Sjalusi... hva er grensen for normal eller ikke normal?

[Gjest Mina1]

Jeg kom over noe på nettet der det sto skrevet om sjalusi. 

Jeg kjente meg faktisk igjen i mye i det. Mulig jeg skal være glad for at jeg er singel. Men jeg tenker også at jeg har hatt årsaker til det. 

Men mine tanker går på : har man av og til grunn til å føle seg sjalu? Sjalusi bunner på en utrygghet og usikkerhet i foreks et forhold. Foreks dersom man føler typen ikke prioriterer deg , typen eller damen da virker til å ikke bry seg, virker til å løpe ut på byen og være interessert i alt annet, har kontakt med damer/ menn som vedkommende har delt noe intimt og privat med tidligere .. ja det er jo mye som jeg vil kalle naturlig følelse av sjalusi og. Og å være sjalu betyr jo at man er redd for å miste vedkommende. Men der fins klare grenser til grunnløs sjalusi. 

Jeg mener på min side at tillit og at man har følelsen om at vedkommende bryr seg er viktig. Ellers er det bare å gå unna. For det er jo ikke noe vits i å sitte å gnage seg sjalu. 

Hvor tenker dere grensene går? Hva mener dere er naturlig sjalusi kontra sykelig? 

Endret 14. august 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

Jeg mener det må være lov å være sjalu noen ganger. Det er ikke naturlig å være likegyldig til at noen tar over kjæresten.

Grensen er når man er sjalu uten grunn og prøver å begrense friheten til partneren. 

[AnonymBruker]

Kan vi ikke slippe det store bildet under hvert innlegg?

Anonymkode: 6658f...5af

[Gjest Mina1]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg mener det må være lov å være sjalu noen ganger. Det er ikke naturlig å være likegyldig til at noen tar over kjæresten.

Grensen er når man er sjalu uten grunn og prøver å begrense friheten til partneren. 

Jeg mener at jeg man gode nok årsaker til å føle seg sjalu så er det jo en god grunn til det. Altså dersom kjæresten treffet en venninne / kamerat som han har hatt noe intimt med alene. Da er det vel en grunn til å føle seg sjalu ? 

[AnonymBruker]

Jeg er like borderline sjalu som deg; men har funnet ut at jeg bruker det for å slippe å vurdere forhold eller noensinne ta stilling til å ønske å være sammen med teite rare folk så jeg kan kjøre egotripp livet ut.

Det handler mest om eietrang og elendig mannesyn ellers tror jeg?

Anonymkode: df464...69f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er like borderline sjalu som deg; men har funnet ut at jeg bruker det for å slippe å vurdere forhold eller noensinne ta stilling til å ønske å være sammen med teite rare folk så jeg kan kjøre egotripp livet ut.

Det handler mest om eietrang og elendig mannesyn ellers tror jeg?

Anonymkode: df464...69f

Jeg vil ikke si at jeg blir sjalu uten at jeg har en god nok årsak til det. Det er vel normalt å bli sjalu om kjæresten ikke vil offentliggjøre forholdet, samt at han treffer en ekskjæreste som bestevenninne og finner på ting sammen med henne. Jeg vil si at det er normalt å reagere på slike hendelser. Men at dersom man kjenner at man føler sjalusi av det, så bør man enten konfrontere han med det, eller så må man trekke seg ut. 

Usikkerhet har gjort meg sjalu. Og jeg har da hatt årsak til å være usikker. Jeg blir også sjalu etter at forholdet er slutt. Men det er vel også normalt å føle at det er vondt å tenke på at han har ny dame osv. Men jeg vil ikke se noe av det, og holder meg unna. 

Jeg tror at iblant har man altså årsak til å være usikker/ utrygg. Og det er da man må ta seg selv sammen og komme seg bort fra det. For usikkerheten gjør en jo sjalu. 

Jeg gidder ikke å finne meg en ny mann som jeg må være usikker på igjen. Jeg vil heller slutte av kontakten dersom jeg ser at han virker til å ikke sette meg så høyt som han burde i en relasjon. Jeg aksepterer fint at han har et liv ellers, og venner og alt. Men man kan ikke stole blindt på folk i alle settinger.. altså dersom fyren vanker rundt med tidligere sexpartnere alene osv... Sprøtt men det er jo sant. 

Anonymkode: fa83e...080

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke si at jeg blir sjalu uten at jeg har en god nok årsak til det. Det er vel normalt å bli sjalu om kjæresten ikke vil offentliggjøre forholdet, samt at han treffer en ekskjæreste som bestevenninne og finner på ting sammen med henne. Jeg vil si at det er normalt å reagere på slike hendelser. Men at dersom man kjenner at man føler sjalusi av det, så bør man enten konfrontere han med det, eller så må man trekke seg ut. 

Usikkerhet har gjort meg sjalu. Og jeg har da hatt årsak til å være usikker. Jeg blir også sjalu etter at forholdet er slutt. Men det er vel også normalt å føle at det er vondt å tenke på at han har ny dame osv. Men jeg vil ikke se noe av det, og holder meg unna. 

Jeg tror at iblant har man altså årsak til å være usikker/ utrygg. Og det er da man må ta seg selv sammen og komme seg bort fra det. For usikkerheten gjør en jo sjalu. 

Jeg gidder ikke å finne meg en ny mann som jeg må være usikker på igjen. Jeg vil heller slutte av kontakten dersom jeg ser at han virker til å ikke sette meg så høyt som han burde i en relasjon. Jeg aksepterer fint at han har et liv ellers, og venner og alt. Men man kan ikke stole blindt på folk i alle settinger.. altså dersom fyren vanker rundt med tidligere sexpartnere alene osv... Sprøtt men det er jo sant. 

Anonymkode: fa83e...080

Var meg som skrev det. Skulle ikke stå skrevet anonymt.  Men jeg har en fordel med å være singel ja... Jeg slipper det kjaset der  hehehe.  

Anonymkode: fa83e...080

[AnonymBruker]

Naturlig sjalusi er når man har grunn til å være sjalu. At kjæresten har vært utro for eksempel. Eller dumpa deg for en annen. Sykelig sjalusi er når man er veldig sjalu uten grunn, fordi man er redd for at kjæresten skal gjøre/tenke/ føle noe for en annen, uten at det er noen grunner til det.

Altså: kyssa kjæresten din en annen på en fest, naturlig å bli sjalu. Misliker du sterkt at han går på fest, fordi tenk om han kysser en annen (og det har aldri skjedd før og du har ingen grunn til å tro noe slikt om han egentlig, men hva hvis om...), derfor forsøker du å nekte ham å dra eller sitter hjemme full av angst og må ringe ham hvert kvarter: sykelig sjalusi.

Anonymkode: b2f3f...031

[Gjest Mina1]

1 time siden, Merimot skrev:

Vel sjalusi oppstår sjeldent uten grunn. Så om man får grunn til å bli sjalu, så er forholdet pr definisjon dødt.

TRenger ikke mange bevis for å aldri ta vedkommende tilbake, da er de for alltid stengt ute i kulden.

Ja dersom man har en god nok årsak til å føle seg sjalu så er forholdet dødt. 

[Gjest Gargamel]

18 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg mener at jeg man gode nok årsaker til å føle seg sjalu så er det jo en god grunn til det. Altså dersom kjæresten treffet en venninne / kamerat som han har hatt noe intimt med alene. Da er det vel en grunn til å føle seg sjalu ? 

For å være ærlig har jeg inntrykk av at den forrige typen din var ganske halvhjertet i forholdet. Han ville ikke en gang gå med på at dere var offisielt sammen.

Du ville nok mye mer enn han. I et sånt forhold blir det en skjev maktfordeling hvor han kan tillate seg å gi mer og mer f... og du kanskje ble desperat etter å vinne ham helt over. Ikke helt sunt for selvfølelsen din.

Så, ja, du hadde på en måte grunn til å være sjalu, men man kommer ingen vei med sjalusien. Den viktigste lærdommen tror jeg er å finne en som vil ha deg på ordentlig, og ikke bare tulle rundt. 

 

[Gjest Mina1]

22 minutter siden, Gargamel skrev:

For å være ærlig har jeg inntrykk av at den forrige typen din var ganske halvhjertet i forholdet. Han ville ikke en gang gå med på at dere var offisielt sammen.

Du ville nok mye mer enn han. I et sånt forhold blir det en skjev maktfordeling hvor han kan tillate seg å gi mer og mer f... og du kanskje ble desperat etter å vinne ham helt over. Ikke helt sunt for selvfølelsen din.

Så, ja, du hadde på en måte grunn til å være sjalu, men man kommer ingen vei med sjalusien. Den viktigste lærdommen tror jeg er å finne en som vil ha deg på ordentlig, og ikke bare tulle rundt. 

 

Ja, det var en veldig tøff sak for meg. I ettertid og. For jeg tror at han aldri kan ha hatt noe følelser for meg. Eneste han tenkte på tilslutt var å få meg ut og bort fra livet sitt. Ville ha en avtale om at jeg var borte for alltid. Jeg hadde nok rett i mine innerste følelser. Jeg viste de ikke til han før han dumpet meg. Da kom det ut. Men jeg fryktet at noe var galt. Jeg følte at noe var så galt at jeg hadde grunn til å føle meg sjalu. Jeg merket det på han. Han offentliggjorde ingenting av kontakten vår. Vasket seg ekstremt etter sex. Løp ut døren rett etter at vi hadde sex uten å sove over. Han traff en tidligere samboer alene iblant. Han sa ord som fikk meg til å føle en utrygghet. Jeg ble veldig på let etter hvorfor alt var sånn osv Han mistenkte meg for å være sjalu siden jeg spurte om hva han og eks samboeren skulle finne på når de skulle møtes alene iblant. . Da tok han meg for det med en gang. Jeg sa at jeg måtte bare få spørre vel. Han synes at det var rart av meg å spørre om det. 

Men ja i det forholdet hadde jeg nok grunn til å være sjalu men jeg burde jo bare ha trukket meg unna når det var sånn. Jeg håper ikke at jeg er for sjalu til et forhold. Men noe kan man bare ikke akseptere og da må man gå unna istedet for å bli sjalu. 

 

[Madelenemie]

På 8/14/2017 den 12.37, Mina1 skrev:

Jeg kom over noe på nettet der det sto skrevet om sjalusi. 

Jeg kjente meg faktisk igjen i mye i det. Mulig jeg skal være glad for at jeg er singel. Men jeg tenker også at jeg har hatt årsaker til det. 

Men mine tanker går på : har man av og til grunn til å føle seg sjalu? Sjalusi bunner på en utrygghet og usikkerhet i foreks et forhold. Foreks dersom man føler typen ikke prioriterer deg , typen eller damen da virker til å ikke bry seg, virker til å løpe ut på byen og være interessert i alt annet, har kontakt med damer/ menn som vedkommende har delt noe intimt og privat med tidligere .. ja det er jo mye som jeg vil kalle naturlig følelse av sjalusi og. Og å være sjalu betyr jo at man er redd for å miste vedkommende. Men der fins klare grenser til grunnløs sjalusi. 

Jeg mener på min side at tillit og at man har følelsen om at vedkommende bryr seg er viktig. Ellers er det bare å gå unna. For det er jo ikke noe vits i å sitte å gnage seg sjalu. 

Hvor tenker dere grensene går? Hva mener dere er naturlig sjalusi kontra sykelig? 

Hei!

Jeg har faktisk tenkt at jeg ikke har evnen til å være sjalu.

Men da min kjæreste, sa hennes eks skulle sove i hennes seng, ( en helg de skulle treffes og jeg ikke var der) da skjønte jeg at jeg også kan føle på følelsen sjalu.

Jeg reagerte med: ja kort fortalt, at jeg skrev at dette likte jeg ikke!! Og skrev jeg syns hennes eks kunne sove i en annen seng.

Da det viste seg være en spøk, pustet jeg lettet ut, 

Jeg kom så fort til å tenke på at jeg dermed, faktisk selv hadde følt på sjalusi, jeg ble fornøyd, dvs komme i kontakt med en så vanlig og naturlig og mellommenneskelig følelse.

For sjalusi, er naturlig, og ikke noe ødeleggende, men selvsagt når den ikke inntar dimensjoner som overvåking, kontroll, mistenkeliggjøring, løgn m.m. 

Men som du er inne på...Dette handler også om at følelser som trygghet må være på plass. Da jeg er trygg, og vet og kjenner meg trygg i min relasjon, så er det bare en kort avklaring, påminnelse,for meg, unna å puste lettet ut, igjen føle meg trygg.

Derfor tror jeg følelser som sjalusi, iblant handler også om hvor man er i livet og alder også. I min alder :-) i 40 årene, skjønt jeg aldri har vært noen party løve, eller hatt mange forhold, så er det nok langt lettere å ikke føle på sjalusi, tenker jeg, sånn litt spontant. Noen følelser er mer normale og kjenne på i 20 årene, men å være litt sjalu, så lenge, det ikke uttarter seg til å bli mistenkeliggjøring og kontroll, tror jeg er helt ok, :-) og ganske normalt.

 

[Gjest Mina1]

Jeg tenker at dersom man virkelig elsker en person og den ikke gir deg den rette tryggheten så kan man føle seg sjalu. Har med kjærlighet og redsel for å miste personen å gjøre. 

[AnonymBruker]

Unormal sjalusi når det går utover ens egen og evt også den andres livskvalitet

Anonymkode: 94b22...d7d

[Gjest Mina1]

5 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har faktisk tenkt at jeg ikke har evnen til å være sjalu.

Men da min kjæreste, sa hennes eks skulle sove i hennes seng, ( en helg de skulle treffes og jeg ikke var der) da skjønte jeg at jeg også kan føle på følelsen sjalu.

Jeg reagerte med: ja kort fortalt, at jeg skrev at dette likte jeg ikke!! Og skrev jeg syns hennes eks kunne sove i en annen seng.

Da det viste seg være en spøk, pustet jeg lettet ut, 

Jeg kom så fort til å tenke på at jeg dermed, faktisk selv hadde følt på sjalusi, jeg ble fornøyd, dvs komme i kontakt med en så vanlig og naturlig og mellommenneskelig følelse.

For sjalusi, er naturlig, og ikke noe ødeleggende, men selvsagt når den ikke inntar dimensjoner som overvåking, kontroll, mistenkeliggjøring, løgn m.m. 

Men som du er inne på...Dette handler også om at følelser som trygghet må være på plass. Da jeg er trygg, og vet og kjenner meg trygg i min relasjon, så er det bare en kort avklaring, påminnelse,for meg, unna å puste lettet ut, igjen føle meg trygg.

Derfor tror jeg følelser som sjalusi, iblant handler også om hvor man er i livet og alder også. I min alder :-) i 40 årene, skjønt jeg aldri har vært noen party løve, eller hatt mange forhold, så er det nok langt lettere å ikke føle på sjalusi, tenker jeg, sånn litt spontant. Noen følelser er mer normale og kjenne på i 20 årene, men å være litt sjalu, så lenge, det ikke uttarter seg til å bli mistenkeliggjøring og kontroll, tror jeg er helt ok, :-) og ganske normalt.

 

Ja, sjalusi kan komme som du sier av manglende trygghet i forholdet. Rettere sagt av hvordan man har det. Blir man ikke verdsatt, eller behandlet på en verdig måte, så kan sjalusien komme. Man skal jo føle en trygghet i et forhold. Det er jo ikke liv laga i et forhold i seg selv om man ikke gir den andre en følelse av verdighet, respekt og trygghet. 

Jeg erfarte jo det som jeg var usikker om. Jeg følte meg ikke verdsatt i forholdet. Og hadde på følelsen av at han ville før eller siden kaste meg ut av livet sitt og gjøre meg om til ingenting. Det skjedde.. Jeg kan spørre meg selv om han tok avstand på grunnlag av min sjalusi. Men det tror jeg ikke.  

Jeg tror også at han behandler andre damer bedre enn han behandlet meg. Tror han verdsetter de bedre. Og hadde jeg hatt en slik situasjon der han hadde vist at han verdsatte meg gjennom vår kontakt, så hadde jeg følt trygghet, og jeg hadde ikke kjent det på den måten som jeg gjorde. Jeg følte meg utrygg i det forholdet. 

 

 

Endret 15. august 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

1 time siden, Mina1 skrev:

Ja, sjalusi kan komme som du sier av manglende trygghet i forholdet. Rettere sagt av hvordan man har det. Blir man ikke verdsatt, eller behandlet på en verdig måte, så kan sjalusien komme. Man skal jo føle en trygghet i et forhold. Det er jo ikke liv laga i et forhold i seg selv om man ikke gir den andre en følelse av verdighet, respekt og trygghet. 

Jeg erfarte jo det som jeg var usikker om. Jeg følte meg ikke verdsatt i forholdet. Og hadde på følelsen av at han ville før eller siden kaste meg ut av livet sitt og gjøre meg om til ingenting. Det skjedde.. Jeg kan spørre meg selv om han tok avstand på grunnlag av min sjalusi. Men det tror jeg ikke.  

Jeg tror også at han behandler andre damer bedre enn han behandlet meg. Tror han verdsetter de bedre. Og hadde jeg hatt en slik situasjon der han hadde vist at han verdsatte meg gjennom vår kontakt, så hadde jeg følt trygghet, og jeg hadde ikke kjent det på den måten som jeg gjorde. Jeg følte meg utrygg i det forholdet. 

 

 

DU blir ikke sjalu uten grunn så det er så trist og grufullt, men de bryr seg ingenting om andre enn seg selv noen av de. og de legger knapt merke til at du finnes. så du er sjalu helt bortkastet. 

og de vil ikke legge merke til deg ever. for noen er totalt egoister. og alt absolutt alt er totalt bortkastet på de. tenke å skulle lære et esel hindi. eller lære et barn at det må bli ingeniør. det er umulig og bortkastet. og folk som ikke respekterer damer eller kun er EGO kan aldri lære seg noe annet heller. så det er bare 1 ting å gjøre. INNSE REALITENE.

dump vedkommende innse at personen er sykisk syk eller undermåler i emosjonell iq eller har en defekt. og MOVE ON.

en dag vil du bare le. for det er så bortkastet. kan du lære en sjimpanse astrofysikk. kanskje du kan innbille deg det, men egentlig ikke kan du lære en sjimpanse astrofysikk nei.

bare et råd. ikke sløs med din tid og dine følelser. du kan bli meget bitter om du ikke innser realiterer ang personen du idoliserer.

Anonymkode: df464...69f

[Madelenemie]

1 time siden, Mina1 skrev:

Ja, sjalusi kan komme som du sier av manglende trygghet i forholdet. Rettere sagt av hvordan man har det. Blir man ikke verdsatt, eller behandlet på en verdig måte, så kan sjalusien komme. Man skal jo føle en trygghet i et forhold. Det er jo ikke liv laga i et forhold i seg selv om man ikke gir den andre en følelse av verdighet, respekt og trygghet. 

Jeg erfarte jo det som jeg var usikker om. Jeg følte meg ikke verdsatt i forholdet. Og hadde på følelsen av at han ville før eller siden kaste meg ut av livet sitt og gjøre meg om til ingenting. Det skjedde.. Jeg kan spørre meg selv om han tok avstand på grunnlag av min sjalusi. Men det tror jeg ikke.  

Jeg tror også at han behandler andre damer bedre enn han behandlet meg. Tror han verdsetter de bedre. Og hadde jeg hatt en slik situasjon der han hadde vist at han verdsatte meg gjennom vår kontakt, så hadde jeg følt trygghet, og jeg hadde ikke kjent det på den måten som jeg gjorde. Jeg følte meg utrygg i det forholdet. 

 

 

Hei!

Håper du i fremtiden vil oppleve trygghet og å bli elsket.

Ikke mye jeg kan hjelpe deg med...dessverre, annet enn felles refleksjoner, og medfølelse.

 

[Gjest Maggie55]

Sykelig er kanskje når følelsen overtar hele livet ens og man ikke selv lenger ser eller gjenkjenner sjalusifølelsen.Når sjalusestoen tar all kraft i livet ens. Sjalusi er ofte også så stigmatisert å snakke omMen kanskje den farligste å fortrenge mener enkelte.

Jeg tror sjalusi er gaske vanlig og normalt i alle styrker og nivå.Jeg tror ikke Edvard Munch kunne malt sånne bilder om han ikke gjenkjente og var denne følelsen av full styrke.. 

På den annen side. Alle trenger å fungere i dagliglivet " innenfor "normalitets "rammer" og mye man kjenner på i livet kan være vanskelig å kanalisere i noe positivt og bra.

Av og til trenger man hjelp og tilrettelegging men det er det ofte så lite rom for for så mange.

Alle klarer kanskje ikke å " si fra" at man trenger hjelp før det er for sent.

Alle vet ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp eller hvor de skal rette sin smerte. Alle kan jo ikke være talentfulle kunstnere eller håpløse og nådeløse kunstkritikere og omforme tingene sine gjennom daglig virke.

 

 

 

[Gjest Maggie55]

Noen blir kanskje psykotiske eller kriminelle til slutt hvis de ikke får god nok hjelp for sin sjalusi. Hvis det ikke er å dra tingenefør langt?

Tror også sjalusi kan komme  helt uten grunn.Bare en veldig vanskelig følelse eller " tilstand"men enkelte sier jo at de har fått god hjelp også for dette.😊

[Gjest Maggie55]

Jeg har inntrykk av dette er det veldig mange syn på og sikkert ingen fasit. Det finnes jo ingen "riktige "følelser i utgangspunktet.

Kanskje er det bare det at noe skal man bare strides om.

Jeg vet igrunnbare og har  igrunnbare erfart at alle kan gjøre feil og at dette er en helt forferdelig vond følelse og jeg selv har aldri prøvet å ramme noen på sånn måte og ville ikke prøvet om jeg kunne.

Værst er det når mennesker som alt ligger nede rammes kanskje gjennommanipulering i skittent sjalusispill. Jeg tar bare dyp avstand fra sånt.