Ikke særlig aspergervennlig

[Trine]

Det ble søkt om oppfølging fra kommunen. Var psykologen min som sendte søknaden. Så fikk jeg et brev om at behandlingstiden var inntil 8 uker, også fikk jeg en dato for en kartleggingssamtale. I samtalen fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilbakemelding ganske fort siden saken skulle tas opp allerede uken etter jeg var der. Men jeg hørte ikke noe, så jeg sendte en sms og spurte om det kunne være at de hadde ringt mens jeg var på fjellet og uten dekning. Da fikk jeg beskjed om at svarfristen var 10. okt og at jeg ville høre noe innen da. Så plutselig var ikke svarfristen 8 uker lenger, men 2 mnd. Og nå er klokken 15.30, den 10. okt. og jeg har fortsatt ikke fått noe svar. Så nå tenker jeg jo at de ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at jeg bare er til bry. Om jeg får tilbud om hjelp noen gang, vil jeg jo føle at de egentlig ikke har tid til å hjelpe meg. Så kanskje er det bedre at jeg bare lar det skure og gå, til det ikke går lenger. Men uansett, jeg trenger konkrete ting å forholde meg til. Ikke at de sier en ting, så en annen ting, for så å ikke følge hverken det ene eller det andre av hva de sier. Jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre av dette her. Heldigvis har jeg time hos psykologen på torsdag. Men akkurat nå føler jeg bare at jeg vil bort fra folk, jeg takler ikke alle disse evige forandringer i alt.

[stjernestøv]

1 time siden, Trine skrev:

Det ble søkt om oppfølging fra kommunen. Var psykologen min som sendte søknaden. Så fikk jeg et brev om at behandlingstiden var inntil 8 uker, også fikk jeg en dato for en kartleggingssamtale. I samtalen fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilbakemelding ganske fort siden saken skulle tas opp allerede uken etter jeg var der. Men jeg hørte ikke noe, så jeg sendte en sms og spurte om det kunne være at de hadde ringt mens jeg var på fjellet og uten dekning. Da fikk jeg beskjed om at svarfristen var 10. okt og at jeg ville høre noe innen da. Så plutselig var ikke svarfristen 8 uker lenger, men 2 mnd. Og nå er klokken 15.30, den 10. okt. og jeg har fortsatt ikke fått noe svar. Så nå tenker jeg jo at de ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at jeg bare er til bry. Om jeg får tilbud om hjelp noen gang, vil jeg jo føle at de egentlig ikke har tid til å hjelpe meg. Så kanskje er det bedre at jeg bare lar det skure og gå, til det ikke går lenger. Men uansett, jeg trenger konkrete ting å forholde meg til. Ikke at de sier en ting, så en annen ting, for så å ikke følge hverken det ene eller det andre av hva de sier. Jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre av dette her. Heldigvis har jeg time hos psykologen på torsdag. Men akkurat nå føler jeg bare at jeg vil bort fra folk, jeg takler ikke alle disse evige forandringer i alt.

Det er dårlig gjort å si ting de ikke holder  

Det er typisk kommunen å være treg, det var de med meg denne gangen og. Men har du små barn kommer du til med en gang. 

[ColaZero]

1 time siden, Trine skrev:

Det ble søkt om oppfølging fra kommunen. Var psykologen min som sendte søknaden. Så fikk jeg et brev om at behandlingstiden var inntil 8 uker, også fikk jeg en dato for en kartleggingssamtale. I samtalen fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilbakemelding ganske fort siden saken skulle tas opp allerede uken etter jeg var der. Men jeg hørte ikke noe, så jeg sendte en sms og spurte om det kunne være at de hadde ringt mens jeg var på fjellet og uten dekning. Da fikk jeg beskjed om at svarfristen var 10. okt og at jeg ville høre noe innen da. Så plutselig var ikke svarfristen 8 uker lenger, men 2 mnd. Og nå er klokken 15.30, den 10. okt. og jeg har fortsatt ikke fått noe svar. Så nå tenker jeg jo at de ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at jeg bare er til bry. Om jeg får tilbud om hjelp noen gang, vil jeg jo føle at de egentlig ikke har tid til å hjelpe meg. Så kanskje er det bedre at jeg bare lar det skure og gå, til det ikke går lenger. Men uansett, jeg trenger konkrete ting å forholde meg til. Ikke at de sier en ting, så en annen ting, for så å ikke følge hverken det ene eller det andre av hva de sier. Jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre av dette her. Heldigvis har jeg time hos psykologen på torsdag. Men akkurat nå føler jeg bare at jeg vil bort fra folk, jeg takler ikke alle disse evige forandringer i alt.

Slikt rot er jo slitsomt og ikke minst drit irriterende for alle! Og at det i tillegg blir ekstra vanskelig for deg har jeg ingen problemer med å forstå. Bra du har time hos psykolog på torsdag. Kan du greie å legge det hele vekk til da?

[Trine]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det er dårlig gjort å si ting de ikke holder  

Det er typisk kommunen å være treg, det var de med meg denne gangen og. Men har du små barn kommer du til med en gang. 

Ja, jeg blir så stressa av det. Går og venter også skjer det ingenting.

Har vel forsåvidt frstått at det er typisk kommunen, men nå har de jo hatt 2 mnd på seg og det er jo ikke jeg som bestemte tidsfristen. Men det er ubehagelig å føle at de egentlig ikke har tid.

[Trine]

1 time siden, ColaZero skrev:

Slikt rot er jo slitsomt og ikke minst drit irriterende for alle! Og at det i tillegg blir ekstra vanskelig for deg har jeg ingen problemer med å forstå. Bra du har time hos psykolog på torsdag. Kan du greie å legge det hele vekk til da?

Vet ikke, jeg prøver på det. Men jeg får sånn ubehagelig stressfølelse i magen av å gå og vente. Jeg gruer meg jo litt til å skulle forholde meg til nye folk og vet jo ikke hvordan det hele fungerer og alt ukjent er skummelt. Så da hadde det jo vært veldig greit å ihvertfall vite om jeg har fått det innvilget eller ikke. Men om jeg får det innvilget så vil jeg jo helst bare komme igang med det så jeg slipper grue meg mer.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg blir så stressa av det. Går og venter også skjer det ingenting.

Har vel forsåvidt frstått at det er typisk kommunen, men nå har de jo hatt 2 mnd på seg og det er jo ikke jeg som bestemte tidsfristen. Men det er ubehagelig å føle at de egentlig ikke har tid.

Ja det er ubehagelig, en vil jo ikke trenge seg på heller. Håper du hører noe snart, jeg måtte ta kontakt selv. 

[Trine]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det er ubehagelig, en vil jo ikke trenge seg på heller. Håper du hører noe snart, jeg måtte ta kontakt selv. 

Nei, man vil jo ikke det. Uff, jeg klarer ikke ta kontakt selv. Jeg har jo allerde sendt en sms da jeg lurte på om de hadde ringt mens jeg ikke hadde dekning. Klarer ikke mase noe mer. Men jeg får ta det opp med psykologen på torsdag, dersom jeg ikke har hørt noe til da.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Nei, man vil jo ikke det. Uff, jeg klarer ikke ta kontakt selv. Jeg har jo allerde sendt en sms da jeg lurte på om de hadde ringt mens jeg ikke hadde dekning. Klarer ikke mase noe mer. Men jeg får ta det opp med psykologen på torsdag, dersom jeg ikke har hørt noe til da.

Ja da kan jo psykologen ringe. Ikke kjekt når det blir sånn, det forstår jeg veldig godt. 

[Trine]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja da kan jo psykologen ringe. Ikke kjekt når det blir sånn, det forstår jeg veldig godt. 

Ja, håper hun kan det. Men når ting blir sånn innviklet og vanskelig så får jeg bare lyst til å gjemme meg bort.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Trine skrev:

Ja, håper hun kan det. Men når ting blir sånn innviklet og vanskelig så får jeg bare lyst til å gjemme meg bort.

Kan være enig med deg i det,men snakk nå med psykologen om det. De er nok bare trege...

[Trine]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Kan være enig med deg i det,men snakk nå med psykologen om det. De er nok bare trege...

Ja, jeg får gjøre det.

[ColaZero]

16 minutter siden, Trine skrev:

Vet ikke, jeg prøver på det. Men jeg får sånn ubehagelig stressfølelse i magen av å gå og vente. Jeg gruer meg jo litt til å skulle forholde meg til nye folk og vet jo ikke hvordan det hele fungerer og alt ukjent er skummelt. Så da hadde det jo vært veldig greit å ihvertfall vite om jeg har fått det innvilget eller ikke. Men om jeg får det innvilget så vil jeg jo helst bare komme igang med det så jeg slipper grue meg mer.

Godt det ikke er så lenge til torsdag.

Jeg ringte kommunen i dag for å stille et spørsmål om hjelp til husarbeid. Ble satt over til 3 forskjellige personer, så den fjerde, som jeg ble lovet var rett person. Han tok ikke tlf. Så må jeg fortsette i morgen, husket ikke å spørre etter direktenummeret. Men har ihvertfall navnet. Og det er stressende! Og irriterende.

[Trine]

3 minutter siden, ColaZero skrev:

Godt det ikke er så lenge til torsdag.

Jeg ringte kommunen i dag for å stille et spørsmål om hjelp til husarbeid. Ble satt over til 3 forskjellige personer, så den fjerde, som jeg ble lovet var rett person. Han tok ikke tlf. Så må jeg fortsette i morgen, husket ikke å spørre etter direktenummeret. Men har ihvertfall navnet. Og det er stressende! Og irriterende.

Da hadde jeg gitt opp! Jeg har et mobilnummer jeg kan ringe til, men det klarer jeg ikke. Vet jo ikke hva jeg skal si eller spørre om. Man skal da virkelig være frisk og oppegående for å holde ut dette kommunesystemet. Forstår godt du syns det er stressende. Håper virkelig du får snakke med rett person i morgen, og at du får hjelp til husarbeid. Men jeg trodde det var en søknad man sendte for sånt, som man fant på nettet?
Dette er for kommunen jeg bor i, men vil vel tro andre kommuner har noe tilsvarende. Da trenger man ikke ringe rundt og snakke med alle mulige. Man kan bare sende inn søknaden. Var en sånn psykologen sendte for meg, men man kan sende inn selv også.
https://www.modum.kommune.no/getfile.php/2551966.1254.byaqtvrcsw/SØKNADSSKJEMA%2BPLEIE%2BOG%2BOMSORGSTJENESTER%2Bpr%2B030314.pdf

[FGT]

20 timer siden, Trine skrev:

Det ble søkt om oppfølging fra kommunen. Var psykologen min som sendte søknaden. Så fikk jeg et brev om at behandlingstiden var inntil 8 uker, også fikk jeg en dato for en kartleggingssamtale. I samtalen fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilbakemelding ganske fort siden saken skulle tas opp allerede uken etter jeg var der. Men jeg hørte ikke noe, så jeg sendte en sms og spurte om det kunne være at de hadde ringt mens jeg var på fjellet og uten dekning. Da fikk jeg beskjed om at svarfristen var 10. okt og at jeg ville høre noe innen da. Så plutselig var ikke svarfristen 8 uker lenger, men 2 mnd. Og nå er klokken 15.30, den 10. okt. og jeg har fortsatt ikke fått noe svar. Så nå tenker jeg jo at de ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at jeg bare er til bry. Om jeg får tilbud om hjelp noen gang, vil jeg jo føle at de egentlig ikke har tid til å hjelpe meg. Så kanskje er det bedre at jeg bare lar det skure og gå, til det ikke går lenger. Men uansett, jeg trenger konkrete ting å forholde meg til. Ikke at de sier en ting, så en annen ting, for så å ikke følge hverken det ene eller det andre av hva de sier. Jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre av dette her. Heldigvis har jeg time hos psykologen på torsdag. Men akkurat nå føler jeg bare at jeg vil bort fra folk, jeg takler ikke alle disse evige forandringer i alt.

Vet ikke hva du sliter mest med, og hva som gjør at de er så trege,  men det er nok viktig at du har noe konkret  å komme med, slik at de kan ta deg på alvor. Å ha Asperger er vel ikke nok, mange har flere vansker å slite med den mange av dem.  Har du noen tilleggsvansker som du får hjelp med ?

[Trine]

4 timer siden, FGT skrev:

Vet ikke hva du sliter mest med, og hva som gjør at de er så trege,  men det er nok viktig at du har noe konkret  å komme med, slik at de kan ta deg på alvor. Å ha Asperger er vel ikke nok, mange har flere vansker å slite med den mange av dem.  Har du noen tilleggsvansker som du får hjelp med ?

Jeg trenger hjelp til organisering og planlegging, trenger hjelp til å få gjort alt jeg syns er vanskelig, trenger hjelp til å få oversikt over økonomien. Så trenger jeg støttesamtaler. Psykologen la ved journalen fra nevropsykologen og der står det hva jeg trenger hjelp til. Man trenger ikke ha noen tilleggsvansker for å få hjelp, asperger alene kan lage nok vanskeligheter. Men jeg har adhd og dystymi i tillegg. Går til psykolog hver 2.-3. uke, men det blir snart avsluttet siden jeg ikke kan behandles og bli frisk. Men jeg fikk melding fra kommunen i sta. Jeg har fått innvilget bistand fra ambulerende team 2 timer i uka. De skulle ringe meg til uka for å avtale oppstart.

[AnonymBruker]

På 10/10/2017 den 15.38, Trine skrev:

Det ble søkt om oppfølging fra kommunen. Var psykologen min som sendte søknaden. Så fikk jeg et brev om at behandlingstiden var inntil 8 uker, også fikk jeg en dato for en kartleggingssamtale. I samtalen fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilbakemelding ganske fort siden saken skulle tas opp allerede uken etter jeg var der. Men jeg hørte ikke noe, så jeg sendte en sms og spurte om det kunne være at de hadde ringt mens jeg var på fjellet og uten dekning. Da fikk jeg beskjed om at svarfristen var 10. okt og at jeg ville høre noe innen da. Så plutselig var ikke svarfristen 8 uker lenger, men 2 mnd. Og nå er klokken 15.30, den 10. okt. og jeg har fortsatt ikke fått noe svar. Så nå tenker jeg jo at de ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at jeg bare er til bry. Om jeg får tilbud om hjelp noen gang, vil jeg jo føle at de egentlig ikke har tid til å hjelpe meg. Så kanskje er det bedre at jeg bare lar det skure og gå, til det ikke går lenger. Men uansett, jeg trenger konkrete ting å forholde meg til. Ikke at de sier en ting, så en annen ting, for så å ikke følge hverken det ene eller det andre av hva de sier. Jeg føler ikke akkurat at jeg blir bedre av dette her. Heldigvis har jeg time hos psykologen på torsdag. Men akkurat nå føler jeg bare at jeg vil bort fra folk, jeg takler ikke alle disse evige forandringer i alt.

Hei!

Å leve er uforutsigbart, man får tåle det eller sutre/bli sint/ta sitt liv, det er alt opp til oss å takle det/ ikke takle det.

Jeg leste på nett at aspergere blir nære og gode venner, når de blir venner med noen, det stemmer ikke!

Er min erfaring. I hvert fall har både aspergere og NT mennesker, IKKE, blitt mine venner!

Heller ikke NT mennesker blir vedvarende venner, de bare er venner så lenge det er moro, en hyggelig adspredelse, komfortabelt etc....

Imidlertid, det fins mennsker som blir venner fordi de trenger hjelp, har behov, men det er uavhengig av autisme eller ikke.

Jeg syns imidlertid det er frustrerende, trist, uforståelig m.m.

Jeg kan ikke begripe, begrepet vennskap. 

Da jeg faktisk trodde jeg hadde fått noen venner.....så svarer de ikke. Nå har en av mine beste venner blitt tvangsinlagt pga av meg. dvs jeg vurderte at trengte helsehjelp, en annen er sur, jeg husker ikke hvorfor fordi jeg sa noe, og nå er den siste, kanskje blitt borte.

Jeg går for å være høflig, hjelpsom, snill, vennlig, omsorgsfull 

Og jeg innfrir alltid forpliktelser!!  Dvs forpliktelser til å være en passe oppmerksom og vennlig venn!!!!

Oppsummert, man må leve med sorg, frustrasjon, spørsmålstegn m.m.

Egenltig vil jeg selge alt, og flytte inn i Amazonas, leve blant planter, krypdyr, og langt borte fra mennesker.

 

 

Anonymkode: 1ac18...977

[AnonymBruker]

Så det er det eneste tipset jeg har som kan gi deg et bedre liv, hold deg unna mennesker!

Anonymkode: 1ac18...977

[AnonymBruker]

Og jeg så et program om psykopati i går...på nrk.

Jeg tenkte før ofte at jeg kanskje har trekk av psykopati...men så skjønner jeg jo selv, at jeg får jo feks veldig vondt av andres lidelse, har aldri skadet dyr, vil alltid hjelpe andre, og helst uten å få noe igjen...så det blir for mange trekk som ikke stemmer.

Likevel, får jeg ingen venner. Men jeg har en venn, en kjæreste, som har flere venner, kjæresten er også en venn, men liksom utenom det å være kjærsten min, ja så har jeg faktisk ingen venner.

Jeg trodde jeg hadde fått flere venner her på dol. men den jeg var sikkrest på, svarer ikke mer, og det var et menneske jeg likte godt, jeg tror at jeg såret vedkommende uten å mene det.

Anonymkode: 1ac18...977

[AnonymBruker]

18 minutes ago, AnonymBruker said:

Så det er det eneste tipset jeg har som kan gi deg et bedre liv, hold deg unna mennesker!

Anonymkode: 1ac18...977

...og ulv!!! 

Anonymkode: 09b1a...fae

[Trine]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Å leve er uforutsigbart, man får tåle det eller sutre/bli sint/ta sitt liv, det er alt opp til oss å takle det/ ikke takle det.

Jeg leste på nett at aspergere blir nære og gode venner, når de blir venner med noen, det stemmer ikke!

Er min erfaring. I hvert fall har både aspergere og NT mennesker, IKKE, blitt mine venner!

Heller ikke NT mennesker blir vedvarende venner, de bare er venner så lenge det er moro, en hyggelig adspredelse, komfortabelt etc....

Imidlertid, det fins mennsker som blir venner fordi de trenger hjelp, har behov, men det er uavhengig av autisme eller ikke.

Jeg syns imidlertid det er frustrerende, trist, uforståelig m.m.

Jeg kan ikke begripe, begrepet vennskap. 

Da jeg faktisk trodde jeg hadde fått noen venner.....så svarer de ikke. Nå har en av mine beste venner blitt tvangsinlagt pga av meg. dvs jeg vurderte at trengte helsehjelp, en annen er sur, jeg husker ikke hvorfor fordi jeg sa noe, og nå er den siste, kanskje blitt borte.

Jeg går for å være høflig, hjelpsom, snill, vennlig, omsorgsfull 

Og jeg innfrir alltid forpliktelser!!  Dvs forpliktelser til å være en passe oppmerksom og vennlig venn!!!!

Oppsummert, man må leve med sorg, frustrasjon, spørsmålstegn m.m.

Egenltig vil jeg selge alt, og flytte inn i Amazonas, leve blant planter, krypdyr, og langt borte fra mennesker.

 

 

Anonymkode: 1ac18...977

Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til. Dette handler ikke om venner. Jeg er ikke noe flink til å ha venner for jeg klarer ikke ta meg av dem og det er veldig få personer jeg er trygg nok på til å klare å omgås dem uten at det tapper meg helt for energi. Så de vennene jeg har er de som liker å skrive av og til, men som ikke er så opptatt av å måtte finne på ting sammen.

Psykologen sier at man kan ikke holde seg helt unna mennesker for man må noen ganger til legen, eller i butikken eller andre steder hvor det finnes mennesker.