Irrasjonell angst og paranoia

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til faren min. Vi har en slags "forståelse" mellom oss. Vi deler samme humor og har mye av de samme meningene om ting og tang. Han har alltid prøvd å gjøre det beste for meg og kunne aldri ha skadet meg. Til tross for dette, så kjenner jeg i perioder en intens frykt for ham. Jeg blir mistenksom på alt han sier og gjør. Jeg kan være redd for at han har plassert kameraer rundt om kring i huset, at han har forgiftet maten min eller at han skal drepe meg når jeg sover. Likevel prøver jeg alltid å tvinge hodet mitt til å tenke rasjonelt. Jeg sier til meg selv at jeg ikke har noen grunn til å tro på sånt vås. Samtidig er det en større del av meg som prøver å overbevise meg om at det er sant og som leter etter beviser for at det stemmer. Det kommer masse katastrofetanker og kroppen min reagerer kraftig på det. Jeg begynner å skjelve og føler at jeg ikke får puste. Fordi jeg er redd for at faren min skal drepe meg. Det kan være sånn i noen timer om gangen, som oftest sterkest om kveldene. Når jeg våkner om morgenen, så er det som å våkne fra en vond drøm. Men utover dagen så dras jeg sakte men sikkert tilbake igjen til denne paranoiaen ovenfor faren min. 

Jeg klarer ikke å bli klok på det. Lite tyder på at jeg er psykotisk, i og med at jeg underveis er klar over at det er irrasjonelt. I tillegg har jeg aldri hørt om en psykose som forsvinner etter en natts søvn for så å utvikle seg igjen neste kveld. 

Ofte har jeg hatt mye angst og derealisasjon ledende opp til disse periodene (som kan vare i noen dager eller uker). 

Jeg skal ta dette opp med behandleren min på VPP, men det er en stund til jeg får kommet meg dit. Nå vil jeg først og fremst bare høre om andre har lignende erfaringer, eller eventuelt vet noe som kan være relevant. For det er så ensomt å gruble rundt dette alene. Jeg har isolert meg fra venner, så de eneste jeg har kontakt med er familien. Og av åpenbare grunner føler jeg meg ikke komfortabel med å adressere dette til dem. 

Anonymkode: 15eae...2f7

[Gjest Kanuttius]

Det høres ut som du har vrangforestillinger. Tanker som tar opp din tid og energi som du på en måte vet er usannsynlige men samtidig tvinges til å tro på. Vrangforestillinger kan man få når livet blir for tøft og hvor mye de presser på kan variere med dagsformen. Snakk om det i terapi, de tankene er vesentlige for at du skal får god og riktig behandling.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det føles ut som om jeg har en fot i virkeligheten og en fot i denne forestillingen. For øyeblikket tror jeg at jeg har kontroll, men jeg er er veldig redd for at jeg plutselig skal miste kontroll og feks ringe politiet og fortelle dem at pappa vil drepe meg. Det hadde jeg aldri blitt å tilgi meg selv for. Så forhåpentligvis blir det ikke så ille før jeg får tatt det opp i terapi. 

Anonymkode: 15eae...2f7

[AnonymBruker]

Opplever på alkurat samma måte som ts. Føler at alle er ute å skal drepe meg og at de har kameraer og gps tracker på bilen min og alt mulig, men akkurat som deg så merker jeg at disse tankene ofte kommer omtrent samtidig som derealisasjon. Verden blir uvirkelig og jeg vet ikke om jeg lever.

Hva slags diagnoser har du?

Anonymkode: 20ffc...9fb

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplever på alkurat samma måte som ts. Føler at alle er ute å skal drepe meg og at de har kameraer og gps tracker på bilen min og alt mulig, men akkurat som deg så merker jeg at disse tankene ofte kommer omtrent samtidig som derealisasjon. Verden blir uvirkelig og jeg vet ikke om jeg lever.

Hva slags diagnoser har du?

Anonymkode: 20ffc...9fb

Trist å høre at du også sliter, selv om det er greit å vite at jeg ikke er alene. 

Jeg har fått en del forskjellige diagnoser de siste årene, behandlerne mine har hatt vanskelig for å bli enige. Men nå sitter jeg igjen med en blandet personlighetsforstyrrelse (med trekk fra borderline, paranoid og avhengig personlighetsforstyrrelse), vekselsvis moderat og alvorlig depresjon, generalisert angst og hypokondri. 

Anonymkode: 15eae...2f7

[Gjest Kanuttius]

Snakk med noen om det. Jeg forteller min kjære om disse tankene når de kommer, da blir det bedre etterpå. Det er som å stikke hull på en ballong, luften forsvinner.

[stjernestøv]

Forstår dette, jeg var så dårlig et år at jeg trodde min mann forgiftet meg. Gikk til lege ofte men de fant ikke noe galt,var også redd han om natten at han skulle kvele meg. Jeg merket døden nærmet seg, det var veldig skremmende.