Gå til innhold

Hvordan takler dere frykt?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da må du nesten bare leve med frykten.

Anonymkode: 4561a...65a

Lære meg å takle den, det skulle ikke være umulig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Må jo lære meg å takle den frykten, alt skal ikke medisineres bort. 

Ja, det har du jo sagt endel ganger før. Vrangforestillinger kan med fordel medisineres bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Trine skrev:

Ja, det har du jo sagt endel ganger før. Vrangforestillinger kan med fordel medisineres bort.

Jeg har ikke vrangforestillinger! Tror ikke du ville tatt de medisinene selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er psykoseproblemer, som er mer alvorlig enn bare angst.

Anonymkode: 4561a...65a

Jeg forstår. Det er stor forskjell på lidelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg har ikke vrangforestillinger! Tror ikke du ville tatt de medisinene selv. 

Det beste er å forhøre seg med legen og kjenne på kroppen hva som er rett å ta eller gjøre. 

Jeg har angst selv. Og har selv problemer på mitt verste å skille mellom hva jeg tenker og hva som er virkelig. Men jeg vet innerst inne hva som må være realiteten. Selv om medisiner ikke hjelper for meg så vet jeg lite om hva den gjør for deg. Jeg håper på at du slipper å ha det tøfft og at alt blir bra for deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mina1 skrev:

Det beste er å forhøre seg med legen og kjenne på kroppen hva som er rett å ta eller gjøre. 

Jeg har angst selv. Og har selv problemer på mitt verste å skille mellom hva jeg tenker og hva som er virkelig. Men jeg vet innerst inne hva som må være realiteten. Selv om medisiner ikke hjelper for meg så vet jeg lite om hva den gjør for deg. Jeg håper på at du slipper å ha det tøfft og at alt blir bra for deg. 

Hm. Kan ikke gjøre som legen sier å ta 150 mg xeplion, må nok høre å meg selv og hva min kropp og sjel vil. Vil ikke være bedøvd, da er det bedre med følelser og frykt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, stjernestøv skrev:

Hm. Kan ikke gjøre som legen sier å ta 150 mg xeplion, må nok høre å meg selv og hva min kropp og sjel vil. Vil ikke være bedøvd, da er det bedre med følelser og frykt. 

Tror jeg ville foretrukket å være littegranne "bedøvd". Bedre enn å gå fra forstanden.

Anonymkode: 4561a...65a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg har ikke vrangforestillinger! Tror ikke du ville tatt de medisinene selv. 

Neivel! Jeg tar quetiapin, helt frivillig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, stjernestøv skrev:

Psykiateren ville kanskje snakke med meg igjen, så det ble skikkelig gjort? Forstod ikke helt det, jeg har jo bestemt meg nå...ingen mer xeplion på meg. Og det er jo jeg som er sjefen, tror det vil gå bra nå :) Føler det på meg! Jeg vil ha mer følelser og jeg vil gråte, noe jeg ikke har gjort på flere år. Jeg er svært følsom til vanlig. Men man skal jo snakke med psykiater når det forandres på medisiner, sånn er vel reglene. De har vel regler der og. 

 

Jeg ønsker minne deg på det du skrev i et tidligere innlegg i denne tråden: " Da er det kaos i hodet. Jeg har tenkt endel på fortiden i det siste etter jeg har redusert medisinen kommer alle slags tanker og følelser opp."

Motsier du ikke deg selv litt her? Og er du likevel sikker på at det vil gå bra å seponere medisinen? Har det vært vellykket før - det r vel en årsak til at du hele tiden begynner på en ny og y. Hva med å lære av egne feil? Om ikke annet, så for din families skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, for å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt, pleier jeg å ha en glatt stein i lomma (en helt vanlig gråstein og ikke noe energier-tull) som jeg tar på - og noen ganger klemmer hardt, hardt - når jeg blir redd, for å holde meg her og nå. Men nå sliter jeg kanskje med noe annet enn deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg ønsker minne deg på det du skrev i et tidligere innlegg i denne tråden: " Da er det kaos i hodet. Jeg har tenkt endel på fortiden i det siste etter jeg har redusert medisinen kommer alle slags tanker og følelser opp."

Motsier du ikke deg selv litt her? Og er du likevel sikker på at det vil gå bra å seponere medisinen? Har det vært vellykket før - det r vel en årsak til at du hele tiden begynner på en ny og y. Hva med å lære av egne feil? Om ikke annet, så for din families skyld...

Vi forandrer oss hele livet, går ut ifra at det gjelder meg også. For min familiens skyld? De har sine daglige gjøremål de, de lider ikke under det jeg holder på med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Men, for å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt, pleier jeg å ha en glatt stein i lomma (en helt vanlig gråstein og ikke noe energier-tull) som jeg tar på - og noen ganger klemmer hardt, hardt - når jeg blir redd, for å holde meg her og nå. Men nå sliter jeg kanskje med noe annet enn deg.

Kan jo prøve det, takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg ville foretrukket å være littegranne "bedøvd". Bedre enn å gå fra forstanden.

Anonymkode: 4561a...65a

Jeg går ikke fra forstanden heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja en liten dose er jo ok. 

Men nå må du jo huske at vi to har forskjellige diagnoser. Jeg har ikke behov for en større dose AP. Jeg er ikke redd for å bli drept på natten eller av legene på sykehuset. Jeg er ikke redd for at jeg skal havne utenfor kroppen (eller hva det nå var). Hadde jeg vært redd for disse tingene, hadde jeg tatt en større dose AP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Vi forandrer oss hele livet, går ut ifra at det gjelder meg også. For min familiens skyld? De har sine daglige gjøremål de, de lider ikke under det jeg holder på med. 

 

Med forutsetning av at jeg ikke kjenner familien din, tror jeg likevel de "lider". De ser at du sliter, de ser at du blir dårligere når du velger å redusere medisinene, og de som familie, som er glade i deg, bekymrer seg. De bekymrer seg over at du ikke har det bra og at du ikke tar vare på din psykiske helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Trine skrev:

Men nå må du jo huske at vi to har forskjellige diagnoser. Jeg har ikke behov for en større dose AP. Jeg er ikke redd for å bli drept på natten eller av legene på sykehuset. Jeg er ikke redd for at jeg skal havne utenfor kroppen (eller hva det nå var). Hadde jeg vært redd for disse tingene, hadde jeg tatt en større dose AP.

Bare tror det jeg er redd for er reelt. Men det gikk fint i natt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Med forutsetning av at jeg ikke kjenner familien din, tror jeg likevel de "lider". De ser at du sliter, de ser at du blir dårligere når du velger å redusere medisinene, og de som familie, som er glade i deg, bekymrer seg. De bekymrer seg over at du ikke har det bra og at du ikke tar vare på din psykiske helse.

Snakker endel med de to jeg bor med, virker ikke som om de er bekymret. Snakker da om at jeg nå må takle dette uten medisiner, virker som om de har tro på meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Bare tror det jeg er redd for er reelt. 

Altså, det er ikke reelt at noen ønsker å drepe deg om natten, eller at legene på sykehuset vil gjøre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, stjernestøv skrev:

Hm. Kan ikke gjøre som legen sier å ta 150 mg xeplion, må nok høre å meg selv og hva min kropp og sjel vil. Vil ikke være bedøvd, da er det bedre med følelser og frykt. 

Dersom jeg kunne få medisinere bort de vanskelige følelsene mine , og frykten min så hadde jeg faktisk gjort det. Men har forsøkt tidligere men jeg fikk enda verre bivirkninger av de, og ble bare verre. Legene forsøkte ulike typer medisiner, men ingenting hjalp. Plagene ble bare forsterket. Eneste som virket den gang var sovemedisinen. Men jeg husker at jeg pratet med andre med folk som slet med andre typer psykiske lidelser, og de sa at medisiner hjalp for dem. Så jeg forstår det slik at medisiner kan hjelpe noen veldig bra, mens noen blir sykere av medisinbruk. Det spørs nok hvilke diagnose man har. Jeg hadde sterk angst-nevrose. 

Jeg var som deg. Nektet å høre på hva legen sa. Men i mitt tilfelle tok legen feil. Jeg hørte på de tilslutt men medisinene gjorde meg langt verre. Jeg hadde en sterk angstnevrose, og medisiner hjelper ikke på samme måte for det tror jeg. Ikke alltid. 

Jeg vil være helt ærlig å si at hvis jeg var deg og hvis du har følt deg uten følelser og frykt med medisinbruk, og følt deg bedre med det så ville jeg uten tvil tatt medisinene. Det spørs hvilke virkning det har hatt for deg. Men har du det bedre uten, må jo være noe som gjør at du ikke vil ta dem.... så er det lurt å få litt hjelp med følelser og frykten, eller forsøke å få bukt med det på en måte. Jeg har mye angst selv så det er du ikke alene om iallefall. Det lureste er å ikke tenke så mye. :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...