Hva er du mest engstelig for nå?

[Gjest Maggie55]

Hva som engstet meg aller mest nå er at alt er blitt så helt vanvittig kostbart. Levekostnader bare øker og øker bare sett på månedsbasis på ganske vanlige husholdningsting. 

En annen ting som engster meg er det å bli sykemeldt henger veldig høyt og slik har det vært mer og mer iallefall det siste tiåret. Før hadde man mer den innstillingen at mennesker som er overveiende syke ikke bør være på jobb.  Er det ikke lege som bør sette ned foten eller er det pasienten som må " lufte spørsmål om sykemelding" Og enkelte jobber bør man bare gis 100 % sykemelding. Men det er kanskje en ny debatt med karensdager og kanskje enda mere værre ting som tvinger seg frem?

Hva engster dere dere mest for?

[Lillemus]

49 minutter siden, Maggie55 skrev:

Hva engster dere dere mest for?

Engster meg ikke for noe spesielt. Guttungen min fikk studieplass og i går ble Warholm verdensmester på 400 m hekk - hurra! 🤣

[Gjest Maggie55]

Gratulerer!

[Andreaswell]

Hmm, vi betaler ikke noe særlig mer i utgifter til mat og husholdning nå enn for et par år siden. Inflanasjonen er jo såklart der, men elektronikk osv er jo rimelig i Norge i forhold til inntekten.

Så, hva engster jeg meg for? Alt og alle, hele tiden  

[påskelilje]

1 time siden, Lillemus skrev:

Engster meg ikke for noe spesielt. Guttungen min fikk studieplass og i går ble Warholm verdensmester på 400 m hekk - hurra! 🤣

Herlig!

Veldig gøy med Warholm da! Han virker som en verdig vinner!

[påskelilje]

Jeg engster meg generelt lite. Er ganske avslappet i hverdagen, og nyter øyeblikkene. Er litt engstelig for barna innimellom, i forhold til venner, kjæreste, hvordan utviklingen blir fra ungdom til voksen - men jeg håper det går bra med dem.

Når jeg hører historier om familier der en eller flere har blitt rammet av ulykker eller sykdommer, så kan jeg kjenne en frykt for at dersom noe slikt skulle ramme oss, så ville hele mitt liv bli annerledes. Men jeg går ikke rundt og er redd for at det skal skje - ikke noe vits i å være bekymret på forhånd. Dersom noe katastrofalt skulle skje, regner jeg med at jeg får den styrken jeg trenger i situasjonen.

[morsan]

Jeg har heller ikke noe spesielt jeg engster meg for, utover mer 'ordinære' bekymringer som dukker opp innimellom for barnet mitt og andre familiemedlemmer, ting som må gjøres, helsa, miljøet og ymse politiske spørsmål. Men jeg går ikke rundt og ensgter meg. Og i likhet med påskelilje kan jeg kjenne stikk av frykt når jeg hører eller leser om ulykker eller sykdom som rammer andre.

Min sønn har også fått studieplass - yay! Og jeg er nå temmelig bra i ryggen etter å ha hatt mye vondt i ryggen i sommer. Krysser fingrene for at det ikke kommere tilbake.

[Gjest Gargamel]

Ingen ting egentlig. Burde vært engstelig for Nord-Korea, men tanken på atomkrig er så uvirkelig at jeg ikke klarer å ta det inn.

[Gjest Mina1]

Jeg er alltid redd for at noe kan skje med dem jeg er glad i.  

Endret 10. august 2017 av Mina1

[morsan]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg er alltid redd for at noe kan skje med dem jeg er glad i.  

Det er jo skrekken om noe alvorlig skulle skje, men går du rundt og tenker på dette hele tiden/stadig vekk?

[Gjest Maggie55]

Dere har nok mye rett. Det er uansett umulig å helgardere seg mot alt.

Jeg spør på bakgrunn av at sikkert mange her har opplevet så mye forskjellig både på godt og vondt og vi har snakket en del om spesielt negative konsekvenser opplevet av den enkelte av hva som kanskje til syvende og sist er politiske valg.

Jeg synes jeg har opplevet så mange negative konsekvenser av politiske " tiltak" bare i mitt liv at jeg faktisk synes det er sammenlignbart med mange andre steder i verden " som vi ikke liker å sammenlikne oss med" iallefall ikke offisielt. 

Man ser jo hvor forsømt helsesektor bare må ha vært lenge før media " tok tak i problematikken"

Jeg stoler mest på hva jeg selv ser og hører og tar mye spesielt av statistikk i og også tallkilder  media med MER ENN EN KLYPE SALT.

Det skal mere enn en diagnose til  forandre meg er jeg redd.

[gråstein]

4 timer siden, Maggie55 skrev:

Hva som engstet meg aller mest nå er at alt er blitt så helt vanvittig kostbart. Levekostnader bare øker og øker bare sett på månedsbasis på ganske vanlige husholdningsting. 

Det har jeg ikke merket noe spesielt til...

[AnonymBruker]

Engster meg for å rote vekk livet mitt i isolasjon, angst og depresjon. At jeg skal gå å trakke rundt og ikke komme noen vei. At jeg ikke skal finne noe meningsfullt å gjøre med livet mitt. At jeg ikke skal være der for mennesker som trenger meg. At noen jeg er glad i skal dø uten at jeg har fortalt de hva de betyr for meg. 

Anonymkode: a2890...e8a

[emilie321]

Engster meg litt for hva jeg har i vente. Terapeuten "krever" mer og mer av meg. Er redd for og ikke lykkes samtidig så vet jeg jo at det er dette som må til for å få til bedring. Det er bare så skummelt. Terapeuten kjenner meg jo bare fra terapi rommet, tenk hvis han tar feil og at andre finner ut hvordan jeg egentlig er.

[Gjest Maggie55]

Kommer bare mer og mer til de fleste tror jeg. 

Beklager hvis jeg uttrykker meg feil. Vi har alle våre ting og vårt knot og til syvende og sist er vi alene med alt alle sammen uansett. Ikke samt😊

[Villanda]

6 timer siden, Maggie55 skrev:

Hva som engstet meg aller mest nå er at alt er blitt så helt vanvittig kostbart. Levekostnader bare øker og øker bare sett på månedsbasis på ganske vanlige husholdningsting. 

En annen ting som engster meg er det å bli sykemeldt henger veldig høyt og slik har det vært mer og mer iallefall det siste tiåret. Før hadde man mer den innstillingen at mennesker som er overveiende syke ikke bør være på jobb.  Er det ikke lege som bør sette ned foten eller er det pasienten som må " lufte spørsmål om sykemelding" Og enkelte jobber bør man bare gis 100 % sykemelding. Men det er kanskje en ny debatt med karensdager og kanskje enda mere værre ting som tvinger seg frem?

Hva engster dere dere mest for?

Nye depresjonsperiodar og meir alvorleg hypomani, med alt det desse fører med seg.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Maggie55 skrev:

Kommer bare mer og mer til de fleste tror jeg. 

Mener du at alt var så mye bedre i "gamle dager"?

Anonymkode: 695c1...f77

[Gjest Mina1]

4 timer siden, morsan skrev:

Det er jo skrekken om noe alvorlig skulle skje, men går du rundt og tenker på dette hele tiden/stadig vekk?

Ja, jeg er veldig å tenke på det hele tiden omtrent. Noen ganger er jeg mer avslappet, men har det veldig konstant i hodet. Tenk om . tenk hvis.. Men jeg forsøker å bli flinkere til å avlede tankene på noe positivt, og har blitt langt flinkere til det enn jeg var  . Men enkelte har en tendens til å feste seg på hjernen. 

Endret 10. august 2017 av Mina1

[Gjest Maggie55]

Jeg bruker min sårt opparbeidede erfaring om gamle dager som jeg kjenner dem til å tolke hva jeg ser og opplever i min hverdag nå ja. Synes det er veldig rart at økonomene er så stille blant annet. Kanskje fordi det går henimot stortingsvalg med stormskritt.

Jeg beklager veldig hvis mine meldinger er så uforståelige og dårlige men jeg er som vanlig bekymret for utviklingen og håper bare ikke på krig og kriser noe sted i verden og da må økonomien falle til ro.

Vi er forskjellige og har forskjellige syn og også interesser kanskje.

Det er ikke alltid så lett å være like hjertens til stede i alt.😊

[Gjest Mina1]

Man har alltid noe som man kan engste seg over. 

Jeg kan engste meg over om jeg noen gang vil finne en mann som er interessert i å være med meg. Men kommer frem til at det beste er å være glad for det jeg har i livet mitt, og tenke: jaja blir jeg alene så er det bedre det enn å være med hvem som helst :). Uroer meg også om jeg kommer til å gå uten sex for resten av livet. Men man overlever jo fint uten sex. Jeg kunne jo tatt til takke med noen som kun vil ha en onenight med meg eller flere da, men det vil jeg heller ikke.  Life is complisert