Skikkelig redd... en fyr ringte ned døren min

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tror nok at hvis du finner en singel og barnløs mann i 40-årene er det (som regel) en grunn til det. Det kan være mange grunner, men de fleste har til felles at man ikke burde involvere seg med dem.

Takk for den. Vi er søppel med andre ord.

Anonymkode: cb441...055

[AnonymBruker]

39 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg skrev ikke det. Jeg skrev at hvis en mann i 40-årene er singel og barnløs, er det som regel en grunn til det. 

Grunnen kan jo faktisk være at han ikke vil ha barn, det samme kan gjelde kvinner. Å være singel og barnløs i 40 årene i dag er mer og mer normalt, det betyr ikke at man har "en skrue løs" eller annet du antyder.

Anonymkode: 6f72a...0bb

[ISW]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen kan jo faktisk være at han ikke vil ha barn, det samme kan gjelde kvinner. Å være singel og barnløs i 40 årene i dag er mer og mer normalt, det betyr ikke at man har "en skrue løs" eller annet du antyder.

Anonymkode: 6f72a...0bb

Jeg har aldri påstått at det gjelder alle. Det finnes single menn i 40-årene uten barn som er helt normale. Men dessverre er det også mange useriøse eller slemme. Derfor mener jeg at TS bør være litt obs. Gitt beskrivelsene av hennes dater, ser det absolutt ikke ut som jeg ikke har belegg for påstanden min. 

[ColaZero]

3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg har aldri påstått at det gjelder alle. Det finnes single menn i 40-årene uten barn som er helt normale. Men dessverre er det også mange useriøse eller slemme. Derfor mener jeg at TS bør være litt obs. Gitt beskrivelsene av hennes dater, ser det absolutt ikke ut som jeg ikke har belegg for påstanden min. 

Og det finnes mange gifte med barn som er useriøse og slemme.

Skal ikke være pirkete, jeg. Men jeg synes ikke det er grunn til å være på vakt fordi en mann eller kvinne er ugift og barnløs. Det mener jeg seriøst. Og å si at mennesker med psykisk lidelse ikke hører hjemme på nettforum for dating er direkte ufint. Og komisk, spesielt når man sliter selv. Men dette var det ikke du som skrev da!

Men det blir vanskelig hvis man kun bør holde seg til menn som helst ikke er i førtiårene og ugift. Da får man jakte på de som er gift og har barn?

[AnonymBruker]

48 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg har aldri påstått at det gjelder alle. Det finnes single menn i 40-årene uten barn som er helt normale. Men dessverre er det også mange useriøse eller slemme. Derfor mener jeg at TS bør være litt obs. Gitt beskrivelsene av hennes dater, ser det absolutt ikke ut som jeg ikke har belegg for påstanden min. 

Dette blir litt vel fordomsfullt i mine øyne. Det finnes da rikelige mengder menn som begår relativt grove forbrytelser og som har partner. Det er helt andre momenter jeg ville trukket inn i valg av menn enn om vedkommende er singel og barnløs. 

Anonymkode: 6f72a...0bb

[Gjest Mina1]

4 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg har ikke akkurat inntrykk av at @Mina1har lave krav. Tvert om fikk jeg inntrykk av at lista ligger veldig høyt, særlig mhp utseende. Hun er heller ikke akkurat løs på tråden. Hun har hatt 10-11 dater og forkastet de fleste.

 

Takk for den kommentaren. 

Jeg har vel forkastet en 10 / 11 personer minst etter at jeg ble singel for ett og et halvt år siden.... hvis jeg teller etter.... Men da teller jeg med dem som har oppsøkt meg uten at jeg har datet de også.... 

Etter det vonde bruddet så har kravene mine blitt større, fordi jeg vil heller leve alene enn å bli både ydmyket og dårlig behandlet igjen, og jeg vil heller ikke leve sammen med hvem som helst. 

Men før det siste bruddet så var jeg altfor lett bøyelig. Gjorde alt for å behage dem som jeg møtte om jeg var tiltrukket til utseende. Har møtt menn som jeg har likt utseende på etter bruddet, men forkastet dem fordi jeg likte ikke personligheten, og oppførselen. Så ja jeg er mer bestemt enn noensinne  

Endret 10. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

2 timer siden, ColaZero skrev:

Og det finnes mange gifte med barn som er useriøse og slemme.

Skal ikke være pirkete, jeg. Men jeg synes ikke det er grunn til å være på vakt fordi en mann eller kvinne er ugift og barnløs. Det mener jeg seriøst. Og å si at mennesker med psykisk lidelse ikke hører hjemme på nettforum for dating er direkte ufint. Og komisk, spesielt når man sliter selv. Men dette var det ikke du som skrev da!

Men det blir vanskelig hvis man kun bør holde seg til menn som helst ikke er i førtiårene og ugift. Da får man jakte på de som er gift og har barn?

Beklager : jeg sliter selv og med fortiden min, og hva jeg har opplevd i kjærlighetslivet, så jeg sier ikke at jeg ikke mener at psykisk syke må få søke kjærligheten, hvis det er meg du hinter til. Jeg mener at de må få søke den som alle andre, men jeg må ærlig si at jeg klarer ikke å innvolvere meg i enkelte ting og tang.... spørs hva det er som sagt. 

[Gjest Mina1]

5 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tror nok at hvis du finner en singel og barnløs mann i 40-årene er det (som regel) en grunn til det. Det kan være mange grunner, men de fleste har til felles at man ikke burde involvere seg med dem. Beklager om jeg fornærmer noen og det finnes selvsagt unntak, men som en generell regel er det nok ofte slik.

Du må slutte å skulle "redde" alt mulig oppsop du finner på nett, og du må slutte å ha så lave krav at du definerer det som at om de vil ha deg (en stund) så er det bra nok. 

Det er bedre å vente fem år og finne en bra mann, enn å ta til takke med oppsop og bli såret etterpå.

Enig i det. Mener det samme... og det er at det er ofte en årsak til at en mann er singel i 40 årene. 

Bedre å være singel enn å ta til takke med noe "skit" av noen mannfolk.  

[Gjest Mina1]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir litt vel fordomsfullt i mine øyne. Det finnes da rikelige mengder menn som begår relativt grove forbrytelser og som har partner. Det er helt andre momenter jeg ville trukket inn i valg av menn enn om vedkommende er singel og barnløs. 

Anonymkode: 6f72a...0bb

De momentene som jeg trekker inn er når vedkommende har andre tidligere flørter som han treffer i tillegg alene. Har opplevd det flere ganger.. En av mennene sa til meg på tinder forleden at han hadde noen elskerinner itillegg til at han dater, og slikt aksepterer ikke jeg. Jeg gidder ikke å treffe en mann med elskerinner, selv om han lover å kutte de om det blir oss to tilslutt.... 

Også er det oppførselen. At han er snill, omtenksom , og hyggelig.. , ja det betyr alt  

Endret 10. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

13 timer siden, Mina1 skrev:

Beklager : jeg sliter selv og med fortiden min, og hva jeg har opplevd i kjærlighetslivet, så jeg sier ikke at jeg ikke mener at psykisk syke må få søke kjærligheten, hvis det er meg du hinter til. Jeg mener at de må få søke den som alle andre, men jeg må ærlig si at jeg klarer ikke å innvolvere meg i enkelte ting og tang.... spørs hva det er som sagt. 

Jeg oppfattet det ikke slik at du mener at psykisk syke ikke må få søke kjærligheten. Men du skrev noe om at psykisk syke ikke "hørte helt hjemme" på et nettdatingsforum. Og den er vel drøy.

Om det er, som du sier , ting og tang man ikke vil involvere seg i så har jo alle rett til det. Psykisk syk eller ikke. Jeg er psykisk syk, men tolererte ikke vold fra min partner flere år tilbake. Han er nå forøvrig i 40-årene med eget barn pluss stebarn. Og i tillegg gift. Og farlig. Så her ble det snudd helt på hodet gitt 

[Gjest Mina1]

1 time siden, ColaZero skrev:

Jeg oppfattet det ikke slik at du mener at psykisk syke ikke må få søke kjærligheten. Men du skrev noe om at psykisk syke ikke "hørte helt hjemme" på et nettdatingsforum. Og den er vel drøy.

Om det er, som du sier , ting og tang man ikke vil involvere seg i så har jo alle rett til det. Psykisk syk eller ikke. Jeg er psykisk syk, men tolererte ikke vold fra min partner flere år tilbake. Han er nå forøvrig i 40-årene med eget barn pluss stebarn. Og i tillegg gift. Og farlig. Så her ble det snudd helt på hodet gitt 

Jeg beklager: jeg uttalte meg på en måte som jeg ikke skulle ha gjort, og ikke mente. Jeg mener at dem som er så psykisk syke at de ikke kan ta hensyn på en okey måte ikke burde vært på datingarena inntil de er bedre. Forstår du da? Men helt okey at psykisk syke er på datingarena. Det var ikke slik ment. 

Jeg har problemer selv med fortiden min, og selvbilde, så jeg forsøker å distansere meg litt bort fra datingarena inntil jeg føler meg bedre. Det er fordi jeg ser at jeg avtaler treff etter treff, og så trekker jeg meg hele tiden, fordi mitt hode er tydelig ikke ferdig med det vonde som har vært før. Så jeg tilhører ikke datingarenaet selv... 

Ja jeg må erklære at jeg er selv psykisk syk med tanke på at hodet mitt surrer veldig tungt om fortiden min. Jeg klarer ikke å legge det bak meg. Og hvis noen sier : glem det og move on, så sitter jeg allikevel i det, for jeg drar med meg den vonde selvtilliten og troen etter det. Jeg ble ganske dårlig behandlet i fortiden av menn. Helt uten tvil. Så det er en grunn til at jeg har det sånn, men jeg må klare å jobbe meg frem til mer posiitve tanker om meg selv og ikke ta det innover meg selv slik jeg gjør nå. Så ja , man kan vel kalle det jeg er for psykisk syk selv om det handler om kjærlighetslivet.. og ikke om andre ting. 

 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg beklager: jeg uttalte meg på en måte som jeg ikke skulle ha gjort, og ikke mente. Jeg mener at dem som er så psykisk syke at de ikke kan ta hensyn på en okey måte ikke burde vært på datingarena inntil de er bedre. Forstår du da? Men helt okey at psykisk syke er på datingarena. Det var ikke slik ment. 

Jeg har problemer selv med fortiden min, og selvbilde, så jeg forsøker å distansere meg litt bort fra datingarena inntil jeg føler meg bedre. Det er fordi jeg ser at jeg avtaler treff etter treff, og så trekker jeg meg hele tiden, fordi mitt hode er tydelig ikke ferdig med det vonde som har vært før. Så jeg tilhører ikke datingarenaet selv... 

Ja jeg må erklære at jeg er selv psykisk syk med tanke på at hodet mitt surrer veldig tungt om fortiden min. Jeg klarer ikke å legge det bak meg. Og hvis noen sier : glem det og move on, så sitter jeg allikevel i det, for jeg drar med meg den vonde selvtilliten og troen etter det. Jeg ble ganske dårlig behandlet i fortiden av menn. Helt uten tvil. Så det er en grunn til at jeg har det sånn, men jeg må klare å jobbe meg frem til mer posiitve tanker om meg selv og ikke ta det innover meg selv slik jeg gjør nå. Så ja , man kan vel kalle det jeg er for psykisk syk selv om det handler om kjærlighetslivet.. og ikke om andre ting. 

 

Ingen bør være på en datingsarena hvis de ikke kan klare å oppføre seg eller ta hensyn til andre på en okay måte. Psykisk syk eller ikke. Men så må man stille spørsmålet; hvem skal avgjøre hva som er hensyn og hva som er okay? Dumpet borti noen bøller på nett jeg. Men de får nå bare holde på, jeg styrte bare konsekvent unna. Det skal ikke så mye til før man ser de røde flaggene. Men jeg kan jo ikke si at de ikke bør være på nettdating? Det er ikke sikkert andre mener de er bøllete? Hvordan og hva jeg selv reagerer på spiller en stor rolle her. Jeg synes hinting til seksuelle greier er creepy og ekkelt og ikke okay, men jeg kan ikke si at de ikke bør være på nettdating. Mange andre som liker sånt.

Fin at du ikke er på nettdating hvis det ikke er bra for deg. Ikke fordi du ikke hører hjemme der, men fordi det ikke er okay for deg. Da gjelder det bare å bli kvitt etterslepet av menn slik du har, flere er jo stadig i kontakt, og få ro.

Er det mulig at jeg blander deg med en annen person her inne? Mener du har skrevet om bruk av antidepressiva og antipsykotisk og behandling? Mulig jeg tar feil.

Men ja, jeg mener du sliter psykisk når det gjelder denne mannen fra fortiden. Ganske kraftig. Og det hadde sikkert hjulpet deg å få hjelp.

 

[Gjest Mina1]

17 minutter siden, ColaZero skrev:

Ingen bør være på en datingsarena hvis de ikke kan klare å oppføre seg eller ta hensyn til andre på en okay måte. Psykisk syk eller ikke. Men så må man stille spørsmålet; hvem skal avgjøre hva som er hensyn og hva som er okay? Dumpet borti noen bøller på nett jeg. Men de får nå bare holde på, jeg styrte bare konsekvent unna. Det skal ikke så mye til før man ser de røde flaggene. Men jeg kan jo ikke si at de ikke bør være på nettdating? Det er ikke sikkert andre mener de er bøllete? Hvordan og hva jeg selv reagerer på spiller en stor rolle her. Jeg synes hinting til seksuelle greier er creepy og ekkelt og ikke okay, men jeg kan ikke si at de ikke bør være på nettdating. Mange andre som liker sånt.

Fin at du ikke er på nettdating hvis det ikke er bra for deg. Ikke fordi du ikke hører hjemme der, men fordi det ikke er okay for deg. Da gjelder det bare å bli kvitt etterslepet av menn slik du har, flere er jo stadig i kontakt, og få ro.

Er det mulig at jeg blander deg med en annen person her inne? Mener du har skrevet om bruk av antidepressiva og antipsykotisk og behandling? Mulig jeg tar feil.

Men ja, jeg mener du sliter psykisk når det gjelder denne mannen fra fortiden. Ganske kraftig. Og det hadde sikkert hjulpet deg å få hjelp.

 

Nei jeg har ikke skrevet om antidepressiva og antipsykotisk og behandling nei.... 

Jeg sliter med å bli ferdig med en historie med en mann fra fortiden. Han ydmyket meg på det kraftigste, og derfor så sliter jeg i etterkant med å legge det bak meg desverre. Det er det eneste jeg sliter med, ellers har jeg det bra. Men jeg klarer ikke tanken på nye relasjoner pga den situasjonen med han gjør fortsatt så vondt. 

[ColaZero]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Nei jeg har ikke skrevet om antidepressiva og antipsykotisk og behandling nei.... 

Jeg sliter med å bli ferdig med en historie med en mann fra fortiden. Han ydmyket meg på det kraftigste, og derfor så sliter jeg i etterkant med å legge det bak meg desverre. Det er det eneste jeg sliter med, ellers har jeg det bra. Men jeg klarer ikke tanken på nye relasjoner pga den situasjonen med han gjør fortsatt så vondt. 

Nei, da blander jeg sammen. Beklager. Den personen hadde så liknende problemer og det var snakk om tidligere medisinbruk og t.o.m. tanker om at personen noen ganger ikke orket å leve lenger.

Men at du sliter psykisk tror jeg vi kan si. Forskjell på å slite psykisk og være psykisk syk.

[Gjest Mina1]

34 minutter siden, ColaZero skrev:

Nei, da blander jeg sammen. Beklager. Den personen hadde så liknende problemer og det var snakk om tidligere medisinbruk og t.o.m. tanker om at personen noen ganger ikke orket å leve lenger.

Men at du sliter psykisk tror jeg vi kan si. Forskjell på å slite psykisk og være psykisk syk.

Ja hva kan man kalle det jeg driver med? Det å slite med fortiden er nok det samme som å slite psykisk ja. Men er jeg psykisk syk? Jeg er glad ellers, og klarer å fungere, og har det ganske fint i livet mitt. Men det er kun den traumatiske hendelsen fra fortiden min anngående den mannen som plager meg i nåtiden faktisk. For meg sitter den historien med han dypt i meg. Og det heter vel mer å slite psykisk enn å være psykisk syk? I dont know.  . Jeg er også blitt veldig flink å verne om meg selv etter den hendelsen. Ingen får knuse meg ned på den måten igjen. Aldri. Jeg stikker med en gang jeg ser en slik tendens for å verne meg selv. Og det mener jeg er lærdom og bra at jeg gjør. 

Man skal passe på å ikke overtilpasse seg en situasjon. Man skal verne om seg selv og. 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

På 11.10.2017 den 14.02, Mina1 skrev:

Ja hva kan man kalle det jeg driver med? Det å slite med fortiden er nok det samme som å slite psykisk ja. Men er jeg psykisk syk? Jeg er glad ellers, og klarer å fungere, og har det ganske fint i livet mitt. Men det er kun den traumatiske hendelsen fra fortiden min anngående den mannen som plager meg i nåtiden faktisk. For meg sitter den historien med han dypt i meg. Og det heter vel mer å slite psykisk enn å være psykisk syk? I dont know.  . Jeg er også blitt veldig flink å verne om meg selv etter den hendelsen. Ingen får knuse meg ned på den måten igjen. Aldri. Jeg stikker med en gang jeg ser en slik tendens for å verne meg selv. Og det mener jeg er lærdom og bra at jeg gjør. 

Man skal passe på å ikke overtilpasse seg en situasjon. Man skal verne om seg selv og. 

Jeg skrev at du sliter psykisk.

Men jeg grubler over at jeg har blandet deg sammen med en annen her inne. Det var en tråd om stjernestøvs lidelse og bruk av medisin. Var det ikke du som fikk kritikk for å heie på at stjernestøv ikke ville bruke medisin? Og mener denne personen skrev noe om å selv å ha brukt antidepressiva og/eller antipsykotisk? Og at dette føltes negativt. Det var visst år tilbake i tid?

Nei samma egentlig. Jeg bare lurer. Jeg mixet deg med denne personen. Det var derfor jeg nevnte psykisk lidelse/streve psykisk.

Du spør i en annen tråd her om det er normalt å ha kjærlighetssorg etter 1 år og 10 mnd. Det er mer uvanlig enn vanlig. Men jeg tror ikke det er kjærlighetssorg du har. Og spesielt ikke når du nevner at det har vært slik før, men at forholdet da kun hadde vart noen mnd og du slet i 4 år etterpå. Du sliter med deg selv. Selvfølelsen, selvtilliten, følelsen av egenverd (fraværende). Du sier at det er avslutningen du strever med. Men du skriver så mye annet også. Så jeg tror egentlig ikke det er avslutningen. Det er hele greia. Og det virker som om du overkompenserer dårlig selvbilde ved å desperat finne svar på hvorfor du ikke føler at du er bra nok. Og veksler mellom dette og at han er en dritt.

Det er noe ved deg og tanker/følelser du har om deg selv som kamufleres i en "kjærlighetssorg". Det er dette du må finne ut av i terapi. Tror jeg.

[Gjest Mina1]

5 timer siden, ColaZero skrev:

Jeg skrev at du sliter psykisk.

Men jeg grubler over at jeg har blandet deg sammen med en annen her inne. Det var en tråd om stjernestøvs lidelse og bruk av medisin. Var det ikke du som fikk kritikk for å heie på at stjernestøv ikke ville bruke medisin? Og mener denne personen skrev noe om å selv å ha brukt antidepressiva og/eller antipsykotisk? Og at dette føltes negativt. Det var visst år tilbake i tid?

Nei samma egentlig. Jeg bare lurer. Jeg mixet deg med denne personen. Det var derfor jeg nevnte psykisk lidelse/streve psykisk.

Du spør i en annen tråd her om det er normalt å ha kjærlighetssorg etter 1 år og 10 mnd. Det er mer uvanlig enn vanlig. Men jeg tror ikke det er kjærlighetssorg du har. Og spesielt ikke når du nevner at det har vært slik før, men at forholdet da kun hadde vart noen mnd og du slet i 4 år etterpå. Du sliter med deg selv. Selvfølelsen, selvtilliten, følelsen av egenverd (fraværende). Du sier at det er avslutningen du strever med. Men du skriver så mye annet også. Så jeg tror egentlig ikke det er avslutningen. Det er hele greia. Og det virker som om du overkompenserer dårlig selvbilde ved å desperat finne svar på hvorfor du ikke føler at du er bra nok. Og veksler mellom dette og at han er en dritt.

Det er noe ved deg og tanker/følelser du har om deg selv som kamufleres i en "kjærlighetssorg". Det er dette du må finne ut av i terapi. Tror jeg.

Jeg tenkte å ikke svare mer på det som var skrevet om den situasjonen: jeg slet mest med avslutningen. Og kjærlighetssorg kan ta tid, men dette er en person som jeg gjerne er mer deppa over måten han forlater meg på enn selve sorgen av det andre. Først sengekos, og så rett fra å sitte å hoppe på hveandre i sengen få en mail der det står til helvete med deg... vil ikke vite av deg igjen. Det hadde vært bedre om det ble en bedre slutt enn som så. Du må leve deg inn i det for å se den. 

Jeg har ikke mer å si om det. Men sier at hovedproblemet var måten han avsluttet det på. Og hatet mot meg i avslutningen fikk meg til å føle på meg grusom. Jeg ble møtt av en mur på en måte rett etter sengekos. Tror ikke helt du forstår den. Mulig du har lettere for å legge sure slutter bak deg enn hva jeg har. Jeg gikk i posten hver dag og håpet på at en vakker dag kom det et brev der det står: "Vi skal ikke hate hveandre selv om det er slutt. Vi hadde en tid sammen, og det ble feil å krangle selv om vi ikke passer sammen som par. Og selv om det er bedre at vi sier farvel når vi ikke passer sammen". Jeg håpet bare på noen slike ord for å vite at vi ikke skulle hate hveandre hvis du forstår. Bare en liten linje eller to, så hadde det føltes som en lettelse. For jeg ble ventende på at han gjerne angret seg, tenkte på meg, og snudde om ... fordi jeg trodde at han avsluttet surt fordi han ikke var klar for å si adjø. Min tolkning ble sånn, og min uro ble stor inni meg.  Dette er min forklaring på hva som gjorde at jeg snudde meg tilbake hele tiden i etterkant. 

Endret 12. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

14 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tenkte å ikke svare mer på det som var skrevet om den situasjonen: jeg slet mest med avslutningen. Og kjærlighetssorg kan ta tid, men dette er en person som jeg gjerne er mer deppa over måten han forlater meg på enn selve sorgen av det andre. Først sengekos, og så rett fra å sitte å hoppe på hveandre i sengen få en mail der det står til helvete med deg... vil ikke vite av deg igjen. Det hadde vært bedre om det ble en bedre slutt enn som så. Du må leve deg inn i det for å se den. 

Jeg har ikke mer å si om det. Men sier at hovedproblemet var måten han avsluttet det på. Og hatet mot meg i avslutningen fikk meg til å føle på meg grusom. Jeg ble møtt av en mur på en måte rett etter sengekos. Tror ikke helt du forstår den. Mulig du har lettere for å legge sure slutter bak deg enn hva jeg har. Jeg gikk i posten hver dag og håpet på at en vakker dag kom det et brev der det står: "Vi skal ikke hate hveandre selv om det er slutt. Vi hadde en tid sammen, og det ble feil å krangle selv om vi ikke passer sammen som par. Og selv om det er bedre at vi sier farvel når vi ikke passer sammen". Jeg håpet bare på noen slike ord for å vite at vi ikke skulle hate hveandre hvis du forstår. Bare en liten linje eller to, så hadde det føltes som en lettelse. For jeg ble ventende på at han gjerne angret seg, tenkte på meg, og snudde om ... fordi jeg trodde at han avsluttet surt fordi han ikke var klar for å si adjø. Min tolkning ble sånn, og min uro ble stor inni meg.  Dette er min forklaring på hva som gjorde at jeg snudde meg tilbake hele tiden i etterkant. 

Mulig jeg ikke forstår.

Ønsker deg lykke til.

 

[Gjest Mina1]

5 timer siden, ColaZero skrev:

Jeg skrev at du sliter psykisk.

Men jeg grubler over at jeg har blandet deg sammen med en annen her inne. Det var en tråd om stjernestøvs lidelse og bruk av medisin. Var det ikke du som fikk kritikk for å heie på at stjernestøv ikke ville bruke medisin? Og mener denne personen skrev noe om å selv å ha brukt antidepressiva og/eller antipsykotisk? Og at dette føltes negativt. Det var visst år tilbake i tid?

Nei samma egentlig. Jeg bare lurer. Jeg mixet deg med denne personen. Det var derfor jeg nevnte psykisk lidelse/streve psykisk.

Du spør i en annen tråd her om det er normalt å ha kjærlighetssorg etter 1 år og 10 mnd. Det er mer uvanlig enn vanlig. Men jeg tror ikke det er kjærlighetssorg du har. Og spesielt ikke når du nevner at det har vært slik før, men at forholdet da kun hadde vart noen mnd og du slet i 4 år etterpå. Du sliter med deg selv. Selvfølelsen, selvtilliten, følelsen av egenverd (fraværende). Du sier at det er avslutningen du strever med. Men du skriver så mye annet også. Så jeg tror egentlig ikke det er avslutningen. Det er hele greia. Og det virker som om du overkompenserer dårlig selvbilde ved å desperat finne svar på hvorfor du ikke føler at du er bra nok. Og veksler mellom dette og at han er en dritt.

Det er noe ved deg og tanker/følelser du har om deg selv som kamufleres i en "kjærlighetssorg". Det er dette du må finne ut av i terapi. Tror jeg.

Nå skal jeg skrive ned den slutten jeg håpet på.... 

Jeg håpet på at han tenkte seg om etter at han hadde avsluttet med den dra-til-helvete-mailen etter sexen vår i sengen hans. Altså at han tenkte på tiden vår sammen som han selv sa at han satte pris på. Og at han sendte meg et brev og skrev som nevnt over: "Jeg synes det var feil å avslutte på denne måten med deg etter all tiden vi har hatt. Jeg vil ikke at vi skal være fiender selv om vi ikke funker sammen, og at vi heller avslutter vennlig med dette, ingen hat, ingen sure dra-til-helvete ord..Vi hadde vår tid sammen , og jeg vil ikke ha fiendtlig slutt selv om vi må si adjø. ". Ja jeg hadde vært fornøyd med den. Og glad for at vi ikke skulle anse hveandre som fiender siden han bor ganske nær meg. Han er nesten naboen min. Men jeg går omveier for å unngå å treffe på han. Nok om dette. 

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, ColaZero skrev:

Mulig jeg ikke forstår.

Ønsker deg lykke til.

 

Ja det er mulig du ikke ser på det på samme måte. Mulig at du synes at det er helt greit å hoppe på kuken til typen du hadde, og suge han, ligge å kose i sengen i halvannen time for så å få en mail etter sexhyggen at han ønsker at du skal dra til helvete og vil ikke høre noe fra deg igjen, og du får ikke svare på mailen. Du blir møtt av en mur. Ingen svar.Mulig du ikke forstår at en slik slutt skaper forvirring og gjør at man bare lurer på hva skjedde? .. Også skriver jeg meldinger og spør han.. han ignorerer og sitter på et forum vi begge er på og inviterer andre damer ut på offentlig tråd sånn som her inne. Tenk om han gjorde det her, og vi begge hadde brukere her... slik hadde vi det på det andre forumet hvis du forstår. Også sitter han å skriver hvor fæl eksen hans er, ligger ut seg selv med håndkle rundt livet på forumet... , skriver om sex, osv... , mens jeg sitter i en haug med spørsmål, gråter og forsøker å prate med han om det, og forteller at jeg er helt forvirret og lei meg over måten han gikk på og forstår ingenting... vi koste jo nettopp osv... , men han ignorerer meg fullstendig. Og det rett etter sengehygge... så jeg ble sjokket. Forsto ingenting og trodde at han gjorde alt for å provosere - erte meg... eller fordi han egentlig ville tilbake men var sur for noe...  Jeg ble forvirret.... 

Det er også mulig at du ikke klarer å helt sette deg inn i situasjonen fordi du ikke har opplevd den  . Det er fullt forståelig, for du ser bare meg som skriver dette som om jeg er helt ute å kjøre... og kjenner ikke helt til alle detaljer eller opplevelsen.

Takk for lykkeønskning  

Endret 12. oktober 2017 av Mina1