Gå til innhold

Virkelig mulig å være så sliten?


florista

Anbefalte innlegg

Jeg er sliten. Ikke trøtt, men sliten. 

Jeg jobber så hardt jeg kan med alt jeg skal mestre, alle aktive friske valg. Mange ganger for dagen. 

Er enda ikke kommet i mål med mat og vekt. Har prøvd å sette inn støtet. Jeg blir bare enda mer sliten. Og rett og slett uvel og dårlig rent fysisk, fordi det å spise og ha mat i magen gir minnebilder. Er det virkelig slik det henger sammen? Blir man virkelig så dårlig av å spise når det jo bare er mat - noe jeg vet? 

Jeg kan ikke forstå at jeg skal være så sliten, men det er jeg altså. Jeg gråter mange ganger for dagen og jeg kan ikke engang forklare hvorfor. Trodde antidepressivaen som egentlig virket, skulle beskytte meg. Er jeg deprimert? Eller bare er jeg sånn?

Hva skal jeg gjøre nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vet ikke helt hva du legger i "aktive friske valg", annet enn å få kontroll på spisingen, men jeg tenker at du kanskje legger listen litt for høyt. At du stiller for store krav til deg selv. Hva med å redusere aktivitetsnivået slik at du ikke bruker like mange krefter hver dag? Hva med å porsjonere ut litt i løpet av dagen eller uken?

Forsøk å prioritere - hva må gjøres i dag og hva kan vente. Skriv opp en liste for deg selv og skriv tallet 1 utenfor det som haster mest, 2 for det som bør gjøres og 3 for det som kan vente. Det kan være at listen på nr. 1 blir lang, men se da på det med et kritisk blikk.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, florista skrev:

Jeg er sliten. Ikke trøtt, men sliten. 

Jeg jobber så hardt jeg kan med alt jeg skal mestre, alle aktive friske valg. Mange ganger for dagen. 

Er enda ikke kommet i mål med mat og vekt. Har prøvd å sette inn støtet. Jeg blir bare enda mer sliten. Og rett og slett uvel og dårlig rent fysisk, fordi det å spise og ha mat i magen gir minnebilder. Er det virkelig slik det henger sammen? Blir man virkelig så dårlig av å spise når det jo bare er mat - noe jeg vet? 

Jeg kan ikke forstå at jeg skal være så sliten, men det er jeg altså. Jeg gråter mange ganger for dagen og jeg kan ikke engang forklare hvorfor. Trodde antidepressivaen som egentlig virket, skulle beskytte meg. Er jeg deprimert? Eller bare er jeg sånn?

Hva skal jeg gjøre nå? 

Jeg er selv sliten for tiden. Jeg har jobbet ganske mye på ugunstige tider av døgnet og det kjenner jeg på kroppen. Men jeg forsøker å roe ned nå i helgen. Og finne meg selv igjen. 

Men det er viktig å ta vare på seg selv. Finne noe god mat å spise. Ta deg en tur ut å gå på tur eller løpe. Se en film. Høre musikk.  Lese en bok osv. Det er ofte noe som hjelper for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, florista skrev:

Jeg er sliten. Ikke trøtt, men sliten. 

Jeg jobber så hardt jeg kan med alt jeg skal mestre, alle aktive friske valg. Mange ganger for dagen. 

Er enda ikke kommet i mål med mat og vekt. Har prøvd å sette inn støtet. Jeg blir bare enda mer sliten. Og rett og slett uvel og dårlig rent fysisk, fordi det å spise og ha mat i magen gir minnebilder. Er det virkelig slik det henger sammen? Blir man virkelig så dårlig av å spise når det jo bare er mat - noe jeg vet? 

Jeg kan ikke forstå at jeg skal være så sliten, men det er jeg altså. Jeg gråter mange ganger for dagen og jeg kan ikke engang forklare hvorfor. Trodde antidepressivaen som egentlig virket, skulle beskytte meg. Er jeg deprimert? Eller bare er jeg sånn?

Hva skal jeg gjøre nå? 

Jeg har ptsd og depresjon, og har vært sliten i flere år. Alt jeg har gjort har vært på viljestyrke og ikke lyst. Har brukt antidepressiva mot depresjon når det har stått på som verst, men jeg har vært nødt til å slutte på antidepressiv når den verste depresjon har gitt seg siden jeg blir så følelsesmessig flat og klarer ikke å få ordentlig glede av noe. Antidepressiva er kjempe bra når jeg trenger det som mest, men kan ikke stå på det fast i mange år, for medisinen stjeler en del av meg. 

Har blitt enig med behandler at dette er en god løsning for meg siden jeg har veldig god selvinnsikt. Dette er litt i strid i forhold til hvordan antidepressiva anbefales å bli brukt, så vil ikke anbefale noen å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, florista skrev:

Jeg er sliten. Ikke trøtt, men sliten. 

Jeg jobber så hardt jeg kan med alt jeg skal mestre, alle aktive friske valg. Mange ganger for dagen. 

Er enda ikke kommet i mål med mat og vekt. Har prøvd å sette inn støtet. Jeg blir bare enda mer sliten. Og rett og slett uvel og dårlig rent fysisk, fordi det å spise og ha mat i magen gir minnebilder. Er det virkelig slik det henger sammen? Blir man virkelig så dårlig av å spise når det jo bare er mat - noe jeg vet? 

Jeg kan ikke forstå at jeg skal være så sliten, men det er jeg altså. Jeg gråter mange ganger for dagen og jeg kan ikke engang forklare hvorfor. Trodde antidepressivaen som egentlig virket, skulle beskytte meg. Er jeg deprimert? Eller bare er jeg sånn?

Hva skal jeg gjøre nå? 

Du spør hva du skal gjøre nå, og jeg tenker at du skal fortsette som du har gjort ganske lenge nå. Kanskje med noen justeringer, kanskje trenger du å være mer åpen med dine behandlere om opplevelsene dine, men du skal så avgjort fortsette å ta gode valg. Jeg husker hvordan det var for noen år siden, og oppfatter det som du tross alt er milevis fra der du var. Det betyr ikke at du nødvendigvis opplever å ha det bedre for tiden enn du gjorde da, men du har sluttet å rømme fra alt gjennom selvdestruktiv atferd som du gjorde tidligere.

Når det gjelder spiseforstyrrelsen, så er det jo nettopp slik det ofte vil være en god stund. Hvis det var slik at økt næringsinntak umiddelbart ga bedre livskvalitet, så ville vel alle anorektikere begynne å spise "normalt". Slik er det selvfølgelig ikke; på kort sikt gir det betydelig lindring å spisevegre. Problemet er jo da bare at den effektive løsningen gradvis blir et stort problem. Dersom du skal få hjelp av tenkehjernen din fremover, så må du fortsette å spise - selv om det på kort sikt gir mye ubehag. Du trenger tenkehjernen for å holde deg fast i her og nå, uten tilstrekkelig næringsinntak blir du stående på stedet hvil - så jeg håper du klarer å fortsette å kjempe. 

I tillegg til å ta gode valg, så lurer jeg på om det finnes aktiviteter som kan gi deg noen korte pauser. Har du utforsket bruk av lydbøker, podcaster, musikk, fargelegging, strikking osv. osv. ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle. 

Jeg ser og skjønner at jeg er kommet langt. Sånn egentlig har jeg det. Men det er og sant at jeg ikke opplever bedring. Eller føler meg bedre. Det er kanskje bare enda tøffere. Men jeg ser bedringen. 

Mine utfordringer handler ikke bare om mat. Det er 6 aktive friske valg jeg må ta om dagen bare når det gjelder mat. Jeg må tåle å bli dårlig av å føle mat i magen og ikke bli redd. Oppå dette er det valg om medisiner jeg skal tørre å ta uten å bli redd, tørre å være alene, tørre å være ilag med andre, overbevise meg selv om at ting er trygt, ikke bli redd når det kommer sepe ut av sepeflasken, for det er bare sepe og ikke noe annet, velge å forstå mennesker slik de mener og ikke hva jeg frykter de mener, velge å tåle at håret er i nakken eller at et hårstrikk rundt et håndledd betyr ikke at du sitter fast. Og slik fortsetter dagen, nettene og en ny dag. 

Jeg kjenner at jeg nesten er litt "redd" for situasjonen jeg befinner meg i. Den er uvant. For jeg føler meg direkte fysisk dårlig. Ikke trøtt, men sliten. Det er vanskelig å forklare. 

Jeg er utrolig dårlig på å avlede meg selv. Jeg trenger en trygg person til å være med meg på aktiviteter, selv rolige aktiviteter som å se tv. Da må min mann se ilag med meg. Har prøvd fargelegging, musikk, puslespill, etc alene. Det går ikke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 timer siden, florista skrev:

Tusen takk for svar alle. 

Jeg ser og skjønner at jeg er kommet langt. Sånn egentlig har jeg det. Men det er og sant at jeg ikke opplever bedring. Eller føler meg bedre. Det er kanskje bare enda tøffere. Men jeg ser bedringen. 

Mine utfordringer handler ikke bare om mat. Det er 6 aktive friske valg jeg må ta om dagen bare når det gjelder mat. Jeg må tåle å bli dårlig av å føle mat i magen og ikke bli redd. Oppå dette er det valg om medisiner jeg skal tørre å ta uten å bli redd, tørre å være alene, tørre å være ilag med andre, overbevise meg selv om at ting er trygt, ikke bli redd når det kommer sepe ut av sepeflasken, for det er bare sepe og ikke noe annet, velge å forstå mennesker slik de mener og ikke hva jeg frykter de mener, velge å tåle at håret er i nakken eller at et hårstrikk rundt et håndledd betyr ikke at du sitter fast. Og slik fortsetter dagen, nettene og en ny dag. 

Jeg kjenner at jeg nesten er litt "redd" for situasjonen jeg befinner meg i. Den er uvant. For jeg føler meg direkte fysisk dårlig. Ikke trøtt, men sliten. Det er vanskelig å forklare. 

Jeg er utrolig dårlig på å avlede meg selv. Jeg trenger en trygg person til å være med meg på aktiviteter, selv rolige aktiviteter som å se tv. Da må min mann se ilag med meg. Har prøvd fargelegging, musikk, puslespill, etc alene. Det går ikke :(

Hva med lydbøker med "enkelt" innhold? Dvs. innhold som ikke er egnet til å virke triggende ut i fra din bakgrunnshistorie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg har en jobb å gjøre når det kommer til å faktisk gjennomføre det som å høre på lydbok. Jeg faller fort ut. Tiden kan gå og så aner jeg ikke hva som er sagt. Og det kan ikke være for barnslig innhold for da dissosierer jeg. 

Hva gjør at jeg trenger en person i nærheten for å klare å gjennomføre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kanuttius
9 timer siden, florista skrev:

Takk for svar. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg har en jobb å gjøre når det kommer til å faktisk gjennomføre det som å høre på lydbok. Jeg faller fort ut. Tiden kan gå og så aner jeg ikke hva som er sagt. Og det kan ikke være for barnslig innhold for da dissosierer jeg. 

Hva gjør at jeg trenger en person i nærheten for å klare å gjennomføre? 

Kanskje du ikke stoler nok på deg selv? Hva skjer om du gjør noe alene? Hva er det verste som kan skje og hvor sannsynlig er Det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Ingenting er godt nok i våre dager. Derfor tror jeg så mange av oss får problemer som arter seg forskjellig fra person til person. Jeg i min situasjon er veldig " opp og ned" på " håpskalaen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...