AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 Må bare få blåse litt ut!!! Er det noen her som vet hvordan det er å være mor til en med emosjonell personlighetsforstyrrelse ??. Alle de samtalene jeg har hatt med lærere , foreldre , pedagoger , leger, politi osv osv . All den frustrasjonen jeg har måtte høre på i åresvis fra folk som har vært utsatt for min datters oppførsel. Allt jeg gar fått slengt i meg av anklager for at min datter er som hun er .... Har noen noen gang tenkt på hvordan det er for oss som bor med henne? Anonymkode: 441a5...ed6 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Må bare få blåse litt ut!!! Er det noen her som vet hvordan det er å være mor til en med emosjonell personlighetsforstyrrelse ??. Alle de samtalene jeg har hatt med lærere , foreldre , pedagoger , leger, politi osv osv . All den frustrasjonen jeg har måtte høre på i åresvis fra folk som har vært utsatt for min datters oppførsel. Allt jeg gar fått slengt i meg av anklager for at min datter er som hun er .... Har noen noen gang tenkt på hvordan det er for oss som bor med henne? Anonymkode: 441a5...ed6 Jeg har aldri tenkt på det.. Anonymkode: 1893e...326 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Andreaswell Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 Hvordan foregår disse samtalene med de forskjellige instansene da? Leger skal jo kunne litt om dette, men psykologer/psykiatere kan vel dette best. Vi som er pedagoger kan meget lite om det, det er først når man tar Master i Spesialpedagogikk slike psykiske vansker dukker opp. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 Vi som jobber med dette til daglig, tenker ofte på hvordan det er å være nære/nærmeste pårørende. Det er beundringsverdig hva de fleste holder ut. Anonymkode: 3b90c...992 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 23 minutter siden, Andreaswell skrev: Hvordan foregår disse samtalene med de forskjellige instansene da? Leger skal jo kunne litt om dette, men psykologer/psykiatere kan vel dette best. Vi som er pedagoger kan meget lite om det, det er først når man tar Master i Spesialpedagogikk slike psykiske vansker dukker opp. Lærere har vist null forståelse. Det ble bare listet opp kritikk og truet med nedsatt karakter i oppførsel. Politiet spør raskt om hun har ADHD eller andre diagnoser. De er strenge og irettesetter henne men ser vel at hun egentlig trenger behandling. Lederen på arbeidsplassen hun nettopp ble kastet ut fra viste bare raseri. Hun var førskolelærer . Jeg vet litt hvordan man skal møte min datter men man kan jo ikke forvente at en arbeidsplass skal ta hensyn til henne. Hun gjør en god jobb men folk reagerer på hennes personlighet ganske raskt. Anonymkode: 441a5...ed6 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi som jobber med dette til daglig, tenker ofte på hvordan det er å være nære/nærmeste pårørende. Det er beundringsverdig hva de fleste holder ut. Anonymkode: 3b90c...992 Tusen takk. Anonymkode: 441a5...ed6 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 15. oktober 2017 Del Skrevet 15. oktober 2017 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Må bare få blåse litt ut!!! Er det noen her som vet hvordan det er å være mor til en med emosjonell personlighetsforstyrrelse ??. Alle de samtalene jeg har hatt med lærere , foreldre , pedagoger , leger, politi osv osv . All den frustrasjonen jeg har måtte høre på i åresvis fra folk som har vært utsatt for min datters oppførsel. Allt jeg gar fått slengt i meg av anklager for at min datter er som hun er .... Har noen noen gang tenkt på hvordan det er for oss som bor med henne? Anonymkode: 441a5...ed6 Eupf er krevende både for den som har disse vanskene og deres nærmeste omgivelser. Dessverre finnes det heller ingen raske løsninger. Det som ofte slår meg er i hvilken grad det forventes at foreldre daglig skal klare å håndtere situasjoner som fagpersoner opplever som krevende. For noen starter problemene tidlig, på et tidspunkt hvor foreldre forventes å ta fullt ansvar for sin ungdom. Så lenge ungdommen er under 18, vil vel de fleste involvere foreldrene i behandlingen. Når ungdommen er over 18, starter en ny fase som ofte er enda mer komplisert. Da er plutselig ungdommen myndig og foreldrene blir ikke alltid inkludert i behandlingsopplegg selv om de ønsker det selv. Samtidig har foreldrene fortsatt ansvar for ungdommen, både økonomisk og på andre måter. I mange tilfeller burde foreldre vært tilbudt både omfattende veiledning og avlastning. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.