I terapi.

[stjernestøv]

Hva skal man egentlig snakke om? Hva snakker dere om? Problemer? Hva er egentlig problemer? Har ikke alle mennesker problemer/utfordringer? Vet ikke hva jeg trenger hjelp til lenger, er bare det. Og ikke minst...om det er mulig å hjelpe meg. 

[AnonymBruker]

Adferd og følelser som skaper problemer for meg selv og/eller andre er det jeg snakker mest om og er mest oppdatt av å få hjelp til. 

Anonymkode: e4415...0b1

[emilie321]

Jeg prater om det meste, alt fra gamle hendelser til nye. Jeg trenger å lære meg å tenke annerledes om enkelte ting, bla hvordan jeg ser på meg selv. Så prater vi litt om uka som har vært og de utfordringene jeg har hatt. Terapeuten min er som en  sparringpartner for meg.

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Adferd og følelser som skaper problemer for meg selv og/eller andre er det jeg snakker mest om og er mest oppdatt av å få hjelp til. 

Anonymkode: e4415...0b1

Ok. Kanskje jeg skal snakke om det jeg og. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg prater om det meste, alt fra gamle hendelser til nye. Jeg trenger å lære meg å tenke annerledes om enkelte ting, bla hvordan jeg ser på meg selv. Så prater vi litt om uka som har vært og de utfordringene jeg har hatt. Terapeuten min er som en  sparringpartner for meg.

Jeg og prater om hvordan det har vært siden sist, hvordan det går. Men ser ikke hvordan det skal hjelpe?

[AnonymBruker]

Jeg mener det er viktigst å diskutere nye strategier på områder som en ikke mestrer, men som en selv synes det er viktig å mestre.

Anonymkode: 384d0...5b6

[Undulaten]

Her har jeg alltid snakket om hva som har skjedd siden sist gang og hvordan jeg har taklet ulike ting og hva jeg tenker i ulike situasjoner og hvordan jeg ev. kunne løst det annerledes. Vi bruker en hel klokketime på det og jeg snakker stort sett hele tiden. Da har jeg planlagt på forhånd og har alltid med en huskelapp. Snakker også om ulike ting fra historien min, alt etter hva som jeg tenker på/har tenkt på. 

[stjernestøv]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er viktigst å diskutere nye strategier på områder som en ikke mestrer, men som en selv synes det er viktig å mestre.

Anonymkode: 384d0...5b6

Ja jeg prøver på det, men de forventer jo at jeg skal sitte hele dagen...det er sånn jeg er liksom. Vil selvsagt klare mer enn det. 

[stjernestøv]

14 minutter siden, Undulaten skrev:

Her har jeg alltid snakket om hva som har skjedd siden sist gang og hvordan jeg har taklet ulike ting og hva jeg tenker i ulike situasjoner og hvordan jeg ev. kunne løst det annerledes. Vi bruker en hel klokketime på det og jeg snakker stort sett hele tiden. Da har jeg planlagt på forhånd og har alltid med en huskelapp. Snakker også om ulike ting fra historien min, alt etter hva som jeg tenker på/har tenkt på. 

Ja det er vel noe som heter støttesamtaler, når man er gitt opp`?

[Undulaten]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vel noe som heter støttesamtaler, når man er gitt opp`?

Ja, det er det vel, men usikker på hva de kaller det. 

[Trine]

Jeg snakker om hva jeg har gjort siden sist. Om det har skjedd noe jeg trenger forklaring på, så snakker vi om det. Så har psykologen prøvd å lære meg ulike stressmestringsøvelser, men det går jo like skeis hver gang. Vi har også snakket om arbeidsutprøving og måter å ta livet av seg selv på. Også har vi snakket endel om det å akseptere at man har de utfordringene man har. Jeg kan jo heller ikke behandles, utfordringene mine vil jeg alltid ha med meg. Men jeg prøver å lære hvordan jeg kan ta hensyn til meg selv slik at jeg unngår å bli så overbelastet og stressa.

[Fionys]

Først har vi en liten oppsummering på hva som har skjedd siden sist time og om det er noe spesielt jeg har tenkt på. Etter det jobber vi med det vi har avtalt fra sist time. Vi har en slags plan, men planen har endret seg litt etter hvert som det har dukket opp nye ting som har vært viktige.

[Gjest franklyscarlet]

I blant sier jeg nesten ingenting, mens psykologen snakker i vei. Jeg får likevel mye ut av det, fordi det h*n sier forteller meg at h*n ser meg og forstår meg selv om jeg er ganske taus. Jeg tror jeg er heldig med det.

[stjernestøv]

13 timer siden, Trine skrev:

Jeg snakker om hva jeg har gjort siden sist. Om det har skjedd noe jeg trenger forklaring på, så snakker vi om det. Så har psykologen prøvd å lære meg ulike stressmestringsøvelser, men det går jo like skeis hver gang. Vi har også snakket om arbeidsutprøving og måter å ta livet av seg selv på. Også har vi snakket endel om det å akseptere at man har de utfordringene man har. Jeg kan jo heller ikke behandles, utfordringene mine vil jeg alltid ha med meg. Men jeg prøver å lære hvordan jeg kan ta hensyn til meg selv slik at jeg unngår å bli så overbelastet og stressa.

Ok. Vi snakker vel litt sånn vi og, litt forskjellig fra gang til gang.

[stjernestøv]

11 timer siden, Fionys skrev:

Først har vi en liten oppsummering på hva som har skjedd siden sist time og om det er noe spesielt jeg har tenkt på. Etter det jobber vi med det vi har avtalt fra sist time. Vi har en slags plan, men planen har endret seg litt etter hvert som det har dukket opp nye ting som har vært viktige.

Ok. Viktig med en plan sikkert. 

[stjernestøv]

10 timer siden, franklyscarlet skrev:

I blant sier jeg nesten ingenting, mens psykologen snakker i vei. Jeg får likevel mye ut av det, fordi det h*n sier forteller meg at h*n ser meg og forstår meg selv om jeg er ganske taus. Jeg tror jeg er heldig med det.

Ok. Ja noen ganger snakker sykepleieren mye, men det er ikke alltid jeg får med meg alt. 

[AnonymBruker]

Psykologen min starter alltid timen med: "Hva vil du snakke om i dag?" H*n forutsetter at jeg stiller forberedt til timen. Om jeg ikke har tenkt ut noe, blir det taust og pinlig. Vi snakker lite om hva som skjer i hverdagen min, men snakker om fortiden, hvordan mestre dissosiasjon og hvordan leve med DID og PTSD.

Jeg går i traumeterapi på et privat senter. På DPS var det bare skravling om vær og vind uten mål og mening. Jeg har ikke behov for å snakke om hva jeg gjorde siden sist. Det kan jeg like gjerne snakke med samboeren min om eller ringe en hjelpetelefon.

Anonymkode: 14ac4...a9c

[stjernestøv]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen min starter alltid timen med: "Hva vil du snakke om i dag?" H*n forutsetter at jeg stiller forberedt til timen. Om jeg ikke har tenkt ut noe, blir det taust og pinlig. Vi snakker lite om hva som skjer i hverdagen min, men snakker om fortiden, hvordan mestre dissosiasjon og hvordan leve med DID og PTSD.

Jeg går i traumeterapi på et privat senter. På DPS var det bare skravling om vær og vind uten mål og mening. Jeg har ikke behov for å snakke om hva jeg gjorde siden sist. Det kan jeg like gjerne snakke med samboeren min om eller ringe en hjelpetelefon.

Anonymkode: 14ac4...a9c

Ok. Jeg vil ikke snakke om fortiden, er ferdig med det og blir i dårlig form av å rippe opp i det. Tror ikke jeg har ptsd lenger  

God tanker til deg, sånt er vanskelig <3