Motivasjon etterlyses!

[Misantrop]

Jeg har falt langt ned i den mørkeste avgrunnen igjen. Det ligger et stort press på meg som tynger meg ned. I tillegg må jeg ikke bare  klare de mest grunnleggende oppgavene i hverdagen som mor, men jeg må skrive en oppgave som jeg alt har fått utsatt innlevering på.  Det jeg har mest lyst til er å svelge en dødelig mengde piller. For en måned siden så jeg for meg en framtid som forsker og professor, nå er det et ork å gå på dass. Noen bipolare eller andre som har noen tips om hvordan jeg kan motivere meg selv til det umulige?

[XbellaX]

1 time siden, Misantrop skrev:

Jeg har falt langt ned i den mørkeste avgrunnen igjen. Det ligger et stort press på meg som tynger meg ned. I tillegg må jeg ikke bare  klare de mest grunnleggende oppgavene i hverdagen som mor, men jeg må skrive en oppgave som jeg alt har fått utsatt innlevering på.  Det jeg har mest lyst til er å svelge en dødelig mengde piller. For en måned siden så jeg for meg en framtid som forsker og professor, nå er det et ork å gå på dass. Noen bipolare eller andre som har noen tips om hvordan jeg kan motivere meg selv til det umulige?

Får du nok drahjelp av medisiner?

[Misantrop]

Jeg holder på å trappe opp på både litium og seroquel igjen. Var dum nok til å tro (for nte) gang at jeg kunne klare meg uten, så dette er selvforskyldt. Og jeg klandrer meg selv så det holder. Seroquelen demper noe av tankekjøret og gjør at jeg sover, så den hjelper mye. Har ikke kommet opp til terapeutisk dose i litium. 

[AnonymBruker]

Hvis det er et realistisk mål å bli professor (innen flertallet av de fag som hører til de seriøse), så antar jeg at du har evne til logisk tenkning, at du har forskerkompetanse og at du han innrette ditt tankesett etter det som vitenskapen viser.

Å seponere stemningsstabiliserende medisiner for en person med bipolar lidelse, er å være emosjonsstyrt - ikke fornuftsstyrt. Jeg anbefaler deg å lese selvbiografien til en av verdens fremste forskere på bipolar lidelse Kay Jamison: Touched with Fire og An Unquiet Mind.

Anonymkode: c9a8d...84f

[Misantrop]

Er nok ikke så veldig realistisk nei, heller et resultat av hypomanisk grandios tenkning. Er klar over at det ille var et fornuftig valg jeg gjorde da jeg slutta med medisinene. Det er noe som drar i meg ofte, og det er ikke fornuften. 

[AnonymBruker]

Konsekvensen må i hvert fall være at du begynner med medisiner igjen umiddelbart.

Anonymkode: c9a8d...84f

[Misantrop]

Og det er det jeg har gjort.