Angst av utroskap

[AnonymBruker]

Vær så snill og ikke skyt meg for deg jeg gjorde, jeg vet det var forferdelig.

jeg var gift i 10år, de siste tre årene var alt helt dødt og vi hverken pratet sammen eller tok på hverandre. I tielegg hadde vi 11ivf forsøk i forkant av disse tre årene. (Uten å lykkes)

Jeg forelsket meg pladask i en annen mann på andre enden av landet, og vi hadde et avstandsforhold i 2,5år. Vi møttes bare 5-6 ganger på denne tiden, men pratet i timesvis på tlf hver dag. Etter 1,5år fikk jeg en ekstrem angst, var konstant utmattet og svimmel. For 6mnd siden gikk jeg fra mannen min, men elskeren min gikk ikke fra sin kone. Jeg har nå avsluttet forholdet med han, og møtt en ny herlig mann. 

Kan angsten min rett og slett ha vært forårsaket av dobbeltlivet mitt? Og at nå som jeg har lagt dette bak meg, og aldri aldri skal gå bak ryggen på noen igjen, kan angsten forsvinne? Noen som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: 4a201...a1b

[Caprioli]

Hei!

Nå sier du ikke noe om andre deler av livet ditt, livshistorie, sykdomshistorikk eller andre ting som kan påvirke helsesituasjonen din. Spørsmålet ditt er altså ganske ledende, i form av at du ber om en vurdering kun isolert til de forhold du har beskrevet. Svaret mitt må derfor bli litt hypotetisk i formen (type hva er mulig "rent teoretisk" om vi ser på saken kun med denne informasjonen).

Angst kommer svært ofte som resultat av langvarig (over)belastning. Belastning er en fullstendig subjektiv sak, og det er du selv som kjenner inni deg hva som tynger. Banalt eksempel: Bekymrer det deg veldig å tenke på om du får grått hår før du er 40, så er det en belastning for deg. Litt mindre banalt så kan det være ekstremt belastende for én person å sitte med ansvaret for innkjøp av kontorrekvisita på jobben, mens en annen person er president i usa uten at det koster en kalori. Du må derfor aldri tenke at den belastningen du har hatt ikke er gyldig -- har noe tynget deg så har det tynget deg.

Spørsmålet er så om ditt utroskap kan ha belastet deg så mye at du til slutt utviklet angst? Det er det kun du selv som kan svare på, men det er slett ikke usannsynlig. Du lever to liv, du har løgner, du har kvaler og dårlig samvittighet, du bekymrer deg for fremtiden -- og, du har en livssituasjon du ikke trives i (nå gjorde jeg en rekke antagelser, men helt på jordet er jeg sikkert ikke).

Livet ditt er ikke delt inn i båser, så det er alltid totalbelastningen som har betydning. Det er sjeldent én enkelt faktor som gjør at det blir for mye.

Er du fremdeles plaget av angst? Vær obs på at selv om faktorene som ga deg angst i utgangspunktet ikke er der lenger, så kan den sitte i. Det kan da være nødvendig med tiltak for å gjøre noe med lidelsen. Det være seg terapi, medikamentell behandling, hvile eller annet.

Håper det ordner seg for deg :-)