Gå til innhold

Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder. Er jeg sprø?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

Hva sier dere folkens: Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder: er jeg helt sprø som kan ha det så lenge? 

Jeg husker en gang tidligere så hadde jeg en kjærlighetssorg som varte i 4 år... 

Er det sprøtt å være som meg? Jeg forsøker å jobbe meg over hele greia, og iblant føles alt bedre, og så kommer det litt tunge tanker og perioder igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

9 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Nei, det synes jeg ikke. 

Okey. Trøsten er at jeg hadde det en gang tidligere i 4 år.... og tilslutt da jeg var over det så forsto jeg ikke hvordan jeg kunne ha hatt kjærlighetssorg for den typen og lo av det hele. Det var en som jeg kun hadde hatt 4 måneders kontakt med. 

Her er det et og et halvt års kontakt. Surfer på nettet og leser jo at det fins andre som også har gått like lenge med kjærlighetssorg. Og at det kan ta litt tid for noen mens noen bruker kun en dag eller en uke... mens jeg bruker desverre litt tid.. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Mina1 skrev:

Hva sier dere folkens: Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder: er jeg helt sprø som kan ha det så lenge? 

Jeg husker en gang tidligere så hadde jeg en kjærlighetssorg som varte i 4 år... 

Er det sprøtt å være som meg? Jeg forsøker å jobbe meg over hele greia, og iblant føles alt bedre, og så kommer det litt tunge tanker og perioder igjen...

Ja, det er litt sprøtt, tror jeg.

Anonymkode: 228d9...3f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er litt sprøtt, tror jeg.

Anonymkode: 228d9...3f3

Jeg har hørt begge deler. Noen sier at det er sprøtt og noen sier at det kan gå alt fra timer til flere år. Men helt okey.. folk har delte meninger om det. 

Noen synes det er psykopat-aktig å ha kjærlighetssorg så lenge, noen synes det bare beviser at jeg er følsom og hadde følelser å ha sorg så lenge, og at det beviser bare at jeg hadde mye følelser.  Mange har ulike meninger om det.  

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest franklyscarlet

Jeg har hatt kjærlighetssorg i en uke, og også i 1.5 år. Det varierer. Mange faktorer spiller inn. Jeg gidder ikke henge meg opp i tanken om at det er sprøtt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

42 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Jeg har hatt kjærlighetssorg i en uke, og også i 1.5 år. Det varierer. Mange faktorer spiller inn. Jeg gidder ikke henge meg opp i tanken om at det er sprøtt :) 

Enig med deg.. Jeg har lest en bok om det skrevet av en psykolog og hun skriver at det betyr bare at man hadde masse følelser og at det er ikke noe sprøtt å ha kjærlighetssorg lenge. Så nei : jeg gidder heller ikke å bry meg om de som sier det er helt sprøtt. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Jeg har hatt kjærlighetssorg i en uke, og også i 1.5 år. Det varierer. Mange faktorer spiller inn. Jeg gidder ikke henge meg opp i tanken om at det er sprøtt :) 

Jeg har også hatt kortere kjærlighetssorg.. for noen har jeg kun hatt en uke, og for noen lengre tid... Spørs hvordan bruddet var osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mina1 skrev:

Hva sier dere folkens: Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder: er jeg helt sprø som kan ha det så lenge? 

Jeg husker en gang tidligere så hadde jeg en kjærlighetssorg som varte i 4 år... 

Er det sprøtt å være som meg? Jeg forsøker å jobbe meg over hele greia, og iblant føles alt bedre, og så kommer det litt tunge tanker og perioder igjen...

 

Har du kjærlighetssorg over den typen du er så forbannet over at gjorde livet ditt surt? I så fall, ja, det er litt merkelig etter min mening. Slik jeg ser det, burde du i så fall være glad til at du har fått han ut av livet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kanuttius

Jeg hadde en gang kjærlighetssorg i, over 5 år hvis ikke mere. Jeg søkte han ikke opp på fb eller noe så ingen stalking. Bruddet var veldig stygt, lang historie men alle hans venner var sjokkert over oppførselen hans. Jeg forsøkte å date etterpå men innså at følelsene satt for fast til at jeg kunne gå videre. Tok meg så 5 år hvor jeg ikke datet noe, bare brukte tiden på å rette opp i følelseslivet mitt. Det var i grunnen godt jeg gjorde det slik for etterpå dukket mannen min opp og vi har det veldig fint sammen. Han hadde også brukt mange år på å samle seg sammen etter ett stygt forhold med mye utroskap. Bla hadde hans eks hatt sex med min eks mens forholdene var "seriøse".

Anbefaler å gi seg selv en skikkelig tørkeperiode etter forhold som har satt seg fast. Les boka HEKTA av hun familieterapauten. Det går opp noen lys da 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mina1 skrev:

Enig med deg.. Jeg har lest en bok om det skrevet av en psykolog og hun skriver at det betyr bare at man hadde masse følelser og at det er ikke noe sprøtt å ha kjærlighetssorg lenge. Så nei : jeg gidder heller ikke å bry meg om de som sier det er helt sprøtt. :) 

Jeg synes det er drygt lenge og mener at du bør søke hjelp for å komme deg videre. Kjøper ikke helt det du sier om at du ikke bryr deg om de som sier det er sprøtt, du gnager så voldsomt om dette bruddet, fyren og kjærlighetssorgen selv etter nesten 2 år at jeg tror du innerst inne selv ser at det er litt rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er jo relativt, har man vært gift i 20 år, er kanskje ikke 1,5 år så lenge og kanskje ikke så merkelig. Men ditt tilfelle syns jeg er rart. Dere var ikke samboere, han behandlet deg dårlig og alikevel er du så opphengt i han. Har du finnet noen psykolog eller andre du kan prate med om dette eller? Du skulle jo undersøke om det var noe sted du kunne få hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes det er rart at du er så opphengt i dette nå. Du skulle jo prøve å finne noen profesjonelle å snakke med, og ikke skrive så mye om det her...

Det virker nesten som om det blir en slags (negativ) rus for deg, å gjennomanalysere alt som skjedde gang på gang på gang. Du kan ikke gjøre noe om igjen, og det beste for deg er å la det ligge og se videre i livet. Når du heller ikke ved å skrive her, kommer videre, MÅ du søke profesjonell hjelp.

Endret av påskelilje
og/å-feil :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gargamel
7 timer siden, Mina1 skrev:

Hva sier dere folkens: Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder: er jeg helt sprø som kan ha det så lenge? 

Jeg husker en gang tidligere så hadde jeg en kjærlighetssorg som varte i 4 år... 

Er det sprøtt å være som meg? Jeg forsøker å jobbe meg over hele greia, og iblant føles alt bedre, og så kommer det litt tunge tanker og perioder igjen...

Jeg har noen ganger inntrykk av at du er ganske opptatt av å bli likt og akseptert av andre. Det er jo sympatisk og flott, men det blir for mye hvis du prøver å være enig med alle eller blir kuet av personer i motsatt ende av skalaen, som vil bestemme alt og gir fullstendig f.. i hva andre tenker. 

Du takler kanskje ekstra dårlig å skilles som uvenner. Ingen liker det, men for deg er det helt katastrofe. Du føler du *må* rydde opp. Jeg har inntrykk av at du er mer opphengt i selve bruddet, enn X'en. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg har noen ganger inntrykk av at du er ganske opptatt av å bli likt og akseptert av andre. Det er jo sympatisk og flott, men det blir for mye hvis du prøver å være enig med alle eller blir kuet av personer i motsatt ende av skalaen, som vil bestemme alt og gir fullstendig f.. i hva andre tenker. 

Du takler kanskje ekstra dårlig å skilles som uvenner. Ingen liker det, men for deg er det helt katastrofe. Du føler du *må* rydde opp. Jeg har inntrykk av at du er mer opphengt i selve bruddet, enn X'en. 

 

 

Du er inne på noe her, jeg har tenkt noe lignende. @Mina1 du later til å slite litt på flere fronter, og henger veldig mye på det å få en kjæreste Tror deler av deg mener at bare du får en kjæreste skal alt falle på plass. Dermed blir bruddet ekstra tøft å komme over, selv om vedkommende var en drittsekk. Tror du sliter litt med selvbildet ditt, og det er en av grunnene til at du er veldig opptatt av utseendet til en kjæreste og det at han finner deg attraktiv utseendemessig. Om du blir virkelig glad i noen spiller utseendet mindre rolle.  Som andre har sagt - du bør antakelig roe ned jakten på en kjæreste og i stedet jobbe med å bli sikrere på deg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Mina1 skrev:

Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder: er jeg helt sprø som kan ha det så lenge? 

Det jeg synes er litt underlig, er at du definerer det som kjærlighetssorg.  Det begrepet forbinder jeg med noe som var bedre enn det du har beskrevet her.  (Jeg har fått med meg at det var fint en stund, men sånn er det forhåpentligvis i de fleste forhold.)

Et brudd med en fyr som avslører seg som uhøflig, ustabil og en rekke andre ting på u, synes jeg man skal definere som en felle man heldigvis slapp ut av før det var for sent.  

Det er sjelden selve bruddet er spesielt trivelig, selv når det ikke er slike avvikende personligheter inne i bildet.  Så jeg tror du gjør det veldig vanskelig for deg selv ved å gnage på at en som viste seg å være så spesiell for å si det veldig pent, ikke var hensynsfull i den prosessen.  Du var ikke sammen med en som ønsket å være hensynsfull eller bruke sunn fornuft.  Vær glad du fant ut av det før dere var knyttet tettere sammen (med f.eks. felles bolig), da hadde du trolig hatt en haug praktiske problemer i tillegg.

Har du noen kontrollfrik-gener?  Det er mye man kan styre og kontrollere, men ikke følelser - og slett ikke andres følelser og ønsker.  Det er helt nødvendig å akseptere det hvis man skal leve sammen med noen. 

Jeg tror du burde nekte deg selv å gruble over dette (heller ikke lese eller skrive om sånt på nettet) mer enn et helt bestemt tidsrom hver dag.  Tenk på det (kvarteret eller halvtimen) som den ene røyken eller sjokoladen du "får lov til" å ta hver kveld eller formiddag eller whatever, og så slutter du helt fra f.eks. månedsskiftet.  Slik det er nå, klarer du jo ikke engang svare i andres tråder uten å komme inn på historien (det er helt greit å henvise til egne erfaringer, men det får være grenser for hvor mye én enkelt erfaring skal dominere ens syn på verden).  

Gi deg en absolutt frist for å føle deg ordentlig ute av prosessen, f.eks. til årsskiftet.  Er du ikke det innen fristen, må du finne noen å få hjelp av.  Det er normalt å kjenne et "stikk" av en dårlig erfaring iblant, men ikke at den dominerer hele tilværelsen i så lang tid.  

Jeg tror ikke det å date andre, er noe godt sted å starte.  Vær heller aktivt ute blant folk der du kan treffe normale personer - og da mener jeg ikke "uteliv", men alminnelige arenaer som foreninger, sammen med venner osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter

Jeg har aldri hatt kjærlighetssorg i mitt liv, så sannsynligvis vil de fleste mene at det er jeg som er sprø. Men det høres lenge ut ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, laban skrev:

Jeg tror du burde nekte deg selv å gruble over dette (heller ikke lese eller skrive om sånt på nettet) mer enn et helt bestemt tidsrom hver dag.  Tenk på det (kvarteret eller halvtimen) som den ene røyken eller sjokoladen du "får lov til" å ta hver kveld eller formiddag eller whatever, og så slutter du helt fra f.eks. månedsskiftet.  Slik det er nå, klarer du jo ikke engang svare i andres tråder uten å komme inn på historien (det er helt greit å henvise til egne erfaringer, men det får være grenser for hvor mye én enkelt erfaring skal dominere ens syn på verden).  

Gi deg en absolutt frist for å føle deg ordentlig ute av prosessen, f.eks. til årsskiftet.  Er du ikke det innen fristen, må du finne noen å få hjelp av.  Det er normalt å kjenne et "stikk" av en dårlig erfaring iblant, men ikke at den dominerer hele tilværelsen i så lang tid.  

Jeg tror ikke det å date andre, er noe godt sted å starte.  Vær heller aktivt ute blant folk der du kan treffe normale personer - og da mener jeg ikke "uteliv", men alminnelige arenaer som foreninger, sammen med venner osv.

Ta dette til deg, Mina!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt!! Jeg har gjennomsnitt kjærlighetssorg i 2 år etter et brudd. Min store kjærlighet hadde jeg kjærlighetssorg i 10 år. Etter 20 år giftet han seg med ei dame som lignet på meg. Da gråt jeg. Gråt for at det aldri ble oss. Så jeg har nok aldri kommet over han. Tenker ikke han han hver dag i dag. Men husker han hvert år, når han har bursdag. Tenker på han hver jul og ting som popper opp av minner. Det går bra..

Anonymkode: 5f9be...5de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...