Jeg er så sint på verden!

[AnonymBruker]

Hva kan man gjøre når man er rasende på verden? Tips?

Jeg kan ta med meg skojernet å stikke til skogs å bare slå og slå og slå hvert eneste tre i min vei. Jeg kan brenne ned hele den fordømte dritt skogen, jeg kan stå å hyle banneord til alle de jeg hater alt jeg klarer i skogen. Jeg kan hive masse stein i vann og høre det klasker. Eller jeg kan tenne et bål og hive oppi masse ting og tang som gnistrer og fyker og får en til å føle seg 1% mer levende samtidig som det er ødeleggende for miljøet

 

Anonymkode: 17608...c32

[AnonymBruker]

Eller jeg kan ta med meg øksa og begynne å hogge ned trær som ikke er mine men som gir en en sadistisk følelse av glede samtidig som jeg blir kvitt de fordømte irriterende trærne som jeg alltid har irritert meg over at står oå feil plasser

Anonymkode: 17608...c32

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan man gjøre når man er rasende på verden? Tips?

Jeg kan ta med meg skojernet å stikke til skogs å bare slå og slå og slå hvert eneste tre i min vei. Jeg kan brenne ned hele den fordømte dritt skogen, jeg kan stå å hyle banneord til alle de jeg hater alt jeg klarer i skogen. Jeg kan hive masse stein i vann og høre det klasker. Eller jeg kan tenne et bål og hive oppi masse ting og tang som gnistrer og fyker og får en til å føle seg 1% mer levende samtidig som det er ødeleggende for miljøet

 

Anonymkode: 17608...c32

Jeg laget nettopp en tråd om mitt sinne. Men jeg er ikke sint på verden. Jeg er sint på en viss mann som ydmyket meg på det sterkeste og behandlet meg som en jævla skit. Men .... å være sint på alle? er du det? Nei jeg er ikke sint på alle, for det er utrolig mange hyggelige folk i livet mitt. Det fins folk som rører meg langt inn i hjerterøttene. Mange gode mennesker. 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller jeg kan ta med meg øksa og begynne å hogge ned trær som ikke er mine men som gir en en sadistisk følelse av glede samtidig som jeg blir kvitt de fordømte irriterende trærne som jeg alltid har irritert meg over at står oå feil plasser

Anonymkode: 17608...c32

Eller man kan ta seg en solid hard løpetur for å løpe sinne av seg kanskje

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Eva Sofie]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan man gjøre når man er rasende på verden? Tips?

Jeg kan ta med meg skojernet å stikke til skogs å bare slå og slå og slå hvert eneste tre i min vei. Jeg kan brenne ned hele den fordømte dritt skogen, jeg kan stå å hyle banneord til alle de jeg hater alt jeg klarer i skogen. Jeg kan hive masse stein i vann og høre det klasker. Eller jeg kan tenne et bål og hive oppi masse ting og tang som gnistrer og fyker og får en til å føle seg 1% mer levende samtidig som det er ødeleggende for miljøet

 

Anonymkode: 17608...c32

 

Disse mestringsmetodene for å få ut sinne som du beskriver, høres veldig drastiske ut, og jeg tror ikke de gir en langvarig "sinnelindring". Jeg tror du kunne hatt gått av å jobbe med sinnehåndtering uten å måtte gå så drastisk til verks. Det er lov å utagere fysisk, men når det går utover/skader fysiske ting, går det litt for langt.

Har du behov for å bruke muskler eller se ødeleggelsen? Om det er musklene som må brukes, kan du f.eks. trene hard styrke eller løpe til du ikke har flere krefter igjen. Om det er fysisk ødeleggelse du ønsker, har jeg dessverre ingen råd å komme med.

Går du i terapi? I så fall kan du ta opp sinnemestring der. Jeg er i hvert fall glad at det ser ut til at du kun lar det gå utover døde ting og ikke mennesker eller dyr.

[AnonymBruker]

Jeg er sinnt når jeg føler meg såret , avvist eller tråkket på. Når noe er urettferdig og jeg ikke kan gjøre noe med det osv. Jeg føler jeg er sterk når jeg er sinnt men gråten og hjelpesløsheten er ikke så langt unna. Det er greit å være sinnt men ikke greit å skade noe eller noen. Greit å få utløp for disse følelsene også så de ikke setter seg fast i kropp og sjel og gjør oss deprimert og  full av muskelspenninger. Noen ganger må jeg bare "brøle" av all min kraft og andre ganger gråter jeg. Det er lett å ty til å kritisere og stadig snakke og snakke om det som gjør meg sinnt. Kanskje vi kvinner er flinkere til det og kanskje vi heller skulle ha gått en tur i skogen fått ut litt energi. 

Anonymkode: 4ea31...ede

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan man gjøre når man er rasende på verden? Tips?

Jeg kan ta med meg skojernet å stikke til skogs å bare slå og slå og slå hvert eneste tre i min vei. Jeg kan brenne ned hele den fordømte dritt skogen, jeg kan stå å hyle banneord til alle de jeg hater alt jeg klarer i skogen. Jeg kan hive masse stein i vann og høre det klasker. Eller jeg kan tenne et bål og hive oppi masse ting og tang som gnistrer og fyker og får en til å føle seg 1% mer levende samtidig som det er ødeleggende for miljøet

 

Anonymkode: 17608...c32

Hvorfor er du så sint?

Anonymkode: eb5d1...369

[Gjest Mina1]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sinnt når jeg føler meg såret , avvist eller tråkket på. Når noe er urettferdig og jeg ikke kan gjøre noe med det osv. Jeg føler jeg er sterk når jeg er sinnt men gråten og hjelpesløsheten er ikke så langt unna. Det er greit å være sinnt men ikke greit å skade noe eller noen. Greit å få utløp for disse følelsene også så de ikke setter seg fast i kropp og sjel og gjør oss deprimert og  full av muskelspenninger. Noen ganger må jeg bare "brøle" av all min kraft og andre ganger gråter jeg. Det er lett å ty til å kritisere og stadig snakke og snakke om det som gjør meg sinnt. Kanskje vi kvinner er flinkere til det og kanskje vi heller skulle ha gått en tur i skogen fått ut litt energi. 

Anonymkode: 4ea31...ede

Da har du det som meg... Jeg blir ikke sint over å bli avvist, men jeg blir sint over å bli behandlet dårlig. Altså rettere sagt : jeg blir sint av å bli avvist på en stygg og frekk måte, men ikke på en voksen fin måte. 

Jeg vet hvordan det er å føle seg sint.... Jeg er jo det selv på en fra fortiden min. Det hjelper å se en film, trene, og å forsøke å gjøre alt for å få tankene over på noe man liker, eller gleder seg over. 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

 

Disse mestringsmetodene for å få ut sinne som du beskriver, høres veldig drastiske ut, og jeg tror ikke de gir en langvarig "sinnelindring". Jeg tror du kunne hatt gått av å jobbe med sinnehåndtering uten å måtte gå så drastisk til verks. Det er lov å utagere fysisk, men når det går utover/skader fysiske ting, går det litt for langt.

Har du behov for å bruke muskler eller se ødeleggelsen? Om det er musklene som må brukes, kan du f.eks. trene hard styrke eller løpe til du ikke har flere krefter igjen. Om det er fysisk ødeleggelse du ønsker, har jeg dessverre ingen råd å komme med.

Går du i terapi? I så fall kan du ta opp sinnemestring der. Jeg er i hvert fall glad at det ser ut til at du kun lar det gå utover døde ting og ikke mennesker eller dyr.

Er man sint så er det ofte bare seg selv som lider med det. Det er lurt som du... tror det var du som skrev det.. : skrive et langt brev til de man er sint på, og kaste det... En måte å få det ut på . 

Eller ta opp en video av seg selv, der man forteller om hva man er sint, fortvilt over... og ser det etterpå. Det hjelper for meg. Selv om det høres sinnsykt ut!.  For da har jeg på en måte fått det litt ut av kroppen for en stund iallefall. 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Mina1 skrev:

Da har du det som meg... Jeg blir ikke sint over å bli avvist, men jeg blir sint over å bli behandlet dårlig. Altså rettere sagt : jeg blir sint av å bli avvist på en stygg og frekk måte, men ikke på en voksen fin måte. 

Jeg vet hvordan det er å føle seg sint.... Jeg er jo det selv på en fra fortiden min. Det hjelper å se en film, trene, og å forsøke å gjøre alt for å få tankene over på noe man liker, eller gleder seg over. 

Jeg blir mest sint på ting som rammer barna mine. At min datter ble mobbet grovt i åresvis og ble psyk av det. At jeg fødte et barn med en diagnose som han må leve med hele livet, at han aldri vil få et normalt liv. Slike ting gjør meg sint av og til. 

Anonymkode: 4ea31...ede

[Gjest Mina1]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir mest sint på ting som rammer barna mine. At min datter ble mobbet grovt i åresvis og ble psyk av det. At jeg fødte et barn med en diagnose som han må leve med hele livet, at han aldri vil få et normalt liv. Slike ting gjør meg sint av og til. 

Anonymkode: 4ea31...ede

Ja, av og til har vi rett på å føle oss sint. Det fins alltid noe som føles så urettferdig. 

[stjernestøv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan man gjøre når man er rasende på verden? Tips?

Jeg kan ta med meg skojernet å stikke til skogs å bare slå og slå og slå hvert eneste tre i min vei. Jeg kan brenne ned hele den fordømte dritt skogen, jeg kan stå å hyle banneord til alle de jeg hater alt jeg klarer i skogen. Jeg kan hive masse stein i vann og høre det klasker. Eller jeg kan tenne et bål og hive oppi masse ting og tang som gnistrer og fyker og får en til å føle seg 1% mer levende samtidig som det er ødeleggende for miljøet

 

Anonymkode: 17608...c32

Skrike inn i en pute? Skrive ned masse forbanna dritt og brenne det etterpå?

[Caprioli]

Dette høres kanskje litt tøysete ut, men det funker for meg. Jeg liker å slå i stykker gamle tastatur. Det vil si dundre løs med tastaturet på andre ting. Da spretter det knapper veggimellom.

Gir en deilig følelse av destruksjon, uten andre skader enn at du må rydde opp taster og andre bestanddeler etterpå.

De fleste tastaturer går å resirkulere til en ny runde ved å trykke tastene på plass igjen.

[Trine]

Jeg pleier slå hardt i en sofapute, for den går ikke i stykker og jeg får heller ikke skadet meg på den. Jeg har nok varie mén etter skader, så jeg prøver å unngå flere.

[Eva Sofie]

5 minutter siden, Trine skrev:

Jeg pleier slå hardt i en sofapute, for den går ikke i stykker og jeg får heller ikke skadet meg på den. Jeg har nok varie mén etter skader, så jeg prøver å unngå flere.

 

Haha, nå kom jeg på en gang jeg ble sint og hadde et par gamle rundstykker som var modne for kasting liggende. Jeg la meg på alle fire og lot det gå utover rundstykkene, men det gikk hull på posen og jeg ble etterpå litt irritert på meg selv som hadde spredt smuler utover hele kjøkkengulvet

[Nicklusheletida]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sinnt når jeg føler meg såret , avvist eller tråkket på. Når noe er urettferdig og jeg ikke kan gjøre noe med det osv. Jeg føler jeg er sterk når jeg er sinnt men gråten og hjelpesløsheten er ikke så langt unna. Det er greit å være sinnt men ikke greit å skade noe eller noen. Greit å få utløp for disse følelsene også så de ikke setter seg fast i kropp og sjel og gjør oss deprimert og  full av muskelspenninger. Noen ganger må jeg bare "brøle" av all min kraft og andre ganger gråter jeg. Det er lett å ty til å kritisere og stadig snakke og snakke om det som gjør meg sinnt. Kanskje vi kvinner er flinkere til det og kanskje vi heller skulle ha gått en tur i skogen fått ut litt energi. 

Anonymkode: 4ea31...ede

Ja, gå deg heller en tur i skogen. 

Å brøle og utagere er umodent og egoistisk hvis du gjør det i andres nærvær.

Du sier det er greit å få utløp for slike følelser så de ikke setter seg fast i kropp og sjel og gjør oss deprimert og full av muskelspenninger. 

Det er en fryktelig egoistisk ting å si. 

Jeg håper du ikke har barn og ektefelle du lar det gå ut over. Da kan du overføre depresjon og muskelspenninger til dem i steden. 

Å leve sammen med personer ute av kontroll er et helvete. 

Endret 11. oktober 2017 av Nicklusheletida
.

[Trine]

8 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Haha, nå kom jeg på en gang jeg ble sint og hadde et par gamle rundstykker som var modne for kasting liggende. Jeg la meg på alle fire og lot det gå utover rundstykkene, men det gikk hull på posen og jeg ble etterpå litt irritert på meg selv som hadde spredt smuler utover hele kjøkkengulvet

Det er også en grunn til at man lar det gå utover sofaputene, blir ikke noe irriterende opprydding etterpå.

[Caprioli]

25 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, gå deg heller en tur i skogen. 

Å brøle og utagere er umodent og egoistisk hvis du gjør det i andres nærvær.

Du sier det er greit å få utløp for slike følelser så de ikke setter seg fast i kropp og sjel og gjør oss deprimert og full av muskelspenninger. 

Det er en fryktelig egoistisk ting å si. 

Jeg håper du ikke har barn og ektefelle du lar det gå ut over. Da kan du overføre depresjon og muskelspenninger til dem i steden. 

Å leve sammen med personer ute av kontroll er et helvete. 

Synes du er litt kategorisk her, det finnes jo grader i kålen. Vi vet ikke om TS er ute av kontroll eller tenker gjøre brølingen opp i ansiktet på ungene.

For de av oss som møter alt med en "stiff upper lip" kan litt utløp gjøre at vi kommer noe nærmere normalen hva gjelder å få ut følelsene som bobler inni oss. Er naturligvis en annen sak om du er i andre enden av skalaen i utgangspunktet.

En bør naturligvis velge tid og sted med omhu når sånt må ut. Selv har jeg aldri mistet besinnelsen på denne måten med andre til stede (bortsett fra på fotballkamp, hvor dette er lov). Har smashet litt tastatur når jeg har vært alene, og bannet HØYT når jeg har kjørt bil uten passasjerer.

Du kan telle antall ganger jeg har gjort dette i mitt førtiårige liv på to hender, og synes absolutt ikke jeg gjorde noe galt i få det ut på denne måten.

Som et apropos har jeg blitt brølt rett opp i ansiktet et par ganger av en tidligere partner, hvor jeg også synes det var berettiget (måtte til for å få en annen respons enn passiv aggressivitet fra min side).

[AnonymBruker]

Man kan klage og la de som står bak få  rette opp feilene de har gjort.Det være seg skole eller helsevesen eller samfunnet generelt. Ta kontakt med fri rettshjelp.

Anonymkode: c0f97...105