Til dere som har vært psykotisk.

[stjernestøv]

Bare lurer på om folk kunne merke det på dere, var det innlysende? Og på hvilke måte så de det? 

Bare lurer for jeg har aldri hatt særheten, bortsett fra at jeg isolerer meg endel. Men det gjør jeg som regel. 

Endret 21. august 2017 av stjernestøv

[stjernestøv]

Eller er det folk her som har sett psykotiske folk? Bare kjenner meg ikke igjen når sykepleieren snakker om psykotiske folk. Det plager meg i grunn, for da har jeg aldri vært det. Da burde det ikke stå i journaler heller?

[stjernestøv]

Skal ikke skrive om åndelige ting altså, bare lurer på hvordan det oppleves av en selv og andre. Det må jo være kriterier som skal oppfylles? 

[XbellaX]

Det virker som om du tenker at mennesker med psykose oppfører seg på én bestemt måte men dette er noe som kan variere fra person til person. Episodene kan og variere hos samme person fra gang til gang. Noen tegn kan være slik som isolasjon, dårlig søvn, man brenner for et spesielt tema, dårlig hukommelse og konsentrasjon, føler seg forfulgt, utsatt for et slags komplott av ulik sort, fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt på skole/jobb, snakker om emner som ikke gir så mye mening for andre, kutter ut alt som før var hobby eller sunne interesser, opplevelse av uvirkelighet, tiltagende redsel/angst-følelse gjerne i kombinasjon med tristhet og maktesløshet. Å være psykotisk kan være fryktelig ensomt. 

Du kan lese mer her: http://www.tips-info.com/nb/hva-er-psykose

[stjernestøv]

4 minutter siden, XbellaX skrev:

Det virker som om du tenker at mennesker med psykose oppfører seg på én bestemt måte men dette er noe som kan variere fra person til person. Episodene kan og variere hos samme person fra gang til gang. Noen tegn kan være slik som isolasjon, dårlig søvn, man brenner for et spesielt tema, dårlig hukommelse og konsentrasjon, føler seg forfulgt, utsatt for et slags komplott av ulik sort, fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt på skole/jobb, snakker om emner som ikke gir så mye mening for andre, kutter ut alt som før var hobby eller sunne interesser, opplevelse av uvirkelighet, tiltagende redsel/angst-følelse gjerne i kombinasjon med tristhet og maktesløshet. Å være psykotisk kan være fryktelig ensomt. 

Du kan lese mer her: http://www.tips-info.com/nb/hva-er-psykose

Ok. Bare skjønner det ikke,jo ifølge sykepleieren oppfører de seg på en spesiell måte og han har vel peiling? Bare rart at jeg har fått psykose lidelse når jeg har fungert bedre enn nå, det får mg til å tenke at det er feil. Han sier jeg er ikke psykotisk nå, selv om jeg tenker annerledes enn andre og har psykotiske symptomer. Tror det forvirrer meg endel, hvorfor skal jeg da ta ap f.eks? Takk for linken, skal lese der. 

[XbellaX]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok. Bare skjønner det ikke,jo ifølge sykepleieren oppfører de seg på en spesiell måte og han har vel peiling? Bare rart at jeg har fått psykose lidelse når jeg har fungert bedre enn nå, det får mg til å tenke at det er feil. Han sier jeg er ikke psykotisk nå, selv om jeg tenker annerledes enn andre og har psykotiske symptomer. Tror det forvirrer meg endel, hvorfor skal jeg da ta ap f.eks? Takk for linken, skal lese der. 

Det hadde forvirret meg og. Jeg synes du skal spørre ham mer direkte, slik du gjør her - si du trenger en oppklaring i hva han mener. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, XbellaX skrev:

Det hadde forvirret meg og. Jeg synes du skal spørre ham mer direkte, slik du gjør her - si du trenger en oppklaring i hva han mener. 

Ja det var det jeg gjorde, spurte han direkte for alt smuldret opp, alt psykiatrien har sagt før. Han mente jeg var ikke psykotisk nå, selv om jeg hadde noen psykotiske symptomer og tenkte annerledes. Han sa jeg snakket greit med han, ble ikke forstyrret av f.eks stemmer i hodet, stoppet ikke opp i samtalen, tok ikke lang tid før jeg svarte. Nei jeg var faktisk i godt humør når han var her, deprimert ble jeg etterpå og har vært det siden. 

[XbellaX]

12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det var det jeg gjorde, spurte han direkte for alt smuldret opp, alt psykiatrien har sagt før. Han mente jeg var ikke psykotisk nå, selv om jeg hadde noen psykotiske symptomer og tenkte annerledes. Han sa jeg snakket greit med han, ble ikke forstyrret av f.eks stemmer i hodet, stoppet ikke opp i samtalen, tok ikke lang tid før jeg svarte. Nei jeg var faktisk i godt humør når han var her, deprimert ble jeg etterpå og har vært det siden. 

Hvorfor? Fordi du ikke forstår det du skriver her (altså hvorfor du blir bedt om å ta AP når han ikke opplever deg som psykotisk), eller ble du nedfor av noe annet? 

[stjernestøv]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Hvorfor? Fordi du ikke forstår det du skriver her (altså hvorfor du blir bedt om å ta AP når han ikke opplever deg som psykotisk), eller ble du nedfor av noe annet? 

Delvis for det her ja, jeg vil jo ikke ta ap da hvis jeg aldri har vært psykotisk...og føler meg dum som har tatt det. Så viste jeg han noe et medium sa til meg på FB, det traff meg veldig og handlet om min spirituelle vei. (Nå kom jeg inn på det). Det kunne han sagt til hvem som helst sa han,og han sa det jeg ville høre. Men han trakk jo kort? Det ble jeg deprimert av. Og + at han rådet meg til å ta 75 mg xepilon..trappe ned, ellers kunne jeg få bivirkninger. Når jeg spurte hvilke visste han ikke, men jeg leste på nettet at man kunne bli psykotisk av å kutte brått. Og jeg som aldri har vært det, ja jeg er frustrert. 

[XbellaX]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Delvis for det her ja, jeg vil jo ikke ta ap da hvis jeg aldri har vært psykotisk...og føler meg dum som har tatt det. Så viste jeg han noe et medium sa til meg på FB, det traff meg veldig og handlet om min spirituelle vei. (Nå kom jeg inn på det). Det kunne han sagt til hvem som helst sa han,og han sa det jeg ville høre. Men han trakk jo kort? Det ble jeg deprimert av. Og + at han rådet meg til å ta 75 mg xepilon..trappe ned, ellers kunne jeg få bivirkninger. Når jeg spurte hvilke visste han ikke, men jeg leste på nettet at man kunne bli psykotisk av å kutte brått. Og jeg som aldri har vært det, ja jeg er frustrert. 

Men AP brukes jo ikke kun ved psykoser, det kan og brukes til å roe ned ved engstelse. Han sier jo selv at du har psykotiske symptomer/innslag, da er det jo ganske naturlig at han tenker AP kan hjelpe deg?

Ja, mediumet trakk kort men det betyr jo ikke at han snakket sant (selv om han åpenbart sa noe du ønsket å høre -ergo ble det enda verre å høre det sykepleieren sa...)? 

[stjernestøv]

34 minutter siden, XbellaX skrev:

Men AP brukes jo ikke kun ved psykoser, det kan og brukes til å roe ned ved engstelse. Han sier jo selv at du har psykotiske symptomer/innslag, da er det jo ganske naturlig at han tenker AP kan hjelpe deg?

Ja, mediumet trakk kort men det betyr jo ikke at han snakket sant (selv om han åpenbart sa noe du ønsket å høre -ergo ble det enda verre å høre det sykepleieren sa...)? 

Vet ikke jeg, det er jo forskjell på å ha symptomer og å være psykotisk. Var på butikk nå og det var meget ubehagelig, kanskje bivirkninger?

Ja da tenkte jeg "Hvorfor skal han ha tro på meg,når han ikke har tro på et proffesjonellt medium". Ble meget forvirret da. 

[XbellaX]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Vet ikke jeg, det er jo forskjell på å ha symptomer og å være psykotisk. Var på butikk nå og det var meget ubehagelig, kanskje bivirkninger?

Ja da tenkte jeg "Hvorfor skal han ha tro på meg,når han ikke har tro på et proffesjonellt medium". Ble meget forvirret da. 

Tja, jeg tenker vel mer at det er et symptom på diagnosen din-  på de psykotiske innslagene han snakker om. 

Et profesjonelt medium ja,- men det er jo ikke en vitenskap. Det er jo ikke noe som er forsket på, testet ut, og gjort justeringer etterhvert som man får ny kunnskap. Det minner meg om denne: https://www.dagbladet.no/2015/03/24/kultur/meninger/helbredelse/svein-magne_pedersen/debatt/38352352/

[stjernestøv]

33 minutter siden, XbellaX skrev:

Tja, jeg tenker vel mer at det er et symptom på diagnosen din-  på de psykotiske innslagene han snakker om. 

Et profesjonelt medium ja,- men det er jo ikke en vitenskap. Det er jo ikke noe som er forsket på, testet ut, og gjort justeringer etterhvert som man får ny kunnskap. Det minner meg om denne: https://www.dagbladet.no/2015/03/24/kultur/meninger/helbredelse/svein-magne_pedersen/debatt/38352352/

Vet ikke, jeg la meg ned og har tatt smertestillende..det var så sterkt. Det har blinket lys i hele rommet, kristus lyset tror jeg da men. Men nok om det! Blir jo til at jeg tar 75 mg nå, skulle tatt det i morgen men dagsenteret hadde jo ikke ordnet med det. Da ble det onsdag men drøyer det til torsdag, da kan mannen kjøre meg. Men man kan få bivirkninger når man trapper ned og. 

Åh det er ikke vits å diskutere, folk får tro hva de vil. 

[XbellaX]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Vet ikke, jeg la meg ned og har tatt smertestillende..det var så sterkt. Det har blinket lys i hele rommet, kristus lyset tror jeg da men. Men nok om det! Blir jo til at jeg tar 75 mg nå, skulle tatt det i morgen men dagsenteret hadde jo ikke ordnet med det. Da ble det onsdag men drøyer det til torsdag, da kan mannen kjøre meg. Men man kan få bivirkninger når man trapper ned og. 

Åh det er ikke vits å diskutere, folk får tro hva de vil. 

Vi lar akkurat den diskusjonen ligge :-)  Det viktigste er at du ikke har det ok, jeg håper morgendagen blir litt bedre. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Vi lar akkurat den diskusjonen ligge :-)  Det viktigste er at du ikke har det ok, jeg håper morgendagen blir litt bedre. 

Ja  Ja får håpe det blir bedre i morgen,takk XbellaX.

[bibben]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Eller er det folk her som har sett psykotiske folk? Bare kjenner meg ikke igjen når sykepleieren snakker om psykotiske folk. Det plager meg i grunn, for da har jeg aldri vært det. Da burde det ikke stå i journaler heller?

Jeg kjenner meg igjen i den usikkerheten du beskriver i denne tråden; det å egentlig ikke ha følt seg psykotisk, men at andre rundt har påstått at man har psykotisk tenkning og har vrangforestillinger. Du skriver at det plager deg å føle deg så annerledes enn den beskrivelsen du får fra psykepleieren. Det er fullt forståelig.

Jeg synes at de typiske punktene som ramses opp ved en klassisk beskrivelse av f.eks schizofreni er veldig begrensende. Jeg hørte en gang en dyktig psykiater si at man ikke snakker om schizofreni som en avgrenset diagnose men om "schizofreniene", altå en samlebetegnelse for mange underkategorier som var veldig forskjellige.

En typisk psykotisk, slik mannen i gata tenker å tro, er en som babler (ordsalat), handler totalt irrasjonelt, kan være truende og også til fare for seg selv. Men som XbellaX skriver så er det så uendelig mer sammensatt enn som så.

Det er ubehagelig når andre mener at man er psykotisk/grensepsykotisk og man er helt sikker i sin tro på at ens tanker er på rett kjøl. Det er fremmedgjørende, det skaper avstand til omgivelsene, det er som xbellax skriver en ensom følelse. Man står liksom alene mot røkla. Jeg tipper det er slik du i det siste har følt det: Alene med din sannhet som er på kollisjonskurs med alle de andre. Det er vondt, men i ettertid ser i alle fall jeg for egen del at det har vært til hjelp å bli korrigert og bli hjulpet over kneiken og er blitt skånet for å ha gjort dumme ting.

Ved paranoide forestillinger kan man lett handle på måter som man vil angre lenge på. Selv holdt jeg på å selge leiligheten min og flytte vekk fra naboskapet grunnet slik tenkning. Takk og lov for andres hjelp til å avverge dette!

Tilbake til ditt tema så kan man utrolig nok føle en slags trygghet i det å kjenne seg igjen i en diagnostisk beskrivelse. Så når man _ikke_ kjenner seg igjen i f.eks. diagnose psykoselidelse så føler man at det er feil både med AP og den støtten man måtte få fra behandlingsapparatet og sitt sosiale miljø. Det er da man kanskje velger å kutte ut medisiner eller avviser hjelp. Jeg tror det er et poeng, i alle fall prøver jeg å etterleve det, å stole på viktige støttespillere og å høre på dem når usikkerheten er som verst. Det jeg får inntrykket av i det du skriver er at du ikke har en slik støttespiller i din sykepleier, at du ikke stoler godt nok på vedkommende til å "gi deg hen" til vedkommendes vurdering. Jeg tenker at det er avgjørende med et slikt menneske.

Jeg har hatt perioder der jeg har kvernet rundt på samme forestilling og slitt ut både omgivelsene og meg selv. Da har det faktisk vært en lettelse at noen jeg stoler på har snakket til meg i store bokstaver. Men for at noe slikt skal fungere er det selvsagt en forutsetning at man er såpass "realitetsorientert" at noe siver inn. Det er kanskje litt slik du føler deg nå siden du selv kommenterer på dine egne forestillinger og tema.

Vel, dette ble litt filosofering og tanker jeg gjorde meg på bakgrunn av tråden din fordi jeg kjente meg igjen i den usikkerheten som du beskriver.

[Nicklusheletida]

5 timer siden, stjernestøv skrev:

Eller er det folk her som har sett psykotiske folk? Bare kjenner meg ikke igjen når sykepleieren snakker om psykotiske folk. Det plager meg i grunn, for da har jeg aldri vært det. Da burde det ikke stå i journaler heller?

Jeg merket det raskt på sønnen min, men var umulig å merke for andre. 

Han oppførte seg ikke merkverdig på noen som helst måte. 

Fastlegen merket det ikke. Legevakta merket det ikke. Den første psykologen ( som nesten var ferdig psykiater) merket det heller ikke først. 

Den andre psykologen han etter hver fikk , merket det heller ikke først. Hun var så sta og så overbevisende og da til meg : - Jammen dette er ikke psykose, sa hun til meg. 

Jeg ble tvunget til å stole på henne.

Etter at han hadde vært hos den siste psykologen mange ganger , sa hun : - situasjonen har endret seg. Han har en psykose. 

- Det har han hatt lenge, svarte jeg da. 

Nei, man ser det ikke nødvendigvis på folk. 

[stjernestøv]

12 timer siden, bibben skrev:

Jeg kjenner meg igjen i den usikkerheten du beskriver i denne tråden; det å egentlig ikke ha følt seg psykotisk, men at andre rundt har påstått at man har psykotisk tenkning og har vrangforestillinger. Du skriver at det plager deg å føle deg så annerledes enn den beskrivelsen du får fra psykepleieren. Det er fullt forståelig.

Jeg synes at de typiske punktene som ramses opp ved en klassisk beskrivelse av f.eks schizofreni er veldig begrensende. Jeg hørte en gang en dyktig psykiater si at man ikke snakker om schizofreni som en avgrenset diagnose men om "schizofreniene", altå en samlebetegnelse for mange underkategorier som var veldig forskjellige.

En typisk psykotisk, slik mannen i gata tenker å tro, er en som babler (ordsalat), handler totalt irrasjonelt, kan være truende og også til fare for seg selv. Men som XbellaX skriver så er det så uendelig mer sammensatt enn som så.

Det er ubehagelig når andre mener at man er psykotisk/grensepsykotisk og man er helt sikker i sin tro på at ens tanker er på rett kjøl. Det er fremmedgjørende, det skaper avstand til omgivelsene, det er som xbellax skriver en ensom følelse. Man står liksom alene mot røkla. Jeg tipper det er slik du i det siste har følt det: Alene med din sannhet som er på kollisjonskurs med alle de andre. Det er vondt, men i ettertid ser i alle fall jeg for egen del at det har vært til hjelp å bli korrigert og bli hjulpet over kneiken og er blitt skånet for å ha gjort dumme ting.

Ved paranoide forestillinger kan man lett handle på måter som man vil angre lenge på. Selv holdt jeg på å selge leiligheten min og flytte vekk fra naboskapet grunnet slik tenkning. Takk og lov for andres hjelp til å avverge dette!

Tilbake til ditt tema så kan man utrolig nok føle en slags trygghet i det å kjenne seg igjen i en diagnostisk beskrivelse. Så når man _ikke_ kjenner seg igjen i f.eks. diagnose psykoselidelse så føler man at det er feil både med AP og den støtten man måtte få fra behandlingsapparatet og sitt sosiale miljø. Det er da man kanskje velger å kutte ut medisiner eller avviser hjelp. Jeg tror det er et poeng, i alle fall prøver jeg å etterleve det, å stole på viktige støttespillere og å høre på dem når usikkerheten er som verst. Det jeg får inntrykket av i det du skriver er at du ikke har en slik støttespiller i din sykepleier, at du ikke stoler godt nok på vedkommende til å "gi deg hen" til vedkommendes vurdering. Jeg tenker at det er avgjørende med et slikt menneske.

Jeg har hatt perioder der jeg har kvernet rundt på samme forestilling og slitt ut både omgivelsene og meg selv. Da har det faktisk vært en lettelse at noen jeg stoler på har snakket til meg i store bokstaver. Men for at noe slikt skal fungere er det selvsagt en forutsetning at man er såpass "realitetsorientert" at noe siver inn. Det er kanskje litt slik du føler deg nå siden du selv kommenterer på dine egne forestillinger og tema.

Vel, dette ble litt filosofering og tanker jeg gjorde meg på bakgrunn av tråden din fordi jeg kjente meg igjen i den usikkerheten som du beskriver.

Takk for gode filosoferinger, tror jeg må lese det flere ganger. Jo det er den usikkerheten, men jeg tror jeg stoler på sykepleieren. Forteller jo om alt mellom himmel og jord, og han snakker jo om hvordan helsevesenet ser ting. Men virker ikke som om han ser ting sånn, da tenker jeg "Han forstår". Men så når han mente det med mediumet var tull, hvordan kan han forstå meg?

[stjernestøv]

10 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg merket det raskt på sønnen min, men var umulig å merke for andre. 

Han oppførte seg ikke merkverdig på noen som helst måte. 

Fastlegen merket det ikke. Legevakta merket det ikke. Den første psykologen ( som nesten var ferdig psykiater) merket det heller ikke først. 

Den andre psykologen han etter hver fikk , merket det heller ikke først. Hun var så sta og så overbevisende og da til meg : - Jammen dette er ikke psykose, sa hun til meg. 

Jeg ble tvunget til å stole på henne.

Etter at han hadde vært hos den siste psykologen mange ganger , sa hun : - situasjonen har endret seg. Han har en psykose. 

- Det har han hatt lenge, svarte jeg da. 

Nei, man ser det ikke nødvendigvis på folk. 

Ok, takk for det. Nei en trenger vel ikke gjøre noe stort nummer ut av seg selv fordet, var det jeg tenkte. At folk tenkte "Herregud",men min familie er så vant til meg og mitt snakk at de reagerer ikke. 

[bibben]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk for gode filosoferinger, tror jeg må lese det flere ganger. Jo det er den usikkerheten, men jeg tror jeg stoler på sykepleieren. Forteller jo om alt mellom himmel og jord, og han snakker jo om hvordan helsevesenet ser ting. Men virker ikke som om han ser ting sånn, da tenker jeg "Han forstår". Men så når han mente det med mediumet var tull, hvordan kan han forstå meg?

Godt å lese at du stoler på sykepleieren. Det er viktig å ha en slik person i sin verden. Jeg tenker meg at han godt kan forstå deg og forstå hvordan din verden fortoner seg for deg uten at han selv tror på mediumet. Det er som at man fint kan forstå at det er smertefullt å brekke benet uten at man selv har opplevd brudd. 

Jeg tror mange godt forstår at du har sterke opplevelser og "sannheter" i din verden, og at dette fremstår som en fullstendig virkelighet for deg uten at man selv tror på eksistensen av slike "sannheter". Dette er kanskje en erkjennelse som skaper litt mindre avstand til andre og reduserer ensomhetsfølelsen ørlite grann....håper jeg...