Gå til innhold

Ikke særlig aspergervennlig


Trine

Anbefalte innlegg

2 timer siden, Trine skrev:

Jeg trenger hjelp til organisering og planlegging, trenger hjelp til å få gjort alt jeg syns er vanskelig, trenger hjelp til å få oversikt over økonomien. Så trenger jeg støttesamtaler. Psykologen la ved journalen fra nevropsykologen og der står det hva jeg trenger hjelp til. Man trenger ikke ha noen tilleggsvansker for å få hjelp, asperger alene kan lage nok vanskeligheter. Men jeg har adhd og dystymi i tillegg. Går til psykolog hver 2.-3. uke, men det blir snart avsluttet siden jeg ikke kan behandles og bli frisk. Men jeg fikk melding fra kommunen i sta. Jeg har fått innvilget bistand fra ambulerende team 2 timer i uka. De skulle ringe meg til uka for å avtale oppstart.

Høres klamt ut, det siste jeg ville hatt er såkalte "hjelpere" inn her. :ph34r:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er det eneste tipset jeg har som kan gi deg et bedre liv, hold deg unna mennesker!

Anonymkode: 1ac18...977

Sant nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, gråstein skrev:

Høres klamt ut, det siste jeg ville hatt er såkalte "hjelpere" inn her. :ph34r:

Jeg er ikke veldig begeistret for å få folk inn her, men heller det enn å se alt gradvis rase sammen uten å evne å gjøre noe med det. Jeg vil heller ha hjelp til å kunne leve slik jeg vil, enn å råtne i en leilighet i byen et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Trine

Jeg synes det er flott at du kan få bistand og at du/dere har klart å definere dine behov så konkret. Forstår at det kan være en terskel å få folk innpå seg men håper du får nytte av hjelpen og at det går bra. Hold gjerne denne tråden oppdatert og fortell litt om hvordan det går når etterhvert.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, soer10 skrev:

Hei Trine

Jeg synes det er flott at du kan få bistand og at du/dere har klart å definere dine behov så konkret. Forstår at det kan være en terskel å få folk innpå seg men håper du får nytte av hjelpen og at det går bra. Hold gjerne denne tråden oppdatert og fortell litt om hvordan det går når etterhvert.

Lykke til!

Ja, det er litt skummelt å tenke på at man skal ha folk inn her, men jeg forsøker så godt jeg kan å tenke på at det er jobben dems og at ihvertfall de er vant med å komme hjem til alle mulige rare folk. Jeg har litt tro på at dette vil bli bra for meg. Da jeg var i kartleggingssamtale fikk jeg et inntrykk av at de kan mye om asperger og hvordan vi fungerer. Det kan jeg ikke si at psykologen gjør. Så egentlig er jeg positiv til dette, selv om det også skremmer livet av meg. Jeg skal holde tråden oppdatert :)

Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Trine skrev:

Jeg trenger hjelp til organisering og planlegging, trenger hjelp til å få gjort alt jeg syns er vanskelig, trenger hjelp til å få oversikt over økonomien. Så trenger jeg støttesamtaler. Psykologen la ved journalen fra nevropsykologen og der står det hva jeg trenger hjelp til. Man trenger ikke ha noen tilleggsvansker for å få hjelp, asperger alene kan lage nok vanskeligheter. Men jeg har adhd og dystymi i tillegg. Går til psykolog hver 2.-3. uke, men det blir snart avsluttet siden jeg ikke kan behandles og bli frisk. Men jeg fikk melding fra kommunen i sta. Jeg har fått innvilget bistand fra ambulerende team 2 timer i uka. De skulle ringe meg til uka for å avtale oppstart.

Ja hvis du har ADHD og dystymi i tillegg, så begynner jeg å forstå deg. Bare dette kan skape ringvirkninger av vansker.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, FGT skrev:

Ja hvis du har ADHD og dystymi i tillegg, så begynner jeg å forstå deg. Bare dette kan skape ringvirkninger av vansker.  

Men AS skaper ingen vansker?

Anonymkode: 06680...d76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men AS skaper ingen vansker?

Anonymkode: 06680...d76

Jeg kan bare svare for meg selv, men AS skaper ikke problemer med rot. Tvert imot, faktisk, så hvis en har både AS og ADHD kan det bli ganske slitsomt fordi en vil ha system som en ikke klarer å følge opp. Snakker fortsatt for meg selv, men jeg tror det er ganske vanlig. Andre ting, derimot, er vanskelig, som brudd på rutiner, ting som bare skjer helt plutselig, manglende oversikt, masse sanseinntrykk, mas, sosiale greier en ikke har kontroll over og blablabla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men AS skaper ingen vansker?

Anonymkode: 06680...d76

AS som syndrom, skaper ikke vansker i seg selv, slik som sykdom gjør. Sykdom er med deg hele tiden, uansett hvilken situasjon du er i. Selv om du er en bærer av AS så er den jo der, men det er først og fremst omgivelsene, miljøet rundt deg, som kan skape vansker . Uten at det er dermed sagt at det er andres feil. Nå snakker jeg først og fremst om voksne med AS. Så med andre ord så er det nok tilleggsvanskene som andre kan fange opp , ikke AS som sådan.    Men som det er også nevnt i denne tråden, så kan vi kun svare for oss selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, FGT skrev:

AS som syndrom, skaper ikke vansker i seg selv, slik som sykdom gjør. Sykdom er med deg hele tiden, uansett hvilken situasjon du er i. Selv om du er en bærer av AS så er den jo der, men det er først og fremst omgivelsene, miljøet rundt deg, som kan skape vansker . Uten at det er dermed sagt at det er andres feil. Nå snakker jeg først og fremst om voksne med AS. Så med andre ord så er det nok tilleggsvanskene som andre kan fange opp , ikke AS som sådan.    Men som det er også nevnt i denne tråden, så kan vi kun svare for oss selv. 

Det er jeg helt uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det blir feil å si at AS ikke skaper vansker i seg selv. Det er jo nettopp pga AS at jeg ikke klarer å være i jobb, og det er dels pga AS at jeg ikke fåt til ting hjemme heller. Hadde jeg kun hatt ADHD, hadde jeg nok klart meg mye bedre for da hadde kanskje ikke behovet for stålkontroll vært tilstede. At det er omgivelsene rundt som skaper vanskene kan man jo si om de fleste psykiske lidelser. Det blir jo feil å skylde på omgivelsene, når alle testene viser at det er min hjerne som fungerer anderledes. Men @FGT , jeg forstår ikke helt hva du vil fram til. Men er du at folk med AS, som ikke har tilleggslidelser, ikke har så store problemer at de kan trenge hjelp? Det syns isåfall er litt snevert av deg. Jeg antar du vet at asperger har et ganske stort spekter. Noen voksne sliter ikke i det hele tatt, mens andre voksne får store problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Trine skrev:

Jeg syns det blir feil å si at AS ikke skaper vansker i seg selv. Det er jo nettopp pga AS at jeg ikke klarer å være i jobb, og det er dels pga AS at jeg ikke fåt til ting hjemme heller. Hadde jeg kun hatt ADHD, hadde jeg nok klart meg mye bedre for da hadde kanskje ikke behovet for stålkontroll vært tilstede. At det er omgivelsene rundt som skaper vanskene kan man jo si om de fleste psykiske lidelser. Det blir jo feil å skylde på omgivelsene, når alle testene viser at det er min hjerne som fungerer anderledes. Men @FGT , jeg forstår ikke helt hva du vil fram til. Men er du at folk med AS, som ikke har tilleggslidelser, ikke har så store problemer at de kan trenge hjelp? Det syns isåfall er litt snevert av deg. Jeg antar du vet at asperger har et ganske stort spekter. Noen voksne sliter ikke i det hele tatt, mens andre voksne får store problemer.

Ja det er nok tilleggsvanskene som skaper problemene, og miljø og omgivelsene, altså sosiale relasjoner. Der AS kan få mest vansker er i nære relasjoner, dette kan ha mer direkte med AS, slik jeg har erfart det. Da jeg begynte på skolen opplevde jeg for første gang at det ikke var enkelt. Visste jo ikke om diagnoser den gang. Jeg er tross alt 67 og har vært gift i 37 år med 3 barn og 8 barnebarn. I tillegg har jeg vært i en full kjedelig jobb i over 20 år. + ungdomstiden da jeg jobbet hele tiden. Hadde ikke sosiale vansker da, men etter jeg  da jeg giftet meg, forsto jeg etter lang tid at det var vanskelig å bygge opp noe med den andre, og møtes og oppleve noe sammen. Ting blir bedre med årene når en forstå og lærer igjennom den andre. Men jeg snakker for meg selv nå. Men jeg ser at mye av dett går igjen mer eller mindre. Personligheten spiller en vesentlig rolle her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, FGT skrev:

Ja det er nok tilleggsvanskene som skaper problemene, og miljø og omgivelsene, altså sosiale relasjoner. Der AS kan få mest vansker er i nære relasjoner, dette kan ha mer direkte med AS, slik jeg har erfart det. Da jeg begynte på skolen opplevde jeg for første gang at det ikke var enkelt. Visste jo ikke om diagnoser den gang. Jeg er tross alt 67 og har vært gift i 37 år med 3 barn og 8 barnebarn. I tillegg har jeg vært i en full kjedelig jobb i over 20 år. + ungdomstiden da jeg jobbet hele tiden. Hadde ikke sosiale vansker da, men etter jeg  da jeg giftet meg, forsto jeg etter lang tid at det var vanskelig å bygge opp noe med den andre, og møtes og oppleve noe sammen. Ting blir bedre med årene når en forstå og lærer igjennom den andre. Men jeg snakker for meg selv nå. Men jeg ser at mye av dett går igjen mer eller mindre. Personligheten spiller en vesentlig rolle her

Ja, det er nettopp det. Dette er bare din erfaring. Men det er helt normalt, når man har AS at man sliter med helt hverdagslige ting og derfor behøver hjelp, selv om man ikke har tilleggsdiagnoser. Og får man ikke den hjelpen man trenger, drar det seg på med tilleggsproblemer. Jeg har alltid hatt sosiale problemer, og etterhvert som jeg blir eldre kommer det også tydeligere fram at jeg ikke klarer holde styr på alt man må holde styr på som voksen. Jeg er ikke enig i at det er tilleggsvanskene som skaper problemene, de bare bidrar til større og flere problemer. Ofte kommer også tilleggsproblemene nettopp fordi man har AS. Jeg føler det blir litt som å si at å leve med sosial fobi, i seg selv, ikke er et problem. At det er miljøet og omgivelsene som gjør det til et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

yellow ledbetter
47 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er nettopp det. Dette er bare din erfaring. Men det er helt normalt, når man har AS at man sliter med helt hverdagslige ting og derfor behøver hjelp, selv om man ikke har tilleggsdiagnoser. Og får man ikke den hjelpen man trenger, drar det seg på med tilleggsproblemer. Jeg har alltid hatt sosiale problemer, og etterhvert som jeg blir eldre kommer det også tydeligere fram at jeg ikke klarer holde styr på alt man må holde styr på som voksen. Jeg er ikke enig i at det er tilleggsvanskene som skaper problemene, de bare bidrar til større og flere problemer. Ofte kommer også tilleggsproblemene nettopp fordi man har AS. Jeg føler det blir litt som å si at å leve med sosial fobi, i seg selv, ikke er et problem. At det er miljøet og omgivelsene som gjør det til et problem.

Ja, jeg regner jo med at det er på grunn av AS at jeg har sosial angst og prestasjonsangst og alt det der, så jeg kjenner meg igjen. Men sikker kan jeg jo ikke være. Jeg er jo introvert av type, så kanskje jeg ville vært sånn uansett for alt jeg vet. Men det å slite med å holde styr på ting kan kanskje like gjerne være ADHDen din? Og når du har så dårlig effekt av medisiner så blir det jo uansett snakk om å tilrettelegge godt nok. Jeg klarer det når det ikke blir for mange ting samtidig, og når de jeg bor sammen med enten tar ansvar for sine ting selv, eller vi har en ansvarsfordeling. Det funker også greit. Som at mannen min tar ansvaret for husarbeid og shopping, og eventuelt delegerer til meg når han trenger hjelp, og jeg tar ansvar for alt som har med regninger, timeavtaler og oppfølging av ungene å gjøre. Straks enklere. Eksen min bidro mindre enn han jeg er gift med nå, men han tok i det minste alt utearbeidet og dugnader og sånne ekle greier som skolen og barnehagen fant på. Det siste slipper vi jo uansett nå, når ungene er så store.

Endret av yellow ledbetter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Ja, jeg regner jo med at det er på grunn av AS at jeg har sosial angst og prestasjonsangst og alt det der, så jeg kjenner meg igjen. Men sikker kan jeg jo ikke være. Jeg er jo introvert av type, så kanskje jeg ville vært sånn uansett for alt jeg vet. Men det å slite med å holde styr på ting kan kanskje like gjerne være ADHDen din? Og når du har så dårlig effekt av medisiner så blir det jo uansett snakk om å tilrettelegge godt nok. Jeg klarer det når det ikke blir for mange ting samtidig, og når de jeg bor sammen med enten tar ansvar for sine ting selv, eller vi har en ansvarsfordeling. Det funker også greit. Som at mannen min tar ansvaret for husarbeid og shopping, og eventuelt delegerer til meg når han trenger hjelp, og jeg tar ansvar for alt som har med regninger, timeavtaler og oppfølging av ungene å gjøre. Straks enklere. Eksen min bidro mindre enn han jeg er gift med nå, men han tok i det minste alt utearbeidet og dugnader og sånne ekle greier som skolen og barnehagen fant på. Det siste slipper vi jo uansett nå, når ungene er så store.

Og jeg regner med at det er pga AS at jeg har dystymi. Hva som skyldes AS og hva som skyldes ADHD hos meg, klarer jeg ikke svare på. Det er helt normalt at folk med AS har problemer med å organisere og utføre daglige gjøremål. Jeg opplever ofte at jeg må vite til hver minste lille detalj, hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal gjøre det, og at det da ofte blir så overveldende at det ikke blir gjort i det hele tatt. Jeg tror det er ADHDen som gjør at jeg får gjort noe, for innimellom gjør jeg bare ting uten å tenke over hvordan jeg bør gjøre det. Det går jo som regel bra, så jeg forstår ikke hvorfor denne impulsiviteten ikke kan ta over litt oftere. Regninger og timeavtaler blir jeg gal av. De fleste regninger går enten av seg selv, eller jeg må trykke på en symbol på app'en, så blir de betalt. Men så fikk jeg plutselig melding fra mobilabonnementet om at jeg ikke hadde en eller flere ubetalte regninger og da ble det krise og kortslutning i hodet. Jeg klarer ikke sette meg ned og finne ut hva det er jeg ikke har betalt. Nå hadde jeg ikke noe valg, å ha noe uoppgjort er så ille for meg at jeg river meg i håret og tvinger meg selv til å bli ved pcen til jeg har funnet ut av det. Men en så liten ting kostet meg ekstremt mye energi, og da ender det med at andre ting blir liggende enda lenger. Jeg har ingen å dele ansvaret med, jeg må klare alt selv. Jeg klarer jo ikke å bo sammen med noen jeg kan dele ansvaret med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Trine skrev:

Ja, det er nettopp det. Dette er bare din erfaring. Men det er helt normalt, når man har AS at man sliter med helt hverdagslige ting og derfor behøver hjelp, selv om man ikke har tilleggsdiagnoser. Og får man ikke den hjelpen man trenger, drar det seg på med tilleggsproblemer. Jeg har alltid hatt sosiale problemer, og etterhvert som jeg blir eldre kommer det også tydeligere fram at jeg ikke klarer holde styr på alt man må holde styr på som voksen. Jeg er ikke enig i at det er tilleggsvanskene som skaper problemene, de bare bidrar til større og flere problemer. Ofte kommer også tilleggsproblemene nettopp fordi man har AS. Jeg føler det blir litt som å si at å leve med sosial fobi, i seg selv, ikke er et problem. At det er miljøet og omgivelsene som gjør det til et problem.

Som et samlet forståelse av AS på voksen, så er det relasjoner til andre mennesker som skaper vanskeligheter, ikke bare for deg selv, men også for den andre. Og at dette har med hjernens funksjon å gjøre. Eller hvordan hjernen fungerer. Så kan en jo spørre seg ? Passer jeg ikke inn i det systemet rundt meg ? Trives jeg ikke inn i det som regnes for vanlig sosial omgang ? Er jeg født til feil tid , eller på feil sted ? Når en prøver å tilpasse mange av de forventningene og krav som systemet, eller miljøet rundt en forventer , så kan stresset øke, og angst, depresjon kan komme av det. Men AS er et syndrom, og her er mitt poeng, at disse vanskene som angst , depresjon er jo ikke et syndrom , men et tilleggsvanske som  selvfølgelig kan bli et problem også, og som må behandles som det det er. Angst og depresjon kan utløses av stress, som igjen kan ha med krav og forventninger og at noen er også  arvelig disponert for depresjon , eller angst. En kombinasjon av dette, og ha AS. Hovedkriteriene er få, og en kunne egentlig bare nevne et av dem og likevel forstå  hvordan AS kan skape vanskeligheter i et mellommenneskelig forhold. Men det er dermed ikke sagt at AS er lik sosialt problem for alle. Heller ikke i nære relasjoner. Ungdommer er mest utsatt for de vil passe inn i et miljø, ikke føle seg utenfor eller annerledes. Da er man kanskje ikke selvstendig nok til å ta hensyn til sitt  behov, som kan være at de egentlig ikke trives så godt i grupper, eller har ikke noe særlig sosialt behov. Ikke fordi man kan fungere, men trives ikke der, for å si det slik. Ma en gjøre noe, som kan være en stor utfordring, både for voksne og ungdommer, så må en trene, øve seg . Noe som jeg så som en stor utfordring da jeg var yngre, (etter ungdomstiden )  er i dag bare en lek . Men jeg ser at personligheten , kan ha mye å si hvor greit en kan komme ut med AS og miljøet rundt seg.  

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Trine skrev:

Jeg syns det blir feil å si at AS ikke skaper vansker i seg selv. Det er jo nettopp pga AS at jeg ikke klarer å være i jobb, og det er dels pga AS at jeg ikke fåt til ting hjemme heller. Hadde jeg kun hatt ADHD, hadde jeg nok klart meg mye bedre for da hadde kanskje ikke behovet for stålkontroll vært tilstede. At det er omgivelsene rundt som skaper vanskene kan man jo si om de fleste psykiske lidelser. Det blir jo feil å skylde på omgivelsene, når alle testene viser at det er min hjerne som fungerer anderledes. Men @FGT , jeg forstår ikke helt hva du vil fram til. Men er du at folk med AS, som ikke har tilleggslidelser, ikke har så store problemer at de kan trenge hjelp? Det syns isåfall er litt snevert av deg. Jeg antar du vet at asperger har et ganske stort spekter. Noen voksne sliter ikke i det hele tatt, mens andre voksne får store problemer.

Har aldri hørt at "stålkontroll" er en side av AS ? Kona mi har ADHD, men klarte ikke å gå en fulldags jobb. For henne var det ADHD.en 

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, FGT skrev:

Som et samlet forståelse av AS på voksen, så er det relasjoner til andre mennesker som skaper vanskeligheter, ikke bare for deg selv, men også for den andre. Og at dette har med hjernens funksjon å gjøre. Eller hvordan hjernen fungerer. Så kan en jo spørre seg ? Passer jeg ikke inn i det systemet rundt meg ? Trives jeg ikke inn i det som regnes for vanlig sosial omgang ? Er jeg født til feil tid , eller på feil sted ? Når en prøver å tilpasse mange av de forventningene og krav som systemet, eller miljøet rundt forventer , så kan stresset øke, og angst, depresjon kan komme. Men AS er et syndrom, og her er mitt poeng, at disse vanskene som angst , depresjon er jo ikke et syndrom , men et tilleggsvanske som  selvfølgelig kan bli et problem også, og som må behandles som det det er. Angst og depresjon kan utløses av stress, som igjen kan ha med krav og forventninger og at noen har en arvelig disponert for Depresjon , eller angst. En kombinasjon av dette og har AS. Hovedkriteriene er få å en kunne egentlig bare nevne et av dem og likevel forstå  hvordan AS kan skape vanskeligheter i et mellommenneskelig forhold. Men det er dermed ikke sagt at det AS er lik sosialt problem for alle. Heller ikke i nære relasjoner. Ungdommer er mest utsatt for de vil passe inn i et miljø, ikke føle seg utenfor eller annerledes. Da man er man kanskje ikke selvstendig nok til å ta hensyn til sitt  behov, som kan være at de egentlig ikke trives så godt i grupper, eller har ikke noe særlig sosialt behov. Ikke fordi man kan fungere, men trives ikke der, for å si det slik. Ma en gjøre noe, som kan være en utfordring, både for voksne og ungdommer, så må en trene, øve seg . Noe som jeg så som en stor utfordring da jeg var yngre, (etter ungdomstiden )  er i dag bare en lek . Men jeg ser at personligheten , kan ha mye å si hvor greit en kan komme ut med AS. 

Det virker som at du er av den oppfatning at AS kun derier seg om sosiale problemer, men AS er veldig mye mer enn det. Jeg trodde i veldig mange år at jeg kunne øve og at det ville bli lettere. Jeg er voksen, selv om jeg ikke er like gammel som deg, men ingenting har blitt lettere fordet. Og det sosiale er kun en bit av hele syndromet. Selvfølgelig har personlighet noe å si, men hvor mange symptomer man har og hvor hardt man er rammet av AS har nok mer å si. Om du klarer å ha familie, barn, være i jobb, fungere sosialt, gjøre alt som må gjøres hjemme, følge opp alt som skal følges opp, ha kontroll på alt man må ha kontroll på, vel da er du kanskje, heldigvis for deg, ikke spesielt hardt rammet av AS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, FGT skrev:

Har aldri hørt at "stålkontroll" er en side av AS ? 

Nei, jeg har forstått at det er veldig mye du ikke tror er en del av AS, men AS har enormt mange symptomer. Jeg har snakket med mange som både har AS selv og som utreder og arbeider med folk som har AS og å ønske å ha stålkontroll er slett ikke uvanlig for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Trine skrev:

Det virker som at du er av den oppfatning at AS kun derier seg om sosiale problemer, men AS er veldig mye mer enn det. Jeg trodde i veldig mange år at jeg kunne øve og at det ville bli lettere. Jeg er voksen, selv om jeg ikke er like gammel som deg, men ingenting har blitt lettere fordet. Og det sosiale er kun en bit av hele syndromet. Selvfølgelig har personlighet noe å si, men hvor mange symptomer man har og hvor hardt man er rammet av AS har nok mer å si. Om du klarer å ha familie, barn, være i jobb, fungere sosialt, gjøre alt som må gjøres hjemme, følge opp alt som skal følges opp, ha kontroll på alt man må ha kontroll på, vel da er du kanskje, heldigvis for deg, ikke spesielt hardt rammet av AS.

Jeg bruker aldri uttrykket   hart, elle lett rammet. Hva man klarer og ikke klarer, kan ikke måles i dette. Hvis du viste hva jeg og min kone hadde gått igjennom i alle disse årene , så ville du kanskje sett det noe annerledes. Det er bare de 7 siste årene jeg har visst om AS. Jeg kunne har trukket meg tilbake som ung , å kommet inn i en gal sirkel , der jeg ikke ville ha skjønt hva jeg kunne klare der ute, med min sjenanse, blyghet  treffe mennesker osv. Det var egentlig min  kone  som fikk meg ut av heimen, (selv om jeg var i full jobb da ) å begynne et helt annet liv, en revolusjon kan et godt kalle det. Det er mye en kan lære seg med hjelp til å se tingene rett i et forhold  men det kan ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...