Ikke særlig aspergervennlig

[FGT]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sikter De til her, hva er den gamle aspergerdiagnosen ?

Har sett mange folk (inklusiv fastlegen min!) tror at Asperger diagnosen er forsvunnet nå, det er den ikke, men mulig De sikter til noe annet, vet ikke

Anonymkode: dd44a...965

Det var en som lurte på om han mistet trygden, når AS diagnosen forsvant ? Ja fastlegen har delvis rett i det , alt skal gå under "autismepekterforstyrrelser" Mange er i mot det flere ønsker den velkommen , Dette kan være en fordel for noen , men en katastrofes for andre. 

[Trine]

17 minutter siden, FGT skrev:

Jeg tror vi blander noe betydninger av begreper her, derfor tror jeg du oppfatter meg noe galt, i hvert fall ut fra noe av det du skrev over her. Egentlig, så liker jeg ikke så godt å kommunisere på den måten med det skrevne ord, nettopp fordi en henger seg opp i setninger eller uttalelser som en  i utgangspunktet her nesten bestemt seg for " og ikke passer ikke inn til en med AS , for slik virker ikke jeg" osv, ja slike ting. Derfor liker jeg best å snakke direkte med folk , gjerne på telefon, men enda bedre ansikt til ansikt.Du nevnte ADHD, og jeg er ingen ekspert på den diagnosen, selv om kona har fått den. Når jeg nevnte rastløshet og tomhet hos voksne, så var det fordi at en fagperson , altså en  psykologekspert nevnte på et kurs vi var på for noen år siden. Ha sa at det som er typisk for godt voksne mennesker med ADHD er at rastløsheten vedvarer, men andre symptomer kan bli mindre eller nesten borte. Men jeg ser at det noe mer en dette også. Når jeg har snakket om uønskede trekk, som kan trenes bort, om hva det kan være, så har dette mer med å kunne lære seg å tilpasse seg. En går seg til med andre ord. Men det betyr ikke at nå elsker en å være sosial, og være slik som alle de andre. Det sosiale behovet trenger ikke å forandre seg, men det blir lettere når en får god respons fra andre som igjen kan være en god drivkraft . Jeg mener selv at jeg ikke har et normalt  liv, har aldri hatt det i mitt familieliv. Men jeg vet at holdninger, og innstillingen har svært mye å si . Du følte at du spilte skuespill i det sosiale, ja  det har vel jeg også gjort å gjør det fortsatt. Men etter hvert så syns jeg at ordet skuespill blir noe feil å kalle det det, for her mener jeg at motivet er viktigere, altså heller tenker jeg at jeg prøver å være positiv, selv om jeg heller kunne tenke meg å være på rommet mitt nå. Men hvis jeg ikke strekker meg slik, selv om det kan bli svært slitsomt etterpå  så mener jeg at jeg faller tilbake , hvis jeg skulle tenke at jeg bare spiller skuespill. Der forstår jeg deg veldig godt.  AS kan være grunnlaget for mange vanskeligheter , men grunnkriteriene er relativt få, derfor er jeg opptatt av personligheten holdninger, tilleggs diagnoser, eller vansker osv Det er fint at du har noen som forstår deg, og at du får den hjelpen du trenger, ingen ting er bedre en det.  Men jeg syns du er et inntresant tilfelle,  og jeg kunne ha lyst til å spørre deg følgende : Hvor mange år siden er det siden du ble diagnostisert ?Og hvor og hvem (type fagperson )som utredet deg ? Og hva var forhistorien til at du kom inn til en utredning ? Altså hvilken plager hadde du ? Du må jo ikke svare på dette her , men  jeg syns at de hadde vært interessant å vite det, og for å forstå deg enda bedre. Du må gjerne sende en privat meling. Så vil jeg bare si at jeg syns det det er fint at du har noen som forstår deg, og at du får den hjelpen du trenger, ingen ting er bedre en det. 

Jeg foretrekker skriftlig for da har jeg muligheten til å få med meg hva som blir "sagt" og jeg får tid til å tenke før jeg svarer. Jeg har en veldig dårlig prossesseringshastighet, noe som gjør muntlig kommunikasjon ganske vanskelig for meg. Det er godt mulig jeg misforstår, det er jo ganske vanlig når man har AS. Jeg leser kun det som blir skrevet og her mener jeg det er du som har bestemt deg for hva som passer inn i AS og ikke, ut ifra hvordan du er. Det er jo du som mener at kriteriene for AS er veldig få. Jeg har hele tiden ment at det er ekstremt mange symptomer på AS, og vi er minst like forskjellige som vanlige folk.

Jeg har lært meg å tilpasse meg, men som Attwood også sier, å ta på seg en maske for å tilpasse seg fører til utmattelse, depresjon, angst o.s.v. Han mener man skal våge å ta av denne maska. Det tør ikke jeg. Jeg tar meg sammen når jeg må, men for at jeg skal kunne ha noe livskvalitet er jeg da nødt til å ha veldig mye tid alene, hvor jeg slipper å ta meg sammen.

Jeg ble diagnostisert for et år siden. Men det er 3 år, tror jeg, siden de begynte å mistenke AS. Jeg ble utredet på Asker nevropsykologiske poliklinikk, av en nevropsykolog. Der ble jeg stilt masse spørsmål, de snakket med foreldrene mine og jeg var igjennom ca 6 timer med tester for å se hvordan hjernen min fungerte. Jeg ble først sendt til en psykiatrisk sykepleier av fastlegen pga fysiske plager som visst nok hadde psykiske årsaker (ifølge Ullevål sykehus). Der kom det fram at jeg var deprimert og først trodde de jeg hadde sosial angst. Men da jeg bare ble værre av behandlingen og heller ikke kjente meg igjen i symptomene, ble det mistanke om AS. Så ble jeg henvist til DPS, men der diagnostiserer de ikke AS. De mistenkte ADHD + en rekke andre ting jeg ikke engang fyller kriteriene for. Så skulle jeg bli henvist til Asker. Tok da ADHD utredning privat så jeg kunne begynne å teste ut medisiner. Etterhver viste det seg at henvisningen ikke var blitt sent. Vi lot det ligge litt, men etterhvert ville faastlegen at jeg skulle henvises til Asker alikevel. Der ble jeg utredet for AS og ADHD. Nå avsluttes oppfølgingen på DPS og kommunen tar over.

[FGT]

10 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Nei, jeg trodde bare at den var vekk og at alt heter ASD nå. Så det var det jeg mente.

Ja det er vel det det heter ja. 

 

[yellow ledbetter]

1 minutt siden, FGT skrev:

Det var en som lurte på om han mistet trygden, når AS diagnosen forsvant ? Ja fastlegen har delvis rett i det , alt skal gå under "autismepekterforstyrrelser" Mange er i mot det flere ønsker den velkommen , Dette kan være en fordel for noen , men en katastrofes for andre. 

Men er det uansett ikke funksjonsnivået til hver enkelt som skal vektlegges ved en sånn søknad, ikke hva diagnosen heter? Jeg ser liksom ikke poenget i å skille de to diagnosene når folk åpenbart er så ulike innenfor sin diagnose og det er så mye overlapp. Jeg kjenner folk med asperger som fungerer dårligere i skole og jobb enn min "høytfungerende" sønn med barneautisme. Han "dumpa" på språkutviklingen for å kvalifisere for aspergerdiagnosen, og psykologen som utredet ham sa at han garantert hadde fått aspergerdiagnose om språket hans var bedre.

[FGT]

8 minutter siden, Trine skrev:

Jeg foretrekker skriftlig for da har jeg muligheten til å få med meg hva som blir "sagt" og jeg får tid til å tenke før jeg svarer. Jeg har en veldig dårlig prossesseringshastighet, noe som gjør muntlig kommunikasjon ganske vanskelig for meg. Det er godt mulig jeg misforstår, det er jo ganske vanlig når man har AS. Jeg leser kun det som blir skrevet og her mener jeg det er du som har bestemt deg for hva som passer inn i AS og ikke, ut ifra hvordan du er. Det er jo du som mener at kriteriene for AS er veldig få. Jeg har hele tiden ment at det er ekstremt mange symptomer på AS, og vi er minst like forskjellige som vanlige folk.

Jeg har lært meg å tilpasse meg, men som Attwood også sier, å ta på seg en maske for å tilpasse seg fører til utmattelse, depresjon, angst o.s.v. Han mener man skal våge å ta av denne maska. Det tør ikke jeg. Jeg tar meg sammen når jeg må, men for at jeg skal kunne ha noe livskvalitet er jeg da nødt til å ha veldig mye tid alene, hvor jeg slipper å ta meg sammen.

Jeg ble diagnostisert for et år siden. Men det er 3 år, tror jeg, siden de begynte å mistenke AS. Jeg ble utredet på Asker nevropsykologiske poliklinikk, av en nevropsykolog. Der ble jeg stilt masse spørsmål, de snakket med foreldrene mine og jeg var igjennom ca 6 timer med tester for å se hvordan hjernen min fungerte. Jeg ble først sendt til en psykiatrisk sykepleier av fastlegen pga fysiske plager som visst nok hadde psykiske årsaker (ifølge Ullevål sykehus). Der kom det fram at jeg var deprimert og først trodde de jeg hadde sosial angst. Men da jeg bare ble værre av behandlingen og heller ikke kjente meg igjen i symptomene, ble det mistanke om AS. Så ble jeg henvist til DPS, men der diagnostiserer de ikke AS. De mistenkte ADHD + en rekke andre ting jeg ikke engang fyller kriteriene for. Så skulle jeg bli henvist til Asker. Tok da ADHD utredning privat så jeg kunne begynne å teste ut medisiner. Etterhver viste det seg at henvisningen ikke var blitt sent. Vi lot det ligge litt, men etterhvert ville faastlegen at jeg skulle henvises til Asker alikevel. Der ble jeg utredet for AS og ADHD. Nå avsluttes oppfølgingen på DPS og kommunen tar over.

Ok, skal studere dette du skrev her nærmere. Det jeg tenkte på, at vi er så forskjellige i forhold til NT mennesker, er at vi har så forskjellige personligheter, og at det er det som gjør at AS kommer til utrykk på mange måter. Ting forsterker alle veier på en måte. Noen står tett opp i ansiktet når de snakker med fremmede, men andre står flere meter unna, slik kunne jeg holde på    .....Slike trekk har jeg også tatt frem under mine foredrag, nettopp fordi da jeg var på DPS så la de merke til at jeg sto alt for nær et fremmede menneske når jeg snakket med hun. Syns det var litt rart, jeg  har vel ikke  følelsen av den auraen som føler å ha rundt seg, altså grense for nærme andre fremmede mennesker skal komme deg. Jeg har jo merket at noen har tatt et lite skritt tilbake da. Kanskje er det slik også at jeg betrakter ikke andre som fremmede, selv om jeg ikke har truffet dem før. Dette var litt på si men skal komme tilbake til dine kommentarer. 

 

Endret 14. oktober 2017 av FGT

[Trine]

Det heter fortsatt Asperger syndrom og er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Diagnose 84.5

Endret 14. oktober 2017 av Trine

[yellow ledbetter]

4 minutter siden, Trine skrev:

Jeg foretrekker skriftlig for da har jeg muligheten til å få med meg hva som blir "sagt" og jeg får tid til å tenke før jeg svarer. Jeg har en veldig dårlig prossesseringshastighet, noe som gjør muntlig kommunikasjon ganske vanskelig for meg. Det er godt mulig jeg misforstår, det er jo ganske vanlig når man har AS. Jeg leser kun det som blir skrevet og her mener jeg det er du som har bestemt deg for hva som passer inn i AS og ikke, ut ifra hvordan du er. Det er jo du som mener at kriteriene for AS er veldig få. Jeg har hele tiden ment at det er ekstremt mange symptomer på AS, og vi er minst like forskjellige som vanlige folk.

Jeg har lært meg å tilpasse meg, men som Attwood også sier, å ta på seg en maske for å tilpasse seg fører til utmattelse, depresjon, angst o.s.v. Han mener man skal våge å ta av denne maska. Det tør ikke jeg. Jeg tar meg sammen når jeg må, men for at jeg skal kunne ha noe livskvalitet er jeg da nødt til å ha veldig mye tid alene, hvor jeg slipper å ta meg sammen.

Jeg ble diagnostisert for et år siden. Men det er 3 år, tror jeg, siden de begynte å mistenke AS. Jeg ble utredet på Asker nevropsykologiske poliklinikk, av en nevropsykolog. Der ble jeg stilt masse spørsmål, de snakket med foreldrene mine og jeg var igjennom ca 6 timer med tester for å se hvordan hjernen min fungerte. Jeg ble først sendt til en psykiatrisk sykepleier av fastlegen pga fysiske plager som visst nok hadde psykiske årsaker (ifølge Ullevål sykehus). Der kom det fram at jeg var deprimert og først trodde de jeg hadde sosial angst. Men da jeg bare ble værre av behandlingen og heller ikke kjente meg igjen i symptomene, ble det mistanke om AS. Så ble jeg henvist til DPS, men der diagnostiserer de ikke AS. De mistenkte ADHD + en rekke andre ting jeg ikke engang fyller kriteriene for. Så skulle jeg bli henvist til Asker. Tok da ADHD utredning privat så jeg kunne begynne å teste ut medisiner. Etterhver viste det seg at henvisningen ikke var blitt sent. Vi lot det ligge litt, men etterhvert ville faastlegen at jeg skulle henvises til Asker alikevel. Der ble jeg utredet for AS og ADHD. Nå avsluttes oppfølgingen på DPS og kommunen tar over.

Jeg vet det selvsagt ikke, men jeg tror at hvis du og mange andre hadde fått diagnose mye tidligere, så kunne dere hatt det mye bedre nå. Det bygger seg opp så masse problemer og belastninger over tid som bare blir større og større, og det knekker selvbildet for mange av oss og gir oss angst og depresjoner og det som verre er. Ungen min som har vokst opp med diagnosen sin har det bedre psykisk enn mange voksne jeg kjenner som har fått sine diagnoser alt for seint. Han vet at han er som han er, og at det ikke nødvendigvis er helt som alle andre er, og hvorfor han er sånn. Hvilke utfordringer han har, og hvilke sterke sider han har.

[yellow ledbetter]

1 minutt siden, Trine skrev:

Det helter fortsatt Asperger syndrom og er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Diagnose 84.5

De bytter vel ikke diagnose på de som alt har det, men kanskje de ikke gir den til nye? Jeg bare gjetter altså.

[Trine]

1 minutt siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg vet det selvsagt ikke, men jeg tror at hvis du og mange andre hadde fått diagnose mye tidligere, så kunne dere hatt det mye bedre nå. Det bygger seg opp så masse problemer og belastninger over tid som bare blir større og større, og det knekker selvbildet for mange av oss og gir oss angst og depresjoner og det som verre er. Ungen min som har vokst opp med diagnosen sin har det bedre psykisk enn mange voksne jeg kjenner som har fått sine diagnoser alt for seint. Han vet at han er som han er, og at det ikke nødvendigvis er helt som alle andre er, og hvorfor han er sånn. Hvilke utfordringer han har, og hvilke sterke sider han har.

Ja, jeg tror også jeg hadde fungert bedre om jeg hadde fått diagnosen mens jeg var barn, og da også fått nødvendig tilrettelegging. Altså, om jeg hadde fått til så mye mer, vet jeg ikke, men jeg tror ikke jeg hadde endt opp med dystymi i tillegg. Den har jo fulgt meg fra jeg var barn. Det hadde nok vært lettere om jeg ikke hele livet hadde prøvd å være noe jeg aldri kunne bli.

[AspieMonster]

Den nye ICD boka har vel ikke kommet ut enda, så da følger vel norske psykologer/psykiatere den samme boka og bruker de samme diagnosene som før, så kommer vel den nye boka ut om et år eller to og så skal Norske eksperter tilpasse seg det nye systemet noen år? Og så forsvinner vel Asperger diagnosen etter det, etter hva jeg forstår

http://www.who.int/classifications/icd/en/GRNBOOK.pdf

Men jeg er ingen ekspert altså, bare det jeg har fått inntrykk av at er situasjoen

[FGT]

14 minutter siden, FGT skrev:

14 minutter siden, Trine skrev:

Det heter fortsatt Asperger syndrom og er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Diagnose 84.5

Ok, skal studere dette du skrev her nærmere. Det jeg tenkte på, at vi er så forskjellige i forhold til NT mennesker, er at vi har så forskjellige personligheter, og at det er det som gjør at AS kommer til utrykk på mange måter. Ting forsterker alle veier på en måte. Noen står tett opp i ansiktet når de snakker med fremmede, men andre står flere meter unna, slik kunne jeg holde på    .....Slike trekk har jeg også tatt frem under mine foredrag, nettopp fordi da jeg var på DPS så la de merke til at jeg sto alt for nær et fremmede menneske når jeg snakket med hun. Syns det var litt rart, jeg  har vel ikke  følelsen av den auraen som føler å ha rundt seg, altså grense for nærme andre fremmede mennesker skal komme deg. Jeg har jo merket at noen har tatt et lite skritt tilbake da. Kanskje er det slik også at jeg betrakter ikke andre som fremmede, selv om jeg ikke har truffet dem før. Dette var litt på si men skal komme tilbake til dine kommentarer. Jeg tror, er ikke sikker , men at noen ikke har en identitet , og derfor prøver stadig å finne den, slitsomt. Jeg har ingen problem å være meg selv lenger, og har også en god porsjon selvironi, derfor tar jeg det sosiale lett. Men slik har det ikke alltid vært. Jeg føler også at jeg har en god mestringsfølelse, og dermed også selvtillit sammen med andre. 

 

 

13 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

De bytter vel ikke diagnose på de som alt har det, men kanskje de ikke gir den til nye? Jeg bare gjetter altså.

 

[FGT]

 

21 minutter siden, Trine skrev:

Det heter fortsatt Asperger syndrom og er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Diagnose 84.5

Ja det har også vært en diskusjon blant fagfolk  om en kan bruke betegnelsen "gjennomgripende utviklingsforstyrrelse." nettopp fordi at noen fungerer så godt at det ikke berører alle sider av livet, er det blitt sagt. Og at det er en vesentlig forskjell på  Autisme og AS ble sagt hos en anen fagperson. Så da blir det en stor sekk med Autisme med utviklingshemning som ikke klarer å ta vare på seg selv, og  Høyt fungerende AS personer.  Dette blir ikke enkelt sekk å grave i med bare en slik samlet diagnose. 

Endret 14. oktober 2017 av FGT

[Trine]

22 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

De bytter vel ikke diagnose på de som alt har det, men kanskje de ikke gir den til nye? Jeg bare gjetter altså.

Når jeg googler får jeg ihvertfall ikke opp noe annet enn ICD-10 og der heter det Asperger syndrom.

[FGT]

22 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

De bytter vel ikke diagnose på de som alt har det, men kanskje de ikke gir den til nye? Jeg bare gjetter altså.

Nei, det som hadde fått den skulle få beholde den. Det sa det i hvert fall for et par tre år siden, hvis de ikke har skiftet mening nå. 

[FGT]

37 minutter siden, Trine skrev:

Jeg foretrekker skriftlig for da har jeg muligheten til å få med meg hva som blir "sagt" og jeg får tid til å tenke før jeg svarer. Jeg har en veldig dårlig prossesseringshastighet, noe som gjør muntlig kommunikasjon ganske vanskelig for meg. Det er godt mulig jeg misforstår, det er jo ganske vanlig når man har AS. Jeg leser kun det som blir skrevet og her mener jeg det er du som har bestemt deg for hva som passer inn i AS og ikke, ut ifra hvordan du er. Det er jo du som mener at kriteriene for AS er veldig få. Jeg har hele tiden ment at det er ekstremt mange symptomer på AS, og vi er minst like forskjellige som vanlige folk.

Jeg har lært meg å tilpasse meg, men som Attwood også sier, å ta på seg en maske for å tilpasse seg fører til utmattelse, depresjon, angst o.s.v. Han mener man skal våge å ta av denne maska. Det tør ikke jeg. Jeg tar meg sammen når jeg må, men for at jeg skal kunne ha noe livskvalitet er jeg da nødt til å ha veldig mye tid alene, hvor jeg slipper å ta meg sammen.

Jeg ble diagnostisert for et år siden. Men det er 3 år, tror jeg, siden de begynte å mistenke AS. Jeg ble utredet på Asker nevropsykologiske poliklinikk, av en nevropsykolog. Der ble jeg stilt masse spørsmål, de snakket med foreldrene mine og jeg var igjennom ca 6 timer med tester for å se hvordan hjernen min fungerte. Jeg ble først sendt til en psykiatrisk sykepleier av fastlegen pga fysiske plager som visst nok hadde psykiske årsaker (ifølge Ullevål sykehus). Der kom det fram at jeg var deprimert og først trodde de jeg hadde sosial angst. Men da jeg bare ble værre av behandlingen og heller ikke kjente meg igjen i symptomene, ble det mistanke om AS. Så ble jeg henvist til DPS, men der diagnostiserer de ikke AS. De mistenkte ADHD + en rekke andre ting jeg ikke engang fyller kriteriene for. Så skulle jeg bli henvist til Asker. Tok da ADHD utredning privat så jeg kunne begynne å teste ut medisiner. Etterhver viste det seg at henvisningen ikke var blitt sent. Vi lot det ligge litt, men etterhvert ville faastlegen at jeg skulle henvises til Asker alikevel. Der ble jeg utredet for AS og ADHD. Nå avsluttes oppfølgingen på DPS og kommunen tar over.

Hva var det som du mistende med deg at du kanskje kunne ha AS ?Jeg har hatt kontakt me minst to kvinner med AS i begynnelsen av 30 årene, som hadde hatt et svært stressende liv, og hdde med det sosiale å gjøre,  og fortsatt hadde de vansker med dette. Ut fra dette, så merket jeg meg at dette er mer typisk for kvinner en menn for de mad AS Men hadde du et stressende liv ?

[yellow ledbetter]

Et såkalt vanlig liv er jo stress nok for sånne som oss. Jeg leste om Asperger første gang på slutten av nittitallet. Og da tenkte jeg bare: "Jøss, det der er jo nevøen min. Og meg." Gutten til søstera mi har alltid vært mini-meg. Og så kom min egen gutt noen år seinere.

[Trine]

50 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Men er det uansett ikke funksjonsnivået til hver enkelt som skal vektlegges ved en sånn søknad, ikke hva diagnosen heter? Jeg ser liksom ikke poenget i å skille de to diagnosene når folk åpenbart er så ulike innenfor sin diagnose og det er så mye overlapp. Jeg kjenner folk med asperger som fungerer dårligere i skole og jobb enn min "høytfungerende" sønn med barneautisme. Han "dumpa" på språkutviklingen for å kvalifisere for aspergerdiagnosen, og psykologen som utredet ham sa at han garantert hadde fått aspergerdiagnose om språket hans var bedre.

Jo, det er funksjonsnivået som avgjør, diagnosen Asperger kommer ikke med automatisk uføretrygd. Men jeg tror det er lettere for NAV å se funksjonsnivået, eller mangelen på det, når man har diagnosen. Hvis man ikke har en diagnose så er det nok mer usikkert hvorvidt det er håp etter f.eks behandling og om man kan bli frisk.

26 minutter siden, FGT skrev:

 

Ja det har også vært en diskusjon blant fagfolk  om en kan bruke betegnelsen "gjennomgripende utviklingsforstyrrelse." nettopp fordi at noen fungerer så godt at det ikke berører alle sider av livet, er det blitt sagt. Og at det er en vesentlig forskjell på  Autisme og AS ble sagt hos en anen fagperson. Så da blir det en stor sekk med Autisme med utviklingshemning som ikke klarer å ta vare på seg selv, og  Høyt fungerende AS personer.  Dette blir ikke enkelt sekk å grave i med bare en slik samlet diagnose. 

Men da har de vel fått feil diagnose? Ikke at man må ha trøbbel med absolutt alt man tar seg til, men dette skriver Glenne: " Autismespekterforstyrrelser er en gruppe forstyrrelser karakterisert ved kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon og i kommunikasjonsmønster. Forstyrrelsene preges også av et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende og preger personens fungering i alle situasjoner. " Jeg opplever ihvertfall diagnosen som gjennomgripende, den preger min fungering i alle situasjoner, muligens med unntak av når jeg sitter på do, ihvertfall om ikke vifta starter å gå samtidig, den lyden stresser meg.Men så preger den meg mer i et familieselskap enn når jeg er på hundetrening. For på hundetrening er det akseptert at det eneste som kommer ut av munnen min er hunderelatert, det er visst ikke like populært å prate kun om hunder i andre situasjoner.

[frosken]

Trine: Har du lest bøkene til Donna Williams? 

Jeg vet at du ikke liker dersom det snakkes om muligheter for endring, selv med disse to diagnosene, men kanskje du vil kunne finne noe av interesse i Williams sine bøker. Jeg synes de tre bøkene jeg har lest både formidler et annerledeshetsperspektiv - og hennes egen endringsprosess. Ikke slik at hun endret seg "ut av diagnosen", men hennes liv ble svært annerledes å leve. Jeg vet ikke noe om hvordan det har gått med henne etter at hun ga ut de tre bøkene for mange år siden, men hennes bøker er uansett leseverdige (og lettleste). 

[Trine]

43 minutter siden, FGT skrev:

Hva var det som du mistende med deg at du kanskje kunne ha AS ?Jeg har hatt kontakt me minst to kvinner med AS i begynnelsen av 30 årene, som hadde hatt et svært stressende liv, og hdde med det sosiale å gjøre,  og fortsatt hadde de vansker med dette. Ut fra dette, så merket jeg meg at dette er mer typisk for kvinner en menn for de mad AS Men hadde du et stressende liv ?

Jeg mistenkte egentlig ingenting, for jeg visste ikke hva Asperger var. Men Madelenemie mistenkte det. Jeg sa ikke noe om det til sykepleieren før hun en dag sa at hun trodde jeg hadde Asperger. Det var etter at hun hadde filmet en time jeg hadde hos henne og tatt det opp i teamet hun jobbet i. Da fortalte jeg at ei med asperger mente å være overbevist om at jeg hadde det. Fastlegen var enig, jeg nevnte det for foreldrene mine og de mente at det måtte være asperger jeg hadde. Snakket også med den ene vennen jeg har, som virkelig kjenner meg og han var også enig i at det stemte. Så lenge jeg kan huske har jeg følt meg anderledes, aldri følt at jeg har passet inn noe sted. Jeg har blitt sett på som sjenert, men også sta, vrang og sær. Taklet forandringer fryktelig dårlig. Vært mer opptatt av hunder enn av mennesker. Likt best å være for meg selv. Jeg har slitt veldig på skolen, men det skyldes nok i hovedsak adhd. Jeg har veldig store konsentrasjonsproblemer. Men jeg var livredd for at noen skulle oppdage at jeg var dum så jeg jobbet ekstremt mye med skolearbeid hjemme. Jeg ahr aldri fungert godt i noen jobb. Da jeg ble elektriker var arbeidsgiverene fornøyde, men jeg var helt ødelagt. Syns strøm er interessant nok, men jeg taklet dårlig å møte opp på ulike steder, ringe folk, ha kontakt med kunder, utfør arbeid innen rimelig tid o.s.v. Jeg var konstant stressa og alltid sliten. Jeg tror kanskje kvinner prøver hardere enn menn, å skjule sine symptomer. Det har jeg ihvertfall lest. Og derfor er vi nok også mer utsatt for stress.

[Trine]

5 minutter siden, frosken skrev:

Trine: Har du lest bøkene til Donna Williams? 

Jeg vet at du ikke liker dersom det snakkes om muligheter for endring, selv med disse to diagnosene, men kanskje du vil kunne finne noe av interesse i Williams sine bøker. Jeg synes de tre bøkene jeg har lest både formidler et annerledeshetsperspektiv - og hennes egen endringsprosess. Ikke slik at hun endret seg "ut av diagnosen", men hennes liv ble svært annerledes å leve. Jeg vet ikke noe om hvordan det har gått med henne etter at hun ga ut de tre bøkene for mange år siden, men hennes bøker er uansett leseverdige (og lettleste). 

Nei, jeg har ikke lest dem. Jeg klarer ikke lese bøker for jeg skal helst bli ferdig før jeg har begynt, men så må jeg lese samme avsnitt 4 ganger før jeg har fått med meg noe av det jeg har lest. Men jeg skal google etterpå. Kanskje jeg gir bøkene en sjanse. Nå skal jeg få hjelp fra kommunen. De snakket også om noe som jeg ikke husker hva de kalte, men var ihvertfall noe med å bli bedre kjent med diagnosen. Ikke psykoedukasjon (eller hva det nå heter), de kalte det noe annet. Var et opplegg de hadde. Jeg får sikkert snart vite mer om det. Men ihvertfall så fikk jeg et inntrykk av at de kan mye om asperger, så jeg håper og tror at de kan hjelpe meg til å mestre livet bedre. Jeg lærer ikke så godt gjennom lesing. Jeg trenger klare beskjeder og konkrete ting jeg skal gjøre/jobbe med.

Men jeg skal google etterpå, nå må jeg først gå tur før minstemann dreper meg