Gå til innhold

Hvordan får dere gjort husarbeid ol?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi er litt dårlige på husarbeid. Har prøvd med faste oppgaver og faste dager, men det skled ut. Nå skal i teorien alle ta litt hver når de synes det trengs, men det funker ikke helt det heller. De to som er flinkest er vel 16- og 18-åringen. Mannen min er veldig nøye når han først setter i gang men det er ikke så ofte han gjør rent, jeg tar litt her og der og er litt lite strukturert. Hun minste vil helst slippe unna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, påskelilje skrev:

Nå skal i teorien alle ta litt hver når de synes det trengs, 

Det hadde i hvertfall vært dødfødt her i huset.  Da hadde jeg antakelig måttet gjøre alt, i og med at de andre ikke later til å se behovet i det hele tatt, selv om alle liker nyvasket hus. Nå er vi bortskjemt med vaskehjelp i mellom (ganske ofte), og det er en investering i sjelefred og fritid, om ikke i oppdragelse. 

 

Da jeg bodde alene var jeg fæl til å utsette rydding og rengjøring og leiligheten så i mellom ikke ut. Og ikke var jeg psyk en gang.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2017 den 14.19, Lillemus skrev:

Jeg har både hus (kjærestens) og leilighet (min) å holde i orden og har ikke sjangs. :) Hvor gamle er ungene dine? Er de så små at du må stå på pinne for dem til enhver tid? Eller gjør du mye som de egentlig godt kan ta ansvar for selv?

Jeg har vel omtrent samme boordning som deg, og vi har løst det sånn at jeg ikke gjør husarbeide hos ham, og han ikke hos meg.  Det fungerer veldig bra.   Når jeg ikke har ansvar for hans rot/støv så legger jeg ikke noe særlig merke til det heller. 

Det skal sies at han er ryddig og flink til å holde orden i eget hus da, og det er ikke slik at vi ikke kan hjelpe hverandre hvis det skulle bli ekstra behov, men i det daglige gjør vi det slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
På 7.10.2017 den 11.01, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer liksom ikke lenger enn til å gjøre de dagligdagse gjøremål. Skulle ha trent, brukt tid på avslapningsøvelser , funne en hobby, vært sosial, bearbeidet ting som vi snakker om hos psykiater, gjøre positive ting osv. Men jeg bruker all min energi på å klarer gjøre litt husarbeid og ta meg av unger. jeg er alltid veldig på etterskudd med det som skal gjøres. Sitter liksom fast i et rotete hus og alle krav fra unger på alle kanter. Hvordan kan jeg da bli bedre av min psykiske lidelse og bryte ut av et mønster?. Hvordan klarer dere andre med psykiske lidelser å ta seg av alt og få overskudd til å ta tak i livet sitt? 

Anonymkode: e5626...762

Du spør de med psykiske lidelser, men ser at andre uten psykiske lidelser har svart, så gjør det jeg også.

Jeg rydder ting på plass med en gang, slik at det aldri blir rotete. Både kjæresten og jeg er ryddige av oss. Vi samarbeider veldig godt og ting sklir ikke ut. Vi gjør ting sammen. Vi lager mat sammen, rydder opp sammen og vasker sammen. Til og med henger opp klær til tørk sammen . 

Jeg er ekstremt bortskjemt med kjæresten :) Jeg har dessuten bare et barn boende hjemme og hun er 16 og roter ikke mye hun heller. Vi har ikke så mange ting og tang i leiligheten og det hjelper jo.

Jeg har ikke alltid vært like bortskjemt som nå. Jeg var ikke noe mindre ryddig av meg da ungene var små, men han jeg var gift med gjorde lite og var i tillegg en rotekopp. Jeg følte meg som en slave som ryddet bestandig. Da hadde jeg også hagen i tillegg. Når jeg tenker tilbake, kan jeg ikke skjønne hvordan jeg orket alt sammen i tillegg til full jobb.

Jeg var ikke sånn som tok litt her og der. Min metode var å ta ett rom skikkelig før jeg begynte på neste rom. 

Som noen andre her skriver. Det hjelper å sette på musikk i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kalevaala skrev:

Jeg har vel omtrent samme boordning som deg, og vi har løst det sånn at jeg ikke gjør husarbeide hos ham, og han ikke hos meg.  Det fungerer veldig bra.   Når jeg ikke har ansvar for hans rot/støv så legger jeg ikke noe særlig merke til det heller. 

Det skal sies at han er ryddig og flink til å holde orden i eget hus da, og det er ikke slik at vi ikke kan hjelpe hverandre hvis det skulle bli ekstra behov, men i det daglige gjør vi det slik. 

Han er så å si aldri hos meg mens jeg bor halve tiden hos ham, ergo synes jeg at jeg må gjøre en innsats der også. Det er ikke  noe han har sagt at han forventer, men for meg er det en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dårlig samvittighet gjør ikke husarbeidet for meg så han har ikke talerett i mitt hus. Jeg setter ingen krav til meg selv, orker jeg å gjøre noe gjør jeg noe. Mannen min er likedan. Vi strekker oss litt begge to når en av oss er syk. Flyter huset når han kommer hjem og han ser jeg er dårlig tar han ett tak, er han sliten lar han det ligge. Veldig grei mann å ha. Når han er syk tøyer jeg mine grenser fordi han ellers er den som gjør mest totalt sett. Men, i det store og det hele blir det mye klatt. Litt her og litt der. Det viktigste er ren do og vask, feie pels av gulvet og middag. Resten kan vente. 

Før jeg ble skikkelig syk hadde jeg planer for hver dag. Rydde i bod, skuffer og skap. Jeg hadde nesten støv på hjernen. Det var ikke så mye triveligere å bo her da enn nå. 

Anonymkode: 804e8...03d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2017 den 14.12, AnonymBruker skrev:

Er uføretrygdet etter mange år i jobb og en lang prossess med NAV. Går ukentlig til terapi og er ganske utmattet. Sliter også med å tilpasse meg medisiner. Har ektefelle. Han fokuserer på jobb og har ikke så mye kapasitet til å gjøre noe hjemme. Har et barn som krever mye pga en diagnose. Får hjelpestønad og støttekontakt. De andre fire er ungdommer. De hjelper lite til, min manog ungdommene klager mye på rot.Har gode og dårlige dager. De dårlige dagene hoper alt seg opp og de gode dagene blir jeg overveldet av alt som skal gjøres. Føler at jeg burde klare dette da jeg ikke er i jobb og får dårlig samvittighet og dømmer meg selv. Angst , PTSD og tvangstanker tar mye energi. Men depresjonen gjør at alt virker uoverkommelig og meningsløst. Føler meg fanget, vil bare bort fra alt. Da blir det å trøste seg med døden. 

Anonymkode: e5626...762

Gosh! Dette hørtes helt...overveldende ut. Jeg har ringt til kommunen og snakket med 3 personer som ingen var den rette og den fjerde var ikke tilstede. Jeg ringte for å høre om det på noe vis er mulig for meg å få litt hjelp til husarbeid. Og når jeg leser innlegget ditt så skammer jeg meg. Dere burde fått den hjelpen jeg vil be om. Så jeg tror jeg lar vær slik at andre som trenger det mer får hjelpen.

Kan dere be om hjelp til husarbeid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...