Gå til innhold
AnonymBruker

Er dere bekymret for framtid mulighet til medisinsk hjelp om dere kommer å trenge?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

I TA( avis) Telemarksavisa leste jeg om unge mennesker i psykiari som ble plassert blant 80 åringer. Hva tenker dere om det? Mange takket nei til tilbudet som var og kanskje også nødvendig (?)medisiner?.

Hva tenker 80 åringene?

Flere ansatte sluttet.

Varsler dette enda dårligere kår for de som går ut i psykose?

Statsbudsjettet legges frem om etpar dager? Stortingspolitikere stod fikk 900000 i lønn. Hvordan er pensjonen deres nå?

Har de som har fagkunnskap blitt så skremt av " spillet" at de har funnet andre yrker hvis de ikke har sterke økonomiske" drifter"

Går det mot slutten for alt?

Hva tenker dere om hva som skjer? Hva er viktigst spesielt for psykisk lidende uansett?

Går alt i oppløsning. Hva trenger man å beholde av medisiner?

 

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Jeg mener man ( Stortinget) har masse økonomi tilgjengelig i forhold til de flestes privatøkonomien men det strekker jo aldr til. Blir det en ny blåmandag? Spesielt for svakeste grupper?

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Har folk mere å tenke på i våre dager enn før i tida? Mere som tynger? Er de psykiske lidelsene blitt annerledes? Kan virke som alle mennesker har masse å tenke på i dag? Hvordan har egentlig de som kanskje rammes alvorlig flere ganger i livet? Vet vi bare så altfor lite?

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Ser bre min gamle mor i 80 årene. Hun forstår ikke at man ikke trenger mer enn en middag med poteter PR dag. Og slett ikke om natten. Men hun har ikke problemer med sin vekt. Og rett som det er glemmer hun hva forrige middag bestod i . Forleden måtte jeg ruiner legevakt da jeg var redd hun hadde fått fårikålen i halsen . Hun var forferdelig dårlig stakkar og jeg var veldig redd. 

Vi har heldigvis komfyrvakt nå. Etter hun var en tur på sykehuset på grunn av et krampeanfall har det vært slik. Jeg får vondt i maven bare ved tanken på mat. Ikke så lett. Vi er ikke alle helt like. Har hørt at gravide kan få lyst å spise gråstein i asfalten.Men det skal ikke være lett. Skulle prøve å få litt søvn men får gå ut på kjøkkenet å se om hun har funnet restene fra middagen og salaten jeg hadde lavet. Hun ble skuffet over at det ikke var pommes frites . Og snakker stadig om " den narkotikabegengte fårikålen" Vi har i sannhet alle vårt. Men hun er et elskelig snilt menneske som aldri blir sint og hyler å skriker. Tar ingen piller. Men har hatt sitt i livet. Når man blir oppi årene slik så tror jeg man behøver fri fra barn og moderskapet tror jeg endel kvinner føler. 

Er dere ikke enig. Man trenger ikke mer enn en middag om dagen. Men hva sier man til et menneske som ingen natt har. Nå vil hun jeg skal dekorere vesken hennes med julenisser. Hører ikke på det øret om jeg sier jeg har annet å bruke mine evner på.

Jeg viste henne min fødselsattest men den anerkjenner hun ikke i natt.

Men det går opp og ned og det går stort sett bra. Vi har ofte forskjellige behov til forskjellig tid og kravene kan bli høye. Heldigvis er været godt . Jeg svetter og hun fryser stakkar.

Man er jo heldig som har noen relasjoner i dag.

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Hun mener de yngre pasientene kan gå tur med de eldre. Selv vil hun gjerne ha en jobb og tror det å skaffe seg en jobb er en smal sak da ha iallefall for henne. 

Husker psykologen engang sa at relasjonen til henne var av de få jeg hadde.Trengte folk noe mere oppfølging så drev psykologen visstnok på kvelden utenom antagelig eget firma. Men jeg føler at plagene mine skyldes vondt i sia av maven antagelig etter en blindtarmoperasjon som jeg tror de fjernet littavhvert uten mitt samtykke.

Man kan saktens spørre seg hvordan det alt vil gå.😊

Godnatt😊

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Det er sikkert bare som vanlig at ingen vil sitte igjen med oppvasken. Selv familieliv er jo blitt en jobb nesten som vanlig lønnsarbeide i dag. Det er sikkert ikke are oss som er uenige om matrutiner i heimen. Sikkert full oppvask så mange steder. Hva er det en berømt dikter sa. Det er ikke så farlig å falle.Men det er djevelsk å bli liggende.

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

laban   23 120 1 084
laban
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv vil hun gjerne ha en jobb og tror det å skaffe seg en jobb er en smal sak

Jeg spurte deg i sommer om det finnes dagsenter for demente der dere bor, slik at din mor kunne "dra på jobb" noen dager i uka?  Det ville kanskje være til litt hjelp for både deg og henne selv.

Jeg tipset deg også om at en tydelig digitalklokke kan være nyttig for de som sliter med døgnrytmen.  Du kan evt. skrive tidspunktene for måltidene på et stort ark ved siden av, slik de har på institusjoner (typen "Frokost ca. 9 - 930" osv.) og henvise til den når hun roter med døgn- og måltidsrytmen.  Evt. supplere med en tydelig oversikt over "dagens meny" slik de gjør i kantiner, når du vet hva dere skal ha til middag.  Så kan du lære henne å se på oversikten og menyen hver gang hun lurer på disse tingene, hvis du synes det blir mye mas.     

Det er ikke uvanlig at demente blir mistenksomme og får ideer om forgiftning etc.  Ikke ta det personlig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Har forsøkt en type system med ark og lapper. Dette overstyrer hun glatt. Om det er mørkt ute er ikke noe særlig overbevisende for henne på døgnets tidspunkt. 

Dagsenter på den måten du beskriver er ikke slik det fungerer i vår kommune.

Hun har fått stelt bena sine nå ogjeghåper det vil trekke i positivretning. Dessuten kommer en hjemsykepleieren innom en DG i utafor å prate litt med henne og bytte sokker.

Det rare er at etter at hun var et døgn på sykehuset i mai etter et rart krampeanfall har hun ikke villet sove i sin egenseng, går ikke på badet og er veldig sint på meg av ukjent grunn.

Jeg er en slags ansatt. Hennes virkelige datter er av ukjente grunner bortreist.

Men hun spiser heldigvis relativt bra.😊

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Dette med spesielt eldreomsorgvirker som et område med uvanlig mange interessekonflikter er mitt inntrykk uten å være noen fagperson på noe spesielt selv.

Vi pårørende ser og observerer også ting og er interessert i at våre nærmeste skal ha det godt og ikke få forkortet livene sine. Alle har sine interesser selv om vi selvsagt har forskjellig bakgrunn og lommebok.

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban   23 120 1 084
laban
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det er mørkt ute er ikke noe særlig overbevisende for henne på døgnets tidspunkt. 

Hvis du tror det ville hjelpe, kan du forhøre deg om det går an å få støtte til noe sånt: http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp?linkinfo=21853&pdisp=sh

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det rare er at etter at hun var et døgn på sykehuset i mai etter et rart krampeanfall har hun ikke villet sove i sin egenseng, går ikke på badet og er veldig sint på meg av ukjent grunn.

Prøv å få hjemmesykepleieren til å snakke med henne om dette, det kan være lettere å ta det opp med en utenforstående.  Men det er selvfølgelig ikke sikkert det hjelper noe.  Ikke ta det personlig at hun er sint på deg, det er ikke uvanlig at frustrasjonen går ut over de som er i nærheten. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Tusen takk for gode ogvelmenende råd og all forståelse.Jeg er også lei for at jeg er så mye på det " negative" og etter deres syn" overdrevenkritiske". Jeg er veldig klar over at det er så mange måter å se tingene på.

Alt er ikke svart/hvitt. Langt fra.

De seneste dagene har hun respektert litt mere at jeg om ikke annet har et behov for søvn og hvile en del av døgnet. Hun mistet sin mann og to søstre for ikke så lenge siden så det har vært mye.

Heldigvis er jeg den som er mest  på bekymringssiden. Hun har sin tro.

Man vet aldri. Ting kanbli bedre.😊

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Men vi har det ikke likt her i landet heller og har aldri hatt det. Dett har vært mye mitt poeng i min tidi dette foraet.

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

De fleste må jo rette opp feilene sine til slutt uansett ,sikkert også skolevesen og helsevesen og hver enkelt.Så man behøver sikkert ikke frykte mer enn vanlig.Ikke sikkert at etterspørsel varebil øke ubegrenset og trøkket umenneskelig for de stakkars ansatte. Ikke er det sikkert det rammer en selv heller. 

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

>Er dere bekymret for framtid mulighet til medisinsk hjelp om dere kommer å trenge?

Nei.

Anonymkode: 570e2...1e3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Du er kanskje bærer av de rette verdiene du da.? Eller ennå ikke blitt pensjonist eller i gråsonen og tør være litt mere kritisk til ett og annet.Eller kanskje bare født under en veldig heldig stjerne og har alltid vært veldig flink.

"You are in for Something in my new book"( min første snehvite løgn)

 

Alle har vi våre fortellinger og historier om ingen samlede verker.

Min bekymring er kanskje bare et symptom på min egen dårlige helse. Jeg har ennå ikke avskrevet det som mulighet. Det eller at jeg er av disse som aldri får nok. Disse " vanskelige" som dessverre bare er til bry i livet.😊

 

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Ser heller ikke bort fra at jeg bare har det for godt eller er i veldig ubalanse. Føler meg mye " shaket" i mitt indre om ikke bare krenket etter alt som er skjedd meg og mange andre enda værre spesielt de senere tiårene.

Du selv skriver med ekstra store bokstaver. Er dette et tegn på ubalanse?

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   84 224 3 032
AnonymBruker

Håper selv jeg er blitt mere bevisstgjort nå enn før. Jeg har det nok bare for godt og burde tenke mer alvorlig på å kutte ned forbruk bare. Så er jeg i mål tror jeg.

Anonymkode: 1b98b...a78

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×