Kan jeg få tilrettelegging mens jeg studerer?

[AnonymBruker]

Hei. Bipolar 1. Jeg har nettopp begynt på en bachelor. Har så vidt begynt å komme meg etter en manisk/psykotisk fase som har vart i seks måneder. Merker jeg synes studiestart er litt hardt. Ikke å lese, men det å reise til skolen, sitte sammen med flere hundre andre, og alle de nye inntrykkene. Veksler mellom å være veldig optimistisk og gira, og så har jeg noen timer der jeg må ligge i et mørkt rom og gråte i noen timer. Er redd for å ikke få til dette, samtidig som jeg har veldig lyst. Er det noen som vet om bipolare kan henvende seg til "noen" for å få noe tilrettelegging i forhold til studier? Jeg trenger ikke lenger tid på eksamen, for eksempel. - Men kanskje en ekstra studiedag her og der, eller mulighet til å skjerme meg hvis jeg begynner å bli manisk. Er litt usikker på hvem jeg skal kontakte, og om jeg tør - i tilfelle jeg bare blir sett på som teit og ikke blir tatt seriøst. Redd for å for eksempel få beskjed om at en sånn som meg ikke kan ta et slikt studie som jeg tar, fordi det krever våkenhet og god vurderingsevne til enhver tid. Noen som vet, tro? Skal jeg gå gjennom DPS eller fastlegen, eller rett til noen på Høyskolen? 

Anonymkode: 9f9eb...6db

[AnonymBruker]

Burde jeg si i fra i det hele tatt? Huff, vanskelig det her...

Anonymkode: 9f9eb...6db

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Bipolar 1. Jeg har nettopp begynt på en bachelor. Har så vidt begynt å komme meg etter en manisk/psykotisk fase som har vart i seks måneder. Merker jeg synes studiestart er litt hardt. Ikke å lese, men det å reise til skolen, sitte sammen med flere hundre andre, og alle de nye inntrykkene. Veksler mellom å være veldig optimistisk og gira, og så har jeg noen timer der jeg må ligge i et mørkt rom og gråte i noen timer. Er redd for å ikke få til dette, samtidig som jeg har veldig lyst. Er det noen som vet om bipolare kan henvende seg til "noen" for å få noe tilrettelegging i forhold til studier? Jeg trenger ikke lenger tid på eksamen, for eksempel. - Men kanskje en ekstra studiedag her og der, eller mulighet til å skjerme meg hvis jeg begynner å bli manisk. Er litt usikker på hvem jeg skal kontakte, og om jeg tør - i tilfelle jeg bare blir sett på som teit og ikke blir tatt seriøst. Redd for å for eksempel få beskjed om at en sånn som meg ikke kan ta et slikt studie som jeg tar, fordi det krever våkenhet og god vurderingsevne til enhver tid. Noen som vet, tro? Skal jeg gå gjennom DPS eller fastlegen, eller rett til noen på Høyskolen? 

Anonymkode: 9f9eb...6db

Jeg ville funnet ut hva som var obligatorisk undervisning på studiet aller først og prioritert dette. Da har du anledning til å ta en time out (aka gråtedag) de dagene hvor det kun er vanlig undervisning (ikke at slike dager alltid kan planlegges men du skjønner poenget). Jeg vil anbefale deg å dra på forelesninger men pensumet er jo det samme uansett om du er i timen eller ikke.

Videre ville jeg forhørt meg med NAV om de har noen rådgivere/veiledere/støtte på selve høyskolen, jeg vet de har det enkelte steder. Men jeg tror jeg ville ventet litt med å ta kontakt med disse i begynnelsen og sett om det med å være mer selektiv på hvilke dager jeg møtte opp hjalp noe. 

Går du i behandling samtidig med studiet? Slikt kan jo også være til god støtte.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, XbellaX skrev:

Jeg ville funnet ut hva som var obligatorisk undervisning på studiet aller først og prioritert dette. Da har du anledning til å ta en time out (aka gråtedag) de dagene hvor det kun er vanlig undervisning (ikke at slike dager alltid kan planlegges men du skjønner poenget). Jeg vil anbefale deg å dra på forelesninger men pensumet er jo det samme uansett om du er i timen eller ikke.

Videre ville jeg forhørt meg med NAV om de har noen rådgivere/veiledere/støtte på selve høyskolen, jeg vet de har det enkelte steder. Men jeg tror jeg ville ventet litt med å ta kontakt med disse i begynnelsen og sett om det med å være mer selektiv på hvilke dager jeg møtte opp hjalp noe. 

Går du i behandling samtidig med studiet? Slikt kan jo også være til god støtte.

 

Ja, det er omtrent bare obligatorisk oppmøte. Maks. 20% fravær i hvert fag. Har allerede 1 dag fravær (vet ikke hva prosenten blir) i løpet av 4 dager, så er kjemperedd for at alt skal gå i dass. Likevel har jeg lest mer enn del fleste (av pensum) foreløpig, så jeg henger ikke etter. Enda.

Ser at de har en rådgiver som har jobbet i NAV før. Tenkte kanskje å sende han en mail og spørre om det er mulig å tilrettelegge litt ifht oppmøte, men er redd det ikke går. 

Jeg går i behandling, ja. - Men jeg har så vidt tid til det nå som jeg ikke kan ha fravær og alt.

Anonymkode: 9f9eb...6db

[XbellaX]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er omtrent bare obligatorisk oppmøte. Maks. 20% fravær i hvert fag. Har allerede 1 dag fravær (vet ikke hva prosenten blir) i løpet av 4 dager, så er kjemperedd for at alt skal gå i dass. Likevel har jeg lest mer enn del fleste (av pensum) foreløpig, så jeg henger ikke etter. Enda.

Ser at de har en rådgiver som har jobbet i NAV før. Tenkte kanskje å sende han en mail og spørre om det er mulig å tilrettelegge litt ifht oppmøte, men er redd det ikke går. 

Jeg går i behandling, ja. - Men jeg har så vidt tid til det nå som jeg ikke kan ha fravær og alt.

Anonymkode: 9f9eb...6db

Uff ja da er det noe helt annet. Vær uansett påpasselig med det obligatoriske, få sykemelding når du må være hjemme slik at du har dokumentasjon på at dette faktisk dreier seg om sykdom og ikke noe annet. Forhør deg med rådgiveren hva som kan være smart å gjøre videre. Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

8 minutter siden, XbellaX skrev:

Uff ja da er det noe helt annet. Vær uansett påpasselig med det obligatoriske, få sykemelding når du må være hjemme slik at du har dokumentasjon på at dette faktisk dreier seg om sykdom og ikke noe annet. Forhør deg med rådgiveren hva som kan være smart å gjøre videre. Ønsker deg lykke til!

Takk

Anonymkode: 9f9eb...6db

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Bipolar 1. Jeg har nettopp begynt på en bachelor. Har så vidt begynt å komme meg etter en manisk/psykotisk fase som har vart i seks måneder. Merker jeg synes studiestart er litt hardt. Ikke å lese, men det å reise til skolen, sitte sammen med flere hundre andre, og alle de nye inntrykkene. Veksler mellom å være veldig optimistisk og gira, og så har jeg noen timer der jeg må ligge i et mørkt rom og gråte i noen timer. Er redd for å ikke få til dette, samtidig som jeg har veldig lyst. Er det noen som vet om bipolare kan henvende seg til "noen" for å få noe tilrettelegging i forhold til studier? Jeg trenger ikke lenger tid på eksamen, for eksempel. - Men kanskje en ekstra studiedag her og der, eller mulighet til å skjerme meg hvis jeg begynner å bli manisk. Er litt usikker på hvem jeg skal kontakte, og om jeg tør - i tilfelle jeg bare blir sett på som teit og ikke blir tatt seriøst. Redd for å for eksempel få beskjed om at en sånn som meg ikke kan ta et slikt studie som jeg tar, fordi det krever våkenhet og god vurderingsevne til enhver tid. Noen som vet, tro? Skal jeg gå gjennom DPS eller fastlegen, eller rett til noen på Høyskolen? 

Anonymkode: 9f9eb...6db

Dette er et tveegget sverd. I verste fall bidrar åpenhet til at studiestedet begynner å se etter "svakheter" og mangler ved dine prestasjoner, i beste fall vil de fleksibelt forsøke å tilrettelegge. Det er nok særlig på profesjonsutdanningene man skal tenke seg om mht hvor åpen man skal være. 

Jeg ville ha startet med å finne ut om det finnes en egen rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelser ved lærestedet og i så fall lufte situasjonen uformelt med henne uten å gå i detaljer før du har fått vite mer om hvordan de pleier å håndtere dette. Det er en fordel om det finnes rådgivere som ikke tilhører det konkrete fagmiljøet du studerer i. 

 

[frosken]

5 timer siden, XbellaX skrev:

Uff ja da er det noe helt annet. Vær uansett påpasselig med det obligatoriske, få sykemelding når du må være hjemme slik at du har dokumentasjon på at dette faktisk dreier seg om sykdom og ikke noe annet. Forhør deg med rådgiveren hva som kan være smart å gjøre videre. Ønsker deg lykke til!

Enig i dette. I tillegg kan det være lurt å lese nøye hva studieplanen sier om fravær. Noen steder godtar de høyere fraværsprosent dersom fraværet har sammenheng med sykdom, andre steder godtar de uansett ikke fravær ut over den satte grensen. 

[Andreaswell]

22 minutter siden, frosken skrev:

Enig i dette. I tillegg kan det være lurt å lese nøye hva studieplanen sier om fravær. Noen steder godtar de høyere fraværsprosent dersom fraværet har sammenheng med sykdom, andre steder godtar de uansett ikke fravær ut over den satte grensen. 

På offentlige høgskoler har sykemelding nada å si. Fravær er fravær. Men, går man over 20-25% så får man som regel en ekstra innleveringsoppgave før en ikke består semesteret. 

Så til TS- Du burde kanskje vurdert deltid? Ellers er det lite tilrettelegging å få. På eksamen kan du få eget rom, det er i hvertfall noe. Og husk at studiestarten er ekstra kaotisk, høgskolen tar inn drøssevis av elever for mye da de tar høyde for at mange slutter, noe mange også gjør. Og når det gjelder åpenhet så støtter jeg full åpenhet til studieleder eller annen relevant person. Jeg har alltid vært åpen om meg og mitt, kun positivt å si på det! Det er ikke som i arbeidslivet! Hvor ofte leser man om stigmatisering i media om bipolare på høgskole liksom?  

Blir du for syk kan du få sykestipend fra Lånekassen og evt vente et semester. Uansett, lykke til! 

 

Endret 22. august 2017 av Andreaswell

[AnonymBruker]

Jeg har sendt en mail til personen som jobber med tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser. Bare nevnte kort hva som er utfordringen, og om det er noe han kan hjelpe til med. Regner med at han har taushetsplikt, og ikke løper og sladrer til lærerne mine. Er redd for å si noe til dem, i tilfelle de skal dømme meg nedenom og under. Tror jeg kan skifte over til deltid hvis det blir for vanskelig.

Anonymkode: 9f9eb...6db

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er mulig på høyskole, men på VGS delte dattera  mi opp skoleåret på to år pga depresjon og andre psykiske utfordringer. Hun gikk 50 % i 2 år. 

Anonymkode: 0b340...a9b

[frosken]

3 timer siden, Andreaswell skrev:

På offentlige høgskoler har sykemelding nada å si. Fravær er fravær. Men, går man over 20-25% så får man som regel en ekstra innleveringsoppgave før en ikke består semesteret. 

Så til TS- Du burde kanskje vurdert deltid? Ellers er det lite tilrettelegging å få. På eksamen kan du få eget rom, det er i hvertfall noe. Og husk at studiestarten er ekstra kaotisk, høgskolen tar inn drøssevis av elever for mye da de tar høyde for at mange slutter, noe mange også gjør. Og når det gjelder åpenhet så støtter jeg full åpenhet til studieleder eller annen relevant person. Jeg har alltid vært åpen om meg og mitt, kun positivt å si på det! Det er ikke som i arbeidslivet! Hvor ofte leser man om stigmatisering i media om bipolare på høgskole liksom?  

Blir du for syk kan du få sykestipend fra Lånekassen og evt vente et semester. Uansett, lykke til! 

 

Nærværsplikt og evt. muligheter til å få dispensasjon fra dette skal være regulert i studieplanen for det enkelte studium. Noen steder gir sykdom mulighet til å godkjent et emne til tross for at fraværsgrensen er overskredet, noen steder krever de i så fall at et tilleggskrav skal oppfylles slik du nevner, men også dette varierer fra sted til sted. Også finnes det noen studieprogram som ikke gir noen form for dispensasjoner uavhengig av årsak. Konklusjonen blir at det er svært viktig å lese studieplan og andre dokumenter som regulerer dette. 

To eksempler:

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Bachelor/Barnevern/Programplaner-for-tidligere-kull/Programplan-for-Bachelorstudium-i-barnevern-deltid-2014#Arbeidskrav

http://www.uio.no/studier/eksamen/obligatoriske-aktiviteter/sv-fraver-fra-obligatorisk-aktivitet.html

 

[Andreaswell]

19 timer siden, frosken skrev:

Nærværsplikt og evt. muligheter til å få dispensasjon fra dette skal være regulert i studieplanen for det enkelte studium. Noen steder gir sykdom mulighet til å godkjent et emne til tross for at fraværsgrensen er overskredet, noen steder krever de i så fall at et tilleggskrav skal oppfylles slik du nevner, men også dette varierer fra sted til sted. Også finnes det noen studieprogram som ikke gir noen form for dispensasjoner uavhengig av årsak. Konklusjonen blir at det er svært viktig å lese studieplan og andre dokumenter som regulerer dette. 

To eksempler:

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Bachelor/Barnevern/Programplaner-for-tidligere-kull/Programplan-for-Bachelorstudium-i-barnevern-deltid-2014#Arbeidskrav

http://www.uio.no/studier/eksamen/obligatoriske-aktiviteter/sv-fraver-fra-obligatorisk-aktivitet.html

 

Ja, det er klart. Men, "gyldig" eller ikke så er det svært begrenset med tillat fravær. På min masterutdanning kunne vi være borte maks 1,5 dager pr semester. Ikke engang fødsel gikk som "gyldig" fravær der. En generell regel er at fravær er fravær, men man kan i noen tilfeller få fortsette med noe fravær over grensen. 

Alternativet er som sagt deltid, eller andre studier hvor forelesninger ikke er obligatorisk.

[frosken]

55 minutter siden, Andreaswell skrev:

Ja, det er klart. Men, "gyldig" eller ikke så er det svært begrenset med tillat fravær. På min masterutdanning kunne vi være borte maks 1,5 dager pr semester. Ikke engang fødsel gikk som "gyldig" fravær der. En generell regel er at fravær er fravær, men man kan i noen tilfeller få fortsette med noe fravær over grensen. 

Alternativet er som sagt deltid, eller andre studier hvor forelesninger ikke er obligatorisk.

Derfor det er så viktig å lese studieplaner og annen relevant informasjon grundig. Jeg vet om studieprogrammer hvor man strekker seg ekstremt langt i forhold til fravær det finnes gode grunner for, mens man andre steder anser det som irrelevant hva som er årsaken til fraværet.