Dersom vi bytter situasjoner/ liv med hveandre,..

[Gjest Mina1]

Hvordan ville det føles å bytte situasjon med hveandre, dere brukere? ... Jeg tenker .... hvordan ville vi taklet andres situasjoner... hvis vi sto i andre sine brukere sin situasjon her akkurat nå... min , andre sin osv... .? Har dere tenkt på det iblant? ... Hvordan ville dere taklet min situasjon? Dere har sikkert hørt om den? Ville dere selv ha slitt eller hadde dere taklet den mye bedre enn meg? Og hvordan ville jeg taklet deres situasjoner? Og hvordan ville dere taklet hveandres situasjoner? Det er ikke alltid like lett å leve seg inn i hveandres situasjon, men kanskje vi kan klare det litt. 

Det er slik at setter man seg skikkelig inn i hveandres sko så kan man forstå hvordan en annen har det, og gjerne hvorfor den andre sliter med sitt.. Men samtidig så har vi gjerne ulike måter å se ting og løse ting på.. 

Endret 10. oktober 2017 av Mina1

[Trine]

Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg glemt en viss eks for lenge siden, og muligens også bedt han dra til helvete et par ganger. Det hadde også vært noen dater som nok hadde fått høre et ord eller to om seg selv.

Ellers hadde jeg vel ikke taklet situasjonen til så veldig mange her inne siden det virker som de fleste har ektefelle/samboer og/eller barn. Hadde jeg vært en av de som har blitt utsatt for overgrep så tror jeg egentlig jeg hadde tatt livet av meg selv. Det er en ting jeg alltid har vært forundret over at folk klarer å leve med. De menneskene som lever med en sånn bakgrunn syns jeg er ufattelig sterke. Folk med spiseforstyrrelser klarer jeg ikke helt sette meg inn i siden jeg er avhengig av å spise når jeg er sulten og orker ikke spise når jeg er mett. Så spiseforstyrrelser har jeg nok overhode ikke anlegg for å få. Vet ikke alt hva folk sliter med her inne og om du mener jeg skal ta for meg en og en person og tenke over hvordan jeg hadde taklet den personens situasjon. Det ville i såfall tatt meg lang tid og det hadde blitt et veldig langt innlegg.

Hva med deg da? Hvordan hadde du taklet å være de andre her inne?

Endret 10. oktober 2017 av Trine

[Gjest Mina1]

59 minutter siden, Trine skrev:

Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg glemt en viss eks for lenge siden, og muligens også bedt han dra til helvete et par ganger. Det hadde også vært noen dater som nok hadde fått høre et ord eller to om seg selv.

Ellers hadde jeg vel ikke taklet situasjonen til så veldig mange her inne siden det virker som de fleste har ektefelle/samboer og/eller barn. Hadde jeg vært en av de som har blitt utsatt for overgrep så tror jeg egentlig jeg hadde tatt livet av meg selv. Det er en ting jeg alltid har vært forundret over at folk klarer å leve med. De menneskene som lever med en sånn bakgrunn syns jeg er ufattelig sterke. Folk med spiseforstyrrelser klarer jeg ikke helt sette meg inn i siden jeg er avhengig av å spise når jeg er sulten og orker ikke spise når jeg er mett. Så spiseforstyrrelser har jeg nok overhode ikke anlegg for å få. Vet ikke alt hva folk sliter med her inne og om du mener jeg skal ta for meg en og en person og tenke over hvordan jeg hadde taklet den personens situasjon. Det ville i såfall tatt meg lang tid og det hadde blitt et veldig langt innlegg.

Hva med deg da? Hvordan hadde du taklet å være de andre her inne?

Jeg tror jeg hadde taklet de andres situasjoner dårlig og. På en måte er det vanskelig å sitte seg inn i det. Men forsøker. Det er jo sånn at foreks noen av brukerne så høres det ut som om det er bare å slutte å ha psykose eller ha den diagnosen de har. Men så lett er det ikke om man har en diagnose. Det er ikke bare å slutte med noe som helst. Men noen av problemene til folk høres lett ut å løse men det er mye vanskeligere enn man tror. Jeg forstår det og dermed så hadde jeg nok takler deres situasjoner også ganske dårlig. 

Når det gjelder din situasjon så høres det ut som om du har det ganske fint. Tenk å slippe å savne kjæreste... kunne ønske jeg slapp å savne nærheten... fordi jeg egentlig har mest lyst til å leve alene etter mine erfaringer... 

Er enig med deg at jeg må klare å glemme eksen min og ja han er en stor kynisk ashole som aldri vil forstå hvor stor idiot han er selv for han eier tydelig ikke selvinnsikt!. 

Ellers så virker det som om @gargamel har et fint liv. Og flere av de andre her inne virker jo til å ha det bra. Jeg tror de fleste har det litt bra iallefall. Håper jo at folk har det bra tross de kjedelige diagnosene en del har. 

 

Endret 10. oktober 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

En umulighet. Det er ting ingen ønsker å være en del av. ( tenker nå kun på egensituasjon)Har dessverre ikke noe som er noe å bytte bort. Måtte være været.😊

Anonymkode: 86127...43f

[AnonymBruker]

Det er egentlig vanskelig å si noe om for vi alle takler ting ulikt.

Hadde for eksempel du og jeg opplevd akkurat det samme og hatt samme sykdom så ville vi ha taklet det på ulike måter. 

Ville heller ikke ha byttet min situasjon med noe andres situasjon her inne selv om mange har en mye enklere tilværelse.

Anonymkode: 18816...219

[Gjest Gargamel]

6 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg tror jeg hadde taklet de andres situasjoner dårlig og. På en måte er det vanskelig å sitte seg inn i det. Men forsøker. Det er jo sånn at foreks noen av brukerne så høres det ut som om det er bare å slutte å ha psykose eller ha den diagnosen de har. Men så lett er det ikke om man har en diagnose. Det er ikke bare å slutte med noe som helst. Men noen av problemene til folk høres lett ut å løse men det er mye vanskeligere enn man tror. Jeg forstår det og dermed så hadde jeg nok takler deres situasjoner også ganske dårlig. 

Når det gjelder din situasjon så høres det ut som om du har det ganske fint. Tenk å slippe å savne kjæreste... kunne ønske jeg slapp å savne nærheten... fordi jeg egentlig har mest lyst til å leve alene etter mine erfaringer... 

Er enig med deg at jeg må klare å glemme eksen min og ja han er en stor kynisk ashole som aldri vil forstå hvor stor idiot han er selv for han eier tydelig ikke selvinnsikt!. 

Ellers så virker det som om @gargamel har et fint liv. Og flere av de andre her inne virker jo til å ha det bra. Jeg tror de fleste har det litt bra iallefall. Håper jo at folk har det bra tross de kjedelige diagnosene en del har. 

 

Ja, jeg har det bra. Ikke helt rosenrødt, som du kanskje har fått med deg, men kan ikke si at jeg ville byttet med noen. Jeg er litt usikker på hva som egentlig menes med å bytte. Er det som om jeg plutselig skulle vært samme person, men i din kropp i din leilighet? Ville vel startet med en joggetur for å sjekke det nye maskineriet Ville sikkert også ganske sikkert byttet jobb og stått frem som lesbisk.

OK, jeg tuller litt, men seriøst så er jeg glad for at jeg ikke har noen diagnoser å slite med. Det er så lett å si til noen med diagnoser at de skal ta medisiner, gå tur etc. Bare man sier at man er forkjølet er det noen besserwissere som sier at "sånn går det når du ikke buker skjerf!". Uansett om man gjør alt riktig så kan man bli syk. Det er mest uflaks.

[Trine]

8 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg tror jeg hadde taklet de andres situasjoner dårlig og. På en måte er det vanskelig å sitte seg inn i det. Men forsøker. Det er jo sånn at foreks noen av brukerne så høres det ut som om det er bare å slutte å ha psykose eller ha den diagnosen de har. Men så lett er det ikke om man har en diagnose. Det er ikke bare å slutte med noe som helst. Men noen av problemene til folk høres lett ut å løse men det er mye vanskeligere enn man tror. Jeg forstår det og dermed så hadde jeg nok takler deres situasjoner også ganske dårlig. 

Når det gjelder din situasjon så høres det ut som om du har det ganske fint. Tenk å slippe å savne kjæreste... kunne ønske jeg slapp å savne nærheten... fordi jeg egentlig har mest lyst til å leve alene etter mine erfaringer... 

Er enig med deg at jeg må klare å glemme eksen min og ja han er en stor kynisk ashole som aldri vil forstå hvor stor idiot han er selv for han eier tydelig ikke selvinnsikt!. 

Ellers så virker det som om @gargamel har et fint liv. Og flere av de andre her inne virker jo til å ha det bra. Jeg tror de fleste har det litt bra iallefall. Håper jo at folk har det bra tross de kjedelige diagnosene en del har. 

 

Ja, det er vanskelig. Det har jo vært endel behandlere opp igjennom som har ment at jeg sliter med angst. Mulig jeg gjør det, men jeg tror ikke det er angst, for angst virker mye mye værre. Jeg gruer meg til å gå i butikken for jeg syns det er vanskelig med mennesker, hva jeg skal si i kassa, om jeg får sagt "så må jeg ha en general posjon og to poser", om det er flere folk i butikken går det helt i surr for meg og jeg får mest lyst til å løpe ut i småpanikk. Men jeg går i butikken, og tydeligvis så hjelper ikke eksponeringsterapi, for det blir ikke lettere. Men jeg tror fortsatt ikke det er like ille som angst. Jeg tror de med angst takler det enda dårligere. Jeg blir bare veldig veldig sliten, jeg får ingen katastrofetanker.

Hehe, hadde det vært så greit som å bare slippe å savne en kjæreste, ikke like gøy å bli utslitt i flere dager av å være med familien et par timer. Men jeg har det ganske fint, sånn bortsett fra dystymien og de stadig tilbakevendende selvmordstankene.

Nei, gargamel syns jeg synd på, han har det litt trasig på hjemmefronten. Er noe bedre med Lillemus da, hun virker veldig fornøyd for tiden. Men uansett hvem, jeg hadde ikke klart å være noen andre enn meg selv.

[Gjest Mina1]

1 time siden, Trine skrev:

Ja, det er vanskelig. Det har jo vært endel behandlere opp igjennom som har ment at jeg sliter med angst. Mulig jeg gjør det, men jeg tror ikke det er angst, for angst virker mye mye værre. Jeg gruer meg til å gå i butikken for jeg syns det er vanskelig med mennesker, hva jeg skal si i kassa, om jeg får sagt "så må jeg ha en general posjon og to poser", om det er flere folk i butikken går det helt i surr for meg og jeg får mest lyst til å løpe ut i småpanikk. Men jeg går i butikken, og tydeligvis så hjelper ikke eksponeringsterapi, for det blir ikke lettere. Men jeg tror fortsatt ikke det er like ille som angst. Jeg tror de med angst takler det enda dårligere. Jeg blir bare veldig veldig sliten, jeg får ingen katastrofetanker.

Hehe, hadde det vært så greit som å bare slippe å savne en kjæreste, ikke like gøy å bli utslitt i flere dager av å være med familien et par timer. Men jeg har det ganske fint, sånn bortsett fra dystymien og de stadig tilbakevendende selvmordstankene.

Nei, gargamel syns jeg synd på, han har det litt trasig på hjemmefronten. Er noe bedre med Lillemus da, hun virker veldig fornøyd for tiden. Men uansett hvem, jeg hadde ikke klart å være noen andre enn meg selv.

Hehe. Ja der ser man.... Man har heller ikke så lyst å bytte situasjoner med noen for man ser jo at andre har det også vanskelig. Må ærlig si at av og til føles det som om jeg har den verste situasjonen her inne... men har jeg det ? Garantert ikke. Men det kan føles sånn. Jeg er ærlig talt så forbanna over menn i fortiden min at jeg ikke har godt av det selv. Men hadde det bare vært lett å prelle det av seg. Føler det koker inni meg for tiden av å bare tenke på hvor vemmelig menn har kunne vært mot meg. For en behandling jeg har fått. For en verdsettelse. Men jeg har ikke godt av å bli sint. For hva hjelper det ? Ingenting. Kunne ønske at drittsekkene så seg selv og kunne si et unnskyld men nei. Jeg synes dem som ikke har opplevd den samme behandling er heldige. Men alle har nok sine plager. Men vi skulle alle hatt det helt topp. 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Eva Sofie]

Jeg kunne ikke tenke meg å være i en annens situasjon siden jeg synes jeg egentlig har det jevnt over bra og vet at jeg med hard og målrettet jobbing en dag kan bli frisk fra DID-en. Jeg tenker at det er bortkastede krefter å ønske meg noe som likevel er uoppnåelig.

Men jeg tenker at man kan lære mye av både seg selv og andre å se på hvordan andre takler sine liv og tenke hvordan man selv ville tenke og gjøre i en tilsvarende situasjon.

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg kunne ikke tenke meg å være i en annens situasjon siden jeg synes jeg egentlig har det jevnt over bra og vet at jeg med hard og målrettet jobbing en dag kan bli frisk fra DID-en. Jeg tenker at det er bortkastede krefter å ønske meg noe som likevel er uoppnåelig.

Men jeg tenker at man kan lære mye av både seg selv og andre å se på hvordan andre takler sine liv og tenke hvordan man selv ville tenke og gjøre i en tilsvarende situasjon.

Enig med deg i at man kan lære mye av hvordan andre ville taklet hveandre liv hvis man var i tilsvarende situasjon. 

For meg høres det bra ut det @Trine sa: hun hadde ønsket en del av mennene som har behandlet meg som dritt til helvete.

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Nicklusheletida]

19 timer siden, Mina1 skrev:

Hvordan ville det føles å bytte situasjon med hveandre, dere brukere? ... Jeg tenker .... hvordan ville vi taklet andres situasjoner... hvis vi sto i andre sine brukere sin situasjon her akkurat nå... min , andre sin osv... .? Har dere tenkt på det iblant? ... Hvordan ville dere taklet min situasjon? Dere har sikkert hørt om den? Ville dere selv ha slitt eller hadde dere taklet den mye bedre enn meg? Og hvordan ville jeg taklet deres situasjoner? Og hvordan ville dere taklet hveandres situasjoner? Det er ikke alltid like lett å leve seg inn i hveandres situasjon, men kanskje vi kan klare det litt. 

Det er slik at setter man seg skikkelig inn i hveandres sko så kan man forstå hvordan en annen har det, og gjerne hvorfor den andre sliter med sitt.. Men samtidig så har vi gjerne ulike måter å se ting og løse ting på.. 

Ja, vi har hørt om din situasjon 

Jeg skal være ærlig. Har fulgt med deg en stund. 

Jeg har tenkt når det gjelder deg at du virker litt dramaqueen. 

Du har blitt dumpet og såret av en kjæreste du ikke hadde barn med. 

Jeg tenker det er trist og at det er normalt med kjærlighetssorg, men også tenkt at det ikke er verdens undergang. Dere har jo ikke barn sammen. Det finnes flere fisker i havet og det er mange som opplever det samme og kommer seg videre uten så mye drama.

Du har vært uheldig med noen dater.

Det har jeg også vært, men tenker om den saken : Hva så ? En date er en date og har aldri rukket å utvikle seg til noe mer og derfor heller ingen dype følelser for vedkommende. Man må nesten regne å måtte gjennom en del ting på jakt etter den rette.

Da jeg leste at du skrev at du hadde blitt utestengt fra et annet forum, tenkte jeg bare at jeg ikke ble så overrasket. Jeg tror du kan lage mye drama og forstørrer ting.

Jeg tror du trenger å lære deg å slappe av.

 

 

 

 

 

[Gjest Mina1]

4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, vi har hørt om din situasjon 

Jeg skal være ærlig. Har fulgt med deg en stund. 

Jeg har tenkt når det gjelder deg at du virker litt dramaqueen. 

Du har blitt dumpet og såret av en kjæreste du ikke hadde barn med. 

Jeg tenker det er trist og at det er normalt med kjærlighetssorg, men også tenkt at det ikke er verdens undergang. Dere har jo ikke barn sammen. Det finnes flere fisker i havet og det er mange som opplever det samme og kommer seg videre uten så mye drama.

Du har vært uheldig med noen dater.

Det har jeg også vært, men tenker om den saken : Hva så ? En date er en date og har aldri rukket å utvikle seg til noe mer og derfor heller ingen dype følelser for vedkommende. Man må nesten regne å måtte gjennom en del ting på jakt etter den rette.

Da jeg leste at du skrev at du hadde blitt utestengt fra et annet forum, tenkte jeg bare at jeg ikke ble så overrasket. Jeg tror du kan lage mye drama og forstørrer ting.

Jeg tror du trenger å lære deg å slappe av.

 

 

 

 

 

Jeg ble dumpet før drama, men jeg er enig i at jeg ble veldig satt ut da han hadde sex med meg som siste han gjør, for så å bare kalle meg patetisk løgner, og så ignorere meg fullstendig. Var veldig vondt etter et og et halvt år med kontakt, men mulig at andre takler slik bedre enn meg. Kanskje du ville taklet samme situasjon, eller dere andre mye bedre istedet for å gå lei dere i et år og 10 måneder for den slutten? Men jeg ble vel dramatisk med at jeg sendte han mange meldinger og spurte hvorfor han ikke kunne ha en verdigere slutt med å si noe bedre enn å kalle meg patetisk løgner, og så ville ha en avtale om at vi aldri pratet noensinne igjen, uten at jeg fikk forklare noe som helst. Jeg tok den veldig tungt...

Mulig jeg aldri burde synes at hans kontakt med hans eksdame i hjembygda som han krevde å møte, og hans sydenreiser med henne alene var noe å reagere på... Mulig jeg burde stolt på at han ikke lå med henne selv om han overnattet i samme dobbelseng som med henne.  Han mente at det var ille av meg å reagere på det for de var bare bestebestevenner som bror og søster. Og ville alltid være det. Men jeg må ærlig si: jeg sa ikke mye til han om det, men jeg synes situasjonen var rar. Mulig jeg er rar som synes det... men ja jeg synes at jeg burde gått ut av det forlengst siden jeg reagerte på det. Men men ... kanskje jeg er dramaqueen som tok meg nær ut av alt og ble stresset av det...jaja... Jeg vet ikke hva jeg er. Jeg er bare meg og kan reagere på ting.. 

Jeg er ikke lei meg for datene. Det er mer den situasjonen over måten han gikk på som gjorde at jeg "brente" meg skikkelig. Men mulig det er normalt at de går på den måten? Jeg har bare aldri opplevd det før etter så lang kontakt. 

Er jo godt å tenke på at du kunne opplevd det samme som meg uten at du synes at det er et problem eller noe å være lei seg over  . 

 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, vi har hørt om din situasjon 

Jeg skal være ærlig. Har fulgt med deg en stund. 

Jeg har tenkt når det gjelder deg at du virker litt dramaqueen. 

Du har blitt dumpet og såret av en kjæreste du ikke hadde barn med. 

Jeg tenker det er trist og at det er normalt med kjærlighetssorg, men også tenkt at det ikke er verdens undergang. Dere har jo ikke barn sammen. Det finnes flere fisker i havet og det er mange som opplever det samme og kommer seg videre uten så mye drama.

Du har vært uheldig med noen dater.

Det har jeg også vært, men tenker om den saken : Hva så ? En date er en date og har aldri rukket å utvikle seg til noe mer og derfor heller ingen dype følelser for vedkommende. Man må nesten regne å måtte gjennom en del ting på jakt etter den rette.

Da jeg leste at du skrev at du hadde blitt utestengt fra et annet forum, tenkte jeg bare at jeg ikke ble så overrasket. Jeg tror du kan lage mye drama og forstørrer ting.

Jeg tror du trenger å lære deg å slappe av.

 

 

 

 

 

Men er jo godt å tenke på at du mener at eksen min ikke oppførte seg så ille at det skal være vondt etterpå. Altså at avslutningen er normal.... Jeg har hatt tre forhold, og ingen har blitt avsluttet på den måten. 

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg ble dumpet før drama, men jeg er enig i at jeg ble veldig satt ut da han hadde sex med meg som siste han gjør, for så å bare kalle meg patetisk løgner, og så ignorere meg fullstendig. Var veldig vondt etter et og et halvt år med kontakt, men mulig at andre takler slik bedre enn meg. Kanskje du ville taklet samme situasjon, eller dere andre mye bedre istedet for å gå lei dere i et år og 10 måneder for den slutten? 

 

Jeg er nok mye eldre enn deg ,siden jeg synes ett og et halvt år er veldig kort tid. 

Jeg gikk etter 23 år og 3  barn og det ble ingen.pen avslutning dette heller . Det var helt forferdelig alt som skjedde. Det var jeg som valgte å gå, men jeg hadde i grunnen ikke noe valg sånn egentlig. 

Jeg hadde mye å være bitter og sint for og det var jeg. 

Men bitterhet og hat går bare ut over meg selv og det er bortkastet tid. Livet blir så utrolig mye bedre bår man legger ting bak seg og fokuserer fremover. 

 

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er nok mye eldre enn deg ,siden jeg synes ett og et halvt år er veldig kort tid. 

Jeg gikk etter 23 år og 3  barn og det ble ingen.pen avslutning dette heller . Det var helt forferdelig alt som skjedde. Det var jeg som valgte å gå, men jeg hadde i grunnen ikke noe valg sånn egentlig. 

Jeg hadde mye å være bitter og sint for og det var jeg. 

Men bitterhet og hat går bare ut over meg selv og det er bortkastet tid. Livet blir så utrolig mye bedre bår man legger ting bak seg og fokuserer fremover. 

 

Da er det gjerne normalt å avslutte med å ha sex for så å be damen dra til helvete rett etterpå? .... 

Jaja jeg vil da ikke ta all skyld på meg: jeg mener at han gikk for langt med å ha den kontakten som han hadde med sin eks i Sverige, og at jeg burde derfor gått før han dumpet meg, for jeg mener at alt lå i kortene at jeg kom til å bli dumpet, men gjort er gjort  . Han og hans eks i sverige sto hveandre for nær med at de kunne overnatte sammen, og dra på ferie sammen i seg selv uten at de har barn sammen, men kun for deres vennskap selv om jeg var i bilde. Så han var jo ingen tap. Så om du forsøker å tro at det er meg som er skyld i hele bruddet så vil jeg jo ikke si det, selv om jeg reagerte og tok bruddet ganske tungt siden vi nettopp hadde hatt sex , og så kom dra til helvete på mail etterpå.. Men det er gjerne mer normalt brudd enn man aner  . En trøst for da er jeg ikke alene om å hatt det sånn. Følte meg så alene. Ja jeg er vel følsom også da.. så jeg har taklet det tungt i ettertid uten at jeg vil takle det tungt. 

Men mener du virkelig at du tror at hele bruddet er min feil alene? 

 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

16 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er nok mye eldre enn deg ,siden jeg synes ett og et halvt år er veldig kort tid. 

Jeg gikk etter 23 år og 3  barn og det ble ingen.pen avslutning dette heller . Det var helt forferdelig alt som skjedde. Det var jeg som valgte å gå, men jeg hadde i grunnen ikke noe valg sånn egentlig. 

Jeg hadde mye å være bitter og sint for og det var jeg. 

Men bitterhet og hat går bare ut over meg selv og det er bortkastet tid. Livet blir så utrolig mye bedre bår man legger ting bak seg og fokuserer fremover. 

 

Jeg ble lei meg selv om vi ikke hadde barn sammen, for jeg hadde følelser. Var vondt uansett om vi ikke hadde barn.  Og siden han gikk på den fiendtlige måten så trodde jeg at han ville komme tilbake å avslutte det på bedre måte... sto liksom på vent.... fordi han kom tilbake en gang før... og pga at jeg trodde at han forsto at måten han avsluttet på var vemmelig med tanke på at vi hadde nettopp hatt sex, og så bare skriver han slike ord på mail... og jeg får ikke sagt et ord for han ville ikke diskutere noe som helst. 

Jeg har hatt tre forhold: et på 16 år, et på 1 år, og så hadde jeg kontakt med han her i et og et halvt år. For meg er et og et halvt år lenge. Men mulig ikke for alle. 

Mulig jeg aldri burde brydd meg, og mulig at det er helt unormalt å være lei seg etter et og et halvt år, og så ender forbindelsen med sex, og så noen vemmelige ord på mail etterpå, og dra til helvete, og ignorer for alltid... Mulig at jeg ikke burde brydd meg og at andre vil takle dette bra. Regner med at han selv mener det beste med det han gjorde, og at han selv ville taklet det bra om han opplever det fra min side siden han velger denne strategien. Jeg forsto den bare ikke. 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Eva Sofie]

Jeg leser nå boken "Fuglene under himmelen" av Nils Harald Sødal og på s. 67 stod det noen ord som fikk meg til å tenke på deg og din bitterhet på fortiden. Beklager om jeg fornærmer deg med å kalle deg bitter, men i mine øyne fremstår du som et offer som føler seg bitter. I det følgende blir jeg kanskje ikke så populær i dine øyne, men det får heller la stå sin prøve.

Uansett, her er ordene som fikk meg til å tenke på deg: "... hadde han erfart at det ikke er de faktiske hendelsene som i seg selv smerter mest, men historien vi skriver rundt det som har skjedd. Han var overbevist om at det først og fremst var fortolkningene og omskrivingen av realitetene som berøvet mennesket sjelefreden ..."

Jeg tror at Nicklusheletida har noe rett i å skrive: " Jeg har tenkt når det gjelder deg at du virker litt dramaqueen" og " Da jeg leste at du skrev at du hadde blitt utestengt fra et annet forum, tenkte jeg bare at jeg ikke ble så overrasket. Jeg tror du kan lage mye drama og forstørrer ting. Jeg tror du trenger å lære deg å slappe av."

Problemet ditt tror jeg ikke er hendelsen i seg selv, men nettopp det det står i sitatet fra boken, at det er fortolkningene og omskrivingene som i dag plager deg. Jeg synes du bør forsøke at han ikke er verdt å bruke mer energi og krefter på. Bruk de istedenfor på å fokusere fremover. Om du gjør det, er det kanskje større sjanse for at du vil lykkes med å finne en ny - om det er det du ønsker. Helt ærlig, vet jeg ikke om jeg hadde villet være sammen med en bitter person som bruker så mye krefter på en som har vært i livet fremfor å bruke den på et forhold som er her og nå.

Men, men - lykke til med kjærligheten hvor den nå enn fører deg

Endret 12. oktober 2017 av Eva Sofie

[påskelilje]

8 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Men bitterhet og hat går bare ut over meg selv og det er bortkastet tid. Livet blir så utrolig mye bedre bår man legger ting bak seg og fokuserer fremover. 

 

Når en har kommet til den erkjennelsen, har en kommet langt!

[Gjest Xtra]

9 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg ble dumpet før drama, men jeg er enig i at jeg ble veldig satt ut da han hadde sex med meg som siste han gjør, for så å bare kalle meg patetisk løgner, og så ignorere meg fullstendig. Var veldig vondt etter et og et halvt år med kontakt, men mulig at andre takler slik bedre enn meg. Kanskje du ville taklet samme situasjon, eller dere andre mye bedre istedet for å gå lei dere i et år og 10 måneder for den slutten? Men jeg ble vel dramatisk med at jeg sendte han mange meldinger og spurte hvorfor han ikke kunne ha en verdigere slutt med å si noe bedre enn å kalle meg patetisk løgner, og så ville ha en avtale om at vi aldri pratet noensinne igjen, uten at jeg fikk forklare noe som helst. Jeg tok den veldig tungt...

Mulig jeg aldri burde synes at hans kontakt med hans eksdame i hjembygda som han krevde å møte, og hans sydenreiser med henne alene var noe å reagere på... Mulig jeg burde stolt på at han ikke lå med henne selv om han overnattet i samme dobbelseng som med henne.  Han mente at det var ille av meg å reagere på det for de var bare bestebestevenner som bror og søster. Og ville alltid være det. Men jeg må ærlig si: jeg sa ikke mye til han om det, men jeg synes situasjonen var rar. Mulig jeg er rar som synes det... men ja jeg synes at jeg burde gått ut av det forlengst siden jeg reagerte på det. Men men ... kanskje jeg er dramaqueen som tok meg nær ut av alt og ble stresset av det...jaja... Jeg vet ikke hva jeg er. Jeg er bare meg og kan reagere på ting.. 

Jeg er ikke lei meg for datene. Det er mer den situasjonen over måten han gikk på som gjorde at jeg "brente" meg skikkelig. Men mulig det er normalt at de går på den måten? Jeg har bare aldri opplevd det før etter så lang kontakt. 

Er jo godt å tenke på at du kunne opplevd det samme som meg uten at du synes at det er et problem eller noe å være lei seg over  . 

 

 

9 timer siden, Mina1 skrev:

Da er det gjerne normalt å avslutte med å ha sex for så å be damen dra til helvete rett etterpå? .... 

Jaja jeg vil da ikke ta all skyld på meg: jeg mener at han gikk for langt med å ha den kontakten som han hadde med sin eks i Sverige, og at jeg burde derfor gått før han dumpet meg, for jeg mener at alt lå i kortene at jeg kom til å bli dumpet, men gjort er gjort  . Han og hans eks i sverige sto hveandre for nær med at de kunne overnatte sammen, og dra på ferie sammen i seg selv uten at de har barn sammen, men kun for deres vennskap selv om jeg var i bilde. Så han var jo ingen tap. Så om du forsøker å tro at det er meg som er skyld i hele bruddet så vil jeg jo ikke si det, selv om jeg reagerte og tok bruddet ganske tungt siden vi nettopp hadde hatt sex , og så kom dra til helvete på mail etterpå.. Men det er gjerne mer normalt brudd enn man aner  . En trøst for da er jeg ikke alene om å hatt det sånn. Følte meg så alene. Ja jeg er vel følsom også da.. så jeg har taklet det tungt i ettertid uten at jeg vil takle det tungt. 

Men mener du virkelig at du tror at hele bruddet er min feil alene? 

 

 

8 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg ble lei meg selv om vi ikke hadde barn sammen, for jeg hadde følelser. Var vondt uansett om vi ikke hadde barn.  Og siden han gikk på den fiendtlige måten så trodde jeg at han ville komme tilbake å avslutte det på bedre måte... sto liksom på vent.... fordi han kom tilbake en gang før... og pga at jeg trodde at han forsto at måten han avsluttet på var vemmelig med tanke på at vi hadde nettopp hatt sex, og så bare skriver han slike ord på mail... og jeg får ikke sagt et ord for han ville ikke diskutere noe som helst. 

Jeg har hatt tre forhold: et på 16 år, et på 1 år, og så hadde jeg kontakt med han her i et og et halvt år. For meg er et og et halvt år lenge. Men mulig ikke for alle. 

Mulig jeg aldri burde brydd meg, og mulig at det er helt unormalt å være lei seg etter et og et halvt år, og så ender forbindelsen med sex, og så noen vemmelige ord på mail etterpå, og dra til helvete, og ignorer for alltid... Mulig at jeg ikke burde brydd meg og at andre vil takle dette bra. Regner med at han selv mener det beste med det han gjorde, og at han selv ville taklet det bra om han opplever det fra min side siden han velger denne strategien. Jeg forsto den bare ikke. 

Nå setter du i gang med  kverne på dette enda en gang.  JA, han var en drittsekk, men kom over det!, er fristende å si. Det er verre å miste en snill kjæreste enn en drittsekk. Her handler det om at selvtilitten din fikk en knekk, og ikke om kjærlighetssorg.

 

Som Nicklus godt beskriver kan en faktisk ta en beslutning om å legge ting bak seg. Det krever innsats.

[Gjest Gargamel]

På 11.10.2017 den 0.47, Trine skrev:

Hadde jeg vært en av de som har blitt utsatt for overgrep så tror jeg egentlig jeg hadde tatt livet av meg selv. 

Det utsagnet virker litt sterkt på meg. 

Er det ikke litt farlig å formidle til folk at de er ødelagt, "drept" innvendig etc?