamme meg, og svartmalt meg selv. Foreks en eks gikk til politiet mot meg. Anmeldte meg. Han fikk politiet til å kjøre på døren min. Hva skulle jeg tenke om meg selv da? Ja det var pinlig ovenfor naboer og de som fikk det med seg. Anmeldelsen ble henlagt. Men det var helt forferdelig å oppleve det. Men jeg må bare leve med det. Jeg har forklart noen av dem som spurte hva det gikk i. Men det føles veldig kjipt. Men jeg må bare leve med den ekle følelsen. Det er jo en skam om noen sender politiet etter seg.. Det er skambelagt. Og ganske kjip følelse... Selv om jeg vet at det var to sider i den saken, så er det ikke noe jeg kan gå rundt å si til enhver uten at jeg risikerer at de ser på meg som den kriminelle siden han anmeldte meg, og ikke jeg han. Noen tror jo at det er alltid den som anmelder som har rett. Så der fortalte jeg en historie som jeg føler er en historie som heter "skam". 

Takk. Det var gode ord. Jeg skal tygge litt på det.

Anonymkode: dfe4d...524

[AnonymBruker]

2 timer siden, frosken skrev:

Har du fått drøftet dette temaet ordentlig med den som satte diagnosen nå?

Nei. Har snakket om angst og depresjon men ikke dette. Vil gjerne snakke med noen men er redd behandleren er farget av noe utenfor terapirommet. Liten by osv.

Anonymkode: dfe4d...524

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

unnskyld meg men dette er LUKSUSPROBELMER.

om du har fått en rar diagnose så er det noe du kan ta opp med mindre du har narsistisk oppheng og syns du er overmåte spenende og interessant.

du hauser opp noe teit!

om det er en virkelig grufull hemmelighet som at du er medskydlig til tortur eller drap etc, den type hemmeligheter som kan spise deg innvendig og gjøre at folk utvikler skidzodreni og avspaltning hvis de ikke betror seg eller renser sin samvittighet. det er noe annet. da kan din syke og ditt liv være i fare. svart samvittighet er virkelig farlig.

Anonymkode: 4fdcb...055

Jeg vil ikke kalle den rar men uforståelig. Og nei, jeg føler meg ikke spesiell eller intressant på noen måte. Jeg er kjedelig og grå om jeg skulle beskrevet meg selv. Å være deprimert er jo ikke det minste intressant hverken for meg eller andre.

Å få en diagnose er ikke luksus for alle. En angstdiagnose hadde vert "luksus" i forhold til dette.  

Ellers forsto jeg ikke alt du skrev og heller ikke hva du vil frem til.

Anonymkode: dfe4d...524

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Har snakket om angst og depresjon men ikke dette. Vil gjerne snakke med noen men er redd behandleren er farget av noe utenfor terapirommet. Liten by osv.

Anonymkode: dfe4d...524

Jeg synes du har liten tiltro til din behandlers profesjonalitet om du ikke stoler  såpass på ham at det går an å drøfte hvordan han har resonnert mht diagnose. Jeg har ingen tro på at den er basert på sladder ol.

[Gjest Mina1]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det var gode ord. Jeg skal tygge litt på det.

Anonymkode: dfe4d...524

Er bare glad om jeg kan bidra til å hjelpe andre til å forstå at absolutt ingen er feilfrie, og man kan ikke gå rundt resten av livet å skamme seg over ting man ikke lenger kan gjøre noe som helst med. Vi gjør alle feil i livet. Feilene kan være situasjonsbetinget eller preget av noe. 

Jeg sier bare at jeg skammet meg virkelig etter at eksen min anmeldte meg. ( noe som ble henlagt) Sendte politi på døren. Og gikk rundt å pratet åpentlyst om meg som en kriminell til mange mennesker. Jeg er ingen kriminell person. Jeg er ikke dømt for noe som helst. ( og han har selv oppført seg som en idiot, noe han selv ikke ser, men jeg klarte ikke å takle situasjonen noe bra da, med å sutre til han som ikke brydde seg.) . 

Jeg sier : ønsk deg selv det samme som du vil ønske dine egne barn. Lev!. Gjør det beste ut av alle situasjoner. Vi bærer nok alle mer eller mindre på en fortid, og ting som vi skammer oss litt over. 

Endret 16. august 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

6 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes du har liten tiltro til din behandlers profesjonalitet om du ikke stoler  såpass på ham at det går an å drøfte hvordan han har resonnert mht diagnose. Jeg har ingen tro på at den er basert på sladder ol.

Det er jo det som er vanskelig. Å stole på en behandler som har vert bestevenn med min eks....ett forhold som gikk skikkelig adundas med unger og hele pakka. Blir veldig vanskelig å åpne seg 100% da. 

Anonymkode: dfe4d...524

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo det som er vanskelig. Å stole på en behandler som har vert bestevenn med min eks....ett forhold som gikk skikkelig adundas med unger og hele pakka. Blir veldig vanskelig å åpne seg 100% da. 

Anonymkode: dfe4d...524

Da burde du fått en annen behandler!

Anonymkode: fde6d...177

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo det som er vanskelig. Å stole på en behandler som har vert bestevenn med min eks....ett forhold som gikk skikkelig adundas med unger og hele pakka. Blir veldig vanskelig å åpne seg 100% da. 

Anonymkode: dfe4d...524

Dette er ikke ok, her bør det være et bytte. Har du lagt frem et ønske om dette enten til vedkommende eller hans overordnede?

[AnonymBruker]

På 8/16/2017 den 15.28, XbellaX skrev:

Dette er ikke ok, her bør det være et bytte. Har du lagt frem et ønske om dette enten til vedkommende eller hans overordnede?

Det er privat behandler med refusjonsavtale, det finnes ingen overordnet å ta det opp med. Jeg ble avvist på dps, derfor ble jeg henvist til denne. Jeg har luftet problemet for fastlegen men får bare til svar at dette er den mest profesjonelle som fins og at Jeg ikke skal tenke på forbindelsen han har. Sukk. Jeg kan ikke avslutte behandling uten å ha en ny å gå til heller da det er ett krav fra nav når jeg er på aap. Ønsker meg et behandligsopphold, en uke eller noe, hvor  jeg kan snakke ut med mennesker/behandler uten å treffe de på gata etterpå.

Fra lav selvfølelse til ingen. Er redd alt jeg sier blir tatt som om det skulle være løgn.

Anonymkode: dfe4d...524

[XbellaX]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er privat behandler med refusjonsavtale, det finnes ingen overordnet å ta det opp med. Jeg ble avvist på dps, derfor ble jeg henvist til denne. Jeg har luftet problemet for fastlegen men får bare til svar at dette er den mest profesjonelle som fins og at Jeg ikke skal tenke på forbindelsen han har. Sukk. Jeg kan ikke avslutte behandling uten å ha en ny å gå til heller da det er ett krav fra nav når jeg er på aap. Ønsker meg et behandligsopphold, en uke eller noe, hvor  jeg kan snakke ut med mennesker/behandler uten å treffe de på gata etterpå.

Fra lav selvfølelse til ingen. Er redd alt jeg sier blir tatt som om det skulle være løgn.

Anonymkode: dfe4d...524

Jeg ville grepet fatt i årsaken til avvisningen fra DPS og fått fastlegen til å justere søknaden. Vet fastlegen og DPS om situasjonen med behandleren? Hva med andre private med avtale i nærliggende byer?

 

[frosken]

På 16.8.2017 den 13.48, AnonymBruker skrev:

Det er jo det som er vanskelig. Å stole på en behandler som har vert bestevenn med min eks....ett forhold som gikk skikkelig adundas med unger og hele pakka. Blir veldig vanskelig å åpne seg 100% da. 

Anonymkode: dfe4d...524

Dersom de var nære venner og ikke bare i samme bekjentskapskrets, så synes jeg du skal insistere på ny henvisning til dps. Ikke fordi behandler nødvendigvis lar seg påvirke av dette vennskapet, men fordi det gjør det vanskelig for deg nå.

Men helt uavhengig av hva som blir løsningen på litt lengre sikt, så bør du snakke med din nåværende behandler om den diagnosen som er satt og dine tanker og følelser rundt dette.

[AnonymBruker]

Takk. Det er sant, det gjør det vanskelig for meg. Reiser og langt for å komme til psykologen mens dps er nermere. Årsaken til at dps avviste er at de kun har en psykolog der, resten er allmennleger som har turnusår der. Dermed var det ikke kapasitet til å ta meg inn. Tenker jeg skal høre med nav på neste møte hva de tenker. Håper de har ett sted Jeg kan komme til rehab på samme måte som de sender fysisk syke til. Har vert på det en gang før mange år siden. 

Jo, jeg bør ta opp diagnosen hos psykologen men da faller jeg også helt sammen kjenner jeg. Har barn som kan konfirmeres i høst og før det er overstått må jeg holde meg i ro. Har daglig hodepine pga dette, tårene presser på titt og ofte. Mannen begynner å spørre Nå, vil gjerne vite hva som plager meg og jeg kan ikke si det så jeg skylder på konfirmasjonen...

Anonymkode: dfe4d...524

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det er sant, det gjør det vanskelig for meg. Reiser og langt for å komme til psykologen mens dps er nermere. Årsaken til at dps avviste er at de kun har en psykolog der, resten er allmennleger som har turnusår der. Dermed var det ikke kapasitet til å ta meg inn. Tenker jeg skal høre med nav på neste møte hva de tenker. Håper de har ett sted Jeg kan komme til rehab på samme måte som de sender fysisk syke til. Har vert på det en gang før mange år siden. 

Jo, jeg bør ta opp diagnosen hos psykologen men da faller jeg også helt sammen kjenner jeg. Har barn som kan konfirmeres i høst og før det er overstått må jeg holde meg i ro. Har daglig hodepine pga dette, tårene presser på titt og ofte. Mannen begynner å spørre Nå, vil gjerne vite hva som plager meg og jeg kan ikke si det så jeg skylder på konfirmasjonen...

Anonymkode: dfe4d...524

Du kan henvises til andre steder i landet også, feks nabokommunen 

Anonymkode: fde6d...177

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan henvises til andre steder i landet også, feks nabokommunen 

Anonymkode: fde6d...177

Går det an? 

Er det mulig å få mentaliseringstrening hos en sykepleier med psykiatri som spesialisering? 

Anonymkode: dfe4d...524

[Lillemus]

På 19.8.2017 den 3.19, AnonymBruker skrev:

Mannen begynner å spørre Nå, vil gjerne vite hva som plager meg og jeg kan ikke si det så jeg skylder på konfirmasjonen...

Anonymkode: dfe4d...524

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan fortelle dette til mannen din? Du er jo den samme selv om diagnosen har fått et annet navn?