– Jeg mener at diagnoser skulle ha vært avskaffet

[AnonymBruker]

Er hun inne på noe?

https://www.kk.no/livet/jeg-mener-at-diagnoser-skulle-ha-vaert-avskaffet-68721473

Vilde Christine Eldby (31) har fått diagnosen schizofreni to ganger – på papiret. Sist gang var i 2015. Selv mener hun, i likhet med psykiateren sin, at diagnoser er ferskvare.

– Nå har jeg vært symptomfri i lengre tid – jeg sluttet med medisiner i mai i fjor, og har ikke vært syk siden. Jeg har fått behandling i form av samtaleterapi, men også blitt innlagt flere ganger, noe jeg ikke ser på som annet enn piller og oppbevaring.

– Jeg mener at diagnoser skulle ha vært avskaffet, og at det heller hadde blitt opprettet et system basert på symptomer. Mange diagnoser flyter i hverandre, noe som gjør faren for feildiagnostisering stor. Dette kan føre til feilmedisinering, som er forbundet med en rekke bivirkninger, slik som overvekt, diabetes, selvmordsfare og plutselig død. Dessuten kan man bli sløv, «flat» og følelsesløs.

Det er ikke alltid medisiner er løsningen. Vilde forklarer at det i noen tilfeller kan være svært vanskelig å slutte med medisiner også – det kan sammenlignes med å skulle slutte med rusmidler.

– Et «symptom-system» hadde vært mye bedre, mener jeg, hvor man fokuserer på plagene og deretter oppretter et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. Behandlingssentre med aktiviteter som bidrar til mestringsfølelse, ved hjelp av kunst, friluftsliv, musikk, opplevelser, mindfullness, dyr og så videre, er så mye bedre enn overdreven medisinbruk.

 

Anonymkode: 2af68...114

[AnonymBruker]

Jeg er uendelig takknemlig for diagnosen min ble satt, bipolar 1. Det reddet meg!

Anonymkode: 47785...bba

[emilie321]

Jeg er også uenig. Diagnosene jeg har ser jeg på som verktøy til å få det bedre. Uten medisiner så hadde jeg ikke vært i live. Det er bivirkninger, ja, men heller det enn å være kjempe dårlig eller død.

[Trine]

Jeg er veldig glad for at jeg har fått diagnoser og ikke bare en liste med symptomer som de ikke aner årsaken til. Det er jo ikke symotomene man må jobbe med, men årsaken til symptomene. Jeg har mange symptomer som minner om angst, men får jeg angstbehandling så blir jeg bare værre. Sosiale problemer tas tak i på en annen måte dersom man har sosial fobi enn om man har asperger, indre uro behandles anderledes dersom årsaken er angst enn om den er adhd. Jeg hadde fått fryktelig mye feilbehandling dersom de bare hadde sett på symptomene mine.

[Undulaten]

Det gir meg en trøst på en måte å ha en diagnose. Gir meg en forståelse for at jeg har det som jeg har det. For meg hadde det var svevende og utrygt ikke å ha en diagnose, men fullt av symptomer på et eller annet.

[Gjest Kanuttius]

For noen sykdommer er nok diagnoser helt riktig, f.eks de innforbi det bipolare spekteret, men for andre sykdommer kan symptomer være bedre. Feks for meg ville symptomer vert til mye mere hjelp enn en diagnose.

[Eva Sofie]

Diagnoser gir en retningslinje både for behandling og medisinering. Noen ganger settes feil diagnose, noe jeg mistenker har blitt gjort i H.I., men det vil ikke da si at diagnoser bør avskaffes. Jeg var feildiagnostisert i mange år og selvfølgelig føler jeg da at mange år i terapi har vært bortkastet, men om diagnosesystemet ikke hadde funnets, hadde jeg ikke til slutt fått riktig diagnoser og riktig hjelp. Det er viktig å se fordeler og ulemper veiet opp mot hverandre.

Dessuten innføres pakkeforløpet i psykiatrien og der baserer man seg utelukkende på diagnoser. Man kan diskutere hvor heldig eller uheldig den ordningen er, men det blir en annen sak

[aa-k-j]

Jeg hadde klart meg fint uten diagnosen. Har blitt forsøkt behandlet for problemer jeg ikke har, mens problemer jeg har får jeg ingen hjelp med. Nettopp pga diagnosen. De problemene jeg faktisk har passer visst ikke med diagnosen min virker det som. 

[AnonymBruker]

Nå er det tydeligvis en del folk her på dol som er glad for sine diagnoser men hvis man kan se litt bort fra dette og kanskje forstå at det finnes så mange med psykiske plager som ikke er typisk bipolare , Asberger osv. Mange har betydelige plager og trenger raskt hjelp. I stedet blir det å finne diagnosen fokuset og mange får ikke hjelp fordi de ikke har en diagnose som kvalifiserer til hjelp. Jeg hadde opplevd et alvorlig traume men fikk ikke traumebehandling fordi jeg først måtte vente på å få plass på en DPS som kunne vurdere om jeg hadde PTSD. Dessuten hadde jeg allerede fått behandling for en annen psykisk lidelse . Så da hadde jeg liksom brukt opp min rett på hjelp der.  Nå mange år senere får jeg traumebehandling. Men nå har jeg gått så lenge psyk at jeg har blitt avhengig av medisiner og har sluttet i jobb. Mange trenger terapi i vanskelige faser i livet ( livskriser, sorg, depresjon og angst) men har ikke nødvendigvis en diagnose for det. Lidelsestrykket kan være større hos disse enn hos noen med diagnoser som er stabilisert av medisiner. Diagnoser er viktig i mange tilfeller men lidelsestrykket og graden av plagene en person opplever  skulle være nok for å vurdere behandling . 

Anonymkode: 0b454...f38

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det tydeligvis en del folk her på dol som er glad for sine diagnoser men hvis man kan se litt bort fra dette og kanskje forstå at det finnes så mange med psykiske plager som ikke er typisk bipolare , Asberger osv. Mange har betydelige plager og trenger raskt hjelp. I stedet blir det å finne diagnosen fokuset og mange får ikke hjelp fordi de ikke har en diagnose som kvalifiserer til hjelp. Jeg hadde opplevd et alvorlig traume men fikk ikke traumebehandling fordi jeg først måtte vente på å få plass på en DPS som kunne vurdere om jeg hadde PTSD. Dessuten hadde jeg allerede fått behandling for en annen psykisk lidelse . Så da hadde jeg liksom brukt opp min rett på hjelp der.  Nå mange år senere får jeg traumebehandling. Men nå har jeg gått så lenge psyk at jeg har blitt avhengig av medisiner og har sluttet i jobb. Mange trenger terapi i vanskelige faser i livet ( livskriser, sorg, depresjon og angst) men har ikke nødvendigvis en diagnose for det. Lidelsestrykket kan være større hos disse enn hos noen med diagnoser som er stabilisert av medisiner. Diagnoser er viktig i mange tilfeller men lidelsestrykket og graden av plagene en person opplever  skulle være nok for å vurdere behandling . 

Anonymkode: 0b454...f38

Kommunene har lavterskeltilbud og kriseteam om man trenger det. Selv om man ikke får hjelp på DPS så betyr ikke det at man ikke får hjelp i det hele tatt. Endel fastleger burde nok sette seg mer inn i hvilket tilbud kommunen har og veilede pasientene slik at de faktisk får rask hjelp. Om man opplever et traume, så er det kriseteamet i kommunen som er rett instans, ikke DPS. At man ikke får behandling handler mer om fastlegens evne til å skrive en henvisning enn om man har fått behandling for andre diagnoser tidligere. Det er ikke DPS sin oppgave å ta seg av livskriser, sorg, mild depresjon og lettere angst. Har man en alvorlig depresjon eller angst får man hjelp på DPS, men det forutsetter at fastlegen skriver en grundig henvisning. Det er et enormt pasienttrykk på DPS og de må hele tiden vurdere, ut ifra de opplysninger de får, hvem som trenger hjelpen mest. Det er heller ikke vanlig at man har en diagnose før man kommer på DPS, så det det er jo ikke et hinder for å få hjelp. Så bruker ikke DPS mer enn et par timer på å få en oversikt over mulige diagnoser og kan utifra det gi den hjelpen som mest sannsynlig vil fungere best. Det er ikke sånn at man automatisk får time på DPS bare fordi man har diagnosen bipolar eller asperger. Faktisk er sjansen stor for at man ikke får hjelp på DPS med  diagnosen asperger, fordi det er en diagnose som ikke kan behandles. Derimot er angst og traumer noe man faktisk kan få hjelp for på DPS. At ventetiden er altfor lang er jo noe helt annet, det er ikke DPS sin skyld. Er det riktig ille får man jo vurdere akutt innleggelse.

[AnonymBruker]

Kanskje jeg er alene om å ha opplevd det vanskelig å få hjelp. Jeg har heller ikke sagt at DPSen skal ordne opp i alt. Men nevner bare DPSen fordi det er der jeg har min erfaring. Det føles som om du absolutt ikke har prøvd å forstå hva jeg vil få frem. Gir litt opp egentlig. 

Anonymkode: 0b454...f38

[AnonymBruker]

Jeg er glad for min diagnose og ser på diagnosen som en pekepinne på rett behandling. For meg som person har ingenting endret seg etter at jeg fikk diagnose, bortsett fra at jeg har fått riktig hjelp. Mine terapeuter er heller ikke fastlåst i den første og beste diagnosen, men observerer hele tiden om det kan være noe annet.

For meg ville ikke kunst, musikk, friluftsliv, dyr osv. som behandling hjulpet for jeg trenger medisin i perioder i tillegg til kognitiv terapi. 

Anonymkode: 28b66...bf5

[ALeXz]

Helt uenig, diagnoser kan være til stor hjelp for mange som sliter, så det faktisk kan gjøre det lettere for hjelpeaparatet å hjelpe folk, i beste fall redde liv om det blir for ille!

Mener ikke at folk skal diagnoseres bare for å gjøre det, å selvfølgelig forekommer det feildiagnoser, men jeg tror det tallet er lavere enn de som faktisk har noe reelt.

Meg selv foreksepel (kun et lite utdrag av en lang historie), har slitt hele livet mitt med konsentrasjon og alt som hører med ADHD, jeg droppet ut av ungdomskolen pga masse problemer jeg ikke kunne håndtere på egenhånd, var kun stemplet som problemunge og folk flest mente at jeg bare hadde en gi faen holdning, noe som jeg også begynte å tro selv selvom jeg ikke kunne gjøre med det.

I voksen alder har jeg fått vite at jeg hadde diagnosen, noe som har fått meg til å slappe mer av i forhold til alt plages av, har begynt på medisiner, og det begynner skje litt hvertall i form av hjelp.

Nå er jeg også i gang med flere utredninger, selvfølgelig håper jeg ikke på en lang liste med diagnoser, men jeg vil absolutt vite det om jeg har det.

[Trine]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje jeg er alene om å ha opplevd det vanskelig å få hjelp. Jeg har heller ikke sagt at DPSen skal ordne opp i alt. Men nevner bare DPSen fordi det er der jeg har min erfaring. Det føles som om du absolutt ikke har prøvd å forstå hva jeg vil få frem. Gir litt opp egentlig. 

Anonymkode: 0b454...f38

Jo, jeg har prøvd å forstå hva du vil fram til (om det var meg du siktet til her), men jeg ser ikke noen sammenheng mellom det du skriver og diagnoser.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jo, jeg har prøvd å forstå hva du vil fram til (om det var meg du siktet til her), men jeg ser ikke noen sammenheng mellom det du skriver og diagnoser.

Vi lar det ligge. Gir opp som sagt. Jeg har mine erfaringer med systemet og du har dine. Ser du virkelig ingen sammenheng?. Er jeg blitt så surrete at folk ikke forstår hva jeg sier. Er jeg så dum at jeg er helt utenfor temaet uten å se det. Blir litt bekymret over meg selv jeg nå. 

Anonymkode: 0b454...f38

[Trine]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi lar det ligge. Gir opp som sagt. Jeg har mine erfaringer med systemet og du har dine. Ser du virkelig ingen sammenheng?. Er jeg blitt så surrete at folk ikke forstår hva jeg sier. Er jeg så dum at jeg er helt utenfor temaet uten å se det. Blir litt bekymret over meg selv jeg nå. 

Anonymkode: 0b454...f38

Om vi skal la det ligge så kan du ikke stille meg flere spørsmål. Da vet jeg jo ikke om jeg skal svare på dem eller la det ligge. Nei, jeg ser ingen sammenheng med at du fikk behandling for sent og det at man får diagnoser. Jeg vet da om flere som får behandling uten at det er satt noen spesifikk diagnose. Diagnose er ikke et krav for å få hjelp. Men du skriver jo at du har en diagnose og får traumebehandling nå. Hva får deg til å mene at du hadde fått denne behandlingen tidligere dersom det ikke hadde vært fokus på å sette rett diagnose?

Hvorfor blir du bekymret bare fordi jeg ikke ser sammenhengen i det du skriver? Kanskje jeg bare trenger en grundigere forklaring? Jeg gjør ofte det, for å klare å forstå ting. Jeg forstår ikke noe mer ved at folk beskylder seg selv for å være dumme bare fordi jeg ikke forstår.

[Gjest Kanuttius]

13 timer siden, aa-k-j skrev:

Jeg hadde klart meg fint uten diagnosen. Har blitt forsøkt behandlet for problemer jeg ikke har, mens problemer jeg har får jeg ingen hjelp med. Nettopp pga diagnosen. De problemene jeg faktisk har passer visst ikke med diagnosen min virker det som. 

Just sånn er det her og. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi lar det ligge. Gir opp som sagt. Jeg har mine erfaringer med systemet og du har dine. Ser du virkelig ingen sammenheng?. Er jeg blitt så surrete at folk ikke forstår hva jeg sier. Er jeg så dum at jeg er helt utenfor temaet uten å se det. Blir litt bekymret over meg selv jeg nå. 

Anonymkode: 0b454...f38

Nei du er ikke så dum at du er helt utenfor temaet, men du tåler ekstremt dårlig å bli motsagt. 

Anonymkode: 33925...e63

[frosken]

15 timer siden, Trine skrev:

Om vi skal la det ligge så kan du ikke stille meg flere spørsmål. Da vet jeg jo ikke om jeg skal svare på dem eller la det ligge. Nei, jeg ser ingen sammenheng med at du fikk behandling for sent og det at man får diagnoser. Jeg vet da om flere som får behandling uten at det er satt noen spesifikk diagnose. Diagnose er ikke et krav for å få hjelp. Men du skriver jo at du har en diagnose og får traumebehandling nå. Hva får deg til å mene at du hadde fått denne behandlingen tidligere dersom det ikke hadde vært fokus på å sette rett diagnose?

Hvorfor blir du bekymret bare fordi jeg ikke ser sammenhengen i det du skriver? Kanskje jeg bare trenger en grundigere forklaring? Jeg gjør ofte det, for å klare å forstå ting. Jeg forstår ikke noe mer ved at folk beskylder seg selv for å være dumme bare fordi jeg ikke forstår.

Godt poeng. 

[AnonymBruker]

En diagnose er bare en smal beskrivelse av deg som person. Alle har mye mer ved seg enn det diagnosen beskriver. Du må alltid huske at du ikke er diagnosen.

Anonymkode: 1f8ce...3c0