Gå til innhold

Kjærlighetssorg i 1 år og 10 måneder. Er jeg sprø?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

5 minutter siden, Caprioli skrev:

Det får du til og, ved hjelp av labanmetoden.

Bestem deg for å begynne i morgen den dag, det er ikke noe å utsette.

For å være litt streng med deg: Hvis du fortsetter med meldinger om dette her på forumet så fjerndiagnostiserer jeg deg med Münchausens, for da er det oppmerksomheten her du lever på :-)

Jeg mener at jeg kan klare dette selv. Var folk som rådet meg til å søke hjelp fra et annet forum samme dagen som eksen ignorerte meg også for de mente at jeg da hadde hatt kjærlighetssorg for lenge... men det var jo samme dagen..... . Og jeg mener at ting kan ta litt tid. Og jeg fungerer ellers selv om denne situasjonen satt litt i. Jeg skal forsøke å komme over det. Men jeg tror også en psykolog vil si at man ikke bare kan trylle seg over noe. Følelser kan komme og gå. Og det er hva det har gjort hos meg i det siste. Men da jeg leste boken "hektet på kjærlighet" så ble jeg litt forverret igjen fordi jeg synes at han var større idiot enn Noras kjæreste i boken. Den boken ble jeg anbefalt på nettet fordi noen mente den kunne hjelpe meg, men det gjorde vondt verre å se at jeg hadde akseptert langt mer enn hva Nora aksepterte som boken handler om. Det gjorde meg bare enda mer dårlig som du har sett etter at jeg leste den. Men det er vel fordi alles situasjon er ulik. Min og Nora sin situasjon var ulik. Jeg vet ikke om du har lest den boken selv... 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg mener at jeg kan klare dette selv. Var folk som rådet meg til å søke hjelp fra et annet forum samme dagen som eksen ignorerte meg også for de mente at jeg da hadde hatt kjærlighetssorg for lenge... men det var jo samme dagen..... . Og jeg mener at ting kan ta litt tid. Og jeg fungerer ellers selv om denne situasjonen satt litt i. Jeg skal forsøke å komme over det. Men jeg tror også en psykolog vil si at man ikke bare kan trylle seg over noe. Følelser kan komme og gå. Og det er hva det har gjort hos meg i det siste. Men da jeg leste boken "hektet på kjærlighet" så ble jeg litt forverret igjen fordi jeg synes at han var større idiot enn Noras kjæreste i boken. Den boken ble jeg anbefalt på nettet fordi noen mente den kunne hjelpe meg, men det gjorde vondt verre å se at jeg hadde akseptert langt mer enn hva Nora aksepterte som boken handler om. Det gjorde meg bare enda mer dårlig som du har sett etter at jeg leste den. Men det er vel fordi alles situasjon er ulik. Min og Nora sin situasjon var ulik. Jeg vet ikke om du har lest den boken selv... 

Nei, jeg har ikke lest den boken, men synes vi skal parkere temaet nå. Du skal tenke på andre ting.

Endret av Caprioli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Caprioli skrev:

Nei, jeg har ikke lest den boken, men synes vi skal parkere temaet nå. Du skal tenke på andre ting.

Jeg er enig, for jeg blir sykere av det. Jeg kjente at jeg igjen fikk et slags "sug" om at jeg måtte finne ut mer, og vile surfe han opp igjen for å finne ut mer om hvorfor jeg ble så dårlig verdsatt som jeg ble ( jeg har ikke surfet han opp.. jeg motsto behovet selv om det ble vanskelig å motstå.. så gjorde jeg det)  . Derfor må jeg bare ta å parkere temaet, og håper alle gjør det i alle tråder som handler om dette for jeg har ikke sunt av det. Jeg lot vær å gå etter det "dragsuget" ... jeg lot vær å følge "det dragsugbehovet mitt" om å forsøke å finne mer ut av livet hans og hvorfor han behandlet meg så lite verdig. Jeg skal ikke følge etter for det "suget" jeg får. 

Håper at alle kan gjøre som du skriver, og slutte å skrive mer om dette nå. Jeg blir syk nå av å prate om det kjenner jeg. Og jeg har behov for å ikke gi etter for trangen om å finne ut mer av den situasjonen hans. Jeg får en trang nå når vi diskuterer for lenge om det, så jeg håper at alle stopper. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Caprioli skrev:

maxresdefault.jpg

Thank you :) Jeg sa ifra nå at du har rett i å si at jeg behøvde å parkere, for suget om å surfe opp han, og alle damene hans, og eksen og alt det .. pluss innleggene hans på det andre forumet kom for full maskin. Det er som om det er narkotika... Jeg må se fordi .. jeg må finne ut fordi selvfølelsen min er i toalettet.. finne ut at det ikke er noe i veien med meg, og at dette hadde med hans situasjon å gjøre.. også begynner jeg å surfe og surfe og så ser jeg gjerne at den spesielle merkelige eksen ( hun skriver mye rart på nett og er spesiell som han) og han fortsatt har møtt hveandre osv, og at han samtidig sitter å trykker liker på en haug med bilder av 3-4 ( også spesielle rare)  nye norske damer på hans facebook ( som ikke ser pen ut engang)og ikke virker de kloke ut i det de skriver)  Også blir jeg helt forvirret. Og tenker: hvorfor er jeg dumpet.. og jeg fikk ikke et svar ennå for han står fortsatt som singel og han sitter fortsatt å flørter med eksen, pluss andre damer, han er fortsatt på datekanaler, osv osv... Og slik har det vært i over halvannet år nå, så nå er det på tide å slutte å søke det opp, og gi faen. Selv om behovet mitt ble sterkt akkurat nå. Det ble supersterkt... Jeg føler det som å bli sugd rett mot å gå inn for å lete etter svar igjen... Og hvis jeg motstår suget så føles det som om jeg ikke overlever den dårlige selvfølelsen... osv... så må se , må se og finne ut osv... Nei nå er det nok med det. 

Vi stopper å skrive om det, og hver gang suget kommer så lover jeg at jeg ikke skal gå inn for å lete opp noe som helst. Jeg klarte å motstå det, og det må jeg fortsette med. Vi må ikke prate om det mer nå , for ellers blir jeg tydeligvis verre. 

Håper alle kan slutte å skrive om dette videre i denne tråden. Ikke svar på dette, og ikke skriv mer takk :) 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
14 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg er enig, for jeg blir sykere av det. Jeg kjente at jeg igjen fikk et slags "sug" om at jeg måtte finne ut mer, og vile surfe han opp igjen for å finne ut mer om hvorfor jeg ble så dårlig verdsatt som jeg ble ( jeg har ikke surfet han opp.. jeg motsto behovet selv om det ble vanskelig å motstå.. så gjorde jeg det)  . Derfor må jeg bare ta å parkere temaet, og håper alle gjør det i alle tråder som handler om dette for jeg har ikke sunt av det. Jeg lot vær å gå etter det "dragsuget" ... jeg lot vær å følge "det dragsugbehovet mitt" om å forsøke å finne mer ut av livet hans og hvorfor han behandlet meg så lite verdig. Jeg skal ikke følge etter for det "suget" jeg får. 

Håper at alle kan gjøre som du skriver, og slutte å skrive mer om dette nå. Jeg blir syk nå av å prate om det kjenner jeg. Og jeg har behov for å ikke gi etter for trangen om å finne ut mer av den situasjonen hans. Jeg får en trang nå når vi diskuterer for lenge om det, så jeg håper at alle stopper. 

Det er DU som skal slutte å skrive om det. 

Du må plassere ansvaret der det hører hjemme, hos deg selv. 

Hvis ikke DU skriver mer om saken, er det heller ingen andre som vil gjøre det. 

Det jeg ofte ser her på psykiatrisk forum er at man generelt har en tendens til å legge ansvaret over på andre . Gjelder ikke bare deg. 

Skal man komme seg videre, må man ta ansvaret selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det er DU som skal slutte å skrive om det. 

Du må plassere ansvaret der det hører hjemme, hos deg selv. 

Hvis ikke DU skriver mer om saken, er det heller ingen andre som vil gjøre det. 

Det jeg ofte ser her på psykiatrisk forum er at man generelt har en tendens til å legge ansvaret over på andre . Gjelder ikke bare deg. 

Skal man komme seg videre, må man ta ansvaret selv. 

Ja jeg ville bare ikke ha svar mer i tråden. Det var det jeg skrev. Men okey... det kan komme svar i tråden uten at jeg vil det. Jeg forstår. Og da ignorerer jeg å svare mer i den. Det er det jeg må gjøre. 

Jeg kan skamme meg over dette, men jeg skal ikke det. Dette var en situasjon som jeg ikke ønsket å havne i. Det er som med psykriatriske lidelser.. jeg tror ikke noen ønsker å ha det. Tror du forstår at dette ikke var en ønsket situasjon for meg.  Huff nå begynte jeg å gråte og, for det har vært slik at jeg har hatt skyldsfølelse for at jeg havnet i en sånn situasjon, men det skal jeg ikke ha, for jeg kan ikke for det. Jeg klarer ikke å styre det selv. Takker for svar og råd. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...