Brudd

[Gjest Mina1]

Åpent forhold betyr etter min mening at hun kan bare gå. Ikke et tap etter min mening når hun kan kreve noe sånnt. 

[Gjest Mina1]

12 minutter siden, Gargamel skrev:

Det høres ut som du allerede har mistet henne, og jeg tror ikke du vinner henne tilbake ved å gi etter for merkelige påfunn. Et åpent forhold ville jo bare økt og forlenget lidelsen for deg. I tillegg ville du kanskje i dine egne og hennes øyne bli en mindre mann om du lot deg presse til sånt. 

Om noe tror jeg det er bedre å sette seg i respekt ved å si blankt nei til det hun foreslår. Jeg sier ikke at det vil redde forholdet, men jeg tror det vil føles bedre. 

 

Enig i denne. Åpent forhold er helt dødfødt. 

[påskelilje]

16 minutter siden, Gargamel skrev:

Det høres ut som du allerede har mistet henne, og jeg tror ikke du vinner henne tilbake ved å gi etter for merkelige påfunn. Et åpent forhold ville jo bare økt og forlenget lidelsen for deg. I tillegg ville du kanskje i dine egne og hennes øyne bli en mindre mann om du lot deg presse til sånt. 

Om noe tror jeg det er bedre å sette seg i respekt ved å si blankt nei til det hun foreslår. Jeg sier ikke at det vil redde forholdet, men jeg tror det vil føles bedre. 

 

Enig!!!

[barelurerpå]

Jeg gir ikke etter for det hun ønsker.

Når jeg har gjort meg forstått med at jeg vil fortsette forholdet, jeg elsker henne og vi har to små ansvar som kom til verden, og hun finner på å si noe som dette så ble jeg helt paff, jeg ville gå og legge meg, jeg orket ikke mer.

Det var ordentlig vondt langt inn i hjertet å høre hun ville det som nærmest et "krav" til å se om hun vil fortsette.. 

[Gjest Mina1]

18 minutter siden, barelurerpå skrev:

Jeg gir ikke etter for det hun ønsker.

Når jeg har gjort meg forstått med at jeg vil fortsette forholdet, jeg elsker henne og vi har to små ansvar som kom til verden, og hun finner på å si noe som dette så ble jeg helt paff, jeg ville gå og legge meg, jeg orket ikke mer.

Det var ordentlig vondt langt inn i hjertet å høre hun ville det som nærmest et "krav" til å se om hun vil fortsette.. 

Jeg vet hvor vondt det er. Det føles forferdelig vondt. Jeg må ærlig si at hun er ingen tap av et menneske når hun kan si noe som det.

Slik er det i et forhold: Mennesket har en medfødt tilbøyelighet til å koble seg på. Denne tilbøyeligheten sikrer vår overlevelse. Vi søker beskyttelse som del av en flokk, og vi søker trygghet og tilknytning hos nære omsorgspersoner. Når et annet menneske begynner å bety mye for oss, lengter vi etter hans eller hennes tilgjengelighet, at han eller hun er der for oss. Vi vil så gjerne se tegn på at den andre setter oss først, foran jobben, venner, eksen, familien, interesser, Facebook. Vi vil selvsagt ikke at den andre skal slippe alt annet.  Men visse ting skal man ikke akseptere. Foreks : jeg mener åpent forhold: Det sier hun fordi hun vil bruke deg inntil hun finner noe nytt... .. Jeg kan ta feil men jeg tenker sånn. Så jeg ville bare gitt slipp på henne!. La henne gå. Og nå er det slutt. Aldri ta henne tilbake!. Hdde min eks kommet tilbake, så hadde han aldri fått meg igjen. Det eneste jeg håpet på der var en verdigere slutt. Men jeg vil aldri ha verken forhold eller sex med han igjen selv om han tryglet og ba!. Et sted går grensen! . Føler man at noen har sviket en med å si slik som din sa, så mener jeg at hun har gått for langt. 

Ikke skam deg i ensomhet fordi du var så dum å tro at du hadde funnet kjærligheten. Aksepter at du raste utfor, 

 

Endret 9. oktober 2017 av Mina1

[barelurerpå]

Takk for svar alle sammen!

Ja, jeg får vel bare innse at tiden vår er over og heller sette oss sammen og diskutere åssen fremtiden skal løses hver for oss, dessverre.

[Lillemus]

17 timer siden, barelurerpå skrev:

Jeg gir ikke etter for det hun ønsker.

Når jeg har gjort meg forstått med at jeg vil fortsette forholdet, jeg elsker henne og vi har to små ansvar som kom til verden, og hun finner på å si noe som dette så ble jeg helt paff, jeg ville gå og legge meg, jeg orket ikke mer.

Det var ordentlig vondt langt inn i hjertet å høre hun ville det som nærmest et "krav" til å se om hun vil fortsette.. 

Hadde kjæresten min sagt at om han skulle være sammen med meg så måtte han få pule rundt i tillegg (i praksis er det hva hun sier!), ja, da hadde han fått pule rundt av hjertens lyst. Helt uten at jeg var inne i bildet i det hele tatt. Åpne forhold fungerer kanskje for noen få, men jeg tror ikke det er løsningen for å redde et forhold.

[Gjest Mina1]

8 timer siden, barelurerpå skrev:

Takk for svar alle sammen!

Ja, jeg får vel bare innse at tiden vår er over og heller sette oss sammen og diskutere åssen fremtiden skal løses hver for oss, dessverre.

Jeg mistenkte at min ekskjæreste holdt noe skjult for meg , og det var at han var mulig i et åpent forhold med en ekssamboer som bodde i hjemlandet hans Sverige. Har mine sterke mistanker at de begge treffer andre single mens de er forpliktet til hveandre livet ut. Han krevde at han måtte få treffe henne som bestebestevenn, for at vi to skulle i det hele tatt kunne møtes. Jeg synes det er dårlig gjort mot dem som innvolverer seg uten å bli skikkelig informert om det. 

Jeg hadde selv aldri klart eller ønsket å leve i et åpent forhold. Jeg hadde heller aldri ville være den som involverte meg i det. Tenk på alle sykdommene en kan få osv.... Og blir forholdet tryggere av å ha det åpent? ikke i det hele tatt. 

Men enhver sin smak altså. Men jeg mener at man ikke kan elske hveandre høyt nok om man har et åpent forhold. 

Endret 10. oktober 2017 av Mina1

[barelurerpå]

Jeg syns det er på tide med en update;

 

Jeg følte at ting begynte å roe seg, hun startet å prate med meg igjen og vi reiste ut med barna og spise middag, handlet og hadde det fint. Jeg følte at nå har hun tenkt etter og vil prøve?

Vi målte opp størrelsen på sengen for å finne ny madrass, så filmer og nærmest hadde det som normalt igjen og jeg siktet meg inn på at dette ville endelig ordne seg.

Jeg fant da en telefon hun hadde sagt jeg skal ta i bruk som hun ikke brukte lenger, og jeg koblet den inn i strøm og satt inn simkort og skrudde den på. Hun husket ikke hvor telefonen lå og jeg fant den tilfeldigvis da jeg ryddet en hylle.

På den telefonen hadde hun ikke logget ut av Facebook, så messenger ploppet inn i en samtale hun har med ei venninne.

På en eller annen grunn tror jeg det var meningen at jeg skulle se dette, for i samtalen som ploppet opp med venninnen fant jeg ut at hun mulig er gravid og uvisst hvem faren kan være. Om hun var gravid skulle hun ta abort, da barnet kunne ha en annen hudfarge, og det ville sette spørsmål for meg, og det ville også vært dumt å fortelle 2 at dem kanskje ville bli far. Vi har ikke hatt sex på over 2 måneder, så dette er ikke min da vi også brukte beskyttelse og menstruasjon i etterkant. Av det jeg forstår er det ikke bare èn hun har ligget med, men trolig fler siden det ble skrevet . Så sitter hun i to uker og later som ingenting.

Siterer det jeg tok bilde av, BLÅ er henne, GRØNN er venninne;

Heg nivået er vel litt kraftigere om morningen men uff. Seriøst. Dette blir ille om den er positiv

Ja. Jeg vet det. Huff nei, hvis jeg skulle være det så blir det abort. Kan ikke ligge med *MEG* for å "bli gravid" og samtidig skulle informere to andre om at de muligens skal bli pappa.

Nei tenk om det da blir en annerledes hudfarge så har du noe å forklare der og *MEG* kommer nok til å be om farskapstest. Uff nei

Uff, det går bare ikke...

Jeg så ikke mer enn det der som ploppet inn, ville ikke se mer, trengte ikke mer, det var nok.

Nå er det mer barna jeg nærmest sørger over at dem skal få familien splittet og leve med at mor holder på sånn.

Over samboeren har sorgen blitt byttet ut med sinne. Nå blir jeg boende til det blir en løsning når det blir økonomisk fordeling, siste jul og ut i 2018 en tidlig gang. Enn så lenge så må vi bare samarbeide for barna. Jeg har ingen å bo hos, da jeg ikke er fra denne kommunen og ikke kjenner noen da jeg aldri har fått sosialisert meg særlig de 5 årene vi har eid huset. Fokuset mitt har bare vært henne og barna og ha det fint.

Det fineste ville vært om jeg hadde beholdt huset, for det er jeg som har vedlikeholdt det da hun ikke løfter en finger engang.

Det er jeg som holder økonomien, vasker, støvsuger, bygger og praktisk talt alt under og utenfor huset.

Hun åpner jo knapt regninger engang.

Jeg har gangavstand til jobb og barnehage og hun jobber en time unna, men såpass tenker hun vel ikke på. Ulempen at hun står på 100% eierandel og jeg står som hovedlåntaker.

Følte for en update og få ut litt frustrasjon. Takk til deg som leste.

[laban]

17 minutter siden, barelurerpå skrev:

Vi målte opp størrelsen på sengen for å finne ny madrass

Den utgiften tror jeg du kan spare deg.

Det høres ut som en TV-serie som har gått litt for mange sesonger. 

17 minutter siden, barelurerpå skrev:

Ulempen at hun står på 100% eierandel og jeg står som hovedlåntaker.

Som andre har rådet deg til: Skaff deg en advokat. 

[Gjest Mina1]

På 17.10.2017 den 9.30, barelurerpå skrev:

Jeg syns det er på tide med en update;

 

Jeg følte at ting begynte å roe seg, hun startet å prate med meg igjen og vi reiste ut med barna og spise middag, handlet og hadde det fint. Jeg følte at nå har hun tenkt etter og vil prøve?

Vi målte opp størrelsen på sengen for å finne ny madrass, så filmer og nærmest hadde det som normalt igjen og jeg siktet meg inn på at dette ville endelig ordne seg.

Jeg fant da en telefon hun hadde sagt jeg skal ta i bruk som hun ikke brukte lenger, og jeg koblet den inn i strøm og satt inn simkort og skrudde den på. Hun husket ikke hvor telefonen lå og jeg fant den tilfeldigvis da jeg ryddet en hylle.

På den telefonen hadde hun ikke logget ut av Facebook, så messenger ploppet inn i en samtale hun har med ei venninne.

På en eller annen grunn tror jeg det var meningen at jeg skulle se dette, for i samtalen som ploppet opp med venninnen fant jeg ut at hun mulig er gravid og uvisst hvem faren kan være. Om hun var gravid skulle hun ta abort, da barnet kunne ha en annen hudfarge, og det ville sette spørsmål for meg, og det ville også vært dumt å fortelle 2 at dem kanskje ville bli far. Vi har ikke hatt sex på over 2 måneder, så dette er ikke min da vi også brukte beskyttelse og menstruasjon i etterkant. Av det jeg forstår er det ikke bare èn hun har ligget med, men trolig fler siden det ble skrevet . Så sitter hun i to uker og later som ingenting.

Siterer det jeg tok bilde av, BLÅ er henne, GRØNN er venninne;

Heg nivået er vel litt kraftigere om morningen men uff. Seriøst. Dette blir ille om den er positiv

Ja. Jeg vet det. Huff nei, hvis jeg skulle være det så blir det abort. Kan ikke ligge med *MEG* for å "bli gravid" og samtidig skulle informere to andre om at de muligens skal bli pappa.

Nei tenk om det da blir en annerledes hudfarge så har du noe å forklare der og *MEG* kommer nok til å be om farskapstest. Uff nei

Uff, det går bare ikke...

Jeg så ikke mer enn det der som ploppet inn, ville ikke se mer, trengte ikke mer, det var nok.

Nå er det mer barna jeg nærmest sørger over at dem skal få familien splittet og leve med at mor holder på sånn.

Over samboeren har sorgen blitt byttet ut med sinne. Nå blir jeg boende til det blir en løsning når det blir økonomisk fordeling, siste jul og ut i 2018 en tidlig gang. Enn så lenge så må vi bare samarbeide for barna. Jeg har ingen å bo hos, da jeg ikke er fra denne kommunen og ikke kjenner noen da jeg aldri har fått sosialisert meg særlig de 5 årene vi har eid huset. Fokuset mitt har bare vært henne og barna og ha det fint.

Det fineste ville vært om jeg hadde beholdt huset, for det er jeg som har vedlikeholdt det da hun ikke løfter en finger engang.

Det er jeg som holder økonomien, vasker, støvsuger, bygger og praktisk talt alt under og utenfor huset.

Hun åpner jo knapt regninger engang.

Jeg har gangavstand til jobb og barnehage og hun jobber en time unna, men såpass tenker hun vel ikke på. Ulempen at hun står på 100% eierandel og jeg står som hovedlåntaker.

Følte for en update og få ut litt frustrasjon. Takk til deg som leste.

Det er veldig vanskelig med brudd. Vanskelig å gi slipp. Vet ikke om du kjenner på den? Det er jo lett å tenke: kanskje man kan få det til å fungere igjen om begge to er innstillt. Samtidig er det alltid slik at følelser kan si en ting, men fornuften en annen. Følelser kan være som å bli ruset på noe. Og man kan lett gjøre ukloke ting med å håpe på at et forhold skal funke med å høre på følelsene. Men har du virkelig følelser for den damen som virker til å ha bedratt deg på toppen? 

Virker som om hun har virkelig sviket deg. Jeg ville tenkt først og fremst på barna. Men jeg hadde faktisk ikke orket et liv med en partner som ikke var nok interessert, og som bedro meg, og som skrev slike meldinger med en kompis.

 

Endret 19. oktober 2017 av Mina1

[barelurerpå]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Det er veldig vanskelig med brudd. Vanskelig å gi slipp. Vet ikke om du kjenner på den? Det er jo lett å tenke: kanskje man kan få det til å fungere igjen om begge to er innstillt. Samtidig er det alltid slik at følelser kan si en ting, men fornuften en annen. Følelser kan være som å bli ruset på noe. Og man kan lett gjøre ukloke ting med å håpe på at et forhold skal funke med å høre på følelsene. Men har du virkelig følelser for den damen som virker til å ha bedratt deg på toppen? 

Virker som om hun har virkelig sviket deg. Jeg ville tenkt først og fremst på barna. Men jeg hadde faktisk ikke orket et liv med en partner som ikke var nok interessert, og som bedro meg, og som skrev slike meldinger med en kompis.

 

Etter alle årene, så er det mye minner og historier som får meg til å tenke på at jeg mister alt, men dette er så klart ikke noe jeg vil fortsette med, for dette er helt sinnsykt.

Jeg tenker på barna at de går fra to foreldre i ett hjem til én forelder i hvert hjem,  og det må være fælt. Det blir ensomt for alle.

Men så tenker jeg på hva hun har gjort og skulle gjøre uten å fortelle meg, så vet jeg jo at det er bedre med to flotte hjem, framfor et hjem som ikke fungerer.

 

[Gjest Mina1]

19 minutter siden, barelurerpå skrev:

Etter alle årene, så er det mye minner og historier som får meg til å tenke på at jeg mister alt, men dette er så klart ikke noe jeg vil fortsette med, for dette er helt sinnsykt.

Jeg tenker på barna at de går fra to foreldre i ett hjem til én forelder i hvert hjem,  og det må være fælt. Det blir ensomt for alle.

Men så tenker jeg på hva hun har gjort og skulle gjøre uten å fortelle meg, så vet jeg jo at det er bedre med to flotte hjem, framfor et hjem som ikke fungerer.

 

Jeg forstår deg godt. 

Jeg føler at du er veldig interessert i å få forholdet til å fungere  Men jeg føler at hun virker ikke til å jobbe like hardt som deg for det. Vet ikke om jeg tar feil. Veldig viktig at begge parter er like interesserte. Hvis ikke vil det aldri funke. Da vil den ene mest sannsynlig tilslutt bare bli såret. 

Det å splitte opp er ikke lett. Jeg vet. 

Endret 20. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

32 minutter siden, barelurerpå skrev:

Etter alle årene, så er det mye minner og historier som får meg til å tenke på at jeg mister alt, men dette er så klart ikke noe jeg vil fortsette med, for dette er helt sinnsykt.

Jeg tenker på barna at de går fra to foreldre i ett hjem til én forelder i hvert hjem,  og det må være fælt. Det blir ensomt for alle.

Men så tenker jeg på hva hun har gjort og skulle gjøre uten å fortelle meg, så vet jeg jo at det er bedre med to flotte hjem, framfor et hjem som ikke fungerer.

 

Min datter kom også med en klok kommentar til meg om dagen. Hun er voksen. Men hun fortalte meg at før forsto hun ikke hvorfor folk ble så lei seg ved brudd osv. Men nå forstår hun det. For følelser er som å være påvirket av alkohol sa hun. . Eller som en sprøyte sa jeg... hehe. For du har jo sett hvor rabiat jeg blir av følelser sa jeg. Da lo hun.. Det er noe i det. Følelser er vanskelig. 

Endret 20. oktober 2017 av Mina1

[Caprioli]

11 timer siden, barelurerpå skrev:

Etter alle årene, så er det mye minner og historier som får meg til å tenke på at jeg mister alt, men dette er så klart ikke noe jeg vil fortsette med, for dette er helt sinnsykt.

Jeg tenker på barna at de går fra to foreldre i ett hjem til én forelder i hvert hjem,  og det må være fælt. Det blir ensomt for alle.

Men så tenker jeg på hva hun har gjort og skulle gjøre uten å fortelle meg, så vet jeg jo at det er bedre med to flotte hjem, framfor et hjem som ikke fungerer.

Ut fra det du har fortalt i denne tråden så er jeg ganske sikker på at når du har fått dette på avstand så ser du at dette var det beste som kunne hende deg. Bit deg merke i denne påstanden og smak på den fra tid til annen.

Jeg mistenker at du har vært alt for selvutslettende/selvoppofrende. Husk at du har flyttet til hennes hjemplass og inn hennes liv, og du har gitt veldig mye av deg selv, din tid og dine ressurser -- uten at du kanskje har fått tilsvarende igjen. Jeg forstår at det kanskje ikke oppleves sånn akkurat nå, men du har kanskje noen rundt deg som kan hjelpe deg å se litt objektivt på det?

[Gjest Mina1]

På 21.10.2017 den 0.01, Caprioli skrev:

Ut fra det du har fortalt i denne tråden så er jeg ganske sikker på at når du har fått dette på avstand så ser du at dette var det beste som kunne hende deg. Bit deg merke i denne påstanden og smak på den fra tid til annen.

Jeg mistenker at du har vært alt for selvutslettende/selvoppofrende. Husk at du har flyttet til hennes hjemplass og inn hennes liv, og du har gitt veldig mye av deg selv, din tid og dine ressurser -- uten at du kanskje har fått tilsvarende igjen. Jeg forstår at det kanskje ikke oppleves sånn akkurat nå, men du har kanskje noen rundt deg som kan hjelpe deg å se litt objektivt på det?

Enig i dette. 

Trådstarter: Jeg tror at du før eller siden vil se at det var mye feil med henne, som gjør at forholdet ikke funker. Det er viktig å ikke bære byrden på sine egne skuldre bare. Jeg gjorde mye det etter brudd. Men har sett at det var mer feil fra hans side enn min. Du forsøker i det minste å få forholdet til å fikses, men det virker ikke som om hun vil. Jeg opplevde det samme. Jeg har kommet frem til at jeg tror aldri at han ville det skulle funke. 

Endret 25. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

På 20.10.2017 den 12.17, barelurerpå skrev:

Etter alle årene, så er det mye minner og historier som får meg til å tenke på at jeg mister alt, men dette er så klart ikke noe jeg vil fortsette med, for dette er helt sinnsykt.

Jeg tenker på barna at de går fra to foreldre i ett hjem til én forelder i hvert hjem,  og det må være fælt. Det blir ensomt for alle.

Men så tenker jeg på hva hun har gjort og skulle gjøre uten å fortelle meg, så vet jeg jo at det er bedre med to flotte hjem, framfor et hjem som ikke fungerer.

 

Du har fått et svar på hvorfor hun plutselig ville gå: Hun var utro, kanskje gravid og ville flykte fra problemet.

Har du konfrontert henne med det? 

[Gjest Mina1]

Og hvorfor var hun utro? Jeg tror ikke svaret ligger i bare i at hun var utro men årsaken til at hun velger å være utro. 

[Gjest Mina1]

Jeg synes også at det positive er at trådstarter får henne i dialog. De kan jo prate sammen.. Noe desverre jeg ikke opplevde ved et av mine brudd. Der var det total ignoranse med en gang, som om jeg aldri hadde eksistert.  Det er best når man kan kommunisere sammen, uansett hva som skjer.  Og her kan man kommunisere ser jeg  

Endret 26. oktober 2017 av Mina1

[laban]

9 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg synes også at det positive er at trådstarter får henne i dialog. De kan jo prate sammen.

Hun går med på parterapi, men krever å kunne gjøre omtrent hva hun vil hvis de skal fortsette, har kjørt ham opp i et økonomisk uføre som virker som det glade vanvidd, har vært utro uten å bruke prevensjon og dermed risikert både det ene og det andre. 

Forutsatt at trådstarters versjon er korrekt: Ja, de kan tydeligvis prate sammen.  Men jeg vet ikke om det er noen dialog i betydningen "åpen samtale for å komme til en slags enighet".  Jeg synes det virker som om hun ber ham holde kjeft og høre på hennes betingelser.  Er det noen anger og ydmykhet her, er den godt skjult (igjen - dette er basert på beskrivelsen i tråden, noe annet har vi jo ikke).